Det Norske Akademis Ordbok

hode

hode 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; hodet, hoder
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
hodet
ubestemt form flertall
hoder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ho:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk, dialektal form hode, københavnsk variant av hoved, av gammeldansk hovæth, tilsvarer norrønt hǫfuð, jf. formen hue (substantiv); jf. også sammensetningsleddet hoved-
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
anatomi, zoologi
 øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb)
1.1 
mest litterært, i faste, dels foreldede uttrykk som omhandler henrettelse ved halshugging
1.2 
metonymisk
 person
1.2.1 
muntlig, brukt som sisteledd i nedsettende personbetegnelser
2 
(hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn
2.1 
god forstand
; gode åndsevner
2.2 
metonymisk
 person med bestemte åndsevner
2.3 
metonymisk, overført
 øverste, ledende person
; leder
; fører
; overhode
3 
botanikk
 blomsterstand i form av et kort, tettblomstret aks, f.eks. hos kløver
3.1 
kuleformede, tettstående blader av enkelte kålsorter, salat, artisjokk e.l.
3.2 
rundaktig, spiselig blomsterstand av blomkål
4 
overført
 øverste, ofte rund, del av noe
4.1 
(den) del av en seng (eller et leie) hvor hodet hviler
4.2 
øvre del av en rokk (som materialet, f.eks. ull eller lin, vikles om)
4.3 
musikk, på strengeinstrument
 øverste stykke (på instrumentets hals) som bærer stemmeskruene
4.4 
øverste, bredere del av bolt, spiker e.l.
4.5 
på en tobakkspipe
 ytre, utvidede del hvor tobakken brenner
4.6 
på dusjinnretning
 øverste, utvidede del hvor vannet spruter ut i fine stråler
4.7 
medisin
 rund del av stetoskop som man setter mot pasienten når man skal lytte på lyder fra indre organer
4.8 
anatomi
 fortykket ende av en knokkel
4.9 
øvre avslutning på søyle, pilar e.l.
4.10 
særlig bygningsfag
 fremstående (ofte dekorert) ende av en bjelke e.l.
4.11 
jernbane
 øverste, avrundede del av en jernbaneskinne
4.12 
ytterste, (oftest) bredere, utvidede del av bro, molo e.l.
4.13 
musikk
 (nedre eller øvre) del av et notetegn, av form som et ovalt punkt eller en oval ring
4.14 
typografi
 (den) ende av et typelegeme hvor skriftbildet finnes
4.15 
bokbinderfag
 øvre del av en bok
4.16 
øverste del av forsiden på en avis (eller et tidsskrift), med avisens (tidsskriftets) navn
4.17 
veiledende tekst over kolonne i en tabellarisk oversikt
4.18 
leksikografi
 første del av ordboksartikkel, hvor skrivemåte og bøyning angis
anatomi, zoologi
 øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb)
EKSEMPLER
  • et langt og smalt hode
  • snu, vende, dreie hodet
  • virre med hodet
  • klore, rive øynene ut av hodet på noen
  • slå noen i hodet
  • bli truffet i hodet
  • ligge på ryggen med hendene under hodet
  • ha vondt i hodet
  • et snauklipt hode
  • blotte, dekke hodet
  • stryke noen over hodet
SITATER
  • [Saul] var et hode høyere enn alle andre
     (1 Sam 9,2)
  • [morbror Niels Nielsen] forvildede … sig paa en mørk og taagefuld aften da han gik hjem fra et selskab, hvor han maaske desuden havde faaet lidt i hovedet
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 97)
     | blitt bedugget
  • hovederne paa [trollene] var jævnhøie med furetoppene
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 20 1879)
  • løft dit hoved, du raske gut
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 50)
     | la ikke ditt livsmot kue av skuffelser
  • ud over højden imod skogen [hæren] stod, hoved ved hoved
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 90 1870)
  • lad dem kun skændsel på dit hoved dynge
     (Henrik Ibsen Catilina 39 1875)
  • [et] tre hoders trold
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 63)
  • bøj eders knæ! Sænk eders hoder!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 148)
  • ikke en fjær skal der ribbes af [villandens] hode
     (Henrik Ibsen Vildanden 156 1884)
  • ulykken [er] afvendt fra dit hode
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 174 1888)
  • håret begynder at falde af ham – her midt oppe i hodet
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 62 1888)
  • uvejret er over hoderne på os
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 189 1899)
     | like over oss
  • han sank sammen med hovedet i hænderne
     (Alexander L. Kielland Fortuna 252 1884)
  • dyrene i lang række fulgte efter, hode ved hode
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 41 1919)
  • jeg vil ikke drage skam over mit og mine barns hode
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 4)
  • du [skal] bøie dit hode i sorg og skam
     (Arnulf Øverland Brød og vin 9 1924)
  • dialektalt
     
    himmelen over hauet
     (Magnhild Haalke Åkfestet 181 1936)
  • Rolf Olsen ligger påpasselig fremme og har bare å sette hodet på ballen
     (Arbeiderbladet 09.08.1937/9)
  • blodet steg til hodet på ham der han stod og strevet
     (Haakon Bugge Mahrt Bitter té 221 1945)
  • deres lykke var gjort, hvis de tok med seg hodet til [den ettersøkte piraten] i saltlake
  • Dino Zoff løfta det store World Cup-trofeet over hodet og mottok publikums jubel
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1986 20 1986)
  • hun tar seg til hodet med begge hendene og hikster
     (Torbjørn Færøvik India 175 1999)
UTTRYKK
bite hodet av all skam
overført
 sette seg ut over all skam
; ikke bry seg om (eventuell) skam
 | jf. bite
bringe (noe) over noens hode
bringe (ulykke, sorg, skam e.l.) over noen
bære/holde hodet høyt
1 
ha hodet hevet (og ikke fremoversunket)
  • Anna holdt hodet høyt, gav ham handa og bøyde knærne
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
2 
overført
 være stolt
; ha sterk selvfølelse
 | jf. med hevet hode
gi noen på hodet
foreldet
 gi noen en refselse, en overhaling
  • ogsaa [Sverdrup] tilligemed Veseth gav Stabell paa ho’det, hvoraf man seer at begge to med al deres dygtighed endnu kun ere at regne for rekrutter i statsmandsfaget
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 239)
gå over hodet på
overført
 være for vanskelig å fatte for (noen)
  • foredraget gikk over hodet på forsamlingen
  • diskusjonen gikk over hodet på de fleste av deltagerne
     (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 53 1989)
gå på hodet
falle, stupe fremover så hode og overkropp kommer imot underlaget
 | jf. hodestups
  • [han] gik paa hodet i sneen
     (Bernt Lie Mot Overmagt 72 1907)
  • noen ganger drakk hun for mye, og gikk på hodet i en snefonn
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
gå/stige noen til hodet
 | gå/stige til hodet på noen
1 
særlig om alkohol
 gjøre noen beruset, ør
  • lystigheden og øllet steg dem til hodet
  • jf.
     
    han hadde i hodet, han kunde bli hissig
     (Knut Hamsun Landstrykere II 254 1927)
     | han var alkoholpåvirket
  • vreden steg til hodet på ham som vin
     (Jens Bjørneboe Jonas 140 1955)
  • det må være vermuten som går til hodet på henne, kanskje varmen også
     (Bjørg Berg Kråkeslottet 36 1991)
2 
overført, særlig om suksess, medgang
 gjøre noen hovmodig eller overmodig
  • den nye verdigheten hadde gått til hodet på han
     (Kirsten Bergh Elisabeth Lorck 97 1949)
  • ingen triumfer steg ham til hodet. Thorleif Haug var alltid det samme vennesæle mennesket
     (Bjørn Gunnar Olsen Thorleif Haug 18 1978)
  • framgangen har gått til hodet på ham, han tenker bare på utvidelser, nye trykkmetoder og maskiner, effektivisering
     (Svend Rønning Den er vår denne jord 114 1978)
3 
overført, sjelden
 angripe noens forstand
  • strike’n gik hende til hovedet, hun blev vanvittig af striken
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 8 1895)
     | jf. streik
henge med hodet
også overført
 være motløs, mistrøstig eller bedrøvet
 | jf. hengehode
  • [venner duger bare] til at hænge med hoderne ved vor grav
     (Arne Garborg Trætte Mænd 1 1891)
riste/ryste på hodet
gi uttrykk for (energisk) benektelse eller for resignasjon ved å bevege hodet frem og tilbake
  • professor Rubek: «[Er du] bare nysgærrig? Ikke en smule urolig?» – Fru Maja (ryster på hodet): «Ikke spor.»
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 97 1899)
  • hun risted bare paa hodet til al egensindigheden
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 48 1906)
  • – Sover han? Hvisket hun. Rakel ristet på hodet
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
se noen over hodet
litterært
 (hånlig, foraktelig) overse noen
; se ned på noen
  • da han sat i smaa kaar saa de ham noksaa kvikt over hodet
     (Gabriel Scott Kilden 1 1918)
slå noen i hodet med (noe)
litterært
 bruke (en bestemt sak, et bestemt argument) mot noen (på en sterk eller voldsom måte)
  • [forbundsformannen unnlater sjelden] å benytte det han mener er poenger til å slå skipsfartsnæringen i hodet med
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1984/171/6/1)
stikke hodet frem
overført
 våge å tre frem, vise seg
; ikke lenger kunne holdes nede
  • den fortvivlede vished, som fra alle kanter stak hovedet frem
     (Alexander L. Kielland Fortuna 251 1884)
stikke hodet i sanden
 (ut fra (den feilaktige) forestillingen om at strutsen tror seg beskyttet mot fiender når den stikker hodet i sanden; jf. strutsepolitikk)
overført
 nytteløst forsøke å flykte fra et problem
; nekte å innse vanskeligheter
; lukke øynene for virkeligheten
  • jf.
     
    hun følte en umiddelbar trang til å bore ansiktet inn i kåpen på veggen og gjemme det der som en struts gjemmer hodet i sanden
     (Sigrid Boo Du deilige liv! 6 1933)
  • det var umulig å slippe unna, gjemme seg vekk, stikke hodet i sanden
     (Dag Solstad Irr! Grønt! 155 1969)
  • han hadde stukket hodet i sanden og nektet å skjønne det som måtte komme
stikke hodene sammen
1 
stille seg, sette seg tett sammen for ivrig å iaktta noe, fortrolig utveksle noe
  • av og til stakk de hodene sammen og lo høyt av det en av dem sa
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
2 
overført
 sammensverge seg
; intrigere
  • [mennene som] stakk hodene sammen i klubbene sin
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
stirre/glo øynene ut av hodet på seg
stirre intenst
stort hode og lite vett
brukt om noen man anser som dum
støte noen for hodet
litterært
 fornærme, irritere noen
  • [han] tør ikke støde visse formående mænd for hodet
     (Henrik Ibsen En folkefiende 178 1882)
stå på hodet
1 
stå med kroppen opp ned (hvilende på hode og/eller hender og med bena i været)
  • barna øvde seg på å stå på hodet
  • sligt noget kan en gemen bondekøter aldrig lære, om den så stod på sit hode
     (Henrik Ibsen En folkefiende 162 1882)
     | om den anstrengte seg aldri så mye
2 
stå dypt bøyd (over)
  • jeg har ikke tall på alle timene og kveldene far sto på hodet i motorkassen
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • hun stod på hodet over et blomsterbed og luket ugress
     (Geir Pollen Når den gule solen brenner LBK 2002)
3 
være kaotisk, i oppstandelse
  • nu staar det paa hode altsammen
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 64)
  • la byen stå på hodet. La det flagges. La kanonene hamre på Akershus
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
tale/snakke over hodet på
overført
 snakke til (noen) på en uforståelig, komplisert måte
  • man behøver ikke å tale latin for å snakke over hodet på dig
     (Johan Frederik Vinsnes Lyset og skyggen 118 1925)
  • sofistene, disse oppblåste bedrevitere som talte over hodet på folk
     (Egil A. Wyller Sokrates og filosofien i Athen 10 1994)
vokse noen over hodet
1 
vokse seg større (høyere) enn noen
2 
overført
 bli uoverkommelig for noen
  • vanskelighetene vokser ham over hodet
  • taket som lekker. Kledningen på sørveggen som skulle ha vært skiftet. Sprekken i grunnmuren. Arbeidsoppgavene vokser henne over hodet
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
3 
overført
 bli noen overlegen eller overmektig
; frata noen makten
  • Løvdahl voxede ham over hovedet
     (Alexander L. Kielland Fortuna 188 1884)
være kort for hodet
1 
være (brå og) tungnem, innskrenket
2 
overført
 være avvisende, uvennlig
sette/stille/snu på hodet
1 
vende, snu opp ned på (noe)
2 
overført
 fremstille eller fortolke noe stikk imot den egentlige mening
  • han stiller hele læren på hodet
     (Henrik Ibsen En folkefiende 163 1882)
  • hele verden er stillet paa hovedet in usum Delphini
     (Alexander L. Kielland Fortuna 149 1884)
  • sier en no om fiske, så blir det for hverdagslig, og de andre setter det på hodet for å få sig en flir
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 135 1929)
3 
overført
 gjøre noe motsatt av det som en vanlig eller forventet
  • de tradisjonelle kjønnsrollene er snudd på hodet [hos boltiten]. Hannen står for ruging og ungepass
     (Fjell & Vidde 2024/nr. 2/48)
     | jf. boltit
hals over hode
se hals
helle sitt hode mot
se helle
holde hodet over vannet
se vann
hårene reiste seg på hodet
se hår
ikke krumme et hår på noens hode
se hår
klø seg i hodet
se klø
la hodene rulle
se rulle
renne hodet mot veggen/muren
se renne
samle glødende kull på noens hode
sette grå hår i hodet på noen
se grå
ta seg vann over hodet
se vann
tak over hodet
se tak
1.1 
mest litterært, i faste, dels foreldede uttrykk som omhandler henrettelse ved halshugging
 | jf. lignende uttrykk med hals
EKSEMPLER
  • hugge hodet av noen
  • gjøre noen et hode kortere
  • opprøret kostet ham hans hode
SITATER
UTTRYKK
miste hodet
overført
 miste fatningen, tankeevnen
; bli rådløs
  • hva var det med Fatima som fikk dere menn til å miste hodet så fullstendig?
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
legge hodet på blokken
1 
legge hodet til rette på blokken for bøddelens hugg
2 
overført
 opptre uklokt, ubetenksomt slik at man blotter sin svakhet og innbyr til et knusende eller drepende angrep
  • statsministeren har en slags blind trang for å legge hodet frivillig på blokken
     (Dagbladet 1970/150/2/1)
3 
overgi sin skjebne til andre
; gi andre det avgjørende ord
sette en pris på noens hode
utlove belønning for å få noen drept
gi sitt hode på noe
innestå for noe med livet
forlange/kreve noens hode på et fat
 (etter historien i Det nye testamentet (Mark 6,17–29 og Matt 14,3–11) om Salome som får oppfylt ønsket om døperen Johannes’ hode på et fat av stefaren Horodes Antipas)
forlange noen straffet eller ofret (som syndebukk) e.l.
  • jf.
     
    gi mig … døperen Johannes’ hode på et fat
     (Matt 14,8)
  • noen forfattere … krevde kulturministerens hode på et fat fordi han ikke tok seg nok av norsk kultur
     (Nils Johan Ringdal Ordenes pris 459 1993)
1.2 
metonymisk
 person
SITATER
  • [jeg har] hadet hvert hoved i dette land, som højnede sig op over mængden
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 101 1872)
  • kirken er ej længer hatten, som skulde passe alle hoder
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 211)
  • et uroligt hoved i denne baldyrende kreds
UTTRYKK
kloke hoder
kloke, intelligente og kunnskapsrike personer
  • mange kloke hoder [i middelalderen] tok med seg Vestklodens okkulte oldtidskunnskap til underverdnen eller sine lønnkamre hvor de hyllet den i gullmakerlaugets ugjennommtrengelige symbolspråk
     (Axel Jensen Mor India 80 1974)
kronede hoder
regjerende fyrster
per hode
per person
  • pålegge befolkningen en skatt per hode
  • på 1500-tallet drakk engelskmennene tre liter [øl] per hode per dag
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
så mange hoder, så mange sinn
hver har sitt sinn, sin oppfatning
1.2.1 
muntlig, brukt som sisteledd i nedsettende personbetegnelser
 | jf. rotehode, syrehode
(hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn
 | jf. hjerne
EKSEMPLER
  • anstrenge hodet
  • bruke hodet
SITATER
  • hvad hans strænghed angaar – saa er den vel nødvendig – «skarp lud til skurvede hoveder»
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 178)
  • hans søn Arne havde arvet faderens gode hoved
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 24)
  • jeg trænger denne stærke arm, dette snilde hoved
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 120 1872)
  • han hadde slikt hode til å lese
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 14 1929)
  • [hans] fejl er, at han mere spør’ sit hjerte end sit hode tilråds
     (Henrik Ibsen En folkefiende 146 1882)
  • han havde drejet hovedet rundt paa Wally
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 117 1886)
  • [han] propped dig hodet fuldt med oprørske meninger
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 31 1886)
  • leve livet efter sit eget hode
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 44 1886)
     | etter sin egen lyst
  • denne sadel er ikke gjort efter mit hoved
     (Thomas Krag Ada Wilde 277 1896)
     | som jeg vil ha det
  • han tror jo, jeg er forrykt i hodet
     (Henrik Ibsen En folkefiende 36 1882)
  • Mozart [utarbeidet] hele akter av en opera … i hodet
     (Alf Due Femten musikerskjebner 58 1948)
  • jeg havde så meget i hodet igår; så meget at tænke på, mener jeg
     (Henrik Ibsen De unges forbund 219 1874)
  • han skulde likesom ha det beste hodet han, og det var nok meningen han skulde bli student
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 52 1912)
UTTRYKK
bry sitt hode med noe
bruke tid og krefter til å gruble over noe
 | jf. hodebry
ha hodet fullt av noe
være oppfylt, sterkt (utelukkende) opptatt av noe
følge sitt eget hode
følge, stole på sin egen oppfatning, sitt eget skjønn (uten å bry seg om råd fra andre)
bevare/holde hodet kaldt
bevare sin dømmeevne, sin tanke klar
  • vi skal bevare føttene varme og hodet koldt, for å oppnå det vi ønsker
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 141)
  • staten må holde hodet kaldt
     (finansforbundet.no 05.02.2009)
med hodet under armen
 (jf. under armen)
overført
 uten å tenke, bruke hodet
  • jeg gikk fullstendig med hodet under armen, og slo alle rekorder i å miste de viktigste ting
     (Lise Børsum Fange i Ravensbrück 87 1946)
ikke være riktig i hodet
ikke være normal, vel bevart
  • han er vist ikke rigtig rigtig i hodet
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 77)
  • det er hendes fader, som lægger kabal, og da snakker han altid med sig selv, for han er ikke rigtig i sit hoved, som jomfru Damman, husholdersken, siger
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 145)
regne i hodet
regne uten hjelpemidler
 | jf. hoderegning
  • jf.
     
    han løste regnestykkene til de vanskeligste brobygg i hodet og uten papir
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 18 1972)
sette seg noe i hodet
holde fast ved noe
  • hun satte seg i hodet at hun skulle bli skuespiller
få noe inn i hodet på noen
få en til å forstå, begripe
  • at de love skulde være rigtige, det kan jeg umulig få i mit hode
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 172 1879)
stå i hodet på noen
ensidig oppta noen
  • intet andet syntes at staa Barbro i hodet end bylivet og Bergen
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 33 1917)
sette griller i hodet på noen
se grille
bryte hodet med noe
se bryte
legge hodet i bløt
se bløt
gjøre noens hode krusete
se krusete
fordreie hodet på noen
skrudd i hodet
se skrudd
2.1 
god forstand
; gode åndsevner
SITATER
  • hvem har ogsaa sagt, at en konge skal have hoved?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 188 1862)
  • det eneste menneske, som har hode her paa øen
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 210)
2.2 
metonymisk
 person med bestemte åndsevner
SITATER
2.3 
metonymisk, overført
 øverste, ledende person
; leder
; fører
; overhode
SITATER
  • greven var hovedet for bønderne
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 104 1874)
  • du er jo din slægts hoved
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 116 1873)
  • Paulus … er hovedet for den orthodoxe kirke
  • automobilbanditterne var en liten gren av denne farlige liga, hvis hode endnu levde og virket
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 33 1915)
  • gjennem en menneskealder skulde [Cosimo] sitte som statens ukronede hode
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 58 1927)
botanikk
 blomsterstand i form av et kort, tettblomstret aks, f.eks. hos kløver
3.1 
kuleformede, tettstående blader av enkelte kålsorter, salat, artisjokk e.l.
EKSEMPEL
  • salaten kostet 25 kroner per hode
SITAT
  • [forsyne seg med] et passende stykke av den gode kalvesteken, tre hoder rosenkål
     (Berit Waal Ser på deg med ømhet 121 1986)
3.2 
rundaktig, spiselig blomsterstand av blomkål
 | jf. blomkålhode
overført
 øverste, ofte rund, del av noe
 | jf. topp
SITATER
  • mørke Styx, løft nu din bølges hoved højt og svulm!
     (Henrik Ibsen Catilina 138 1875)
  • [jeg gned] rundt kanten, der hvor hodet slutter, og hvor skinnet begynner
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 37 1966)
     | penishode
UTTRYKK
sette/være hode og hale på
gi, ha endelig (og korrekt, forståelig) form
  • jeg har … fjernet endel overflødige ord, satt hode eller hale på enkelte setninger
     (Claes Gill Dikteren og samfundet 12)
     | fra forordet
  • hun er impulsiv og ubetenksom av seg, mange ganger er det hverken hode eller hale på det hun gjør
     (Pål Gerhard Olsen Rødt regn 54 1992)
  • alt raste gjennom meg i stor fart, det var ikke lenger hode eller hale på noe
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 1 244 2009)
4.1 
(den) del av en seng (eller et leie) hvor hodet hviler
 | til forskjell fra fot
4.2 
øvre del av en rokk (som materialet, f.eks. ull eller lin, vikles om)
 | jf. rokkehode
4.3 
musikk, på strengeinstrument
 øverste stykke (på instrumentets hals) som bærer stemmeskruene
4.4 
øverste, bredere del av bolt, spiker e.l.
SITATER
UTTRYKK
treffe spikeren på hodet
 | treffe hodet på spikeren
treffe, finne det rammende uttrykk
  • Henrik hadde truffet spikeren på hodet med denne formuleringen
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
4.5 
på en tobakkspipe
 ytre, utvidede del hvor tobakken brenner
 | jf. pipehode
4.6 
på dusjinnretning
 øverste, utvidede del hvor vannet spruter ut i fine stråler
 | jf. dusjhode
4.7 
medisin
 rund del av stetoskop som man setter mot pasienten når man skal lytte på lyder fra indre organer
4.8 
anatomi
 fortykket ende av en knokkel
 | jf. leddhode
4.9 
øvre avslutning på søyle, pilar e.l.
 | jf. søylehode, kapitel
4.10 
særlig bygningsfag
 fremstående (ofte dekorert) ende av en bjelke e.l.
 | jf. bjelkehode
4.11 
jernbane
 øverste, avrundede del av en jernbaneskinne
4.12 
ytterste, (oftest) bredere, utvidede del av bro, molo e.l.
 | jf. brohode, molohode
4.13 
musikk
 (nedre eller øvre) del av et notetegn, av form som et ovalt punkt eller en oval ring
 | jf. hals
4.14 
typografi
 (den) ende av et typelegeme hvor skriftbildet finnes
4.15 
bokbinderfag
 øvre del av en bok
 | til forskjell fra fot
SITAT
  • bokblokka reinskjæres i hodet og til slutt i foten
     (Olav Røer Bokbinderboka 69 1998)
     | i billedtekst
4.16 
øverste del av forsiden på en avis (eller et tidsskrift), med avisens (tidsskriftets) navn
4.17 
veiledende tekst over kolonne i en tabellarisk oversikt
4.18 
leksikografi
 første del av ordboksartikkel, hvor skrivemåte og bøyning angis