stand
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; standen, stander eller stands
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
standen
ubestemt form flertall
stander eller stands
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stæ:nd]
ETYMOLOGI
fra engelsk stand, til verbet stand 'stå'
BETYDNING OG BRUK
plass, bord for utstilling eller utdeling av informasjon
| jf. monter
EKSEMPLER
-
stå på stand
-
forlaget hadde flere stander på bokmessen
-
de politiske partiene har stander hvor de møter velgerne og deler ut brosjyrer før valget
SITATER
-
hun solgte merker, sto på stands, gikk fredsmarsj, var med og demonstrerte
-
[han] delte ut løpesedler, sto på stands(Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)