tur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; turen, turer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
turen
ubestemt form flertall
turer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu:r]
ETYMOLOGI
til ture
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
(vedvarende) bulder, bråk, larm
2
dialektalt
lek
; lystighet