Det Norske Akademis Ordbok

stå

Likt stavede oppslagsord
stå 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstår, stod eller sto, stått, ståing
presens
står
preteritum
stod eller sto
perfektum partisipp
stått
verbalsubstantiv
ståing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stå:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
variantform av stande; infinitiv og presens trolig etter mønster av gå; jf. dansk og svensk stå
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om person eller annet levende vesen med føtter; ofte brukt med adverbialt tillegg (især for sted eller måte), eller med betydningen stilt i motsetning til det å sitte eller det å ligge
 holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene
1.1 
især med substantivisk predikativ, i uttrykk for seremoni, funksjon e.l.
1.2 
i lek, spill, især gjemsel
1.3 
i (faste) uttrykk hvor betydningen av kroppsstilling er mer eller mindre avbleket
1.4 
brukt med noe avbleket stillingsbetydning for å uttrykke vedvarende handling, tilstand
 stå og være opptatt med, utføre noe
1.5 
i adjektivisk presens partisipp brukt friere for å betegne stilling, situasjon eller sted hvor man befinner seg oppreist
1.6 
i (faste) uttrykk med sideordnet gå, ofte med særbetydning
1.7 
renne, kjøre, la seg gli (på ski (især i helling), snøbrett e.l.)
1.7.1 
med objekt som betegner bakke, helling
1.8 
greie å holde seg i oppreist stilling (og ikke falle)
2 
om gjenstand, vanligvis brukt med stedsledd
 være anbrakt, hvile med en smal ende eller side på et underlag og med lengste utstrekning i vertikal retning, eller på en (forholdsvis) bred støtteflate (slik at hovedretningen oppfattes som vertikal)
2.1 
med nærmere bestemmelse av den loddrette stillingen
2.2 
med fremhevet stillingsbetydning
2.2.1 
hvor betydningen er stilt i motsetning til det å ligge
2.2.2 
vedvarende stå og ikke være, bli veltet, revet ned, knust e.l.
2.2.3 
være, (kunne) holde seg i oppreist stilling på grunn av stivhet eller stramhet
2.2.4 
være rett, stramt utspent (ikke slapp, hengende)
3 
brukt for å uttrykke tilstedeværelse, plassering, tilsynekomst
3.1 
om person
 befinne seg (i, overfor noe abstrakt, f.eks. i en bestemt fase)
3.2 
nå sjelden, med preposisjonen i, om ond ånd eller makt
 sette seg
; ta bolig
3.3 
om menneskeflokk, især om (hærfører med) hær
 være samlet, oppmarsjert, ha stilling (et bestemt sted)
3.4 
om dyr, ofte om flokk, stim
 ha sin plass, sitt tilhold (et bestemt sted)
3.5 
om gjenstand
3.5.1 
være stilt, anbrakt, ha plass (et bestemt sted)
3.5.2 
med hensyn til gjenstands plass i forhold til noe annet (eller til andre deler av samme ting)
3.5.3 
i faste uttrykk med særbetydning
3.6 
om eiendel, verdi, kapital
 være anbrakt, innsatt, investert (som innskudd, aksje e.l.)
3.7 
språkvitenskap, om skrifttegn, lyd, stavelse, ord, setningsdel
 ha en bestemt stilling (i ord, setning)
3.8 
være risset, innhugget, skrevet, trykt, tegnet, malt (på et bestemt sted)
3.8.1 
om tekstinnhold
3.8.2 
være oppskrevet, notert, registrert
3.8.3 
overført
 være å lese
; være uttrykt
3.9 
mest i forbindelser med på
3.9.1 
om noe som kan avleses i registrerende apparat, f.eks. viser, væskesøyle
 ha en bestemt stilling (og dermed angi grad av styrke, intensitet e.l.)
3.9.2 
om registrerende eller regulerende apparat
 vise, være innstilt på en bestemt grad av styrke, intensitet e.l.
3.10 
om forestilling, idé
 (stadig) ha plass, opptre (i noens sinn, tanke)
3.10.1 
vanlig med preposisjonen for
 være stilt, vise seg, fortone seg (for syn, bevissthet, tanke)
3.11 
om himmellegeme
 ha en bestemt (synlig) stilling på himmelhvelvingen
3.12 
om lysning eller værfenomen
 vise seg, fremtre (på et bestemt sted, i en bestemt himmelretning, på en bestemt måte)
3.13 
især om væske
3.13.1 
være samlet, danne dekke eller flate (i beholder, fordypning e.l.)
3.13.2 
nå (et bestemt sted, en bestemt høyde) med overflaten
4 
brukt for å uttrykke tilstand, forhold
4.1 
befinne seg (i en bestemt personlig stilling, et bestemt personlig forhold overfor noe(n))
4.2 
i sammensetningen tilstå
4.3 
især om person
 befinne seg, være stilt (i et bestemt tjenesteforhold, rettslig forhold, ansvarsforhold e.l.)
4.4 
være undergitt, avhengig av en bestemt makt, vilje, bestemmelse e.l.
4.4.1 
i uttrykk med til og verbalsubstantiv, om rådighet e.l.
4.5 
befinne seg, høre hjemme (i), regnes (til en bestemt kategori, gruppe e.l.)
4.6 
være i en bestemt situasjon eller stilling
; være stilt på en bestemt måte
4.7 
befinne seg, være i en bestemt tilstand
4.7.1 
fulgt av preposisjonsfrase med i
4.7.2 
grammatikk, om ord, setningsledd
 fremtre i en bestemt grammatisk form, bøyningsform
4.7.3 
i forbindelse med et annet sideordnet verb, især brukt til å fremheve vedvarende handling, tilstand
4.7.4 
med preposisjonen til, i uttrykk for tilstand eller forhold som innebærer, betinger at noe er forestående eller mulig
4.8 
især om sak, forhold
 (for øyeblikket) være i en bestemt stilling, arte seg på en bestemt måte
4.8.1 
refleksivt
 nå sjelden
 forholde seg (på en bestemt måte)
; stille seg
; stå til
4.9 
med hensyn til sammenligning, rangering, bedømmelse
4.9.1 
være innpasset, tilpasset e.l. (i en bestemt grad)
4.9.2 
befinne seg i et bestemt forhold (innbyrdes eller til noe annet)
4.9.3 
vise et bestemt (innbyrdes) tallforhold
4.9.4 
innta en bestemt plass, befinne seg på et bestemt trinn eller nivå i forhold til andre eller annet (av samme art eller klasse) når det gjelder rang, verd, kvalitet, evne, dyktighet e.l.
4.9.5 
skolevesen, utdanning, om prestasjon, besvarelse eller om kandidat, elev
 måtte settes i, vurderes til en bestemt karakter
4.9.6 
om kandidat, elev, især muntlig
 bestå, oppnå godkjent resultat av eksamen, opptaksprøve e.l.
4.9.7 
om pris eller annen (sats for) bevegelig godtgjørelse e.l.
 (for øyeblikket) være på et bestemt nivå
4.9.8 
være (i), ha (en bestemt pris eller omsetningsverdi)
5 
ikke (lenger) bevege seg
; avbryte bevegelse
; stanse
5.1 
jakt, om fuglehund
 ta stand
5.2 
om blod
 slutte å renne
; levre seg
; stanse
5.3 
især om (del av) maskin, apparat e.l.
 være (midlertidig) stanset
; ikke være i bevegelse eller funksjoner
5.3.1 
om industribedrift e.l.
 være (midlertidig) stanset, ute av virksomhet
6 
fortsatt, uforandret eller uten inngrep være på samme sted og/eller i samme tilstand
6.1 
om mellomværende, tilgodehavende
 foreløpig være uoppgjort, ubetalt
6.2 
i uttrykk for å være levnet, være igjen (som rest av noe, som ufullført arbeid e.l.)
7 
brukt for å uttrykke urokkelighet, upåvirkelighet, utholdenhet e.l.
7.1 
være fastgjort
; ikke være flyttbar, bevegelig
7.2 
særlig om gjenstand
 ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling (til tross for trykk eller annen sterk ytre påvirkning)
7.3 
sjøfart, om seil
 holde seg utspilt, vindfylt (under seilas)
7.4 
(vedbli å) eksistere
; ikke gå til grunne
7.5 
holde seg, bli værende i stilling, funksjon e.l.
7.6 
uforandret holde seg
; vare ved
7.7 
i adjektivisk presens partisipp
 brukt attributivt
 stadig tilbakevendende
; stadig benyttet
; fast
; uforanderlig
; standende
7.8 
(nå) især i faste uttrykk eller i attributivt presens partisipp
 uforandret, urokket gjelde, bevare sin gyldighet
7.9 
kortspill, om kort
 ikke kunne stikkes
7.10 
om person
 holde seg oppe, ikke la seg beseire eller kue (under kamp, motstand, påkjenning)
7.11 
i uttrykk for å fastholde
7.12 
i sammensetningen påstå
7.13 
kunne tåle, holde stand (mot) (uten å ødelegges, bukke under)
7.14 
refleksivt
7.14.1 
ikke la seg overvinne, kue (av noe(n))
; forsvare seg
; holde stand
; greie seg, klare seg (i vanskelighet, under påkjenning, under prøve e.l.)
7.14.2 
greie seg på en bestemt måte økonomisk
; være slik eller slik økonomisk stilt
7.14.3 
holde seg
; vare ved
; bevare tilstanden, kvaliteten, relevansen sin
; holde stand mot tidens tann
7.15 
i uttrykk for å holde ut eller for å arbeide med stor innsats
7.15.1 
med objekt
 holde ut, greie (påkjenning, prøve e.l.)
7.15.2 
med objekt
 måtte holde ut, være underkastet, utsettes for (påkjenning, prøve e.l.)
8 
særlig om høytidelighet, seremoni eller viktig handling som flere mennesker deltar i
 gå for seg
; foregå
; finne sted
8.1 
bli utkjempet
9 
brukt om noe som strekker seg, beveger seg, er vendt (i en retning)
9.1 
især om noe fast og stivt
 være rettet, peke, rage, stikke (i en bestemt retning)
9.2 
om noe som beveger seg
9.2.1 
(i rett, kraftig bevegelse) fare, sprute, strømme, flomme, fosse
9.2.2 
især om vind, luftdrag eller om bølger, sjø
 ha (vedvarende, fast) retning (til eller fra)
9.2.3 
strømme (ut)
; stråle, bre seg (ut)
9.3 
især om (personer om bord i) fartøy
 holde kurs, styre, stevne (i en bestemt retning)
9.3.1 
om ferd, kurs
 ha retning, mål (i en bestemt retning)
9.3.2 
overført, om lengsel, forventning e.l.
 være rettet, vendt (mot et bestemt mål)
10 
især om person, i uttrykk med visse adverb
1 
om person eller annet levende vesen med føtter; ofte brukt med adverbialt tillegg (især for sted eller måte), eller med betydningen stilt i motsetning til det å sitte eller det å ligge
 holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene
EKSEMPLER
  • vi måtte stå under hele togreisen
  • hunden stod med bena på bordet
  • stå på ett ben
  • stå i døren, døråpningen
  • stå i kø
  • stå stille
  • stå ubevegelig
  • stå med ryggen til
SITATER
  • du kan stå bag på mejerne hos mig
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 185)
  • en stående gylden løve
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 167 1872)
  • der ligger Tyrken, og her står jeg!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 165)
  • fru Alving: «Så sæt Dem ned så længe.» – Engstrand: «Tak, jeg står så godt.»
     (Henrik Ibsen Gengangere 135 1881)
  • det kan du være så sikker på, som du står her
     (Henrik Ibsen En folkefiende 185 1882)
  • [de] stod ved hendes dødsseng
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 129 1882)
  • folk sat og stod tæt langs væggene
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 56 1919)
  • det [er] første gang hun står på en scene
     (Dagbladet 1938/191/3/5)
     | opptrer på en scene
  • det er kø foran speilet i garderoben og Glenn står først
     (Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
  • det skrangler så jeg må stå på pedalene for ikke å få vondt i rompa
     (Per Petterson Til Sibir LBK 1996)
  • hun stod i en avventende stilling
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
  • [de] fant fram litt mat, som de spiste stående
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • i hver oppoverbakke tilbød jeg å gå av [sykkelen], men han sa nei, selv om han måtte stå og tråkke
     (Tove Nilsen Nede i himmelen 7 2010)
UTTRYKK
stå på kne
ha knærne bøyd ned mot underlaget så kroppen hviler på dem, med lår og overkropp oppreist
 | jf. på kne
  • da Arne senere kom inn igen, stod moderen på kne foran sængen, faderen holdt den sykes hoved
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 395)
  • taket er lavt, de må stå på kne, nei, ingen av dem kan stå rett opp og ned
     (Alf Prøysen Samlede viser og vers 2 67)
stå på hodet
se hode
stå på hendene
se hånd
stå bunn
se bunn
1.1 
især med substantivisk predikativ, i uttrykk for seremoni, funksjon e.l.
SITATER
  • stå vagt hos kongsbarnet
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 110 1872)
  • det var første gang hun stod akt
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 69)
     | jf. akt
  • den gangen da Karsten stod konfirmant
     (Helene Uri Den rettferdige 12 2009)
UTTRYKK
stå modell
se modell
stå for noen
stå modell for noen
stå til konfirmasjon
se konfirmasjon
stå først på kirkegulvet
om konfirmant, om eldre forhold
 stå forrest under konfirmasjon (som den flinkeste i gruppen)
stå brud
se brud; jf. også brudgom
stå fadder til
se fadder
stå til doms
se dom
1.2 
i lek, spill, især gjemsel
EKSEMPEL
  • den som ikke har gjemt seg nå, (den, han) skal, må, får stå!
SITAT
  • den, der … blev først brændt, maatte staae næstegang
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 21)
1.3 
i (faste) uttrykk hvor betydningen av kroppsstilling er mer eller mindre avbleket
EKSEMPLER
SITATER
UTTRYKK
stå over
nå sjelden, om kroppsarbeider
 arbeide på overtid
stå til
sjømannsspråk, især i kommando
 være klar til, ved
  • stå til pumpene!
  • stå til bakbords braser!
     (Jakob Børresen Fra dekksgutt til officer 93 1929)
stå på bremsen/bremsene
tråkke hardt på bremsepedal
; bremse lenge og kraftig
  • bilisten måtte stå på bremsen for å unngå påkjørsel
  • den bratte nedoverbakken gjør at man må stå på bremsen
  • overført
     
    USA … velger å vente helt til situasjonen gjør det umulig å stå på bremsene lenger
     (Aftenposten 10.05.1990/10)
     | jf. brems
stå der
se der
stå bak/ved disken
se disk
stå på spranget
se sprang
stå på lur
se lur
stå på egne ben
se ben
stå på pinne for
se pinne
stå med palmer i hendene
se palme
stå ved en skillevei
se skillevei
1.4 
brukt med noe avbleket stillingsbetydning for å uttrykke vedvarende handling, tilstand
 stå og være opptatt med, utføre noe
SITAT
  • mor står midt oppe i sildesalaten
     (Henrik Ibsen Vildanden 104 1884)
     | holder nettopp på med å lage sildesalaten
UTTRYKK
stå og ___
med verb i samme tempus
 holde stående på med
  • de stod og ventet på oss
  • hvad er det, De står og studerer på
     (Henrik Ibsen Vildanden 18 1884)
  • hvor kan du stå og sige sligt noget
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 62 1888)
  • står du og gemmer dig i forstuen?
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 53 1896)
  • stå ikke der og se ut som om du ikke er innblandet i saken
     (Gerd Brantenberg Augusta og Bjørnstjerne 39 1997)
  • de stod lenge tause og så ned på den lyse trekisten i den svarte jorden
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
1.5 
i adjektivisk presens partisipp brukt friere for å betegne stilling, situasjon eller sted hvor man befinner seg oppreist
EKSEMPEL
  • innta stående stilling
UTTRYKK
stående applaus
applaus fra publikum som har reist seg
  • fullt hus, stående applaus, ekstranummer
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
stående buffé
se buffé
stående amfi
se amfi
på stående fot
se fot
på stående flekken
se flekk
1.6 
i (faste) uttrykk med sideordnet gå, ofte med særbetydning
SITATER
  • [hun] krøgnede sammen saa hun hverken kunde staae eller gaae
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 306)
  • [hun] fulgte ham i tanken, hvor han gik og stod
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 17 1874)
     | hvor han ferdedes; overalt
  • stå og gå omkring som vinnere var slagordet [for taktikken i valgkampanjen]
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
UTTRYKK
står og går i
om klærne man har på seg
  • klærne jeg står og går i
  • jeg har ikke stort mere end det jeg staar og gaar i
     (Knut Hamsun Men livet lever II 9 1933)
  • nå har jeg bare det jeg står og går i
     (Pål Gerhard Olsen Vann. En vekkelse 53 1993)
som man står og går
uten å kle seg om
; i hverdagsklær
  • innfinne seg som man står og går
  • lad din hustru møde [på maskeraden], som hun står og går
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 150 1879)
1.7 
renne, kjøre, la seg gli (på ski (især i helling), snøbrett e.l.)
EKSEMPEL
  • vi går opp på toppen av fjellet og står ned
SITATER
  • tør du staa paa med mig [på ski] og følge mig i hoppet
     (Jonas Lie Faste Forland 57 1899)
  • [han] hadde lært dem å svømme, gå på ski, stå på skøyter
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
  • de sto på ski i bakkene ned fra høyden
     (Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
  • lære å stå på snowboard
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
1.7.1 
med objekt som betegner bakke, helling
EKSEMPEL
  • stå en bakke
SITAT
  • [mor Norge] strødde sin sne over fjeldbratte li, bød saa sine gutter at staa den paa ski
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 44)
1.8 
greie å holde seg i oppreist stilling (og ikke falle)
EKSEMPEL
  • skihopperen holdt på å falle i nedslaget, men stod
UTTRYKK
stående hopp
skihopp
 hopp som avsluttes i oppreist stilling, uten fall
  • verdens lengste stående hopp
  • flertallet av dommerne mente det var et stående hopp
2 
om gjenstand, vanligvis brukt med stedsledd
 være anbrakt, hvile med en smal ende eller side på et underlag og med lengste utstrekning i vertikal retning, eller på en (forholdsvis) bred støtteflate (slik at hovedretningen oppfattes som vertikal)
EKSEMPLER
  • glasset står på bordet
  • boken stod i hyllen
  • sykkelen stod opp mot gjerdet
  • det stod skog oppetter hele åssiden
     | vokste
SITATER
  • ved Tibers bredder, langt fra stadens larm, min vugge stod
     (Henrik Ibsen Catilina 32 1875)
  • du ved visst, hvor kassen står
     (Henrik Ibsen En folkefiende 20 1882)
  • min slædevogn står nede på vejen
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 200 1896)
  • den gamle domkirke stod lige ind paa
     (Peter Egge Hjærtet 13 1907)
  • stod ikke saaterne her svartbrune og flatklemte i bakken?
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 220 1918)
  • på komfyren står en gryte med fosskokende vann
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
UTTRYKK
stå der
med trykklett der
 være ferdig reist, bygd
  • nu står [badeanstalten] der, og nu kan de høje herrerne undværes
     (Henrik Ibsen En folkefiende 51 1882)
bestemme/vite/fortelle/si hvor skapet skal stå
se skap
2.1 
med nærmere bestemmelse av den loddrette stillingen
EKSEMPLER
  • stå på høykant
  • flaggstangen stod ikke helt rett
  • masten står på skrå bakover
SITATER
  • senger, skap, stoler og bord sto på skjeve og skakke
     (Johan Falkberget Simen Mustrøen og andre fortellinger 203)
  • den ene skyvedøra går hele tida ut av sporet og står litt skjevt
     (Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er LBK 2012)
2.2 
med fremhevet stillingsbetydning
2.2.1 
hvor betydningen er stilt i motsetning til det å ligge
EKSEMPLER
  • noen flasker stod, andre lå
  • kremen var så tykk at skjeen kunne stå i den
2.2.2 
vedvarende stå og ikke være, bli veltet, revet ned, knust e.l.
EKSEMPEL
  • huset var smadret; bare sørveggen stod
SITATER
  • lad kirken stå
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 154)
  • stilladset står endnu
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 110 1892)
     | er ennå ikke revet, fjernet
  • Norges fjelde, (det veed I alle), vil staae, naar hele verden mon falde
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 80)
  • furuen rystet sig … men den stod
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 274 1930)
  • [han] spurte om Moslingbua stod på stavene
     (Jens Hagerup Sommernatt i Nordland 43 1934)
     | på støttestolpene (ned i sjøen)
2.2.3 
være, (kunne) holde seg i oppreist stilling på grunn av stivhet eller stramhet
EKSEMPLER
  • hårene stod som bust på hodet hans
  • klærne var så stivfrosne at de kunne stå (av seg selv)
2.2.4 
være rett, stramt utspent (ikke slapp, hengende)
EKSEMPEL
  • vommen stod som et trommeskinn på ham
SITATER
  • gardinene stod som et seil fra gjennomtrekken
     (Øystein Lønn Maren Gripes nødvendige ritualer LBK 1999)
  • pikken min … står hardt oppunder bukselinningen
     (Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
3 
brukt for å uttrykke tilstedeværelse, plassering, tilsynekomst
3.1 
om person
 befinne seg (i, overfor noe abstrakt, f.eks. i en bestemt fase)
SITATER
  • vi står lige ved begyndelsen til en revolution!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 89 1882)
  • når man, som jeg, ikke længer står i de egentlige ungdomsår
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 195 1888)
  • vi står ved ett av kjernepunktene i Ibsens skuespill
     (Fredrik Engelstad Kjærlighetens irrganger 144 1992)
  • det sies ingen steder hva problemet er, så her står vi ved en gåte
     (Siri Garborg Talle Kjære bror! 119 2000)
3.2 
nå sjelden, med preposisjonen i, om ond ånd eller makt
 sette seg
; ta bolig
SITAT
3.3 
om menneskeflokk, især om (hærfører med) hær
 være samlet, oppmarsjert, ha stilling (et bestemt sted)
EKSEMPEL
  • fienden stod foran hovedstadens porter
SITAT
3.4 
om dyr, ofte om flokk, stim
 ha sin plass, sitt tilhold (et bestemt sted)
EKSEMPLER
  • ørreten står i elveoset
  • makrellen stod i fjorden
SITATER
  • småsilden stod tett
     (Morgenbladet 1932/285/3/3)
  • oppsynsfolkene … har ofte førstehånds informasjon om hvor reinen står og hvor de vanligvis trekker
     (jaktogfiske.info (Jakt & fiske) 19.08.2006)
  • [de] skyver båtene ut fra fjæresteinene og legger ut årene for å ro dit fisken står
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 242 2022)
3.5 
om gjenstand
3.5.1 
være stilt, anbrakt, ha plass (et bestemt sted)
EKSEMPLER
  • ha møblene sine stående på lager
  • det stod en knappenål i jakkeslaget
  • skipet står på beddingen
     | under bygging eller reparasjon
  • blomstene står i vann
SITATER
  • nu står maden på bordet
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 178 1888)
  • frokosten sto på bordet, men han ville ikke begynne uten meg
     (Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)
3.5.2 
med hensyn til gjenstands plass i forhold til noe annet (eller til andre deler av samme ting)
EKSEMPEL
  • taket stod i skjev vinkel med veggflaten
SITAT
  • maskineriet … står [ikke] i vater
     (Svalbardposten 27.03.1971/5)
UTTRYKK
stå over
fagspråk, om øks
 være slik at skaftet danner en stump vinkel med en linje fra midten av skafthullet til midten av eggen
stå under
fagspråk, om øks
 være slik at skaftet danner en spiss vinkel med en linje fra midten av skafthullet til midten av eggen
stå ut
peke, være rettet ut (fra noe)
 | jf. utstående
  • [stigbøylene] stod ut på hvær side av «rauen»
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 49 1889)
3.5.3 
i faste uttrykk med særbetydning
EKSEMPEL
UTTRYKK
stå for døren
se dør
stå på trappene
se trapp
3.6 
om eiendel, verdi, kapital
 være anbrakt, innsatt, investert (som innskudd, aksje e.l.)
EKSEMPEL
  • pengene stod inne og trakk renter
SITATER
  • vi lar pengene bli stående i sparebanken
     (Henrik Ibsen Gengangere 33 1881)
  • de pengene står nu i badet allesammen
     (Henrik Ibsen En folkefiende 200 1882)
UTTRYKK
stå til rest
se rest
stå i pant
se pant
3.7 
språkvitenskap, om skrifttegn, lyd, stavelse, ord, setningsdel
 ha en bestemt stilling (i ord, setning)
EKSEMPLER
  • i ordet «bris» står b i fremlyd
  • i norsk står subjektet foran verbalet i fortellende hovedsetninger
3.8 
være risset, innhugget, skrevet, trykt, tegnet, malt (på et bestemt sted)
SITATER
  • der stod «Thærie Wiighen» med hvidmalt skrift
     (Henrik Ibsen Digte 101 1875)
  • der står et sort kors over navnet
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 154 1879)
  • adressen står udenpå
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 91 1879)
3.8.1 
om tekstinnhold
EKSEMPLER
  • det står i avisen, og da er det sikkert sant
  • det har stått om ham i avisen
SITATER
  • tilgiv andre, staar der
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 25)
  • dersom jeg endda bare kunde læse, hvad der står i brevet
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 90 1872)
  • hine kvinder, hvorom der står at læse i krønikerne
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 29 1874)
  • stå inne
     (Tidens Tegn 1928/111/2/5)
     | være satt inn i avisen
  • hjertesukket sto å lese i et brev Amama skrev til datteren Thyra
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
UTTRYKK
det står skrevet
se skrive
som skrevet står
se skrive
3.8.2 
være oppskrevet, notert, registrert
EKSEMPLER
  • stå på dagsordenen, på programmet
  • stå i medlemsregisteret
  • stå i rullene
     | jf. rulle
  • overført
     
    uttalelsene får stå for hans egen regning
     | se for egen regning
SITATER
  • jeg stod [som garantist] for mere æn én gang til så meget, som jeg ejer
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 116 1874)
  • du står på listen vel?
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 41)
  • overført
     
    det [er] ledelsens feil og faar staa for dens ansvar
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 84 1903)
  • [det er et folkelystspill] som står på plakaten
     (Arbeidet 1936/85/3/1)
3.8.3 
overført
 være å lese
; være uttrykt
SITATER
3.9 
mest i forbindelser med på
3.9.1 
om noe som kan avleses i registrerende apparat, f.eks. viser, væskesøyle
 ha en bestemt stilling (og dermed angi grad av styrke, intensitet e.l.)
EKSEMPLER
  • urviseren stod på åtte
  • varmtvannsbryteren står på 3
SITAT
  • kvikksølvet [i barometeret til Pascal] sto på 760 millimeter
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
3.9.2 
om registrerende eller regulerende apparat
 vise, være innstilt på en bestemt grad av styrke, intensitet e.l.
EKSEMPLER
  • signalet stod på stopp
  • barometeret står på storm
  • barometeret, termometeret står høyt, lavt
SITAT
  • varmeovnen hadde lenge stått på fullt
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
3.10 
om forestilling, idé
 (stadig) ha plass, opptre (i noens sinn, tanke)
SITAT
  • [vi] spør om det ikke er Stiklestad som står i hans tanker
     (Dagsposten 1937/164/4/4)
UTTRYKK
stå i hodet på noen
se hode
3.10.1 
vanlig med preposisjonen for
 være stilt, vise seg, fortone seg (for syn, bevissthet, tanke)
EKSEMPEL
  • stå klart for noen
SITATER
  • oldets storhed staaer heel for os med alle sine kronstraalende tinder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 409)
  • hvorsomhelst hun mødte indeklemt luft, stod stuen for hende
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 341)
  • [feriebesøkene] staa for erindringen som glanspunkter i ungdommen
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 52–53 1882)
  • det har staat som saa vaagelig for ham
     (Gabriel Scott Kilden 152 1918)
  • det nasjonalsosialistiske Tyskland hadde alltid stått for ham som det viktigste bolverk mot de røde horder i øst
     (Terje Emberland og Bernt Rougthvedt Det ariske idol 341 2004)
3.11 
om himmellegeme
 ha en bestemt (synlig) stilling på himmelhvelvingen
SITATER
  • solen stod lavt i vest
     (Alexander L. Kielland Fortuna 146 1884)
  • maanen staar høit paa himlen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 401)
3.12 
om lysning eller værfenomen
 vise seg, fremtre (på et bestemt sted, i en bestemt himmelretning, på en bestemt måte)
EKSEMPEL
  • det stod en mørk skybanke i sør
SITATER
  • der stod som en helgensol om dit hoved
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 184 1872)
  • overført
     
    fjernt i øst, som krans om pande, står de malebarske strande
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 180)
  • skodden står så tyk, at den kan skæres med en tollekniv
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 7)
  • himmelen i nordvest stod tyk og svart
     (Johan Bojer Samlede verker I 41)
3.13 
især om væske
3.13.1 
være samlet, danne dekke eller flate (i beholder, fordypning e.l.)
EKSEMPEL
  • fråden stod om munnen på ham
SITATER
  • graaden i øie staaer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 17)
  • vannet stod i dammer og små innsjøer hele gaten bortover
     (Nordlands Avis 24.02.1931/1)
3.13.2 
nå (et bestemt sted, en bestemt høyde) med overflaten
EKSEMPLER
  • vannet står høyt, lavt
  • sølen stod over anklene på dem
SITATER
  • elven om hans hofte stod
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 115)
  • bygget stod manden næsten lige op under armene
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 69 1858)
  • de vasset utover til vannet sto i skulderhøyde
     (Alf R. Jacobsen Rød august 65 2005)
  • vannet sto over inntaket til røret som elven renner inn i
     (Odd W. Surén Dødsmåter 73 2006)
4 
brukt for å uttrykke tilstand, forhold
4.1 
befinne seg (i en bestemt personlig stilling, et bestemt personlig forhold overfor noe(n))
EKSEMPEL
  • stå på noens side
     | i kamp, diskusjon e.l.
SITATER
  • han var for stærk. Der stod kvinder bag ham
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 88)
     | som støtte, hjelp
  • trønder stod mod vikværing
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 118 1872)
     | kjempet mot
  • han står i en uheldsvanger pagt med visse ånder
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 91 1873)
  • jeg står udenfor partierne
     (Henrik Ibsen De unges forbund 102 1874)
  • ingen fejghed! Ingen flugt fra fristelsen! Men jeg står hos
     (Henrik Ibsen De unges forbund 223 1874)
  • så bliv da stående i løgnen
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 184 1877)
  • min ungdoms helt skal stå fri og sand
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 207 1877)
  • stå bakved
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 159 1879)
  • det er et brud med alle dem, som hidtil stod dig nær
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 52 1886)
  • om jeg havde havt det som andre og staat uden dem, jeg skulde forsørge
     (Jonas Lie Gaa paa! 279 1882)
  • at staa i minoritet, naar man har magten, midlerne, riget, det koster nok ikke stort
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 136 (1881))
  • det er dyrt at staa i et frit forhold i Norge
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 85)
  • jeg liker ikke at være alene, – staa alene som De kalder det
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 17)
  • har Deres hu alltid stått til fetevarefaget?
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 61 1932)
  • [en] biskop … som står i fiendskap med erkebiskopen
     (Vera Henriksen Dronningsagaen 39 1979)
UTTRYKK
stå imot
være fiende av, bekjempe, sette seg imot (noe(n))
  • Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde
     (1 Pet 5,5)
  • særlig stod de imod brændevinet
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 89 1892)
stå inne for
1 
stille sikkerhet for
; garantere for
2 
gå god for
; garantere for
  • [han] måtte ha sagt ting han nå ikke kunne stå inne for
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
3 
stå ved
  • «Nej, De sa snedig,» paastod fru Tandberg. «Værsgo, staa inde for Deres ord.»
     (Amalie Skram Samlede Værker I 90)
stå opp for
støtte (noe(n))
  • du stod op for mig mere end en gang
     (Sigrid Undset Husfrue 114 1921)
  • vi hadde en LO-ledelse som ikke sto opp for våre saker
     (Torstein Tranøy Vallas fall 23 2007)
  • de to hadde stått opp for hverandre i tilspissede situasjoner flere ganger
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
stå opp mot
 (jf. engelsk stand up against)
yte motstand mot (noe(n))
  • [gruppen] har sikret seg en sterk posisjon innen skolens elevråd, og kan derfor på elevenes vegne stå opp mot skolens ledelse og lærerkollegiet
     (VG 04.02.1969/9)
stå på god fot med
se fot
stå noen bi
se bi
4.2 
i sammensetningen tilstå
4.3 
især om person
 befinne seg, være stilt (i et bestemt tjenesteforhold, rettslig forhold, ansvarsforhold e.l.)
EKSEMPLER
  • stå som medlem av en forening
  • stå som kausjonist, garantist
  • stå ut funksjonstiden, perioden
  • stå i noens tjeneste
  • stå i tjeneste hos noen
  • stå i ordets tjeneste
SITATER
  • De stod som høvding for en stortænkt sag
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 137 1873)
  • sålænge jeg står i min stilling
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 89 1879)
  • stå i lære
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 339)
  • [de] stod ved samme kompani
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 458)
  • jeg staar dybt hos min forlægger for min næste bog
     (Knut Hamsuns brev I 290)
  • [han] stod i mannskor
     (Paul Gjesdahl Eksperimentet 56 1931)
  • sjøfart
     
    mannskapet står ombord i årevis ad gangen
     (Norges sjøforsvar 1939/63/1)
  • å stå i fagforeninga av hensyn til andre er det nok noen som gjør
     (Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet LBK 1994)
  • hva som skal til for at flere velger å stå i jobben lenger
     (Norges offentlige utredninger 1998:19/316)
UTTRYKK
stå for
ha ledelsen av, ansvaret for (noe)
; forestå
 | jf. for
  • stå for et arrangement
  • er det kanske din kone, som står for styret her
     (Henrik Ibsen Vildanden 121 1884)
stå bak
være den som har gjort eller forårsaket noe
; være opphavsperson(er) for noe
  • senhøstes 1940 starter avisen Det frie Norge. Vi vet ikke hvem som stod bak denne avisen, men innholdet forteller tydelig om i alle fall en sterk tilknytning til fagbevegelsen
     (Hans Luihn Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940–45 43 1999)
  • det er fire selvmordsbombere som står bak udåden
     (Nazneen Khan-Østrem Min hellige krig 266 2005)
stå til ansvar
se ansvar
stå til regnskap for
se regnskap
stå i spissen for
se spiss
stå i gjeld til
se gjeld
stå for tur
se tur
4.4 
være undergitt, avhengig av en bestemt makt, vilje, bestemmelse e.l.
EKSEMPLER
  • stå under noens kommando, ledelse
  • stå under noens kontroll
  • stå under fremmed styre
  • stå under noens beskyttelse
SITATER
  • det står i Guds hånd
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 288)
  • han ville opprette en særskilt arbeidsleir som sto under bevoktning
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
UTTRYKK
stå i noens makt
ligge innenfor noens evne, kapasitet eller rådighet, herredømme
; være mulig for noen
 | jf. gjøre alt som står i ens makt
  • det vil stå i eders magt at gøre ham troende igen
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 97 1872)
stå til
være overlatt til, avhengig av (noen)
  • det staar ikke til mig at træffe valg
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 106 1886)
  • det staar til dig selv, om du vil ha bragt dine affærer i en bedre orden
     (Sigrid Undset Vaaren 346 1914)
4.4.1 
i uttrykk med til og verbalsubstantiv, om rådighet e.l.
EKSEMPLER
  • stå til (fri) avbenyttelse
  • stå til disposisjon
UTTRYKK
stå til tjeneste
se tjeneste
stå til rådighet
se rådighet
4.5 
befinne seg, høre hjemme (i), regnes (til en bestemt kategori, gruppe e.l.)
EKSEMPEL
SITATER
  • brandmessig står dette strøk i en særstilling
     (Aftenposten 1934/217/4/1)
  • en livsform … som tilbød menneskene stabilitet og en visshet om å høre hjemme i den sammenhengen de sto i
     (Truls Gjefsen Syng liv i ditt liv! 29 1998)
  • Celt står i en særklasse med sine 141 dager [i varetektsfengsel]
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
4.6 
være i en bestemt situasjon eller stilling
; være stilt på en bestemt måte
SITATER
  • selv kvinder og børn piskes tilblods, hvis de står i mistanke for at holde bøger skjult
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 364 1873)
  • min mands liv stod i fare
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 63 1879)
  • bygden stod i stor velstand
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 366 1904)
  • han står i held
     (Hans E. Kinck Mot karneval 101 1915)
  • landet kommer til at staa i nød for brændsel næste vinter
     (Stortingsforhandlinger 1917/nr. 7a/94)
UTTRYKK
stå fast
ikke kunne komme videre (for hindringer)
; være i forlegenhet
; være rådløs
  • [jeg måtte] skaffe ham oversat endel gloser paa hvilke han var bleven staaende fast
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 72 1858)
  • [en] kan komme til en snevring, hvor en hverken ved frem eller tilbage. Og så står en fast
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 189 1899)
  • aldrig stod [han] fast for midler
     (Alexander L. Kielland Fortuna 195 1884)
  • jeg sliter litt nå, sier jeg, står litt fast
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • han [var] alltid hjelpsom når noen stod fast i de latinske og greske deklinasjonene
     (Arve Fretheim Livets kolde prosa 39 2006)
stå på
komme an på
; avhenge av
  • det skal ikke stå på pengene; det kan jeg love
  • du ved, hvormeget der kan staa paa, om hun synes om dig
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 66 1883)
  • det stod bare paa fiskelykken
     (Gabriel Scott Kilden 193 1918)
  • det skal ikke stå på oss, vi skal gjøre vårt ytterste
     (Minerva 1967/nr. 10/1)
stå om
1 
dreie seg om, være snakk om (en knapp margin)
  • jeg visste at hun fortsatt kunne reddes, men at det sto om sekunder
     (Tine Kjær Og når du kommer dit 157 2001)
  • plutselig hoppet en hare ut i veien, det stod om centimeter da hun bråsvingte rundt den
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
2 
medføre fare for
; gjelde (noe)
  • det står om livet
  • det står om livet for vår selvstendighet
     (Nationen 1939/216/3/1)
  • det sto om æren, det vil si mitt omdømme blant kameratene
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • når Bjørneboe mener at en sak er viktig nok, gjør han det klinkende klart hva det står om
     (Tore Rem Født til frihet 128 2010)
3 
være viktig nok
; være avgjørende
  • der [kunne] bli plads for bort imot et halvt hundrede naut, hvis det stod om
     (Peter Egge Inde i Fjordene 56 1920)
stå i fare for
se fare
stå i beit
se beit
stå på spill
se spill
stå til skamme
se skam
4.7 
befinne seg, være i en bestemt tilstand
EKSEMPLER
  • stå klar, rede, parat (til noe)
  • stå godt rustet
  • leiligheten stod ledig
  • stå under vann
  • la en side stå blank
  • la døren stå åpen, på gløtt
SITATER
UTTRYKK
opp og stå
muntlig
 i funksjon, virksomhet
  • [hun] skal ha hederen for at vi har fått denne [TV-]kanalen opp og stå på så kort tid
     (Pål Gerhard Olsen Rødt regn 63 1992)
  • KA-forlagets planer om en skjønnlitterær avdeling kommer … aldri opp å stå
     (Tore Rem Født til frihet 120 2010)
  • hotellet … hadde ingen hast med å få denne virksomheten opp å stå
     (Ulrik Høisæther Pokerfjes 184 2011)
stå borte
dialektalt, om ku
 ikke gi melk (i tiden før kalving)
  • «Nei, er dere melkeløse? Ja, jeg ser du har spand med.» «Ja, mener du ikke at hun Bliros har git sig til at staa borte i vinter da?»
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 17 1917)
4.7.1 
fulgt av preposisjonsfrase med i
EKSEMPLER
  • stå i brann, i flammer, i lys lue
  • stå i blomst, i flor
SITATER
  • hele fjorden står i røg
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 47)
  • det kjentes ut som om selv beinmargen min sto i full fyr
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
UTTRYKK
stå i stampe
se stampe
stå i begrep med
se begrep
4.7.2 
grammatikk, om ord, setningsledd
 fremtre i en bestemt grammatisk form, bøyningsform
EKSEMPLER
  • subjektet står i flertall
  • verbet står i indikativ
4.7.3 
i forbindelse med et annet sideordnet verb, især brukt til å fremheve vedvarende handling, tilstand
EKSEMPEL
  • grøten står og koker
SITATER
  • så står vel maden og blir kold for ham
     (Henrik Ibsen Vildanden 151 1884)
  • et ansigt, som står og stirrer på mig
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 161 1899)
  • solen staar og steker
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 113 1924)
  • resten av høyet stod og tørket på hesje
     (Agnar Mykle Largo 34 1967)
  • overført
     
    ordene står og dirrer
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
  • det er som om nervene er strenger som står og vibrerer
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
4.7.4 
med preposisjonen til, i uttrykk for tilstand eller forhold som innebærer, betinger at noe er forestående eller mulig
EKSEMPEL
  • ambulansen kom raskt til stedet, men livet hans stod ikke til å redde
SITATER
  • forlige de to, som ikke står til at forlige
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 224 1873)
  • [professor Johan] Storm har ret i, at fremmedord ikke staar til at undgaa
     (Arne Garborg Vor Sprogudvikling 29 1897)
  • dialektalt
     
    stå til bøters
     (Sigurd Sivertsen Kasper Rise og hans hus 30 1925)
     | gi botevon
  • foreldet
     
    det stod ikke til å holde varmen
     (Lars Hansen Jens Sørskar 27 1927)
     | det var ikke mulig
  • en besynderlig hjemfølelse står ikke til å undgå
     (Cora Sandel Bare Alberte 76 1939)
  • [hun var] opptatt med å redde det som sto til å redde av sin nye frisyre
     (Knut Faldbakken E 18 134 1980)
UTTRYKK
stå til troende
se troende
det står til liv
se liv
det står ikke til å nekte
se nekte
gjort gjerning står ikke til å endre
se gjerning
4.8 
især om sak, forhold
 (for øyeblikket) være i en bestemt stilling, arte seg på en bestemt måte
EKSEMPEL
  • der står saken
SITATER
  • Deres Højhed får melde hvordan sagerne står
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 183)
  • litterært
     
    hvorledes står det med vor egen gjærning
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 47)
  • slik saken står i øyeblikket, har vi mottatt informasjon som tyder på at det kan være kinesiske kriminelle som står bak
     (Torgrim Eggen Trynefaktoren 312 2003)
UTTRYKK
stå til
især med formelt subjekt
 være i en bestemt (tilfredsstillende eller mindre tilfredsstillende) skikk eller tilstand
  • hvordan står det til med deg?
     | især med tanke på helsetilstand
  • det står vel til med familjen?
     (Henrik Ibsen De unges forbund 113 1874)
  • de fleste trodde at alt stod såre vel til
     (Morgenbladet 1931/82/1/1)
  • hun ville bare forsikre seg om at alt sto bra til
     (Thore Hansen Død manns zarzuela 250 2006)
  • finn ut hvordan det står til med mannens mentale status
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • ingen forstår hvordan det står til med verden
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
4.8.1 
refleksivt
 
stå seg
 nå sjelden
 forholde seg (på en bestemt måte)
; stille seg
; stå til
SITATER
  • jeg benytter anledning for at … tilføie et par ord om, hvorledes det staar sig her
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 293)
  • hvorledes står det sig med den gamle idag?
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 86 1892)
  • hvordan staar det sig med skrinet, Brigt?
     (Hans E. Kinck Driftekaren 163 1908)
4.9 
med hensyn til sammenligning, rangering, bedømmelse
4.9.1 
være innpasset, tilpasset e.l. (i en bestemt grad)
SITATER
  • [pianoet] står ikke rigtig godt sammen med alt dette andet
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 32 1890)
  • alt i alt står deres instrumenter meget godt i ensemblet
     (Nationen 1939/49/6/7)
  • ekspeditrisen hadde påpekt at fargen sto perfekt til Lillemors øyne
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
UTTRYKK
stå godt
seiling, om seil
 ha riktig fasong
; være riktig skåret og sydd
stå dårlig
seiling, om seil
 ha uheldig fasong
; være uheldig skåret og sydd
4.9.2 
befinne seg i et bestemt forhold (innbyrdes eller til noe annet)
EKSEMPLER
  • stå i forbindelse, sammenheng med noe(n)
  • stå i forhold, misforhold til noe
  • stå i motsetning til noe
  • partenes opplysninger stod i strid med hverandre
  • påstand står mot påstand
SITAT
  • blikket sto i kontrast til hans medtatte ytre
     (Jan Kjærstad Oppdageren 14 1999)
4.9.3 
vise et bestemt (innbyrdes) tallforhold
EKSEMPEL
  • de to partiene stod temmelig likt i stemmetall
4.9.4 
innta en bestemt plass, befinne seg på et bestemt trinn eller nivå i forhold til andre eller annet (av samme art eller klasse) når det gjelder rang, verd, kvalitet, evne, dyktighet e.l.
SITATER
  • staae I ikke tilbage i oplysning
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 6)
  • De står så uændelig højt over mig i ævner
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 171 1874)
  • I er skabt til at stå kongen nærmest
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 117 1872)
  • hvor dybt, – hvor lavt nede du står nu!
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 82 1886)
  • parlamentarismens evne og vilje til å skjøtte statens finanser står langt under eneveldets
     (Samtiden 1929/410 Per Rygh)
  • [vi følte] at vi intellektuelt stod høyt over de aller fleste
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
  • lærerstanden stod lavt i aktelse
     (Bergen byleksikon (2009) 45)
UTTRYKK
stå (høyt/sterkt) i (noens) gunst
se gunst
4.9.5 
skolevesen, utdanning, om prestasjon, besvarelse eller om kandidat, elev
 måtte settes i, vurderes til en bestemt karakter
EKSEMPLER
  • stå til stryk i matematikk
     | se stryk
  • stå til haud, laud
     | jf. haud, laud
4.9.6 
om kandidat, elev, især muntlig
 bestå, oppnå godkjent resultat av eksamen, opptaksprøve e.l.
EKSEMPEL
  • jeg strøk i matte, men stod i engelsk
SITAT
  • Vegdirektoratet foreslår nå å belønne de som står på teoriprøven til førerkortet
     (amta.no (Akershus Amtstidende) 21.12.2009)
4.9.7 
om pris eller annen (sats for) bevegelig godtgjørelse e.l.
 (for øyeblikket) være på et bestemt nivå
EKSEMPEL
  • prisene stod lavt
SITAT
  • i England står jo fragterne nu så tålelig højt
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 148 1877)
4.9.8 
være (i), ha (en bestemt pris eller omsetningsverdi)
EKSEMPLER
  • obligasjonene står i pari
  • industripapirer stod lavt
     | ble omsatt til lave kurser
  • dollaren står høyt i kurs mot euroen
  • dollaren står i 8,32 kr
SITATER
  • stå højt i pris
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 8)
     | være høyt verdsatt
  • kødet står i ni mark pundet
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 207)
  • i hvilken pris staar Fortunaaktierne for øieblikket?
     (Alexander L. Kielland Fortuna 88 1884)
  • med indirekte objekt
     
    [bøndene] undret sig over, hvad dette mønsterbruket stod ham i om aaret
     (Peter Egge Inde i Fjordene 8 1920)
     | kostet (ham), kom på
UTTRYKK
stå høyt i kurs
overført
 | se kurs
5 
ikke (lenger) bevege seg
; avbryte bevegelse
; stanse
SITATER
  • stå! Vil du stå! Det rygger længer og længere bort!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 64)
  • overført
     
    hvorfor træder så få i mit [keiser Julians] fodspor? Hvorfor blir man stående ved Sokrates?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 360 1873)
  • moren [ble] plutselig stående med sjalet i hånden
     (Herbjørg Wassmo Et glass melk takk 11 2006)
UTTRYKK
stående hund
jakt
 jakthund (av bestemte raser) som tar stand
  • skogsfugljakt med stående hund
stående bølger
fysikk
 bølger eller svingninger som møtes og opphever hverandre
stående svingninger
fysikk
 stående bølger
stå med
sjøfart
 (midlertidig) stanse, stoppe med
5.1 
jakt, om fuglehund
 ta stand
SITAT
  • når hunden står er det ikke tid for nøling
     (Jakt & Fiske 1990/nr. 9/22)
5.2 
om blod
 slutte å renne
; levre seg
; stanse
SITATER
  • de kunde ikke faa blodet til at staa
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 90 1901)
  • hjerte er … stanset i rædsel … og skjælver bare videre me utallie bittesmaa slag i sekunne, mens bloe staar hedt og forsumper i aarerne
     (Hans Jæger Fængsel og Fortvilelse 366 1903)
5.3 
især om (del av) maskin, apparat e.l.
 være (midlertidig) stanset
; ikke være i bevegelse eller funksjoner
EKSEMPLER
  • uret, klokken står
  • trikkene stod under strømbruddet
  • munnen stod ikke på ham
     | han snakket hele tiden, i ett kjør
  • butikkdøren stod ikke et øyeblikk
     | det gikk stadig folk inn og ut
SITATER
  • lyden [av rokkehjulet] stilnet. Rokken stod
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 18 1923)
  • telefonen staar ikke oppe i redaktionen
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 164)
     | ringer stadig
  • nå står maskinene … Ordrebøkene er tomme
     (Altaposten 23.07.1988/16)
  • begge heisene står
     (Tove Nilsen G for Georg 103 1997)
     | er ute av funksjon
  • en heis som står litt for ofte
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 8 2017)
UTTRYKK
hjulene står
se hjul
5.3.1 
om industribedrift e.l.
 være (midlertidig) stanset, ute av virksomhet
SITAT
  • tekstilfabrikkene står
     (Arbeidet 22.09.1945/5)
6 
fortsatt, uforandret eller uten inngrep være på samme sted og/eller i samme tilstand
EKSEMPLER
  • deigen skulle stå natten over
  • medisinen var blitt stående for lenge
SITAT
  • De har jo hans gamle værelse stående
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 152 1890)
     | ubenyttet, ledig
UTTRYKK
la stå
1 
ikke røre, flytte
; la være uantastet
  • la stå!
     | beskjed på skoletavle om at det som (ellers) står på tavlen, ikke skal viskes ut (i rengjøring)
  • lad [stolen] staa, det stakkels skrammel
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 54)
2 
ikke benytte
  • hun var glad hun hadde latt bilen stå og gitt seg selv sjansen til å spasere til og fra jobben
     (Knut Faldbakken Alle elsker en hodeløs kvinne 190 2002)
la stå ved sitt verd
se verd
stå hen
se hen
6.1 
om mellomværende, tilgodehavende
 foreløpig være uoppgjort, ubetalt
SITAT
  • jeg [ville] sendt Jacobsen i Elroy hvad jeg skylder bibliotheket, saa jeg fik det klaret. Jeg liker ikke at have sligt staaende
     (Knut Hamsuns brev I 38–39)
6.2 
i uttrykk for å være levnet, være igjen (som rest av noe, som ufullført arbeid e.l.)
 | jf. igjen, tilbake
EKSEMPEL
  • den tyngste delen av veien står igjen
SITATER
  • der står nu bare en eneste undersøgelse tilbage
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 95 1879)
  • det eneste som står tilbake av husene på eiendommen … er en smie
     (Adresseavisen 1931/175/2/2)
  • maten står igjen på kjøkkenbordet
     (Kari Bøge Og hva så 144 2001)
UTTRYKK
stå over
1 
mediefag, om artikkel til avis e.l.
 være utrykt ut over det fastsatte tidspunktet
; vente på trykking
  • et længere brev, som paa grund af den fremrykkede tid maa staa over til mandagsnummeret
     (Bergens Annonce-Tidende 27.08.1892/2)
  • anmeldelsen må dessverre stå over på grunn av plassmangel
     (Tidens Tegn 1933/77/5/5)
2 
om person
 ikke delta i kamp, runde, øvelse e.l. (innenfor idrett)
  • kampreglementet sier at en spiller der har spilt 1 kamp på A-laget må stå over en kamp for å være berettiget for lavere lag
     (Morgenbladet 09.03.1948/8)
  • gullvinneren sto over stafetten tidligere på dagen for å spare krefter til 400-meteren
     (Haugesunds Avis 19.03.2010/29)
stå til rest
se rest
7 
brukt for å uttrykke urokkelighet, upåvirkelighet, utholdenhet e.l.
7.1 
være fastgjort
; ikke være flyttbar, bevegelig
UTTRYKK
stående rigg
sjøfart
 (deler av) rigg som under seilas ikke blir beveget (f.eks. mast og stag)
 | til forskjell fra løpende rigg
stående lik
se lik
7.2 
særlig om gjenstand
 ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling (til tross for trykk eller annen sterk ytre påvirkning)
EKSEMPEL
  • slå i en nagle så den står
SITAT
  • [båten] rugget paa sig, men stod
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 275 1930)
7.3 
sjøfart, om seil
 holde seg utspilt, vindfylt (under seilas)
EKSEMPEL
  • spinnakeren ville ikke stå
7.4 
(vedbli å) eksistere
; ikke gå til grunne
 | jf. bestå
EKSEMPEL
  • så lenge verden har stått
     | i all tid
SITATER
  • ordet staar oppe naar manden ligger i mulden
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 151)
     | lever videre
  • lad skrifter forgå. Ordet skal stå
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 387 1873)
  • vi ved ikke mer om det ramler eller står
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 71)
     | om det brister eller bærer; jf. ramle
  • dette gamle ansete hus, der havde ståt i tre generationer
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 105 1877)
  • skjønheden staar nu ikke saa længe
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 83 1883)
     | holder seg
UTTRYKK
verden står ikke til påske
se påske
7.5 
holde seg, bli værende i stilling, funksjon e.l.
EKSEMPEL
  • Oscar Mathisens verdensrekord 2.17,4 stod i 23 år
SITATER
  • regjeringen blir stående
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 178)
  • Georg Johannesen … er blitt stående som den store tenkeren, og Dag Solstad som den dypsindige forfatteren
     (Kaja Schjerven Mollerin Historien om Mor Godhjerta 20 2019)
7.6 
uforandret holde seg
; vare ved
SITATER
  • staaende vind
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 146)
     | fast, stø vind (som gjør det mulig å holde kursen)
  • om tre dager, hvis passaten står
     (Christian Sparre «Alabama» 98 1911)
  • frosten blev stående
     (Sigrid Undset Kransen 292 1920)
7.7 
i adjektivisk presens partisipp
 
stående
 brukt attributivt
 stadig tilbakevendende
; stadig benyttet
; fast
; uforanderlig
; standende
EKSEMPEL
  • en stående vits
SITATER
  • et stående samtaleemne
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 26)
  • staaende komiske figurer i de franske stykker
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 322)
  • [makrell] har vært stående kost det sidste
     (Gabriel Scott Kilden 29 1918)
  • det var en stående spøk blandt guttene … at Nordgaard som hadde en vorte i nakken, ikke brukte kraveknapp, men hektet snippen direkte på vorten
     (C.J. Hambro Far og sønn 145 1948)
UTTRYKK
stående uttrykk
 | stående vending
fast ordforbindelse
  • det var Jans stående uttrykk at en burde banke dem opp
     (Aksel Sandemose Varulven 135 1958)
7.8 
(nå) især i faste uttrykk eller i attributivt presens partisipp
 uforandret, urokket gjelde, bevare sin gyldighet
EKSEMPEL
  • stående invitasjon
SITATER
  • hvad jeg har sagt, – staar!
     (Jonas Lie Gaa paa! 299 1882)
  • invitasjonen står fortsatt
     (nettavisen.no 04.08.2005)
  • stående tilbud om vareutkjøring
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • jeg har en stående avtale med politimesteren i Märsta om et studiebesøk
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
UTTRYKK
stå fast
stå urokket
  • et nordmands-ord står fast som Dovrefjelds klipper
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 37 1877)
  • skilles maatte de, det stod altsaa fast
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 267 1882)
  • det står fast at Hamsun leste Fritt Folk under hele krigen
     (Jørgen Haugan Solgudens fall 318 2004)
  • 20. august måtte stå fast som dato for valget
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
stående styrke/hær
styrke, hær som er kampklar
 | jf. reservestyrke
  • mønstre en stående hær på 16 000 soldater
  • plassere en stående brigade i Nord-Norge
     (Dagens Næringsliv 20.10.1990/16)
  • oppbyggingen av sentraliserte byråkratiske administrasjoner, stående hærer og enhetlige lovverk er blant de tingene vi kan takke 1600-tallets eneveldige monarkier for
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 109 2012)
stående ordre
se ordre
stå ved lag
se lag
stå ved makt
se makt
7.9 
kortspill, om kort
 ikke kunne stikkes
SITAT
  • de to siste hjerterne stod
     (Klassekampen 22.01.1992/26)
7.10 
om person
 holde seg oppe, ikke la seg beseire eller kue (under kamp, motstand, påkjenning)
SITAT
UTTRYKK
stå i stormen
holde seg oppe, ikke la seg beseire eller kue (under kamp, motstand, påkjenning, i storm)
  • vi står i stormen, os kan ingen fælde!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 134 1873)
  • han var sakens kjempende ridder [og] han sto oppreist i stormen
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
stå og falle
vinne, hevde seg eller bukke under, gå til grunne
 | jf. falle
stå og falle med
være (helt) avhengig av
; komme (helt) an på
  • skuespillet står og faller med den fremførelsen det får
  • De er kanskje klar over at landbruket står og faller med den kjemiske industri?
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 163 1938)
  • det var som om Tysklands skjebne sto og falt med henne
     (Øystein Wingaard Wolf Det portugisiske krigsskip 42 1991)
  • regjeringen sto og falt med at den fikk Stortingets støtte
     (Roy Andersen 1905 106 2005)
  • det står og faller på økonomien
     (Tore Rem Født til frihet 382 2010)
7.11 
i uttrykk for å fastholde
UTTRYKK
stå på
holde (urokkelig) fast ved (mening, standpunkt)
  • de stod på at de ikke ville undertegne
  • kommunestyret stod på vedtaket sitt fra året før
  • stå på kravene
     | fastholde, ikke gi seg med kravene (overfor motpart)
  • stå på sin rett
     | hevde, kreve sin rett
  • de norske nasjonalistene … sto på at Grønland tilhørte Norge
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
stå på sitt
urokket fastholde sin mening
; nekte å gi seg
  • de prøved at gjøre indvendinger; … men Ola stod paa sit, og saa blev det
     (Hans Aanrud Fortællinger III 47 1923)
  • den oppsetsige hotellverten står på sitt, det blir ingen frokost med mindre vi legger ytterligere en bunke dollars til prisen
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
  • det vi ikke visste var hvor sterkt Carine kom til å stå på sitt
     (Gunnar Kopperud Internasjonalen 78 2006)
stå ved
vedkjenne seg
; ikke ville gå fra
; vedstå
  • stå ved sitt ord
  • du må stå ved det du har lovet
  • står hr. fogden ved sit forslag?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 181)
  • jeg står naturligvis ved mit tilbud
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 196 1888)
  • Ellen kunne godt stå ved at hun hadde klinket inn i en annen bil i bakrus
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
stå fast
være urokket (i standpunkt)
  • stå fast i troen
     (1 Kor 16,13)
  • står du fast ved dit?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 55)
  • nu stod hun fast som fjeld mod sønnens bønner
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 180)
7.12 
i sammensetningen påstå
7.13 
kunne tåle, holde stand (mot) (uten å ødelegges, bukke under)
EKSEMPLER
  • sink står ikke mot sjøvann
  • stå for nærmere kritikk
SITATER
  • [brynjen] står mod hug og stik
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 134 1872)
  • jeg kan stå for slag!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 193)
  • historien vil vise at mye av det som vi opplever som selvfølgeligheter, ikke står for historiens dom
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
UTTRYKK
ha noe å stå imot med
ha noe til vern, styrke, støtte (under påkjenning eller vanskelighet)
  • vi har saa lidet at staa imod med
     (Alexander L. Kielland Fortuna 110 1884)
  • alle kan komme til et punkt hvor de ikke har mer å stå imot med
     (Kyrre Andreassen Svendsens catering 288 2007)
kunne stå for
overført, mest i nektende uttrykk
 holde seg sterk overfor
; være upåvirket av, ufølsom for
  • mynt kunde han ikke staa for. Penger var det kjæreste, han visste
     (Peter Egge Inde i Fjordene 165 1920)
  • kvinnelig sjarm kunne han ikke stå for
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
stå for en støyt
se støyt
7.14 
refleksivt
 
stå seg
7.14.1 
ikke la seg overvinne, kue (av noe(n))
; forsvare seg
; holde stand
; greie seg, klare seg (i vanskelighet, under påkjenning, under prøve e.l.)
SITATER
  • Doktoren: «Han er ilde medfaren,» … Sæmund: «Står han sig?»
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 128)
     | kommer han fra det med livet?
  • ingen kvinder mægter stå sig imod denne snigende djævel
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 121 1874)
  • Alfred havde fået sin examen. Og havde stået sig så godt
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 163 1895)
  • han opdagede jo et og andet [i sin livsførsel], som ikke vilde staa sig for Knuts dom
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 175)
     | la seg forsvare overfor, finne nåde for
  • hun er en tapper pige, men Gud ved om hun staar sig
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 228)
     | holder stand mot overtalelsene
  • den hvite ko, som stod i vand i bækken og slikket sin røddroplete kalv, var et grundig [maler]arbeid, der kunde stå sig for enhver veterinær
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 174)
  • i hoppet tabte Inger-Johanne ligevægten og holdt paa at – nej, hun stod sig!
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 28 1883)
  • vi står os til eksamen
     (Knud Knudsens livsminner 46)
  • et hederstegn som tsar Peter den store hadde skjenket offiserene fordi de hadde stått seg så bra mot svenskene
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
7.14.2 
greie seg på en bestemt måte økonomisk
; være slik eller slik økonomisk stilt
SITATER
  • Nobelinstituttet står sig bra
     (Bergens Tidende 1936/102/2/3)
  • hun hadde … inntrykk av at de stod seg godt, slektningene hennes [i Amerika]
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
UTTRYKK
stå seg med
nå sjelden
 ha et bestemt forhold til
; være på en bestemt fot med
  • det er … af vigtighed at vide, hvorledes han står sig med den norske adel
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 66 1874)
7.14.3 
holde seg
; vare ved
; bevare tilstanden, kvaliteten, relevansen sin
; holde stand mot tidens tann
SITATER
  • blomstene i hagen vannet jeg i går, så de står seg noen dager
     (Johan Harstad Ambulanse LBK 2002)
  • stillingen sto seg ut [fotball]kampen
     (Sondre Midthun Kom aldri nærmere LBK 2011)
  • det lyder pessimistisk. Men ordene står seg
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • salmene sto seg mye bedre … når Engel akkompagnerte
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
  • før kurset hadde [daværende prinsesse Elizabeth, senere dronning Elizabeth II] ikke hatt noen anelse om hvordan det hun fikk til, sto seg mot det andre gjorde
     (Inger Merete Hobbelstad Årene med Elizabeth 12 2019)
UTTRYKK
stå seg på
ha fordel av
; være tjent med
  • en står sig dog bedst på at leve som kristen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 165)
  • han ville nok stått seg på å holde … sin trang til publisitet en smule i tømme
     (Axel Kielland La oss se på saken … 110 1958)
7.15 
i uttrykk for å holde ut eller for å arbeide med stor innsats
UTTRYKK
stå over
overleve, klare seg gjennom (især en sykdom)
; overstå
  • [han] stod ikke vinteren over
     (Per Mork Høstbrand 17 1918)
     | overlevde ikke
  • han vil [ikke] kunne staa det over
     (Nationen 1933/128/1/4)
  • frua ville stå det over, men ankelen var fullstendig ødelagt
     (Atle Næss Østre linje 69 1994)
  • Fram sto det over, hun krenget en del, men den siste støyten skuta fikk brøt henne litt ut av isen
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
stå ut med
holde ut
; greie
; tåle
stå i
1 
holde ut
; greie
  • nej, dette staar jeg ikke i!
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 186)
  • sålerne [skal] få stå i det så længe de holder
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 492 1897)
     | gjøre tjeneste
2 
være oppe i (vanskeligheter, krevende arbeid e.l.)
; ha (noe) å utføre, sørge for eller stelle med
  • hun har meget at stå i
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 139)
  • tror I da, det er så morsomt, alt det, jeg står i?
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 24 1874)
  • jeg har slitt meget og staat i meget
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 284 1919)
  • det var jo ikke småting, det han hadde å stå i
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 61 1929)
  • den som blir gift med dig, skal få noe å stå i
     (Gunnar Larsen To i Oslo 40)
stå i det
med trykk kun på stå
 gjennomgå påkjenning, motstand uten å gi seg
  • under alt … ligger en dyp respekt for alle mine botswanske kollegaer som ‘står i det’ mens vi andre kommer og går
     (Tidsskrift for Norsk psykologforening 2000/1121 Elsa Døhlie)
  • herfra er det bare gjennomføringsevne. Stå i det og overleve
     (Vigdis Hjorth Om bare 303 2001)
  • det er viktig at du tåler å stå i det når aksjemarkedet svinger
     (Dagbladet 21.09.2017/15)
  • i mange yrker er belastningen hard, og mange makter ikke å stå i det
     (Klassekampen 09.07.2018/2)
stå i med
muntlig
 ha et forhold til
  • jeg har hørt du skal stå ordentlig i med en cigardame inne i byen
     (Herman Wildenvey På ville veier 44 1932)
  • Bueng var en sjarmørtype, rundbrenner, sto i med flere damer på en gang
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring LBK 2000)
  • hun sto i med sin manns beste venn
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
stå i
ofte uttalt med trykk på begge ord
 arbeide hardt og intensivt
; henge i
  • du står i, ser jeg
  • hun må ha stått i med [å bake] de kakene hele dagen
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
stå på
ofte uttalt med trykk på begge ord
 arbeide hardt og intensivt (især for å bli ferdig med en oppgave)
  • de stod på dag og natt for å bli ferdige til fristen
  • bondejenta som først sto på for foreldrene sine, så for ektemannen, så for barna, så for turistene
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
  • jeg står på så godt jeg kan
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
7.15.1 
med objekt
 holde ut, greie (påkjenning, prøve e.l.)
SITAT
  • [«Fram»] stod det [dvs. isskruingen], blev brudt løs, og lettet sig uden men
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 512 1897)
UTTRYKK
stå støyten/røkken/trykken/trøkken
muntlig
 holde stand mot slag, støt
; greie en hard påkjenning
  • [mine evner som synsk] har «stått røkken» så mange ganger
     (Vestfold 1926/77/1/6)
  • vi stoler på at kjelleren skal stå trykken selv for en fulltreffer
     (Tidens Tegn 1940/59/2/3)
  • dokumentene [som] viser at jeg er en bosnier … vil ikke stå støyten i en grundig passkontroll
     (Jon Michelet Farvel til en prins 12 1993)
stå ut
(kunne) holde ut, greie, tåle
; utstå
stå han av
1 
dialektalt
 klare seg i uvær (på sjøen)
 | jf. han
  • han var litt ruskevær utpå, men ikke mer enn at vi stod han av inne i Trangfjord
     (Fiskeribladet 20.12.2002/21)
  • når du er ute på storhavet i dårlig vær må du legge bi, reve seil og stå han av, som vi sier
     (Tidens Krav 11.07.2015/20)
2 
overført, dialektalt
 klare seg gjennom påkjenning
  • om «huset» «Velstands-Norge» skulle komme til å vakle og knake i sammenføyningene, så vil nok grunnmuren stå han av i historiens lys
     (Fiskeribladet 29.03.1966/2)
  • det er krise innen bankverdenen, men enkelte står han av
     (Finnmarksposten 12.11.1988/5)
  • de hadde hatt en forferdelig frost, men stått han av
     (Roy Jacobsen De usynlige 91 2013)
stå det av
 (trolig etter stå han av)
klare seg gjennom påkjenning
  • vi visste han hadde vært syk, men vi trodde han ville stå det av denne gangen også
     (Telemarksavisa 22.02.2006/27)
  • de har bra trykk i spillet sitt i 1. omgang, men vi står det av på en ganske bra måte
     (Nordlys 08.10.2012/48)
stå distansen (ut)
1 
især idrett
 gjennomføre, holde ut, klare seg gjennom (fysisk) anstrengelse, f.eks. løp eller kamp
2 
(klare å) gjennomføre oppgave e.l.
; innfri helt igjennom
  • filmen var medrivende i begynnelsen, men stod ikke distansen
  • menneskene var berøva all annen mening enn det å stå distansen ut med verdighet
     (Per Petterson Månen over Porten LBK 2004)
     | leve livet ut
stå sin prøve
se prøve
7.15.2 
med objekt
 måtte holde ut, være underkastet, utsettes for (påkjenning, prøve e.l.)
SITATER
UTTRYKK
stå fare for
se fare
8 
særlig om høytidelighet, seremoni eller viktig handling som flere mennesker deltar i
 gå for seg
; foregå
; finne sted
SITATER
  • tredje dag stod ting
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 12 1870)
  • bryllupet skal stå imorgen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 19)
  • herude skal gildet stå
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 66 1883)
  • [på sletten] stod den egentlige hestemarkna
     (Johan Bojer Samlede verker I 167)
UTTRYKK
stå på
1 
gå for seg, foregå, vare (et bestemt tidsrom)
  • [dette har] stått længe på
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 131 1883)
  • [stormen] stod paa i to døgn
     (Bernt Lie Mot Overmagt 213 1907)
  • foreldrene var påfallende fraværende mens stenkastingen stod på
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
2 
om noe ubehagelig, farlig e.l.
 være på ferde
  • kjære, står noget på?
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 446)
  • [de] for forfærdet op i den tanke, at der stod noget paa
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 68)
  • jeg [vet] ikke noget som staar paa med os, vi taaler baade at aakrene lægger sig og at en ku kreperer
     (Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 183)
  • nabokonen kom på døren for å høre hva som stod på
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
3 
især i nektende uttrykk, mest muntlig, nå sjelden
 kreve en bestemt tid eller en bestemt grad av anstrengelse
  • det stod ikke på for ham å sette opp et hus
     | det var en smal sak
4 
mest muntlig
 gjelde
; røyne på
  • [han var] dugelig for to, naar det stod paa
     (Johan Bojer Samlede verker IV 99)
5 
dialektalt
 ha nød
; være farlig
  • [han hadde ved, never og noen gode stokker.] Det stod ikke paa
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 36 1917)
  • med Teodor selv stod det mindre paa
     (Knut Hamsun August II 13 1930)
8.1 
bli utkjempet
SITATER
  • det store basketaget, som for nylig stod på Lunde
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 14)
  • her er valpladsen; her skal slaget stå
     (Henrik Ibsen En folkefiende 213 1882)
  • i atten år stod kampen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 48)
  • [det har] stått megen strid om hvilke operaer det skulde velges
     (Nationen 1938/191/3/4)
  • kampen sto om hvem som skulle bli AUFs nestleder
     (Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
9 
brukt om noe som strekker seg, beveger seg, er vendt (i en retning)
9.1 
især om noe fast og stivt
 være rettet, peke, rage, stikke (i en bestemt retning)
EKSEMPLER
  • nøkkelen står i (døren, låsen)
  • gesimsen stod langt frem fra veggen
     | jf. fremstå
SITATER
  • mod himlen står det høje Kapitol
     (Henrik Ibsen Catilina 16 1875)
  • [knappenåler] stod ud paa alle kanter
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 5)
  • ørene står litt ut, men det er kanskje bare synsvinkelen
     (Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)
9.2 
om noe som beveger seg
9.2.1 
(i rett, kraftig bevegelse) fare, sprute, strømme, flomme, fosse
EKSEMPEL
  • han falt i søledammen så spruten stod (til værs, til alle kanter)
SITATER
  • spant og planker for hugget brast, sjøen stod ind som en fos
     (Henrik Ibsen Digte 91 1875)
  • her står ind et helt hav af sol
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 22 1890)
  • de sang – hu, salmen stod som røk av svælget paa dem
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 86 1915)
  • brøl og hvin stod mot den lyse himmel
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 305 1926)
  • en regn av sten staar op i luften
     (Knut Hamsun Men livet lever I 260 1933)
UTTRYKK
så det står/stod etter
 (jf. så det ___ etter)
1 
muntlig
 med stor intensitet
  • de … var øiensynlig i sterkt oprør og trættet, saa det stod efter
     (Ole Edvart Rølvaag Rent guld 263 1932)
  • Elisabeth slepte postsekker så det sto etter
     (Hilde Brunsvik Stemmen 138 2001)
2 
muntlig
 i høy grad
; svært
  • selv var hun bare ei vaskekjerring, og uutdannet så det sto etter
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
9.2.2 
især om vind, luftdrag eller om bølger, sjø
 ha (vedvarende, fast) retning (til eller fra)
SITATER
  • jf.
     
    aftensolen står på hans åsyn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 151)
  • veiret havde hele tiden staaet paa nord
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 402 1904)
     | hatt retning fra nord
  • der staar skarp tarelugt opover Øiren
     (Hans E. Kinck Emigranter 48 1904)
  • nordenvinden stod ind gjennem Ravnkloa
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 14 1923)
  • når vinden var frisk fra sydost, stod ikke liten sjø inn på havnen
     (Christian Sparre «Sylfiden» 2 1926)
  • fjorden står på
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 40 1929)
     | vind og sjøgang i fjorden har retning like på
  • det stod sno fra elven
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 92 1930)
  • vinden stod fra land akkurat slik de trengte
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 2 336 1997)
9.2.3 
strømme (ut)
; stråle, bre seg (ut)
EKSEMPLER
  • det står en kald gufs fra døren
  • bilen bremset så støvskyen stod
SITATER
  • overført, om virkning på følelse, sinn
     
    der staaer en skræk af byggende mænd, som vælge at mure med sværd ved lænd
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 149)
  • det stod altid litt varme av [pipen]
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 150 1917)
  • kulden sto fra veggene
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
UTTRYKK
stå respekt av
se respekt
9.3 
især om (personer om bord i) fartøy
 holde kurs, styre, stevne (i en bestemt retning)
SITATER
  • han stod ud af fjorden for fulde sejl
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 115)
  • de stod en stund udover paa den ny boug
     (Jonas Lie Rutland 56 1880)
  • [vi] satte seil og stod bidevind indover fjorden
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 251 1903)
  • så står de fra
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 40 1929)
     | fra land
  • da de kommer ut forbi pynten [av isfjellet] ser de luksusdamperen … som med full fart står ned på dem under midnattsolen
     (A-magasinet 23.03.1929/4 Erling Winsnes)
     | fra novellen «En nokså farlig oplevelse»
  • skuta stod inn mot øya for små seil
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 21 1950)
UTTRYKK
la det stå til
 | foreldet la stå til
 (grunnbetydning 'la et fartøy seile med hele den farten det kan oppnå, uten å minske seil')
la det gå som det best kan (uten å tenke på risiko eller følger)
; dristig (eller likegyldig) la tingene ha fritt løp
  • [jeg vil ikke lenger flykte fra livet. Nå] må det stå til
     (Bjørnstjerne Bjørnson Leonarda 47 1879)
  • lad staa til. Paa den kant er der sgu ingen fare
     (Arne Garborg Trætte Mænd 26 1891)
  • han satte sig på buksebaken og lot det stå til utfor bratten
     (Regine Normann Nordlandsnatt 122 1927)
  • hun mener altså at vi skal erklære Sverige krig og la det stå til?
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd 138 1999)
9.3.1 
om ferd, kurs
 ha retning, mål (i en bestemt retning)
SITATER
  • iaften farten står mod nord
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 132)
  • den 12. oktober stod Fram sin siste ferd op Oslofjorden fulgt av dampere og motorbåter som det siste æresfølge
     (Jon Sørensen Fridtjof Nansens saga 173 1931)
9.3.2 
overført, om lengsel, forventning e.l.
 være rettet, vendt (mot et bestemt mål)
SITATER
  • min alders håb stod til min søn
     (Henrik Ibsen Catilina 44 1875)
  • til hende stod mine tanker
     (Henrik Ibsen Digte 1 1875)
  • det hennes hug stod til, gjorde hun
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kong Eystejn 120)
UTTRYKK
stå etter
nå mest i negative uttrykk
 trakte, hige, strebe etter
  • dét er ikke noe å stå etter
  • han stod efter hende
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 141)
  • foreldet, med etterstilt preposisjon
     
    jeg stod dig efter som en ussel hund
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 31)
  • å være jernarbeider er å brenne hull i helsa, er det noe å stå etter?
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
  • det er ikke det at dette livet er så mye å stå etter
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
stå noen etter livet
se liv
10 
især om person, i uttrykk med visse adverb
UTTRYKK
stå av
nå sjelden
 stige av (især av vogn, kjøretøy)
stå fra
nå sjelden
 gi avkall på
; oppgi
  • sålænge jeg er ilive, står de ikke fra sit forsæt
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 218 1872)
stå frem
stige, tre frem
; vise seg (for folk)
 | jf. fremstå
  • her står jeg frem, Ørnulf, og beder om forlig for Gunnar
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 29)
  • det [hadde] stått fram profeter som mente at den lovede «Messias» ville være hele verdens frelser
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • stå åpent fram med sine mistanker
     (Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)
  • kanskje ville klassestatens karakter stå fram som det råtne egget det var
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)
  • han fikk det til å stå frem i et nytt lys
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • det hadde vært redeligere å stå frem med navn
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
  • selv om det offisielt er stor aksept for homofili i dagens samfunn, kan det være krevende å erklære seg som lesbisk og plutselig stå frem med en likekjønnet partner
     (Fanny Duckert Kvinne 50+, hva nå? 178 2024)
stå opp
1 
reise seg (fra sittende eller liggende til loddrett, oppreist stilling)
  • [Matteus] stod op og fulgte ham [Jesus]
     (Matt 9,9; 2011: reiste seg)
  • da min fader kom ind af døren, stod præsten op
     (Jonas Lie Den Fremsynte 141 1873)
2 
(etter å ha sovet eller ligget syk) reise seg fra, stige ut av sengen sin, opp fra leiet sitt (og kle på seg, for å være oppe)
; oppstå
  • stå opp med solen
  • pasienten skulle stå opp et par timer utpå formiddagen
     | få være oppe
  • du sov såmæn som en sten, da jeg stod op
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 21 1890)
  • [være] vel staaen op
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 140)
  • overført
     
    den skal staa tidlig op, som ta’r mig paa en hest
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 88–89 1883)
     | den må være våken, gløgg
  • jeg tenkte på hvordan hun av og til sto opp igjen bare for å gå på do
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
  • mamma sier hun må stå opp øyeblikkelig
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)
3 
stige opp av graven sin
; igjen bli levende
; oppstå
  • døde står opp
     (Matt 11,5)
  • det virker som om Ådne har lyst til å krabbe gjennom en korsfestelse og en død før han kan stå opp igjen
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
4 
om himmellegeme, især sol eller måne
 stige opp, bli synlig over horisonten
; rise
  • de var ute før solen stod opp
  • månen stod op og la sin gylne bro over sjøen
     (Olaf Benneche Tordenskjold 29 1929)
  • når sola står opp og fuglene begynner å kvitre, våkner jeg
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
  • solen står opp over takene i øst
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)
stå opp fra de døde
se død
stå ut
nå sjelden
 stige ut (især av vogn, kjøretøy)
  • man staar ut av bilene
     (Christianssands Tidende 1930/24/3/4)