haud
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hauden, hauder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hauden
ubestemt form flertall
hauder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæud]
ETYMOLOGI
forkortet form av latin haud illaudabilis 'ikke urosverdig'
BETYDNING OG BRUK
1
utdanning, tidligere
nest beste karakter(gruppe) til embetseksamen
| jf. laud
EKSEMPLER
-
stå til haud
-
gå ned i haud
-
det var mange hauder til eksamen
SITATER
-
et middelmådigt haud
-
høsten 1966 avla jeg eksamen i norsk grunnfag ved Universitetet i Bergen og fikk haud
2
muntlig
person som har fått haud til eksamen
SITAT
-
enten det er hauderne eller lauderne [som regjerer landet] interesserer ikke en praktisk mand