Det Norske Akademis Ordbok

haud

haud 
substantiv
BØYNINGen; hauden, hauder
UTTALE[hæud]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av latin haud illaudabilis 'ikke urosverdig'
BETYDNING OG BRUK
utdanning, tidligere
 nest beste karakter(gruppe) til embetseksamen
 | jf. laud
EKSEMPLER
  • stå til haud
  • gå ned i haud
  • det var mange hauder til eksamen
SITATER
muntlig
 person som har fått haud til eksamen
SITAT
  • enten det er hauderne eller lauderne [som regjerer landet] interesserer ikke en praktisk mand
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 136)