Det Norske Akademis Ordbok

kne

kne 
substantiv
BØYNINGet; kneet, knær
UTTALE[kne:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kné
BETYDNING OG BRUK
1 
anatomi, zoologi
 ledd som forbinder lårbenet og skinnebenet (hos mennesket)
; leddets forside (kneskjellet)
; tilsvarende ledd hos virveldyr
SITATER
  • han måtte krybe ned igen på hænder og knæer
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 214 1892)
  • [han] omklamred mine knæ, udgød tårer og bad for livet
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 155 1873)
  • ild den trænger, som ind er traadt og om knæ er kold
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 12 1899)
  • vannet nådde henne nesten til knærne
     (Per Bronken Avbrutt karneval 32 1961)
  • spøkefullt
     
    nabofruen var så vennlig å heise opp knærne en periode
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 57 1999)
     | innbød til sex
UTTRYKK
vann i kneet
se vann
1.1 
brukt i uttrykk som betegner at bena svikter på grunn av skrekk, utmattelse e.l.
SITATER
  • du [Gud] ga kraft til skjelvende knær
     (Job 4,4)
  • [hun] skælver i knæerne, holder sig rystende i stolryggen
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 203 1886)
  • hans knæ var uden kræfter
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 375)
  • han blev vek i knærne
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 178 1923)
1.2 
brukt i faste uttrykk som betegner underkastelse, tilbedelse eller ydmykhet
UTTRYKK
bøye kne (for noen)
vise ærbødighet, ydmykhet
 | jf. bøye
  • bøj eders knæ! Sænk eders hoder!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 148)
  • da var det den engelske stormand stolt, bøjed knæ for den norske lods
     (Henrik Ibsen Digte 96 1875)
  • hadde han kanske bøiet knæ for fremmede guder?
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 339)
i kne
slik at ett eller begge knær hviler på underlaget
  • stolte elephant iknæ, frie hingst i lænker se!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 76)
  • her laa [Kristin] iknæ med sin synds frugt i favnen
     (Sigrid Undset Husfrue 131 1921)
     | på kne
  • foran hele sin hær kasted sig kongen i knæ og bad
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 87 1870)
  • [ung Magnus] sank i knæ
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 92)
  • å, hvor knuged han mig ikke iknæ igår med sine hovmodige ord!
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 170 1877)
  • den stærke mand lå med bøn og gråd iknæ på korvettens dæk
     (Henrik Ibsen Digte 92 1875)
  • armod slog hver mand iknæ
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 58)
  • du er arg og harm; men lige fuldt så skal du i knæ –!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 91)
tvinge i kne
overført
 tvinge til å gi seg
; beseire
på kne
med bøyde knær mot underlaget
 | jf. stå på kne, sitte på kne, ligge på kne
  • mange falder på knæ og beder
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 8 1872)
  • [han] kaster sig ned på knæ for Skule
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 157 1872)
  • jeg kom og takkede Dem på mine knæ
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 150 1883)
  • han [fant] Jorunn på kne foran badekaret som hun dreiv og vaska
     (Dag Solstad Svik 15 1977)
til knes
angir høyde eller dybde
  • her skal jeg traske og tørne i mudder og søl tilknæs!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 65)
  • [hun] gikk ut i vannet til det rakk henne til knes
     (Nina Lykke Nei og atter nei 153 2016)
  • overført
     
    de som skal konkurrere i [de olympiske leker i] Rio står i korrupsjon til knes og vel så det. Det handler om doping, bestikkelser og avtaler som ikke tåler dagens lys
     (Vårt Land 05.08.2016/2–3)
be på sine knær
be inntrengende
; bønnfalle
  • en av teaterets direktører bad … tekstforfatteren [NN] nesten på sine kne om å innrette det slik at Carmen måtte dø
     (Alf Due Femten musikerskjebner 16 1948)
komme/være på knærne
komme, være økonomisk, sosialt eller moralsk nedfor
  • å, jeg [Dovregubben] er kommen så rent på knæerne –!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 238)
  • hele bygden er paa knærne
     (Knut Hamsun Landstrykere I 294 1927)
ligge på knærne for noen
1 
være underdanig overfor noen (på en smiskende måte)
  • jeg lå på knærne for ham … jeg slikket skoene hans … alt sammen for noe jeg trodde ville bli min redning
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 59 1999)
2 
dyrke, beundre noen
være på knærne etter noen
muntlig
 være svært forelsket i noen
  • hun var helt på knærne etter ham
  • denne jenta til mesteren …, hun var helt på knærne etter Andrew
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
  • jeg [var] helt på knærne etter denne kvinnen
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 646)
ikke nå/rekke (noen) til knærne
ha svært mye dårligere evner eller ferdigheter enn
; ikke kunne måle seg med
  • Per paa Bua naadde jo ikke sin søn til knærne
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 13 1915)
  • Dylan er den største låtskriver og artist gjennom alle tider. Andre rekker han ikke til knærne en gang
     (Sarpsborg Arbeiderblad 20.11.2007/17)
  • jf.
     
    det er et faktum at [Dedalus] som litterær karakter ikke når Hamlet til kneskålene engang
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 6 404 2011)
2 
anatomi
 leddet som forbinder lårbenet og skinnebenet med den tilgrensende del av lårets overside hos en sittende person
; fang
SITATER
UTTRYKK
i (noens) kne
 | i kneet
 (etter norrønt í kné)
arkaiserende
 på (noens) fang
; på fanget
  • Erlend la sine brudegaver i hendes knæ
     (Sigrid Undset Kransen 352 1920)
  • Lavrans sat og husket dattersønnen i knæet
     (Sigrid Undset Husfrue 146 1921)
2.1 
overført, i uttrykk for adopsjon
 | jf. knesette
SITATER
  • gå inn til henne! Hun kan føde på mine knær, så jeg også kan få barn ved henne
     (1 Mos 30,3)
  • da tok Hauk gutten Haakon og satte ham paa kong Adalsteins knæ [og sa:] «Kong Harald bad dig fostre for ham et tjenestekvinde-barn»
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 87)
3 
del av bukse som dekker leddet som forbinder lårbenet og skinnebenet
EKSEMPEL
  • buksen hadde hull på kneet
SITATER
  • et par cordbukser med tynnslitte knær
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 70 1988)
  • jeg driver faktisk og lapper knærne på guttenes bukser
     (Trude Marstein Så mye hadde jeg 195 2018)
3.1 
utposning, fold etter dette leddet (i bukser)
SITATER
  • [folk] med knæ i bukserne og med gamascher
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 301 1926)
  • en ganske ualmindelig almindelig adjunkt med knær i buksene
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 30 1936)
  • han [strekker] de jålete ringfingrene sine ned og drar buksebena litt opp, for at det ikke skal bli knær i dem
     (Stig Holmås Kondoren 74 1994)
4 
overført
 bøyd, vinkelformet del som forbinder andre deler
4.1 
botanikk
 fremspringende ledd på stengel (særlig hvor to stengelstykker danner vinkel med hverandre)
 | mest i sammensetninger, se slirekne, knebøyd
4.2 
skipsbygging
 vinkelbøyd stykke av tre eller metall til å forbinde deler av skroget i fartøy
 | jf. baugbånd, bjelkekne, dekkskne, krumholt
SITATER
  • alt blev forbundet med hverandre ved svære knær og jernforbindinger
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 55 1897)
  • [han] satte en trækloss mellem den [masten] og knæet
     (Johan Bojer Samlede verker IV 216)
4.3 
arkitektur, bygningsfag
 krokete trestykke som bl.a. tjener til å avstive søylene i en stavkirke
4.4 
vinkelformet bøyning på rør (f.eks. på ovnsrør, vannrør)
4.4.1 
lite rørstykke med slik bøyning
 | jf. albue
SITAT
4.5 
to stenger forbundet med en bolt hvor den ene stangen er hengslet til et stativ, mens den frie enden av den andre virker mot en forskyvelig maskindel
4.6 
(mer eller mindre) vinkelformet bøyning på fjord, elv, dalføre e.l.
SITAT
  • Baadsfjorden var i knæet nogle hundrede meter bred
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 490 1903)
4.7 
bergverk
 avsats i en ellers horisontal drift (gang)
4.8 
smal fjellrygg eller bakke, som regel flat oppå, som springer frem (på lignende måte som kneet hos en sittende person) fra fjell e.l.
SITATER