Det Norske Akademis Ordbok

nekte

nekte 
verb
BØYNINGnektet, nektet, nekting, nektelse
UTTALE[ne`ktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form nægte, av urnordisk *neikitjan 'nekte, si nei', avledet av interjeksjonen *nei, *ne 'nei'; beslektet med norrønt neita, jf. norske dialektformer neikta, neigta, negta; se også nektelse
BETYDNING OG BRUK
si nei til
; avslå (noen noe)
EKSEMPEL
  • nekte noen adgang
SITATER
  • nu nægter dette menneske at svare mig afgift
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 301 1873)
  • evnen var mig nægtet
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 56 1873)
     | skjebnen hadde ikke gitt meg evnen
  • nidsyg norne nødig nægted mig sit eje
     (Henrik Ibsen Digte 70 1875)
  • [De] flygted, og nægted at vende tilbage til ham
     (Henrik Ibsen Gengangere 55 1881)
  • [regjeringen bør] nekte konsesjon
     (Dagbladet 1931/145/3/1)
  • Sundin var nektet adgang til kantina
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 124 1985)
  • jeg [hevnet] meg ved å nekte å betale det utferdigede forelegg
     (Dag Solstad Roman 1987 258 1987)
  • dere nekter å innse at patriarkatet er dødt
     (Torgrim Eggen Gjeld 78 1992)
  • jeg kunne ikke nekte henne å gå ut på egen hånd
     (Torgrim Eggen Gjeld 259 1992)
  • jeg nekta. Ja, jeg nekta plent
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)
UTTRYKK
bli nekta
 | bli nektet
muntlig
 bli nektet adgang eller servering
  • hvis du har lyst til å legge inn en søknad på å bli nekta, så kan du bare fortsette å mase
     (Sverre Knudsen Rytmisk forening 93 2003)
ikke nekte seg noe
 | nekte seg ingenting
tillate seg alt
  • vi nektet oss ingenting. Enten det nå var å spise middag på selveste Ritz [eller å] gå på piknik i Jardin du Luxembourg
     (Torgrim Eggen Gjeld 125 1992)
nekte seg hjemme
nå sjelden
 si at man ikke er hjemme
; ikke innrømme at man er hjemme
nekte styring
 | nekte å styre
sjøfart, om skip
 ikke lystre roret
; ikke la seg styre
1.1 
brukt med ikke-menneskelig subjekt om noe som ikke forandrer seg eller påvirkes (til tross for at det forventes)
SITATER
  • kneet nektet å bli bra, samtidig som jeg pådro meg noen følgeskader
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • frostrøyken står hvit, bilen nekter å starte
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 27 2003)
  • det forekom bare én hake ved utskytningen – fartøyet nektet å stige til værs
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • den jerngrå himmelen nektet å gi slipp på fuktigheten og plenene i parken var rimhvite
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
  • seterbua nektet å bli varm. Jeg fylte svartovnen igjen og skuttet meg
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 446 2014)
  • hår og skjegg som nekter å bli grått
     (Tove Nilsen Den eneste broren 70 2020)
i aktiv, vanligvis fulgt av for
 benekte
; bestride
; erklære seg uenig (i)
SITATER
  • «jeg nægter!» (han vilde ikke si be-nægter)
  • hvis du taler, så nægter jeg alt!
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 140 1877)
  • det nægted du da vel ikke for?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 182 1882)
  • Clara var forkjælet, det kunde ikke nægtes
     (Alexander L. Kielland Fortuna 45 1884)
  • han nektet for ethvert kjennskap til erkeskurken
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 264 1985)
  • du nekter vel ikke for at Norge er et klassesamfunn?
     (Dag Solstad Roman 1987 222 1987)
  • «Oi, er ikke du politimann?» Jeg rister energisk nektende på hodet
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
UTTRYKK
det lar seg ikke nekte
det kan ikke benektes
  • det la’r sig ikke nægte
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 73 1890)
  • – Du er advokat Thygesen … ? Lar seg ikke nekte
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 301 1985)
  • det lar seg ikke nekte at det var hun som anslo normene i vårt forhold
     (Dag Solstad Roman 1987 187 1987)
det står ikke til å nekte
det kan ikke benektes
  • det [står] ikke til å nekte at jeg … følte det smigrende
     (Dag Solstad Roman 1987 123 1987)
nekte bevist og ubevist
særlig jus, sjelden
 nekte alt blankt
 | jf. bevise, ubevist
nekte en forbrytelse
hevde at man ikke har begått en forbrytelse som man blir mistenkt eller anklaget for
i adjektivisk presens partisipp
 
nektende
 språkvitenskap
 som uttrykker et negativt forhold, en nektelse
EKSEMPLER
  • nektende partikkel
  • nektende setning
  • nektende spørsmål
SITAT
særlig religion, nå sjelden
EKSEMPEL
  • nekte Kristi guddom
SITAT
  • hver den som nekter Sønnen, har heller ikke Faderen
     (1 Joh 2,23; 2011: fornekter)