fare
verb
MODERAT BOKMÅLfor, fart, faring 
preteritum
for
perfektum partisipp
fart
verbalsubstantiv
faring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa:`rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
bevege seg over lengre strekninger
; reise
; dra
SITATER
-
Norrøna-folket det vil fare, det vil føre kraft til andre
-
og har jeg end sejlet min skude på grund, o, så var det dog dejligt at fare!
-
med denne hesten foer han ofte i skyds
-
post fór kun engang om ugen indigjennem fjorden paa denne aarsens tid
-
naar en farer slik støt over ensomt fjeld … da træng’s litt skikkelig omgang
-
veien havde han altid faret engang
-
hesteskjærer var far min, fór land og strand
-
efter det fór kong Harald ind i Guldalen
-
jeg vil bent til Hægstad fare
-
nå, far så til helvede med dig
-
siden rodde islændingerne skibet op over elven, saa langt de kunde fare| så langt skipet kunne komme frem
-
langs [kysten] farer utenlandstogene til Sverige, Danmark og videre til Kontinentet
-
vi som må fare over kupler og fjell for å se havet
-
i perfektum partisippborte som farne fugletrekk| som er dratt bort
UTTRYKK
være på farende fot
være på reise
stå på farende fot
far med fred
(opprinnelig betydning 'dra din vei i
fred')
arkaiserende
farvel
-
far med fred sålænge, og vel mødt i min hal
far vel
fare med
1
særlig i forbindelse med noe negativt, forkastelig
drive med
-
fare med løgn, usannheter
-
din skyldner foer ej med svig
-
jeg vilde, De skulde ha’ rede på, at jeg ikke har faret med fortielser eller nogen slags underfundighed
-
han hadde i grunden ikke faret med stort andet end feler, smidd dem og spelt
-
hvad du farer og vaaser med
-
han visste, at Jakob fór med løgn(Johan Bojer Samlede verker IV 27)
-
jeg farer ikke med løgn
2
forbundet ved og med et etterfølgende
verb for å uttrykke at den handling det siste verbet betegner, varer
ved
holde på med
| jf. drive
-
han for og tøvet med litt grublisering
-
[en] hare med høie ører fór og hoppet paa lange ben rundt de fine rimete birkebusker
ha ___ å fare med
(opprinnelig betydning 'ha med som bagasje')
ha ___ å by på
; være utstyrt med ___
-
det er ikke stort jeg har at fare med. Gu’ bedre det
-
Ingrid Olava har mer enn nok å fare med både som komponist, utøver og ikke minst historieforteller(Adresseavisen 01.04.2008/10)
-
[forsvareren] mener aktoratet har lite å fare med i straffesaken(dagbladet.no 01.08.2009)
1.1
i presens partisipp (med aktiv betydning)
farende
omreisende
; omvankende
; som er (mye) på reise
SITATER
-
jaget hun dig kanske ut på landeveien for at betle av farende folk?
-
[han] maa vel være tømmerhugger, farendes løskar eller sligt
-
vegen har vært brukt av alle slags farende folk; av konger og dronninger, fantefølger og straffanger
-
du skal ikke ta bokstavelig alt det disse farende fantene sier
-
det sier ikke så lite at jeg, farende svenn, ble hos ham i hele to år| omreisende håndverkersvenn
1.3
sjøfart
1.3.1
om fartøy eller person
ligge i seilas på lengre strekninger (i lengre tid)
SITATER
-
han skulde ud at fare for første gang
-
[han] farte en tid med forskjellige av Wilhelmsens båter(Aftenposten 1931/9/4/3)
-
jeg fór med en stor engelsk bark
1.3.2
sette over (i fartøy)
; krysse (i fartøy)
SITAT
-
[Jesus] gikk i båten og fór over og kom til sin egen by(Matt 9,1; 2011: satte over sjøen)
1.3.3
oppholde, befinne seg (om bord)
EKSEMPEL
-
hvor farer styrmannen?| hvor er styrmannens lugar?
SITAT
-
[han] måtte frem med båt-kisten og øll-kaggen, de fór under hans forvaring der atter
1.3.4
om seil, løpende rigg e.l.
ha sin bane, gang (på)
; være vist (gjennom, i)
EKSEMPEL
-
klyveren farer på klyverleideren
1.4
gå
UTTRYKK
fare vill
nå sjelden
gå seg bort
; gå seg vill
; komme på avveie
-
[hun har] sagtens faret vild deroppe
-
overførtJesus svarte [saddukeerne]: «Dere farer vill!»(Mark 12,24)
-
overførtI farer vild og øver dog det gode
-
overførtdu [må ikke] fare vild
-
[tanker] så dype at han måtte gå med én fot på hver side av rennen for ikke å fare vill
fare feil
komme på avveie (i religiøs henseende)
; avvike fra den rette tro
| jf. fare vill
-
overførtalle, som har faret fejl, skal hjælpes
fare fort
(etter tysk fortfahren)
foreldet
gå videre i sin tale
; fortsette å si
-
«ja og saa vil jeg ikke dølge,» for Munan fort, «jeg unner far din det»
fare an
1.4.1
gå, drive (omkring)
; reke
SITATER
-
du farer for meget på din egen hånd; det ved du, han ikke liker
-
[han] fór paa bygda(Johan Bojer Samlede verker I 22)
1.4.2
nå sjelden
bevege seg
SITAT
-
det kom en ældre mand nedover fjæren … Han fór snart og ligesom paa taa
1.4.3
forsvinne
; glippe
SITAT
-
der for’n igjen. Kolbotn-keeper Bente Rasmussen må se nok en ball gå i nettet bak seg(oblad.no (Østlandets Blad) 21.12.2009)| der forsvant den (ballen)
UTTRYKK
la fare
la gå sin vei
; gi slipp på
; gi opp
-
dersom du [israelitt] ikke mere synes om henne, da skal du la henne fare hvorhen hun vil(5 Mos 21,14; 2011: la henne dra hvor hun vil)
-
lad det snak fare, jeg har kræfter nok!
-
de [lot] theologien fare og blandede sig et nyt glas
-
lad de gamle triste erindringer fare
-
la fare attraa! la fare ry!
-
[en embetsmann må ikke] lade sin værdighed fare i bønders nærværelse
-
et kort øyeblikk tenkte han å spørre henne om betalingen, men lot det fare(Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
1.5
dialektalt, brukt uten adverbialt
ledd
dø
UTTRYKK
fare til jorden
nå sjelden
bli begravet
-
manden nord i gaarden farer til jorden i dag
fare den siste ferd
litterært
dø
-
fare den sidste færd på så god en ganger!| opprinnelig betydning dra til Valhall
1.6
UTTRYKK
fare til
dialektalt
ta til
; begynne
-
han trodde, han fôr til at skønne det nu
2
særlig med retningsbestemmelse
sette seg plutselig i hurtig bevegelse
; komme settende
; springe
; renne
EKSEMPLER
-
hun kom farende inn i rommet
-
de fór hver til sin side
SITATER
-
med et, på en rådløs bråbrat plet, for i vejret rype-steggen
-
[hun] ser ned [i kløften], men farer hurtig tilbage
-
Worse for efter, fangede ham i gangen og trak ham ind i stuen
-
han kom farende ned lidt fortere, end han havde gaaet op
-
hunder som farer i strupen på alle
UTTRYKK
fare hit og dit
| fare frem og tilbake
bevege seg raskt i alle retninger, frem og tilbake
-
til å begynne med farer armene hit og dit
-
blanke biller for hit og dit(Geir Grothen Her, sa hun LBK 2001)
-
overførttankene hans farer fram og tilbake for å finne ut av ting
fare sammen
gjøre en plutselig bevegelse av skrekk, smerte e.l.
-
[ordene] lød saa sikkert og solid, at enken uvilkaarlig for sammen
-
da han får øye på henne, farer han sammen
2.1
gjøre en rask bevegelse (med)
SITATER
-
han farer med hånden over panden
-
han fór sig med haanden gjennem haaret(Amalie Skram Samlede Værker II 71)
-
[Betjent Halvorsen] farer med hånda gjennom håret
UTTRYKK
fare over
gå, stryke løselig over
; undersøke fort og overfladisk
-
han for over gulvet med en kost
-
skjønnsmennene for over huset
-
jeg farer over leiligheten og rydder bort det som virker forstyrrende
-
Politibetjent Halvorsen farer med øynene raskt over lokalet
-
Anne-Kin ser det farer noe trøtt, slitent over øynene hans
-
hun lar igjen blikket fare over den overdådige oppdekningen
fare over med harelabb
se harelabb
fare igjennom
gå, se igjennom (raskt og overfladisk)
-
han for igjennem Johannes’ brev
-
Anne-kin farer igjennom det hun husker av slike greier
fare forbi
bevege (seg) raskt forbi
; passere raskt
-
fare forbi ens blikk
-
ostebutikkens utstillingsvindu … farer forbi på venstre hånd
2.2
om plutselig innskytelse, inntrykk e.l.
gå
; komme
; falle (noen) inn
SITATER
-
jeg ved ikke, hvad der havde faret i os; men vi vilde partout østover
-
der for med en gang en rigtig kræmmeraand i professoren
-
store syner foer gennem mig
-
«kommandanten ogsaa!» fór det ud af hende
-
Jørn Hoel! farer det gjennom hodet mitt i et vanvittig sekund
-
tusen tanker farer gjennom hodet til Anne-Kin
3
gå (slik eller slik) frem
SITATER
-
det var urimeligt, at nordenvinden skulde fare saaledes frem
-
far frem med mådehold
-
han brydde sig ikke om, hvordan han foer med hesten
-
Hedvig skal I fare varsomt med
-
far med lempe!
-
rovdyr fór stygt med buskapen
-
bladene vil nok ikke fare fint med pastoren
-
vinden for stygt med håret
-
da han [dvs. Tsjajkovskij] levet farte kritikken ofte stygt med ham
-
krigen fór ikke pent med hans eiendom
-
farsotten hadde fart ille frem og satt sine spor
-
hun synes jeg farer for fort frem
UTTRYKK
fare ille med
behandle dårlig
-
[politikerne hadde ifølge Nansen] alltid …«fart ille med det norske folk»(Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
-
en [fyr] som verden hadde fart ille med
4
ha (den eller den) skjebne
; ha, få det (slik eller slik)
SITAT
-
avlingen var skadet, men værre fôr den siden
UTTRYKK
fare vel
1
iblant med komparativ bedre eller superlativ best
ha, få en god skjebne
; ha, få det bra
-
skal hele bygden fare vel, i raad og daad staae da hver sin næste bi!
-
for ikke de vel, saa gid du maa fare endda bedre
-
og følger jeg [stjernen], skal jeg fare vel, om også min fot skal flænges
-
arkaiserendejeg faar koke en gryte grøt til [til måltidet]. I morgen skal dere fare bedre| få bedre forpleining
2
mest dialektalt
være bra
; være til pass
-
«han Roald blev dængt den gangen. Og det fór vel» mente Erik
fare ille
1
nå sjelden
bli (alvorlig) syk, nedfor
; ta skade
; omkomme
-
i vinter foer jeg fælt ilde her, og behøver meer end vel at samle nogle kræfter igjen(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 232 (1843) Jørgen Moe)
-
«Ha ‘n Klas-Anders brent sei?» «Han fór ille –»| ble sterkt skadet
være vel/ille faren
se faren