Det Norske Akademis Ordbok

støyt

støyt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; støyten, støyter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
støyten
ubestemt form flertall
støyter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[støit]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt steytr 'støyt; opprør, oppstand'; påvirket av støt
BETYDNING OG BRUK
1 
(fysisk) påkjenning
 | jf. støt
SITAT
  • den siste støyten skuta fikk brøt henne litt ut av isen
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
UTTRYKK
stå for en støyt
 | tåle en støyt
især overført
 tåle en påkjenning
  • huset Doberau kan staa for en støit
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 256 1916)
  • en fornuftig dame, som hadde staat for en støit før
     (Gabriel Scott Alkejægeren 97 1933)
  • ville Guds hus slå sprekker og ramle i grus, om vi fikk en glitrende jazz-utgave av «Deilig er Jorden»? I så fall står ikke kirken for en støyt; i så fall er kirken et korthus
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 159 1954)
  • svigermor ilte til med klut og forsikret at gamle bondebord sto for en støyt, platen var impregnert
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
  • et godt immunforsvar sørger for … at vi tåler en støyt dersom vi skulle bli syke
     (Gunn Helene Arsky Spis deg ung LBK 2010)
ta støyten
1 
med fot, båtshake e.l. stanse båt som skal legge til land eller brygge
2 
overført
 være den som tar belastningen eller skylden
  • [han] vilde ikke ta støiten riktig enda
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 48 1929)
  • det er slike amatører som må ta støyten hvis noe går galt
     (Bjørn Ingvaldsen Et eget prosjekt LBK 2000)
på støyten
overført
 med nød og neppe
  • det gikk … på støiten, det, at Kristen fikk tøiet [hunden] frem igjen [fra revehiet] etter bakbenene
     (Carl Vestaberg Rev 42 1929)
stå støyten
se stå
2 
dialektalt
 brå følelse av glede, sorg, redsel e.l.
 | jf. støt
SITAT
  • det hændte at Siri fik en liten støyt av skræk
     (Peter Egge Inde i Fjordene 211 1920)
3 
dialektalt
 kast, tak, byge av vind
; jf. støt
SITAT
  • det regnet og blaaste, men ikke jevnt; baade regn og blaast kom i korte støit og lange kast
     (Peter Egge Hansine Solstad 22 1925)
4 
slurk brennevin
EKSEMPEL
  • hun liker å ta seg en støyt før middag
SITATER
  • dialektalt
     
    lad os drikke paa det da. Saa tar vi os en støid
     (Vilhelm Krag Baldevin 32 1925)
  • hun tok et par støiter bart brændevin
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 212 1927)
  • du har ikke noe imot at jeg tar meg en støyt?
     (Roy Jacobsen Tommy 24 1985)
  • [han] tok seg en støyt av lommelerka, trengte litt kjemisk klarhet
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru LBK 1999)
  • han klunket noen dryge støyter oppi kaffen
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
5 
skomakerfag
 liten lapp på såle, hæl eller tå av sko
SITAT
  • hun stræved med at sætte støit under en gammel, flinthaard sko
     (Hans Aanrud Fortællinger III 29 1923)