Det Norske Akademis Ordbok

tur

Likt stavede oppslagsord
tur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; turen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
turen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk tur
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 flaks
; hell
 | jf. utur
EKSEMPEL
  • ha tur med været
SITATER
  • [smuglerbilen] er kjent for å ha god «tur»
     (Arthur Omre Smuglere 30 1935)
  • det [var] kjempeflaks som gjorde at vi vant. Ren tur og tilfeldighet
     (Bergens Arbeiderblad 1968/262/6/4)
  • [målvakten hadde] maksimal tur i tillegg til sitt talent og sin rutine
     (Arbeiderbladet 1974/153/9/5)
  • [hopperen] Anders Bardal har tidligere vært uheldig, men hadde turen med seg i dag
     (Aftenposten 14.12.2003)