Det Norske Akademis Ordbok

gjerning

gjerning 
substantiv
BØYNINGen; gjerningen, gjerninger
UTTALE[jæ:`rniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gerningr, avledet av gera 'gjøre'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 arbeid
; beskjeftigelse
; virksomhet
; syssel
 | jf. legegjerning, prestegjerning
EKSEMPEL
  • skjøtte sin daglige gjerning
SITATER
  • seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning
     (2 Mos 20,9)
  • lad hans henders gjerning tekkes dig [Herren]
     (5 Mos 33,11; ta vel imot hans henders verk)
  • adle tidens borgerlige gerning
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 138 1873)
  • i gerning holder vi os smukt til jorden
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 33 1873)
  • og nu til dagens gerning hver for sig!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 152 1873)
  • [du] skulde gårdens gerning skøtte
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 14)
  • [de] ernæret sig ved sine hænders gjerning
     (Amalie Skram Samlede Værker II 653)
  • hun varetok da sannelig sin gjerning
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
UTTRYKK
ta viljen i gjerningens sted
ordtak
 la det komme noen til gode at man har vilje til noe, uten å regne med om det lykkes
  • ja, ja saa var det ikke hans skyld. Vorherre saa paa hjertet og de indre dele – – tage viljen i gjerningens sted
     (Amalie Skram Samlede Værker II 110)
1.1 
litterært
 misjon
SITATER
  • jeg har en gerning at gøre her på Guds dejlige jord
     (Henrik Ibsen De unges forbund 109 1874)
  • jeg har en gerning at efterlade mig her i verden
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 117 1877)
  • det er ved prekestolen stiftskapellanen har sin gjerning
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
2 
(den enkelte) handling (og det som på den måten er utrettet)
; verk
; dåd
; bedrift
 | jf. velgjerning, misgjerning, ugjerning
EKSEMPLER
  • gjøre en god gjerning
  • onde gjerninger
  • mørkets gjerninger
  • i ord og i gjerning
SITATER
  • hvor store er dine gjerninger, Herre!
     (Sal 92,6)
  • jeg har gjort underlige gerninger, smed!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 30)
  • nej, ikke ord, men gerning, bare gerning!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 65 1873)
  • tak mig i gerning, elskede Gallos!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 60 1873)
  • «… så bar jeg våben på ham og fældte ham». Ørnulf: «Det var lovlig gerning»
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 15)
  • Nemesis har gjort sin gerning
     (Henrik Ibsen Catilina 138 1875)
  • det har ikke været let for mig at vise min tro af mine gjerninger
     (Amalie Pettersen Pettersens 172 1911)
  • på dommens dag skal du avkreves regnskap for dine gjerninger
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • kroppen i et jevnt og langsomt sig mot sitt mål, for å få utført sin gjerning
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
  • tenk at noe så vakkert kan utføre så grusomme gjerninger
     (Per Knutsen Gamle menns elskov LBK 2010)
UTTRYKK
falle på sine gjerninger
falle, lide nederlag, bli styrtet som naturlig følge av egne feil
på fersk gjerning
 | på frisk gjerning
midt under eller like etter utførelsen av noe ulovlig
  • bli tatt på fersk gjerning
  • det var bedst at rette en saadan bedrager paa fersk gjerning
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 192 1879)
  • det var et lumsk, tyvagtigt fruentimmer, som før har været grebet på frisk gerning
     (John Paulsen Den lille fru Thea 180 1902)
  • gripe ugangskråkene på fersk gjerning
     (Regine Normann Nordlandsnatt 81 1927)
  • som en skyldbevisst guttunge tatt på fersk gjerning
     (Finn Carling Gjenskinn LBK 1994)
gjort gjerning står ikke til å endre
 | gjort gjerning kan ikke endres
ordtak