Det Norske Akademis Ordbok

påstå

påstå 
verb
BØYNINGpåstår, påstod eller påsto, påstått
ETYMOLOGI
muligens etter middelalderlatin insistere; se insistere; jf. også norrønt substantiv ástaða 'påstand i rettssak'; jf. stå
BETYDNING OG BRUK
1 
især jus, om saksøker eller saksøkt person
 nedlegge påstand
; forlange
; kreve
SITATER
  • saksøkte har påstått sig frifunnet
     (Stavanger Aftenblad 1930/20/2/4)
  • han påstod sig å være i sin fulle rett
     (Tidens Tegn 1928/190/8/2)
  • [han] paastaar tokronestykket som sit
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 111 1915)
2 
hevde
SITAT
  • [hun] påstod, at du var på frafaldets vei
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 71 1886)