konfirmasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konfirmasjonen, konfirmasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konfirmasjonen
ubestemt form flertall
konfirmasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfirmaʃo:´n], [konfirmaʃo:´n]
ETYMOLOGI
via tysk Konfirmation, fra latin confirmatio (genitiv confirmationis) 'bekreftelse, stadfestelse', verbalsubstantiv til confirmare; se konfirmere
BETYDNING OG BRUK
1
bekreftelse av dåpspakten (i den katolske kirke oppfattet
som sakrament, i den evangeliske som en høytidelig kirkelig handling
i tilknytning til foregående undervisning i den kristne lære, innført
i Danmark-Norge 1736)
UTTRYKK
stå til konfirmasjon
la seg konfirmere
-
jeg ved … ikke andet, end hvad præsten Hansen sagde, da jeg gik til konfirmation
-
vi to stod til konfirmation sammen, siden tabte vi hende afsyne
-
gutten hadde gått der hele tia siden, helt til i vår, da han stod til konfirmasjon
-
vi hadde reist sammen i nettopp denne sjarken, den gang vi sto til konfirmasjon i sognekirken lenger nord
forberede til konfirmasjon
forberede (noen) som skal la seg konfirmere
-
hun var påfaldende stærkt udviklet i legemlig henseende, da jeg forberedte hende til konfirmation
1.1
alternativ seremoni som markerer overgangen til voksenlivet
UTTRYKK
borgerlig konfirmasjon
om tidligere forhold (1950–2005)
alternativ konfirmasjonsundervisning for unge som ikke
ønsker å delta i kirkelig konfirmasjon
; humanistisk konfirmasjon
-
orienteringsmøte om borgerlig konfirmasjon
-
hun holder opp et diplom fra borgerlig konfirmasjon(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
humanistisk konfirmasjon
fra 2005
alternativ konfirmasjonsundervisning for unge som ikke
ønsker å delta i kirkelig konfirmasjon
2
administrasjon, jus
stadfestelse som offentlig myndighet gir av en rettslig
disposisjon gjort av en privatperson
EKSEMPEL
-
konfirmasjon av testamente