Det Norske Akademis Ordbok

ben

Likt stavede oppslagsord
ben 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; benet, ben, bena eller benene
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
benet
ubestemt form flertall
ben
bestemt form flertall
bena eller benene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be:n]Uttale-veiledning
VARIANTbein
ETYMOLOGI
dansk form ben, trolig til adjektivet ben; se ben, tilsvarer norrønt bein 'knokkel; legg (senere betydning)', jf. formen bein
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
knokkel
; enkelt del av skjelett hos mennesker eller dyr
; dyreknokkel som materiale
1.1 
i flertall, litterært, bibelspråk
 jordiske levninger
1.2 
knokkel med kjøtt(rester) på
; kjøttben
1.2.1 
overført
 noe som skal stagge eller tilfredsstille
1.3 
muntlig, spøkefullt
 hard vanskelighet
; nøtt
1.4 
spøkefullt, muntlig
 verv, oppdrag e.l. som gir (god) ekstrainntekt
2 
anatomi, zoologi
 kroppsdel som brukes til gang hos mennesker og dyr (dels om hele kroppsdelen til hoften, dels om leggen eller foten)
2.1 
brukt spøkefullt i mer eller mindre faste uttrykk når man drikker dram, for å uttrykke at man trenger to drammer
3 
noe som (i form og) i funksjon ligner et ben, især møbeldel
3.1 
del av bukse eller annet klesplagg som omslutter et ben
3.2 
hver av de to like lange sidene i en likebent trekant
knokkel
; enkelt del av skjelett hos mennesker eller dyr
; dyreknokkel som materiale
EKSEMPLER
  • skille kjøttet fra bena (eller benene)
  • få et ben i halsen
  • der er mye ben i sild
  • graven inneholdt bare noe brente ben
  • et knivskaft av ben
SITATER
  • hver gang han fik en fisk til ripen, slap den igjen, og han fik ikke benet
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 57 1879)
     | ikke det minste, ingen ting
  • overført
     
    alle mine [Davids] ben skal si: Herre, hvem er som du?
     (Sal 35,10; 2011: hvert bein i kroppen)
     | om setet for livskraften, sjelen
  • han fjerner skinnet av torsken og legger skinn og ben på kanten av tallerkenen
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • håndtak av bein
     (Vigdis Hjorth Fordeler og ulemper ved å være til 20 2005)
  • overført
     
    han var selv individualist til benet
     (Jan E. Hansen De døde 61 1996)
     | tvers igjennom, fullt og helt
UTTRYKK
bare skinn og ben
så mager at man ser knoklene gjennom skinnet
  • jeg stræver … saa jeg blir bejn og skind igen
  • det er bare skinn og ben. Hun må veie mindre enn førti kilo
     (Ketil Bjørnstad Til musikken 376 2004)
ha ben i nesen
overført
 ha sterk vilje, vite hva en vil og sette det igjennom
  • hvis en mand har ben i nesen, og følgelig ikke ønsker aa bli statsfunksjonær, har han intet sted aa gjøre av sig
     (Erling Winsnes Veien vi ikke gaar 3 1926)
  • jf.
     
    jeg er … en elendig svekling og usselrygg, uten ben i nesen, uten manns mot, et viljeløst kre, et svaiende siv!
     (Sigurd Hoel og Helge Krog Don Juan 129 1930)
kjøtt og ben
bibelspråk
 kropp
  • en ånd har jo ikke kjøtt og ben
     (Luk 24,39)
  • dette er endelig ben av mine [Adams] ben og kjøtt av mitt kjøtt
     (1 Mos 2,23)
gå gjennom marg og ben
se marg
skjære inn til benet
redusere maksimalt
i fandens skinn og ben
 | i pokkers skinn og ben
ed
1.1 
i flertall, litterært, bibelspråk
 jordiske levninger
SITATER
  • ingen må flytte [gudsmannens] ben!
     (2 Kong 23,18)
  • mange fiskere [legger] sine ben i havet paa de farlige fjorde
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 7 1865)
  • først reises sten over heltens ben, og derved mindes, hvad stort han gjorde
  • dæmoniske naturer er ikke skabt til at gå lige på benene gennem verden
     (Henrik Ibsen Vildanden 132 1884)
     | til å oppføre seg som normale alminnelige mennesker
UTTRYKK
legge sine ben til hvile
litterært
 bli begravet
  • han la sine ben til hvile i fedrelandets jord
  • jeg kalkulerer, at baade De og jeg har lagt vore ben til hvile inden [skoleundervisningen blir reformert]
     (Alexander L. Kielland Samlede digterverker (1934) III 81)
1.2 
knokkel med kjøtt(rester) på
; kjøttben
EKSEMPLER
  • hunden fikk et ben
  • gnage bein
SITAT
  • moren holdt et lite ben mot munnen og gnagde kjøttet av det
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
1.2.1 
overført
 noe som skal stagge eller tilfredsstille
SITAT
  • kjøbmand Even Steen … lod mig true med stævning, hvis jeg ikke strax betalte de 30 speciedaler jeg skyldte ham. Jeg skaffede da dette been tilveie og tilslængte hunden det
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 476)
UTTRYKK
mange om beinet/benet
overført, muntlig
 mange som konkurrerer om et gode
  • her er mange om benet
     (Gabriel Scott Kilden 114 1918)
  • Mange om beinet. Til den ledige lærerpost … hadde før ansøkningsfristens utløp meldt sig 171 uteksaminerte lærerskolemenn
     (Nordlands Avis 13.08.1929/2/2)
  • han søkte … om å bli læregutt på Kaken. Men det var mange om beinet, og Kaken tok bare opp noen ganske få
     (Dag Solstad 25. september-plassen 65 1974)
1.3 
muntlig, spøkefullt
 hard vanskelighet
; nøtt
EKSEMPEL
  • det var et slemt ben
1.4 
spøkefullt, muntlig
 verv, oppdrag e.l. som gir (god) ekstrainntekt
 | mest i formen bein
EKSEMPLER
  • han har mange bein
  • han forstår å skaffe seg bein
SITAT
  • et enkelt bein [kan] innbringe mere enn en arbeiders lønn for et helt år
     (Arbeiderbladet 1930/7/4/1)
anatomi, zoologi
 kroppsdel som brukes til gang hos mennesker og dyr (dels om hele kroppsdelen til hoften, dels om leggen eller foten)
EKSEMPLER
  • ha lange, korte ben
  • stå på ett ben
  • snuble i sine egne ben
  • insekter har tre par ben
  • være våt, kald, fryse på bena
     | på føttene
SITATER
UTTRYKK
brekke benet
brekke leggen
  • hun hadde brukket benet, da hun hoppet ut av Joachims vindu
     (Rakel Harbitz Heks og helgen 103 1937)
  • kanskje hun var skadet, hadde brukket benet
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 67 2001)
sette ben under seg
reise seg, stå opp (og gå)
  • dag efter dag laa hun … hun hadde ingen trang til at sætte ben under sig
     (Peter Egge Inde i Fjordene 332 1920)
sette sine ben (et bestemt sted)
ofte med nektelse
 bevege seg til eller befinne seg på (et bestemt sted)
  • saa fortalte han, hvad der var foregaat, siden han hadde sat sine ben paa Frankrikes jord
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 143 1915)
  • de hadde aldri satt sine ben i en båt før
     (Dagfinn Grønoset Folk fra skogene 122 1970)
  • [han skal ikke] få sette sine ben her så lenge jeg har noe jeg skulle ha sagt
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
     | ikke få adgang
  • jeg hadde forbannet meg på at på den usle tomten skulle jeg aldri sette mine ben
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
være dårlig til bens
ha vanskelig for å gå
være rask/lett til bens
ha lett for å gå (og løpe)
ta bena fatt
1 
begynne å gå
  • vi rakk ikke bussen, så vi måtte ta bena fatt
2 
begynne å løpe for å stikke av
  • vi får ta bena fatt resten av veien, late som vi er skikkelige turtelduer som ikke kan komme oss fort nok for oss selv!
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • da sjåføren … kastet seg ut av bildøren og tok bena fatt, var staposjefens skjebne beseglet
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
ta bena på nakken
løpe av alle krefter
; stikke av i full fart
  • med et skrekkslagent uttrykk i ansiktet tok Lindstrøm bena på nakken og sprang nedover hakken
     (Helmer Hanssen Gjennem isbaksen 55 1941)
ta til bens
løpe sin vei
løpe/springe/fly bena av seg
løpe, haste (særlig for å få ting gjort)
  • ansatte i helsesektoren løper bena av seg
  • frøken Weile kommanderte, og Kitt og Åsta fløy bena av seg fra morgen til kveld
     (Evi Bøgenæs Kitts egen verden 130 1940)
  • hun springer beina av seg over hele Firenze for å få tak i de riktige råvarene
     (Eugene Schoulgin Minner om Mirella 88 1984)
gå på sine ben
gå (og ikke kjøre eller ri)
  • jeg gikk på mine ben direkte fra Max og hjem
     (Helge Krog Blåpapiret 82 1928)
gå på bena
gå til fots (til forskjell fra på ski)
  • det lå for mye snø til at hun kunne gå langt på bena
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 83 2021)
spenne ben på
1 
sette foten sin i veien for en annens så vedkommende snubler eller faller
  • han ville spille meg ut over sidelinja, spenne bein på meg, få meg til å tryne
     (Tove Nilsen Nede i himmelen 123 2010)
  • jeg spente bein så han gikk hodestups i grusen
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 22 2014)
2 
overført
 forsøke å ødelegge noe for en annen
holde seg på bena
unngå å bli revet over ende, holde seg oppreist
; holde seg oppe
komme ned på bena
1 
lande (etter et sprang, en luftferd) med bena børst
  • katter som faller, kommer alltid ned på bena
2 
overført
 klare seg ut av vanskeligheter
  • [Kaia] vet tydelig hverken ut eller inn, men kommer også denne gangen ned på bena
     (Cora Sandel Kjøp ikke Dondi 203 1958)
  • de kom jo alltid ned på bena likevel den slags folk
     (Johan Borgen Vi har ham nå 182 1957)
komme på bena
1 
stå opp
; reise seg
  • nej, såmæn om jeg tror de er kommet på benene endnu!
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 2 1890)
2 
refleksivt, overført
 komme seg på fote (etter f.eks. økonomiske vanskeligheter)
  • bedriften kom seg omsider på bena igjen
være på bena
1 
være oppe og i bevegelse
 | til forskjell fra ligge, være i ro
2 
være på pletten
; ha møtt frem (for å delta)
halen mellom bena
se hale
stå med det ene benet i graven
være døden nær
  • jf.
     
    alt hva en gammel mann med det ene benet i graven kan begjære
     (Kurt Aust Kongefrykt 397 2004)
stå med ett ben i hver leir
ha tilknytningspunkter, sympatier i begge (menings)grupper
; innta et mellomstandpunkt
  • jf.
     
    de dere kaller de tvilsomme – de med ett ben i hver leir
     (Johan Borgen Vi har ham nå 67 1957)
stå med begge bena på jorden
 | ha begge bena på jorden
1 
være jordnær
2 
ha trygt grunnlag (for en handlemåte eller for påstander)
stå opp med det gale benet først
 | stige/komme ut av sengen med det gale benet
være i ulage (opprinnelig fordi dagen er begynt på en uheldig måte)
; være i dårlig humør fra morgenen av
  • jf.
     
    [han] hadde staat ut av senga med rette foten først idag
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 22 1919)
  • helt fra hun imorges satte det gale benet ut av sengen, var alt gått forkjært
     (A-magasinet 06.09.1941/2)
  • vi har alle stått opp med «det gale benet», vi har alle merket at fjelluft eller sjøluft kurerer vår by-søvnløshet, eller at vårvær gjør oss slappe og nedstemte
     (Aftenposten 09.05.1977/Kultur/5)
  • etter det irriterte uttrykket hennes å dømme, kunne det virke som om hun hadde stått opp med det gærne beinet først
     (Ingvar Ambjørnsen Døden på Oslo S 89 1988)
sette det lengste benet foran/først
skynde seg, raske på (til fots)
  • jeg har bare godt og vel en time aa gaa paa, saa jeg maa sette det lengste benet foran og ikke falle i staver
     (Den nye Social-Demokraten 28.07.1925/3 J. Anker-Paulsen)
  • kanskje vi skulde sette det lengste beinet foran og legge i vei mot Gopollen
     (Den Norske Turistforenings årbok 1945/140)
hoppe ut i noe med begge bena
overført
 satse fullt ut på noe med betydelig risiko for å mislykkes eller dumme seg ut
slå bena vekk under (noe)
overført
 rive bort grunnlaget (for noe)
  • oppdagelsen slo bena vekk under alle tidligere teorier
  • det måtte lykkes ham én gang for alle å slå bena vekk under de farlige tyske vitneprovene
     (Axel Kielland La oss se på saken … 88 1958)
få et ben innenfor
få innpass
  • gjennom ekteskapet med Fredrikke Margrete Dons hadde han fått et ben innenfor det gamle embetsaristokrati
     (Bernt Rougthvedt Riverton 87 2007)
stille/bringe/stable på bena
1 
reise, skaffe sammen (f.eks. en hær)
  • [han] hadde stablet på bena et ensemble av stumpene fra de to foregående operaforetagender
     (Josef Norborg Georg Friedrich Händel 163 1961)
  • nye hærstyrker ble stablet på bena etter hvert som slagene tynnet ut i rekkene
     (Arild Stubhaug Et foranskutt lyn 41 1996)
2 
også overført
 skaffe til veie
få ben å gå på
forsvinne i en fart
  • pengene fikk ben å gå på
  • rosinbollene fikk ben å gå på
  • på høyden av sin listighet sørget [mor] for at overskuddet fikk ben å gå på
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 88 1999)
ha flere ben å stå på
ha flere ressurser, muligheter
  • firmaet har flere ben å stå på
  • å gi økonomien flere ben å stå på stilte krav til økt import av maskiner, utstyr og energi
     (Reiulf Steen Inés – og det elskede landet 100 1988)
  • på kontoret snakket man om et aksjekjøp. Det var styreformannens ideologi, å ha flere ben å stå på
     (Toril Brekke Bergskatt 342 2004)
stå på egne ben
greie seg på egen hånd
  • gutten gik og længted efter at få stå på egne ben
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 175 1877)
  • madam Rundholmen står på solide ben
     (Henrik Ibsen De unges forbund 208 1874)
ikke vite hvilket ben man skal stå på
være overstrømmende glad
  • jeg [Hans Gude] veed ei, hvad been jeg skal staae paa, «og derfor staaer jeg paa dem begge to»!
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 46)
få på bena
jage opp
; sette i bevegelse
  • det var en gammel ramler, hun havde faaet paa benene
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 63 1904)
slepe bena etter seg
se slepe
2.1 
brukt spøkefullt i mer eller mindre faste uttrykk når man drikker dram, for å uttrykke at man trenger to drammer
SITATER
  • «En pjolter er igrunden litt for litet.» «Det skal jo helst være en i det andre beinet ogsaa»
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 115 1919)
  • lutefisk med lefse, pluss en akevitt til hvert bein
     (Tove Nilsen Den eneste broren 309 2020)
noe som (i form og) i funksjon ligner et ben, især møbeldel
 | jf. stolben, bordben
SITATER
  • små, vaklende bord med tre tynne ben i kors under
     (Cora Sandel Carmen og Maja 221 1932)
  • under speilet med teakrammen stod den mørkebrune kommoden med buede ben
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
  • et teleskop i mørkt tre og messing på tre elegante ben er stilt opp ved vinduet
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
  • en sementblander … lå med beina i været
     (Tove Nilsen Øyer i hjertet 44 2011)
  • det ene beinet på Eiffeltårnet
     (Gaute Heivoll Himmelmannen 11 2020)
3.1 
del av bukse eller annet klesplagg som omslutter et ben
SITAT
  • det er ikke truser, men underbukser – med ben – i kraftig bomull
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
3.2 
hver av de to like lange sidene i en likebent trekant