gunst
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gunsten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gunsten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gunst]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk gunst
BETYDNING OG BRUK
1
velvilje (mot noen)
| jf. nåde
SITATER
-
hun havde neppe ret ofte før tilstedet nogen sin gunst i kjødelig forstand(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 230)
-
jeg er aldeles vis paa [at] jeg for [spille]daasen havde kunnet kjøbe den sidste gunst af hvilkensomhelst bondepige i Sætersdalen(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 431)
-
hun var da atter stegen i almuens gunst
-
friste lykkens gunst
-
hykle sig til gunst og magt
-
Viola … får tjeneste som pasje hos hertugen, vinner hans gunst og hans fortrolighet
-
rivaliseringen om den unge pikens gunst
-
[de] kunne slåss om hennes gunst og oppmerksomhet
-
Molière … beholdt evnen til å skape lystige opptrinn og vant stadig publikums gunst og bifall(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
alliansen mellom statsministeren og aviseieren bygget på gjensidig gunst. Man fremmet hverandres interesser(Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
UTTRYKK
beile til noens gunst
litterært, nå sjelden
søke å oppnå noens velvilje, bli likt av noen
-
hvis du beiler til Meretas gunst, da nytter det dig ei
stå (høyt/sterkt) i (noens) gunst
være godt likt av (noen)
-
jeg står sterkere i folkets gunst enn det han gjør
-
[en maler] som … sto høyt i gunst hos Wiens kunstelskere(Dag Østerberg Brahms LBK 2003)| jf. stå høyt i kurs
2
nå sjelden
særrettighet
; privilegium
; begunstigelse
SITAT
-
det var ikke mange som nøt den gunst å bli vist rundt på København slott av høvedsmannen selv
UTTRYKK
gunst og gave
nedsettende, nå sjelden
materiell belønning, vinning
-
et senat – tilfals for gunst og gave
til gunst for
til fordel for