Det Norske Akademis Ordbok

han

Likt stavede oppslagsord
han 
pronomen (personlig)
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhankjønn tredje person entall, avhengighetsform ham, eieform hans
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[han:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hann (nominativ og akkusativ), dativ honum, genitiv hans
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om person av hankjønn
2 
om dyr e.l. av hankjønn, mest muntlig
3 
om ting, forestilling e.l. som tillegges mannlige egenskaper; ofte litterært eller dialektalt
4 
dialektalt, muntlig, som personlig pronomen for ord av hankjønn
5 
muntlig, som demonstrativ foran et fellesnavn som refererer til en person av hankjønn
 den
; denne
; den der
6 
muntlig, som trykklett bestemmer foran mannsnavn eller mannlig fellesnavn, særlig om noen man kjenner godt
6.1 
muntlig, med trykk, foran mannsnavn eller mannlig fellesnavn for å uttrykke at man ikke kjenner vedkommende (godt)
7 
som generaliserende pronomen om tenkt person uten hensyn til kjønn
8 
foreldet, brukt distanserende eller nedlatende som tiltalepronomen overfor en mannsperson som man anser for å være av lavere stand enn en selv
 du
9 
dialektalt, brukt om vær, forhold på sjøen e.l., dels som formelt subjekt
1 
om person av hankjønn
EKSEMPLER
  • gutten lovte at han skulle komme
  • det er bare han (eller ham) som kan dette
  • det er ham (eller han) vi venter på
  • jeg er større enn, like stor som ham (eller han)
  • sønnen din, han reiser vel snart
     | brukt for å gjenoppta subjektet
  • gutten kan sine ting, han
     | i ekstraposisjon, etterhengt
  • han ser dårlig ut, far din
     | brukt foregripende
SITATER
  • Gud holder ikke sin vrede tilbage; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig
     (Job 9,13)
  • Herrens engel rakte ut staven han hadde i hånden
     (Dom 6,21)
  • [det var] en sød, venlig gammel mand. Han talede jeg ogsaa med
     (Sophie Dedekam Dagbok og brev fra en reise til Paris i 1845 18)
  • se, det fik fanden, fordi han var dum
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 222)
  • kongen han bygged dagen lang
     (Henrik Ibsen Digte 107 1875)
  • Deres søn, han blir naturligvis her hos mig
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 8 1892)
  • hvor er skæpperne med mynt efter gamle Rasmus Gynt? Faer din gav dem fødder, han
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 12)
  • han ser nu så kleint, far Deres
     (Henrik Ibsen Vildanden 83 1884)
  • Gregers: «Hvor kan De tænke Dem, at en personlighed som Hjalmar –?» – Relling: «Å, personlighed – han!»
     (Henrik Ibsen Vildanden 206 1884)
  • hun blev ham og han blev hende tro
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 25 1873)
  • og gaar du paa gaten en dag med en herre, saa hviskes det ogsaa i klynger og klikker: Det er noget galt med ham der og han derre
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 131 1925)
  • selv hadde han ikke sovet et eneste minutt, og var dødssliten etter alle strabasene
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise 74 1988)
  • metonymisk
     
    Goebbels [skal] visstnok ha hatt ham på veggen hjemme
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 167 2016)
     | bilder laget av Edvard Munch
UTTRYKK
ham om det
det får bli hans sak
  • ja, hva ellers, enn ham om det
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
2 
om dyr e.l. av hankjønn, mest muntlig
EKSEMPEL
  • reinsbukken – han er ikke god å komme inn på
SITATER
  • [rypesteggen] flaksed kaglende, forskræmt, fra den knart, hvor han sad gemt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 9)
  • Mopsemand, han svømmer bagefter
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 34 1895)
  • der staar han [reinen] skaarfast op til knaus
     (Hans E. Kinck Driftekaren 161 1908)
3 
om ting, forestilling e.l. som tillegges mannlige egenskaper; ofte litterært eller dialektalt
SITATER
4 
dialektalt, muntlig, som personlig pronomen for ord av hankjønn
SITATER
  • [Herholdt] stod og tullede med han [boken]
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 137 1916)
  • jeg liker søttende mai … de må ikke udrydde han
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 49 1923)
  • han [kaffen] er saa svag
     (Vilhelm Krag Baldevin 6 1925)
5 
muntlig, som demonstrativ foran et fellesnavn som refererer til en person av hankjønn
 den
; denne
; den der
EKSEMPEL
  • han gutten var rask i vendingen
SITATER
  • han har gåt, han sjømand, mor
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 337)
  • som han fyren som legger lerretene på gulvet og drypper malingen ned på dem
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
6 
muntlig, som trykklett bestemmer foran mannsnavn eller mannlig fellesnavn, særlig om noen man kjenner godt
 | også uttalt n
EKSEMPLER
  • det var han Rune som gjorde det
  • han far er nå eldst
SITATER
6.1 
muntlig, med trykk, foran mannsnavn eller mannlig fellesnavn for å uttrykke at man ikke kjenner vedkommende (godt)
SITATER
  • han fyren i nyhedsbladet kommer kanske frem med noget
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847−1868 250)
  • jeg kunne være litt interessert i å ta en prat med han typen
     (Kjell Ola Dahl Miniatyren 10 1996)
  • jeg spurte om du fortsatt er sammen med han Philip?
     (Linn Strømsborg Aldri, aldri, aldri 34 2019)
7 
som generaliserende pronomen om tenkt person uten hensyn til kjønn
 | jf. hun
SITATER
  • den som vandrer om natten, snubler. For han har ikke lyset i seg
     (Joh 11,10)
  • et menneske … lever en stakket tid og mettes med uro. Som en blomst skyter han op og visner
     (Job 14,1–2; 2011: det spirer som blomsten og visner)
  • et dødsleie [kan] oppleves som å ligge i senga og bli mer og mer trøtt. Den døende sover litt mer enn han pleier. Så enda mer
     (Marte Spurkland Pappas runer 254 2019)
UTTRYKK
han eller hun
 | hun eller han | hun/han | han/hun
som kjønnsnøytralt generaliserende pronomen
 | jf. vedkommende, hen
  • søkeren må legge frem arbeider som hun eller han, han/hun ønsker vurdert
  • læreren må … kjenne hver elevs faglige nivå. Hun eller han må kunne dokumentere den enkelte elevens fremgang og resultater
     (Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)
8 
foreldet, brukt distanserende eller nedlatende som tiltalepronomen overfor en mannsperson som man anser for å være av lavere stand enn en selv
 du
EKSEMPLER
  • vil han se å forsvinne!
  • har han ikke pusset støvlene bak?
     | tidligere militær tiltalemåte
SITATER
  • manne hid! Hvad? Flæber han?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 486)
  • «Hvad mener han med det? – hvad siges der om huset?» – spurgte konsulen skarpt
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 88 1882)
9 
dialektalt, brukt om vær, forhold på sjøen e.l., dels som formelt subjekt
EKSEMPLER
  • han er full storm ennå
  • han går over på nord
SITATER
  • se, hvor han trækker op; han kommer med torden og lynild
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 199 1879)
  • krap og brydsom sjø … vi er i et strømras, hvor han gaar tverket
     (Jonas Lie Rutland 40 1880)
  • idag er han fin for skogfuglen
     (Thomas Krag Ada Wilde 252 1896)
  • han blaaser op eller han regner
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 68)
  • han er ikke vind
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 8 1915)
  • hvad slags veir er her idag, ja hvordan ser han igrunden ut – blaaser han tro, eller er han stille?
     (Gabriel Scott Kilden 11 1918)
  • under hende stimer og gaar sjøen med smaa, lette skvulp rundt stolpene. Han flør
     (Cora Sandel Alberte og Jakob 235 1926)
  • sjøl om han var bare storværet, så var han nå ikke verre enn de hadde seilt ham mange ganger før
     (Andreas Markusson Gjennom brenningen 14 1949)
  • han e’ tjukk i dag, ja!
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 51 1955)
     | om tåke
  • han e svinkald
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)