Rettskrivning og bøyning

I NAOB finnes det fra september 2024 to felt med bøyningsopplysninger. Det første har ledeteksten MODERAT BOKMÅL. Her finner du de samme bøyningsopplysningene som tidligere, og som før hadde ledeteksten BØYNING. Innenfor bokmålets fulle norm er moderat bokmål den mest brukte subnormen, og dessuten NAOBs redaksjonsspråklige norm. Nedenfor moderat bøyning ligger FULL BOKMÅLSNORM. Ved å trykke på pluss-symbolet til høyre for ledeteksten får du se den fulle offisielle normen fra Norsk ordbank, i samme visning som brukes i Bokmålsordboka. Det er Språkrådet som fastsetter bokmålsnormen og som redigerer Norsk ordbank.

Merk at bøyningene som vises i full norm, viser alle former i paradigmet, mens bøyningene som vises i moderat bokmål, bare viser et utvalg. Dette betyr ikke at det moderate bokmålet mangler formene; det viser bare at NAOB og Norsk ordbank har ulik praksis. For sammensatte ord oppgir NAOB som oftest ikke bøyning, men legger til grunn at bøyningen følger sammensetningens sisteledd. Til gjengjeld oppgir NAOB som regel verbalsubstantivformer av verb (f.eks. at vedding er verbalsubstantiv til vedde), noe Norsk ordbank ikke gjør. For øvrig fører både NAOB og Norsk ordbank mange av verbalsubstantivene som egne oppslagsord.

Noen eksempler og hvordan de skal forstås

Verbet steke har i NAOB én oppslagsform (ingen variant), og bøyningsrekken stekte (preteritum), stekt (perfektum partisipp), steking (verbalsubstantiv). Når du velger full norm, vises to infinitivsformer, steke og steike, begge med fullstendige bøyningsrekker som også omfatter f.eks. presens og imperativ. Hele bøyningsrekken for steke er moderat bokmål, selv om bare noen av formene vises i NAOBs oppsett.

Verbet kaste har ingen variantform i infinitiv, hverken i moderat bokmål eller i full bokmålsnorm. I fullt bokmål er det valgfrihet i bøyningen i fortid, kastet eller kasta, mens moderat bokmål bare har kastet.

For oppslagsordet gjørme viser NAOB denne bøyningsrekken for moderat bokmål: en; gjørmen / gjørma. Ordet kan altså bøyes i hankjønn eller hunkjønn, men den ubestemte artikkelen er i begge tilfeller en. I offisiell norm er det i tillegg mulig med ubestemt artikkel ei for hunkjønn. NAOB-normen oppgir ingen flertallsbøyning for gjørme, til forskjell fra Norsk ordbank. Grunnen er at gjørme er et masseord. Disse er ikke tellelige og forekommer i praksis ikke i flertall.

NAOB viser i tillegg frem de få ordformene som bare er tillatt i riksmål, men ikke i offisielt bokmål. Disse formene er merket med trekant Δ. Eksempel: Oppslagsformen tjue har riksmålsvariant tyve i NAOBs visning. Når du trykker på full norm, er ikke formen tyve listet opp, siden den ikke er del av offisiell norm.

Et oppslagsord i NAOB som mangler lenke til full norm, vil være et ord som ikke er offisielt normert, og her brukes ledeteksten BØYNING. Dette er særlig nyere ord, f.eks. bausj, eller eldre ord, dialektale ord eller arkaiserende ord, f.eks. aseninne og dros. Dem er det mange av i den historiske og litterære ordboken NAOB.