beit
substantiv
BØYNINGen; beiten, beiter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beiten
ubestemt form flertall
beiter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæit]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
fure, rand på undersiden av ski
2
dialektalt
kant, beslag på randen av kar, bolle, kjele e.l.