Det Norske Akademis Ordbok

vei

vei 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; veien, veier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
veien
ubestemt form flertall
veier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vegr; i denne betydningen og denne betydningen etter latin via; jf. også veie, bevege og vogn
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted)
1.1 
litterært
 det å ferdes, ha sin gang (der eller der)
; gang
; ferd
1.2 
overført
 gang, utvikling e.l. (mot et mål, resultat)
1.3 
i uttrykk med preposisjonen i
1.4 
i uttrykk med preposisjonen
1.5 
i uttrykk med preposisjonen til
2 
(oppmerket, angitt, synlig) strekning, rute, kurs, retning som noe(n) følger, ferdes på, til, mot et bestemmelsessted eller mål
; åpning, gjennomgang, rom e.l. som noe(n) passerer eller må passere til eller fra et sted
2.1 
sammen med (trykklett) possessiv knyttet til (trykksterkt) bevegelsesverb for å uttrykke at noe(n) fjerner seg, forsvinner (ofte brått, uventet eller demonstrativt)
 av gårde
; av sted
; bort
2.2 
i uttrykk med preposisjonen i
2.3 
i uttrykk med preposisjonen av
2.4 
i uttrykk med preposisjonen til
2.5 
overført
 fremgangsmåte, metode e.l. som (må) følges for å nå et resultat, få noe utført e.l.
2.5.1 
med preposisjonene ad, eller foreldet i, eller som sisteledd i sammensetning
 måte
; vis
2.6 
fremgangsmåte, tiltak, handling e.l. som fører til et visst resultat, har en viss følge
2.8 
også i flertall
 linje, prinsipp, plan eller ideal som man følger, velger i livsførsel, forhold eller oppførsel
2.8.1 
livsbane, livsvei (særlig slik den er bestemt av forhold, lodd, skjebne eller Gud
2.8.2 
særlig litterært, mest i flertall og ofte med moralsk karakteristikk
 sfære, område for livsførsel eller vandel
2.9 
overført, særlig i forbindelse med eller annet bevegelsesverb
 bane, retning for forløp, utvikling e.l.
; skjebne
3 
retning (uten særlig tanke på bestemmelsessted)
3.1 
overført
 retning (for tanke, ønske e.l.)
4 
strekning som noe(n) tilbakelegger (eller må tilbakelegge) under bevegelse (særlig gang, fart, reise) frem til et sted, fra et sted til et annet (med tanke på strekningens lengde)
4.1 
strekning, omkrets hvor noe virker i, sprer seg i, viser seg i e.l.
4.2 
i forbindelse med bevegelsesverb (særlig komme eller ) i uttrykk for, mål for fremgang, fremskritt (i arbeid, prosjekt, forsøk e.l.)
4.2.1 
ofte i betingelsessetninger eller med nektende uttrykk med noen eller ingen
 fremover
; videre
5 
åpning, rom som gir mulighet for å komme frem, for passasje eller gjennomfart
5.1 
overført
 (fri) bane, (uhindret) mulighet for virksomhet, gjerning, eller for vekst, utfoldelse, utvikling, fremgang e.l.
6 
løp, bane, strekning som er anlagt (utenfor byområde) for ferdsel (med kjøretøy, sykkel eller for gående)
6.1 
kjørebane
7 
anatomi, særlig i flertall, som sisteledd i sammensetninger
 rørlignende gang, kanal i levende organisme
8 
astronomi
 i sammensetningen melkevei
bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted)
SITATER
UTTRYKK
dag og vei
dialektalt
 | se dag
gjøre vei
 (etter engelsk make way)
sjøfart, sjelden
 gjøre fart
; avansere (med betydelig fart)
1.1 
litterært
 det å ferdes, ha sin gang (der eller der)
; gang
; ferd
 | jf. vei
SITATER
  • la veien din være langt borte fra henne [en fremmed kvinne]
     (Ordsp 5,8)
  • i flertall
     
    jeg havde særlige grunde til at efterspore … mine gæsters veje inat
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 168 1890)
1.2 
overført
 gang, utvikling e.l. (mot et mål, resultat)
EKSEMPEL
  • veien fra ættesamfunn til statssamfunn
1.3 
i uttrykk med preposisjonen i
UTTRYKK
i vei
 | dialektalt i veien
1 
(ivrig, energisk, målbevisst) av gårde, av sted
  • gi seg i vei over fjellet
  • dra, legge i vei
  • han havde ingen ro paa sig; han vilde og han skulde i veien
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske Folkeeventyr I (1843) 255)
  • han seg ned av morens fang og la i vei
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 299 1919)
  • Jon med skæppen tog ivej med kramkarlskræppen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 13)
  • lad snekken rustes, – end ikvæld. Vi lægge vil i veien!
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 160)
  • det kendes på farten, når Grane lægger ivej!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 113)
     | langer ut
  • så i vei [med hundesledene] igjen
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 64 1897)
  • [han] skræved vel saa sprækbent ivei som ellers
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 172 1904)
  • slik rugger han iveg med den tunge semla
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 76 1926)
  • saa lagde de i vei opover uren
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 138 1903)
  • [ulvene hadde] slæbt [hunden] et godt stykke i vei
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 136 1903)
2 
(på energisk eller effektiv måte) i gang (med arbeid, virksomhet e.l.)
  • hun hadde trøstig lagt i vei med en liten forretning
  • her er ingen comandoraab, og ingen kjøren ivei, som jeg troede uadskillelig fra et skib
  • jeg vilde gå ivej med det
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 132 1892)
  • jeg var den, som drev ham ivej
     (Henrik Ibsen Gengangere 65 1881)
     | satte ham i gang, drev ham frem
  • sætte sagen glat ivej
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 158)
3 
ufortrødent, uhemmet
; løs
  • skrive i vei
  • [hun] sat der og snakket ivei
     (Sigrid Undset Jenny 163 1911)
  • «jeg maatte nemlig fortælle dig det,» kjørte Betzy ivei
     (Sigrid Undset Vaaren 112 1914)
  • [han] lagde i vei om forslaget til ny husmandslov
     (Hjalmar Christensen Fogedgaarden 104 1911)
  • hun hadde bare turet i vei
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
     | jf. ture i vei
  • Hedda skravlet i vei om ubetydeligheter
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)
  • folk [satt] i små avlukker med dataskjermer foran seg og tastet i vei
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
komme (seg) i vei
nå sjelden
 skaffe seg et trygt eksistensgrunnlag, utkomme, levebrød e.l.
  • han brød den hårde grund; han kom ivej, hvad mangen agerflæk fortalte, der den bølged gul og kæk
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 212)
  • hendes smaapiger vilde komme sig bedre ivej derinde i den store by
     (Amalie Skram Samlede Værker II 651)
bære i vei
med formelt subjekt
 bevege seg, gå (raskt, voldsomt) av sted
; forløpe, arte seg, gå (slik eller slik)
 | jf. bære
gå i vei
nå sjelden
 bli borte
; omkomme
  • Edvin Hansen med baat og mandskap var gaat ivei under stormen
     (Johan Bojer Samlede verker IV 214)
  • mange hundre mennesker var gått ivei
     (Morgenbladet 1955/30/7/2)
     | var døde (av pesten)
ta i vei
 | ta i veien
dialektalt
 bryte ut i hissige, voldsomme bebreidelser
 | jf. ta på vei
  • hun huskede efter, hvordan moderen havde taget i veien
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 216)
i veie
 (med gammel dativform)
dialektalt
 underveis
1.4 
i uttrykk med preposisjonen
UTTRYKK
på vei(en)
 | på veie
på gang, ferd, reise e.l. (til et sted), underveis
 | jf. vei
  • de traff ham på vei til skolen
  • få niste med på veien
  • følge noen (et stykke) på veien
  • jeg var på vejen hjem til dig
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 118 1888)
  • [jeg er] på veie mod den anden polarnat
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 426 1897)
  • jeg bare tok meg noe mat på veien, jeg
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 97 2016)
  • han stakk som snarest innom på vei fra jobb
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)
  • på veien hjem går jeg innom et økologisk bakeri og kjøper økologisk brød med solsikkefrø
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
  • de fulgte sola på sin vei mot vest
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
på (god) vei til
i ferd med (å bli, utvikle seg til e.l.)
  • du er påveje til at tro, du i styggeste stenrøsen står
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 69)
  • [de] var paa vei til at bli byens forargelse
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 10)
  • [han var] paa gode veie til at sove ind
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 69 1882)
  • når en sandhed er ble’t så gammel, så er den også på gode veje til at bli’ en løgn
     (Henrik Ibsen En folkefiende 157 1882)
  • sandheder, som er så vidt tilårs, at de er på vejen til at bli’ affældige
     (Henrik Ibsen En folkefiende 157 1882)
  • gråd, men halvt på vej til sang
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 226)
     | halvveis
  • ilden var påvej at gå ut
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 356)
  • [arbeider-]partiet er på god vei til å bli et socialistisk reformparti
     (Tidens Tegn 1932/81/2/1)
  • kanskje følte han nå, etter alle disse stevnemøtene, at noe mellom dem var på vei til å gli opp på et annet plan
     (Kjell Gundersen Emelie, fiskehandlerens datter 42 1999)
ta på vei
fare opp
; hissig og kraftig gi uttrykk for sin misnøye, ergrelse eller sinne
  • er det noe å ta sånn på vei for?
  • det trænges dog ej for småting at tage så voldsomt på vej
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 235)
  • det var nok mor, som hadde tat saa haardt paa vei og diktert en slik streng straf
     (Peter Egge Inde i Fjordene 181 1920)
  • Erlend hadde tat slik paa vei, dengang lagmandens ordskurd gik imot ham
     (Sigrid Undset Husfrue 420 1921)
være på vei
muntlig
 være gravid, svanger (ofte med angivelse av hvor langt svangerskapet er fremskredet)
  • hun er åtte måneder på vei
  • hun var den gang 3 måneder på veien og kjæresten hadde lovet henne ekteskap
     (Arbeiderbladet 1927/143/2/5)
  • det spurgtes, at Ingeborg var paa god vei
     (Hans Aanrud Fortællinger II 4 1923)
  • hun var saa langt paa vei og blev let rørt
     (Knut Hamsun Men livet lever I 119 1933)
1.5 
i uttrykk med preposisjonen til
UTTRYKK
til veis ende
 (veis er stivnet genitivsform av vei)
til endepunktet for ferd, mål
; slutten av utvikling, (livs)bane e.l.
  • nå, komme til veis ende
  • han var kommet til veis ende og over eggen nu
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 283 1927)
  • nå har tyskerne og quislingene ikke bare kommet til siste korsvei, men de er også kommet til veis ende
     (Norsk Tidend 1941/74/1/4; Johan Nygaardsvold)
legge til veis med
dialektalt
 gå, gi seg i gang med
 | jf. i vei
(oppmerket, angitt, synlig) strekning, rute, kurs, retning som noe(n) følger, ferdes på, til, mot et bestemmelsessted eller mål
; åpning, gjennomgang, rom e.l. som noe(n) passerer eller må passere til eller fra et sted
 | jf. sammensetninger som benvei, gjenvei, snarvei, krokvei, omvei og avvei
EKSEMPLER
  • finne veien
  • spørre om veien
  • ta feil av veien
  • kjenne, kunne, vite veien
  • veien førte dem forbi teateret
  • merke opp en vei
  • vise (noen) vei(en)
  • ta veien nordover
  • legge veien om Oslo
  • tyvene var kommet inn gjennom et kjellervindu og hadde krøpet ut igjen samme vei
  • gå, ta, dra en annen vei
SITATER
  • tre ting er for underfulle for meg, og fire ting skjønner jeg ikke: ørnens vei over himmelen, ormens vei over berget, skipets vei over havet og mannens vei til en ung kvinne
     (Ordsp 30,18–19)
  • [vismennene] tok en annen vei hjem til sitt land
     (Matt 2,12)
  • dit jeg [Jesus] går, vet dere veien
     (Joh 14,4)
  • sin vej i støvet ormen fandt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 126)
  • det er strake vegen hele skogen over
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 295 1879)
  • da jeg sidst færdedes på Deres veje
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 28 1888)
     | i de strøk, på de steder hvor De vanket
  • snig jer enkeltvis, ad delte veje, ind i mit hus
     (Henrik Ibsen Catilina 79 1875)
  • til mig? Å, da er han kommen på den urette vej
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 17 1883)
  • kom, skynd dig, – denne vej
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 106 1873)
  • den vej, jeg har trådt, bær aldrig tilbage
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 100)
  • ikke et skridt skal De følge mig. Jeg er så vel vant til at gå min vej alene
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 60 1896)
  • lad mig få slippe ind den vejen
     (Henrik Ibsen Vildanden 3 1884)
  • fallens top, der den gror på fjeld, mod himlen kækt finder vejen
     (Henrik Ibsen Digte 39 1875)
  • mit køl-spor skal vise jer vej
     (Henrik Ibsen Digte 95 1875)
  • jeg lovede at sætte dem paa ret vei
     (Carl Theodor Caspari Vildren 169 1905)
  • kattens dunbløde veie i alle dulgte kroge
     (Jacob B. Bull Fjeldkraker og skogstrold 153 1906)
  • Ragnfrid famlet sig vei hen til sengen
     (Sigrid Undset Kransen 73 1920)
  • der aapnet sig likesom en dør ind til et rum, mange mørke veier ind til mere mørke
     (Sigrid Undset Kransen 80 1920)
  • [jeg grep] Dyveke i armen og førte henne tilbake samme veien som vi kom
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • vi forlot Gravesend; derfra var det strake veien til London
     (Vera Henriksen Ildens sang 621 2002)
  • han [kjente] terrenget i vid omkrets og kunne vise vei hvor det skulle være
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
  • [han] tok frakken min og viste vei inn i huset
     (Gaute Heivoll Rottefangeren fra Sorø 26 2018)
UTTRYKK
våre/deres veier skilles
vi, de følges ikke mer, går hver til vår, sin kant
veien til mannens hjerte går gjennom magen
ordtak
 med god mat, dyktighet i matlagning vinner man en manns kjærlighet
2.1 
sammen med (trykklett) possessiv knyttet til (trykksterkt) bevegelsesverb for å uttrykke at noe(n) fjerner seg, forsvinner (ofte brått, uventet eller demonstrativt)
 av gårde
; av sted
; bort
 | jf. uttrykk med kos
EKSEMPLER
  • løpe, springe sin vei
  • dra sin vei
SITATER
  • han kunde gjerne reise sin vei
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 106 1879)
  • jeg forud strøgen var min vei
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 25)
     | jf. stryke
  • gå Deres vej! Vi har ikke noget mere med Dem at skaffe
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 121 1888)
  • den store vakthunden Hannibald … skulle passe på at bjørnungen ikke rømte sin vei
     (Thorbjørn Egner Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen (1968) 72)
  • plutselig strøk [han] sin vei, til Annes fortvilelse
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
  • jeg begynte å bli oppriktig bekymret for at bussen ville kjøre sin vei uten meg
     (Erika Fatland Grensen 433 2017)
2.2 
i uttrykk med preposisjonen i
UTTRYKK
komme/falle/havne i noens vei
tilfeldig befinne seg i den linje eller rute som noen følger under gang, reise e.l. (slik at man møter det, treffer på det)
  • hun ødela alt som kom i hennes vei
i veien
1 
i stilling, på sted som stenger, hindrer noens gang, bevegelse, passasje
; til hinder
  • slepet var i veien for henne når hun snudde seg
  • barna var overalt i veien
  • en slede i veien
     | se slede
  • liget ligger mig ivejen!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 222 1872)
  • Solvejg vil gå; han træder ivejen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 46)
2 
overført
; brukt i uttrykk for hindring, stengsel i form av vanskelighet, motstand, konkurranse
 | jf. vei
  • legge hindringer i veien for noen
  • mange hensyn stilte seg i veien for en rask avgjørelse
  • vil man stå mig ivejen, vil man spærre fremtiden for mig, så kender jeg ingen hensyn
     (Henrik Ibsen De unges forbund 73 1874)
  • vær nu ikke dum og stå dig selv ivejen
     (Henrik Ibsen Gengangere 15 1881)
     | lage hindringer, vanskeligheter for deg selv
  • jeg spurte mig selv om jeg var i veien
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 194)
  • [Martin Tranmæl] ville [ikke] stille seg i veien for yngre krefter
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
3 
med ikke-personlig subjekt
 til hinder
  • det er ikke noe i veien for å utbetale pengene straks
  • nu er der da ingenting iveien for bryllupet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 352)
  • «Kunde ikke den ting lade sig ændre?» – «Intet i vejen, min gode mand, intet i veien.»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 50)
  • altid opsatte jeg det, og altid kom der noget ivejen
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 20 1879)
gå i veien for noen
 | gå noen i veien
især overført
 stenge noen ute fra noe
; berøve noen sjanse eller mulighet ved å opptre som konkurrent
  • Eilert Løvborg vil sletikke gå os ivejen!
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 115 1890)
     | konkurrere om professoratet
være i veien (med noe(n))
med ikke-personlig subjekt
 være i utilfredsstillende, dårlig tilstand
; være galt fatt
  • det var noe i veien med motoren
  • jeg kan ikke rigtig bli’ klog på, hvad der egentlig er i vejen med hende
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 22 1888)
     | feiler, mangler henne
  • der er altså noe iveien, Estelle?
     (Helge Krog Blåpapiret 50 1928)
     | noe som plager, trykker deg
  • det er i hvert fall ikke noe i veien med topplokket ditt
     (Tove Nilsen G for Georg 327 1997)
2.3 
i uttrykk med preposisjonen av
UTTRYKK
av veien
1 
til side, unna, bort(e) (slik at det blir fri bane, plass for noe(n) som beveger seg, er i arbeid e.l.)
  • kofferten stod godt av veien
  • sette, stille bøkene av veien til senere bruk
  • vige af vejen
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 216 1896)
2 
overført
  • hver som mødte dem maatte gaa langt afveien
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 44)
  • igår gik du ligesom af vejen, så jeg ikke fik tale et ord med dig
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 94 1877)
     | unngikk du meg
3 
i tilrop, for at noen som hindrer en i å komme frem skal fjerne seg
 bort!
; vekk!
ikke gå av veien for
1 
ikke vike unna for
  • ikke gå av veien for noen
2 
overført
 ikke la være å innlate seg på eller gi seg i kast med
  • ikke gå av veien for en utfordring
  • han går ikke av veien for å bruke kniv
     | betenker seg ikke på
  • jf.
     
    Hagen vek … ikke av veien for å gå inn i kompliserte og betente saker
     (Elisabeth Skarsbø Moen Profet i eget land 84 2006)
  • han gikk ikke av veien for å sukre ekstra
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)
bringe/rydde/skaffe av veien
1 
fjerne
  • det meste av de stjålne saker var skaffet av veien
     | brakt i skjul, i sikkerhet
  • rydde al tvil afvejen
     (Henrik Ibsen Gengangere 66 1881)
  • [misforståelsene] er ryddet av veien
     (Aftenposten 1951/388/2/8)
2 
fjerne (person) ved å drepe eller på annen måte sette ut av spill
  • rydde, skaffe noen av veien
  • han [ble] ryddet av veien, i all stillhet
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
(ut) av vei/veien
borte fra, utenfor rute som man tenker å følge
; borte fra vanlig, beferdet rute eller strøk
 | jf. lei
  • stedet var langt ut av veien for oss
  • gården lå ikke så langt av vei
fare (ut) av veien
dialektalt
 abortere
 | jf. være på vei
  • det var så forferdelig en hendelse at moren fôr av veien
     (Magnhild Haalke Åkfestet 106 1936)
  • hun [hadde] maattet fare ut av veien, som folk sier
     (Sigrid Undset Korset 284 1922)
ikke av veien
ikke uhensiktsmessig, skadelig eller dårlig
; bra
  • det kunde ikke være afvejen om vi demonstrerte lidt
     (Henrik Ibsen En folkefiende 55 1882)
  • «Hun har tat den højere lærereksamen, Gunda.» – Josefa: «Og jeg er ikke avvejen, jeg heller …»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 123)
     | ikke borte (3)
  • – Litt sympati hadde ikke vært av veien. – Og det får du også, i bøtter og spann!
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene 196 2005)
2.4 
i uttrykk med preposisjonen til
UTTRYKK
bringe/skaffe til veie
 (etter tysk zuwege bringen eller zuwege schaffen; jf. tilveiebringe)
1 
overført
 bringe til stede
; (sørge for å) skaffe, få tak i
  • det var mig som skaffed pengene tilveje
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 31 1879)
2 
overført
 (sørge for, greie å) opprette, etablere, skape
2.5 
overført
 fremgangsmåte, metode e.l. som (må) følges for å nå et resultat, få noe utført e.l.
EKSEMPLER
  • gå nye veier
  • vil man rette opp økonomien, er der bare én vei å gå: skjære ned utgiftene
  • forbud er neppe veien å gå i kampen mot drikkeondet
  • finne, peke på en vei ut av vanskelighetene
SITATER
  • Jesus sier [til Thomas]: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg
     (Joh 14,6)
  • har jeg fejlet? Fører ej frem til klarhed denne vej?
     (Henrik Ibsen Digte 18 1875)
  • der går en vei til frihet over forrædernes lik!
     (Arnulf Øverland Vi overlever alt 48 1945)
  • [forslaget] peker på veien til flertall ved valget ihøst
     (Arbeiderbladet 1936/85/3/1)
  • [vi kan ikke] finne veier til full sysselsetting i 1990-åra uten å forstå hvordan sosialdemokratiet fungerte i den første mannsalderen etter krigen
     (Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet LBK 1994)
  • [han] ser ingen vei ut av uføret
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
UTTRYKK
der er ingen vei utenom
 | ingen vei går utenom
se utenom
ingen vei tilbake
overført
 ingen retrettmulighet
; ikke mulighet for å snu
  • at han … vendte seg mot Gud, var et nytt feilgrep, for når fornuften først har tatt steget ut i uendeligheten, finnes det ingen vei tilbake
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
gå ut av sin vei for
 (etter engelsk go out of one’s way)
gjøre mer enn omstendighetene krever eller tilsier, anstrenge seg spesielt for (å oppnå noe)
  • hun gikk ut av sin vei for å hjelpe oss med det vi måtte trenge
     (Bergens Tidende 23.02.2004/22)
  • han kunne i etterhånd gå ut av sin vei for å blidgjøre dem som mente seg utsatt for noe slikt fra hans side
     (Olav Njølstad Jens Chr. Hauge 253 2008)
  • det som idag spesielt gleder en garvet politiker er «den uvanlig hyggelige stemningen når folk virkelig går ut av sin vei for å glede andre»
     (Aftenposten 24.12.1985/3)
2.5.1 
med preposisjonene ad, eller foreldet i, eller som sisteledd i sammensetning
 måte
; vis
SITATER
2.6 
fremgangsmåte, tiltak, handling e.l. som fører til et visst resultat, har en viss følge
 | jf. næringsvei
EKSEMPEL
  • selvoppgivelse var den sikre veien til nederlaget
SITAT
  • jernbanen kan visselig blive en vej, hvorpå vi udsætter os for at tilføres fordærvelige elementer udenfra
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 197 1877)
2.7 
EKSEMPEL
  • gå, velge den akademiske vei
SITATER
  • [han] kunde holdt mig tilbake fra den vei jeg ønsker å slå inn på
     (Sigrid Undset Madame Dorthea 165 1939)
  • restaurantmusikken [kunne] være et godt springbrett for dem som ville videre på kunstmusikkens vei
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 72 1991)
  • Antonio Di Pietro, en søritaliener som hadde gått en lang vei før han kom til å bli offentlig anklager i Milano
     (Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)
2.8 
også i flertall
 linje, prinsipp, plan eller ideal som man følger, velger i livsførsel, forhold eller oppførsel
EKSEMPLER
  • følge pliktens vei
  • holde fast ved nøytralitetens vei
  • gå sine egne veier
     | jf. egen
SITATER
  • [falske lærere] har forlatt den rette vei og gått seg vill
     (2 Pet 2,15)
  • jeg følger min gjernings slagne vei
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 149)
  • jeg går min vej, ligesom I går eders
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 42 1874)
  • gå sin egen vej gennem livet
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 192 1888)
  • nu kan du altså vælge din vej – i fuld – fuld frihed
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 215 1888)
  • for en mand, som jeg, er der kun en vej at gå
     (Henrik Ibsen Vildanden 227 1884)
  • i flertall
     
    [fosteret] mindet hende om at nu var hun gaat ind paa nye veie
     (Sigrid Undset Kransen 183 1920)
  • han som fører oss frem, leder oss ufullkomne gradvis og sikkert inn på den rette vei
     (Gert Nygårdshaug Prost Gotvins geometri 46 1998)
2.8.1 
livsbane, livsvei (særlig slik den er bestemt av forhold, lodd, skjebne eller Gud
 | jf. sti
SITATER
  • mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren
     (Jes 55,8)
  • hvor urandsagelige er ikke Guds veje!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 188 1873)
  • hun har opdaget Guds veie, hun også, Guds vidunderlige veie!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 25)
  • der bra folk går, der er guds veje
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 398 1889)
  • så forunderlige er skæbnens veje
     (Henrik Ibsen De unges forbund 217 1874)
  • [barna var ikke] hindringer som hun vilde fjerne fra sin vei
     (Sigrid Undset Madame Dorthea 166 1939)
  • [Ibsens diktning] møter os paa hver livets vei
     (C.J. Hambro Taler 68 1931)
  • smilene deres var mer uransakelige enn Guds veier
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)
  • et skritt på veien fra barn til voksen
     (Collegium Medievale 1988/nr. 1/29)
  • kjærlighetens veier er uransakelige
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
  • han hadde begynt å gå utenom Guds veier, på stier der Satan fristet ham
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
2.8.2 
særlig litterært, mest i flertall og ofte med moralsk karakteristikk
 sfære, område for livsførsel eller vandel
EKSEMPEL
  • være, ferdes på forbudte veier
SITATER
  • du var da på alskens gale veje, den tiden du traf mig først
     (Henrik Ibsen Vildanden 162 1884)
  • hans veje gik gennem livets dynd og sumpe
     (Henrik Ibsen Catilina 123 1875)
  • jeg fulgte alle dine veie
     (Sigrid Undset Ungdom 34 1910)
     | hele din ferd, din livsbane
  • [han hadde] god greie på de slibrige veier i de voksnes verden
     (Sigrid Undset Madame Dorthea 167 1939)
UTTRYKK
veien deler seg
jf. skillevei
alle veier fører til Rom
overført
 det finnes mange forskjellige fremgangsmåter eller midler som fører til målet
den brede vei
se bred
på ville veier
se vill
2.9 
overført, særlig i forbindelse med eller annet bevegelsesverb
 bane, retning for forløp, utvikling e.l.
; skjebne
EKSEMPLER
  • forhandlingene gikk sin skjeve vei
     | sin skjeve gang
  • være på bedringens vei
SITATER
  • [vi er] kommet på gal vej og er ble’t landdyr istedet for havdyr
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 108 1888)
  • du var på frafaldets vej
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 71 1886)
  • har en søn set sin far kjøres … til fyldearresten gang efter gang da går sønnen gjerne samme veien
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 138 1923)
  • mange af damerne skal være gaat den veien [dvs. de har blitt refusert]
     (Herman Colditz Kjærka 40 1888)
  • var det ikke det jeg tænkte hele tiden, at det maatte bære den veien?
     (Vilhelm Krag Baldevin 169 1925)
     | gå, ende slik
  • jeg har stundesvis gått den minste motstands vei, eller rettere: omvei
     (Agnar Mykle Mannen fra Atlantis 18)
  • hva er det for tildriv som får meg til å vike av og slå inn på veier som bare fører ut i skammen og fornedrelsen
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 206 1996)
UTTRYKK
gå veien
 (jf. svensk gå vägen)
muntlig, ofte med formelt subjekt
 la seg gjøre
; ordne seg
; gå i orden
  • etter mange vanskeligheter gikk det endelig veien
  • det gikk ikke veien for dem
  • nei, snille Herholdt far, det vilde ikke gå veien, – det forstår nok Vorherre
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 177 1923)
  • det «gikk veien» for [fotballaget] Express lørdag
     (Grimstad Adressetidende 30.08.1983/8)
  • Norge ledet med kun få minutter igjen av kampen. Far hevet glasset mot meg. – Skål, gutt, smilte han, dette går veien
     (Sondre Midthun Kom aldri nærmere LBK 2011)
  • det gikk ikke veien da politiet skulle stoppe en uregistrert MC-crosser for kontroll på Bøleveien i Skien
     (ta.no (Telemarksavisa) 03.05.2014)
gå noens vei
med formelt subjekt
 gå i orden, ordne seg, lykkes for noen
  • du skal se det går vår vei til slutt
     | du skal se det ordner seg for oss
  • alt virker som det går min vei akkurat nå
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
gå hele veien
bringe et forhold eller en aktivitet helt frem (til fullendelse)
  • han fortalte om den siste jenta han var sammen med. Det så ut som om de skulle gå hele veien. Men så ombestemte min bror seg og ødela det hele
     (Erlend Loe Naiv. Super. (1997) 177)
  • Josep «Pep» Guardiola har vunnet den gjeveste europacupen to ganger med Barcelona og håper nå å gå hele veien med City
     (NTBtekst 02.10.2018)
gå all kjødets vei
se kjød
retning (uten særlig tanke på bestemmelsessted)
EKSEMPLER
  • gaten har trafikk begge veier
  • pilene viste hver sin vei
  • husene lå samme vei
     | i samme retning
  • stille, sette, plassere noe riktig vei
SITATER
  • det er paa de lette fjær, en skal se, hvad vej vinden blæser
     (Jonas Lie Gaa paa! 217 1882)
  • overført
     
    for meg går moralen den omvendte veien … Det er moralen som er umoralsk
     (Axel Jensen Line 85 1959)
UTTRYKK
se/snu seg en annen vei
overført
 bevisst la være å se, oppdage noe som er feil, galt eller kriminelt (slik at man slipper å forholde seg til det)
  • jeg varslet etter Fornebu-ranet, men ledelsen har, bortsett fra noen få aksjoner, sett en annen vei
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
3.1 
overført
 retning (for tanke, ønske e.l.)
SITATER
  • dine tanker gik andre veje
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 216 1888)
  • hun maatte se til at snakke manden sin den andre vejen
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 97 1892)
     | snakke for ham, overtale ham slik at han skiftet mening
UTTRYKK
i ___veien
hvor vei er brukt som siste ledd i sammensetning
 når det gjelder ___
; i retning av ___
strekning som noe(n) tilbakelegger (eller må tilbakelegge) under bevegelse (særlig gang, fart, reise) frem til et sted, fra et sted til et annet (med tanke på strekningens lengde)
EKSEMPLER
  • ha lang, kort vei til stasjonen
  • dra lang vei, lange veier for å treffe noen
  • den rette linje er den korteste vei mellom to punkter
  • han måtte vandre til fots en stor del av veien
  • de hadde godt vær hele veien over fjellet
SITATER
  • du har rejst den lange vej over bergene
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 22 1873)
  • de fulgte det [sporet] en mils veg
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 108 1926)
  • vurderer du å bli medlem hos et treningsstudio, bør du avklare hvor lang tid du bruker på å komme deg dit. Tar reisen mer enn en halv time hver vei, er sjansen stor for at du kun blir støttemedlem
     (Merete Lindstad Bli yngre LBK 2010)
  • vi får ta bena fatt resten av veien
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
UTTRYKK
ikke gjøre veien lang
se lang
4.1 
strekning, omkrets hvor noe virker i, sprer seg i, viser seg i e.l.
SITAT
UTTRYKK
på lang vei
i vid omkrets
; på lang lei
  • [vestenfor kan råken] ikke på lang vei være stort smalere
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 480 1897)
hele veien
 | dialektalt all vei, allvei
1 
i full utstrekning
; i full lengde
; over det hele
  • barnet var hvitt hele veien
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 224 1917)
  • jf. dialektalt
     
    [farten går] alvej indenskjærs
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 22)
     | jf. halvvei
  • en svær terrasse går hele veien rundt [kårboligen], som en hattebrem
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
  • det var reist røde varselflagg hele veien bortover, svømming ble frarådet på grunn av sterke understrømmer
     (Karl Ove Knausgård Om sommeren 181 2016)
2 
overført
 overalt
; i sin helhet
  • det er feil i fremstillingen hele veien
  • jf.
     
    de så den sorte tråd, som allvej havde spunnet sig igennem
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 390)
4.2 
i forbindelse med bevegelsesverb (særlig komme eller ) i uttrykk for, mål for fremgang, fremskritt (i arbeid, prosjekt, forsøk e.l.)
EKSEMPEL
  • de var alt kommet lang vei med gjenoppbyggingen
SITAT
  • Freetown har en lang vei å gå før den blir vakker som Rosenes by
     (Jon Michelet Gullgutten 255 2014)
UTTRYKK
på vei(en)
(så eller så langt) fremover (mot å nå et mål, virkeliggjøre en plan e.l.)
  • det store stipendium hjalp da et godt stykke på vejen
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 14 1890)
langt på vei
se langt
4.2.1 
ofte i betingelsessetninger eller med nektende uttrykk med noen eller ingen
 fremover
; videre
EKSEMPLER
  • de trengte mer hjelp dersom de skulle komme noen vei med arbeidet
  • de kom ingen vei med argumentasjonen sin
SITATER
  • vi kom ingen vei før vi tog lasten i to vend
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 421 1903)
     | kom ikke av flekken, greide ikke å kjøre
  • [det var] ham, som skulde revse! Men her kom han ingen vei
     (Bernt Lie Mot Overmagt 89 1907)
     | måtte han gi tapt, utrettet han ingenting
  • Stormoen kunde ingen vej komme med ham
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 47)
     | fikk ham ikke til å forandre plan eller sinnelag, greide ikke å overtale ham eller oppnå noe av ham
åpning, rom som gir mulighet for å komme frem, for passasje eller gjennomfart
EKSEMPLER
  • bane, brøyte seg vei
  • rydde vei
  • brøyte, måke, skuffe vei
  • store vinduer gav vei for lys og luft
  • åpne vei for vannet
  • stenge, sperre, avskjære veien (for noen)
  • ha åpen, fri, klar, uhindret vei
SITATER
  • [han] baner sig vej gennem mængden
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 140 1873)
  • poetisk
     
    til hans hjerte mine tårer baner end en vej
     (Henrik Ibsen Catilina 125 1875)
  • [han] brød sig end med sværdet en vej
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 115 1870)
  • overført
     
    jeg skal just ikke bryde nogen stor vej, jeg skal – haaber jeg – bare ætse en fin stribe
  • der en storstaværing vilde fram der blev der vei
     (Johan Bojer Samlede verker IV 122)
  • han [står] i en pram og staker seg vei ut
     (Per Petterson Til Sibir 139 1996)
  • høstbladene har tettet en liten trerenne hvor vannet så har sprengt seg vei
     (Trond Berg Eriksen Augustin 102 2000)
UTTRYKK
gjøre vei
lage åpning
  • et vidunderlig fyrverkeri gjorde vei i regnskyene
     (Tidens Tegn 1938/217/4/2)
gjøre vei for
gi (noen) plass til å passere (ved å flytte seg, gå til side)
gjøre seg vei
overført, nå sjelden
 arbeide seg frem
; gjøre karriere
  • han gjør sig nok vej, hvor han kommer hen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 159)
     | skaper sig en aktet stilling, gjør karriere
  • jf.
     
    der er saa mange, som gjør god vej der [dvs. i Amerika]
     (Jonas Lie Rutland 99 1880)
(halv) vei!
i utrop
 | jf. løype!
  • kjælken hadde han gjerne staaende utenfor, og saa skrek han «Halv vei!» saa det skingret, og satte utover
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne III 56 1915)
  • [faren] gav hende fart [på kjelken], og Svanhild skrek «vei»
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,2 27)
gi vei
 (etter engelsk give way 'gi etter, føye seg')
sjelden
 gi etter
; føye seg
  • vestmaktene gir ikke vei
     (Morgenbladet 1948/147/1/3–4)
gjøre vei i matfatet
muntlig
 ta (kraftig) for seg av matfatet
  • stor vei i matfatet gjorde han jo ikke
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 220 1929)
gjøre vei i vellinga
muntlig, overført
 energisk og virkningsfullt rydde opp, få orden og fart i tingene
  • jeg skal hilse og sige, at den karen gjorde vei i vællingen
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 50 1923)
  • ikke dårlig, tenkte vi. Nu skulle det altså bli vei i vellinga
     (Aftenposten 1950/316/3/1)
  • jf.
     
    du skulle vært politi du, Ronny. Hadde blitt vei i vellinga, da
     (Anne Holt Sannheten bortenfor 137 2003)
5.1 
overført
 (fri) bane, (uhindret) mulighet for virksomhet, gjerning, eller for vekst, utfoldelse, utvikling, fremgang e.l.
EKSEMPEL
  • en ny oppfatning holdt på å bane seg vei
SITATER
  • [Johannes] skal rydde veien for deg
     (Matt 11,10)
  • bane veien for miskendte sandheder
     (Henrik Ibsen En folkefiende 106 1882)
  • jeg vilde bryde mine egne veje
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 56 1873)
  • jeg vilde lette vejen for Erhart til at bli’ et lykkeligt menneske her i verden
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 18 1896)
  • alle veje blev ligesom stængte for mig
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 57 1879)
  • forf. har brudt ny vei for vort fædrelands historie
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 283)
løp, bane, strekning som er anlagt (utenfor byområde) for ferdsel (med kjøretøy, sykkel eller for gående)
EKSEMPLER
  • anlegge en vei
  • bygge veier
  • stikke ut en vei
  • rette ut en vei
  • privat vei
  • romerske veier
  • asfaltert vei
  • krysse en vei
  • bo ved veien
  • eiendommen ligger langs veien
  • jernbanelinjen følger veien et langt stykke
  • veien svinger
  • tre veier løper sammen, møtes
  • kjøre midt i veien
SITATER
  • da han sådde, falt noe ved veien
     (Matt 13,4)
  • gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn
     (Luk 14,23)
  • [fuglen] lokked mig bort fra slagen vei og ind paa skyggede gange
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 196)
  • er der lagt vej did op?
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 65 1888)
  • her brydes vej, her bygges bro
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 109)
  • min slædevogn står nede på vejen
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 200 1896)
  • det skal visst bli’ en ny vej op til vandtrauget
     (Henrik Ibsen Vildanden 104 1884)
  • vej eller sti var der ikke
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 178 1895)
  • glatte, klakede veje
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 263 1883)
  • veien var bare for den uvande
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 69 1926)
  • Erlend [hadde] lokket dig til at rende paa veiene med ham i mørke
     (Sigrid Undset Kransen 246 1920)
  • dype hjulspor som veiens græstorv var flænget av
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 93 1927)
  • gaa en tur efter veien og plukke blomster
     (Gabriel Scott Kilden 175 1918)
  • bilturistene vil ha gode veier
     (Aftenposten 1951/342/2/1)
  • tomtene blir forsynt med vei, vann, kloakk
     (Aftenposten 1951/345/1/1)
  • [Mosseveien] er en av de sterkest trafikerte veier i landet
     (Aftenposten 1951/388/2/2)
  • da bomben smalt, åpnet snikskyttere ild fra posisjoner i buskaset på begge sider av veien
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
  • veiene utbedres med pukk og subus
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
6.1 
kjørebane
 | til forskjell fra fortau eller kant for gående
EKSEMPEL
  • gå ut i veien
anatomi, særlig i flertall, som sisteledd i sammensetninger
 rørlignende gang, kanal i levende organisme
; jf. også støvvei
astronomi
 i sammensetningen melkevei