oppstå
verb
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
mest i adjektivisk presens partisipp
befinne seg i oppreist stilling
; rage, stå opp
EKSEMPEL
-
en oppstående bergknatt
SITAT
-
braadsjøen kom og feiede skuden ren … støtterne, skandseklædningen … og alt opstaaendes
2
foreldet
stå opp (fra liggende eller sittende stilling, fra sengen
(om morgenen))
| jf. stå opp
SITATER
-
da de endelig sad ved bordet for at spise, var Beret også opståt
-
hvis De nu var opstaat og hadde hat litt klær paa Dem saa skulde vi gaat til Willatz Holmsen
3
bli levende igjen etter å ha vært død
; reise seg fra graven
| jf. gjenoppstå
EKSEMPEL
-
oppstå fra de døde
SITATER
-
[Jesus skulle] slåes ihjel, og opstå på den tredje dag(Matt 16,21; 2011: den tredje dagen skulle han reises opp)
-
saligt at lide, saligt at dødes; saligt bag trængslernes dal at opstå
-
av jord skal du igjen oppstå, påsto presten, og øste tre skuffer med tørr singlende sand på det hvite kistelokket(Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
4
bli til
; dannes
; begynne
; komme frem
; inntreffe
EKSEMPLER
-
det oppstod forvirring
-
det er nok oppstått en misforståelse
SITATER
-
er der ikke opståt en digter iblandt dem?
-
en følgende slægt, eders børn som skal opstaa efter eder(5 Mos 29,22; 2011: barna som vokser opp etter dere)
-
deraf opstaar strid
-
der var opstaat en tvist om tiende vidne
-
nej, det er bare en avisløgn – den opstod længe forinden Deres tid forresten
-
[mitt drama] er opstået indenfra| fra forfatters fortale
-
hør til, hvordan kærlighed monne opstå!
-
i kambrium (fra 543 til 510 millioner år siden) oppstod de første bløtdyrene og leddyrene(Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
-
brannen oppstod hos en ung prest, som kom full hjem fra barselgilde og kastet både lys og lysestake etter tjenestejenten sin