Det Norske Akademis Ordbok

etter

etter 
preposisjon, adverb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE [e`t:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt eptir, eftir
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
preposisjon
1.1 
brukt for å angi plass (i rom eller tid, især i en rekke) som er fjernere eller senere enn plassen til det som utfyllingen betegner
1.1.1 
brukt for å angi plass ut fra rang eller betydning
1.1.2 
brukt (i visse konstruksjoner eller uttrykk) for å angi ubrutt fortsettelse
1.1.3 
følgende på (noe(n) som beveger seg i samme retning)
1.1.3.1 
brukt om blikk som følger noe(n) som fjerner seg (og forsvinner)
1.1.4 
ved avslutningen av (et tidsrom)
; i en tid som følger på (et avsluttet tidsrom)
1.1.5 
brukt foran navn som impliserer periode eller hendelse som tidspunkt, tidsrom, begivenhet, tilstand sees i forhold til
1.2 
i uttrykk for opphav, årsak, betingelse e.l. (og også rekkefølge i tid)
1.2.1 
brukt for å angi noe(n) som etterlatt eller avstedkommet av den eller det som utfyllingen betegner (og som ikke lenger eksisterer eller er til stede)
1.2.2 
brukt for å angi at noe(n) stammer fra, har sin opprinnelse i det som utfyllingen betegner
1.2.3 
brukt for å angi at verbalhandlingen foregår i forbindelse med, har til forutsetning en tidligere handling, begivenhet eller handlende person
1.2.4 
brukt for å angi noe som forårsaket av det som utfyllingen betegner
 som følge av
; på grunn av
1.2.5 
brukt for å angi uventet fravær av følge
 til tross for
1.3 
i uttrykk for forhold mellom (forestilte) linjer, sider, bevegelsesretninger e.l.
1.3.1 
brukt for å angi at en bevegelse foregår i samme retning som (og innenfor grensene av) det som utfyllingen betegner, eller at noe i sin bevegelse, utstrekning eller form (nøye) følger overflaten av det som utfyllingen betegner
 bortover
1.3.1.1 
langsmed
1.3.2 
brukt for å angi at noe er slik festet, plassert at det utgjør en forlengelse av det som utfyllingen betegner
1.4 
brukt for å angi at verbalhandlingen er rettet mot og søker å nå det som utfyllingen betegner
1.5 
brukt for å angi at noe gjøres, foregår, bedømmes med forbilde i det som utfyllingen betegner, eller stemmer med, er bestemt av det
 i samsvar med
; i henhold til
; ifølge
1.5.1 
i forhold til
; når det tas hensyn til
1.5.2 
litterært
 i henseende til
; med hensyn til
1.5.3 
i visse funksjonsuttrykk (til dels også brukt elliptisk)
2 
adverb
2.1 
i noen avstand fra noe(n) som er lenger fremme (i en rekke)
; (lenger) bak
2.1.1 
brukt om noe(n) som følger på noe(n) som beveger seg i samme retning
2.2 
senere
; derpå
; etterpå
2.3 
senere og som følge av noe (før omtalt)
2.4 
nå sjelden eller foreldet, brukt til å angi at noe(n) er gjenværende eller etterlatt
 igjen
2.5 
mest som annet sammensetningsledd
 i en bestemt retning
2.6 
brukt for å betegne at verbalhandlingen er rettet mot et mål, ofte for å undersøke, kontrollere
2.7 
brukt for å angi at verbalhandlingen følger et mønster, skjer i samsvar med noe
2.8 
3 
subjunksjon, muntlig
 etter at
1 
preposisjon
1.1 
brukt for å angi plass (i rom eller tid, især i en rekke) som er fjernere eller senere enn plassen til det som utfyllingen betegner
EKSEMPLER
  • beta er bokstaven etter alfa i det greske alfabetet
  • Hanaborg er stoppestedet etter Lørenskog
  • polakken hadde startnummeret etter nordmannen
  • hun ble ropt opp etter meg
UTTRYKK
etter hverandre
i rekke bak hverandre
  • stå, ligge, henge etter hverandre
  • det var rigget opp tre bord etter hverandre
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
1.1.1 
brukt for å angi plass ut fra rang eller betydning
 | se nest etter
1.1.2 
brukt (i visse konstruksjoner eller uttrykk) for å angi ubrutt fortsettelse
EKSEMPEL
  • han har spilt helteroller i stykke etter stykke
SITATER
  • holmene, som midt i fjorden, en efter en, fulgte hverandre indover
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 303)
     | jf. én etter én
  • gang efter gang skrev jeg til Peder Kanzler
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 132 1874)
  • jeg skal bryde den ene grønne gren efter den anden
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 165 1874)
  • der gik dag efter dag
     (Knut Hamsun Rosa 54 1908)
  • lys fra fyr og fra havnebluss, mil efter mil
     (Johan Bojer Samlede verker IV 89)
  • han ser torsk efter torsk komme op
     (Gabriel Scott Kilden 38 1918)
  • nu lå [reinshornene] og morknet, år etter år, år etter år
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 1 1926)
  • jeg har ligget våken nat efter nat
     (Helge Krog Blåpapiret 20 1928)
  • hun svingte seg i den enes armer etter den andres
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn 152 2009)
  • [han] legger kabal etter kabal
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 79 2016)
  • han dribler seg forbi spiller etter spiller på fotballbanen
     (Simon Stranger Leksikon om lys og mørke 45 2018)
UTTRYKK
etter hverandre
i (rask) rekkefølge
; på rad
  • han hører at hun svelger tre ganger etter hverandre
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
  • to smell etter hverandre
     (Nils Gullak Horvei Sølvpilene 250 2007)
etter tur
se tur
litt etter litt
se litt
1.1.3 
følgende på (noe(n) som beveger seg i samme retning)
EKSEMPEL
  • etter kavaleriet kom fotfolket
SITATER
  • han lignede en syg, fjærløs andunge, som alle steder hinkede efter flokken
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 299)
  • poetisk, stilt etter utfyllingen
     
    ingen vil følge dig efter
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 227 1873)
  • men bag efter ham, i kølvandets spor, jog jollen med femten mand
     (Henrik Ibsen Digte 91 1875)
  • [Petra] var fulgt efter Lydia ind i dagligstuen
     (Amalie Skram Samlede Værker II 467)
  • han tror paa spøkelser, gaar aldrig gjennem en tom dør uten at si: Efter Dem!
     (Olaf Bull Ild og skygger 52)
  • to fra samme gård gikk etter hverandre på fortauet
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
     | jf. etter hverandre
1.1.3.1 
brukt om blikk som følger noe(n) som fjerner seg (og forsvinner)
SITAT
  • [han] saa raadvild efter hende
     (Amalie Skram Samlede Værker II 197)
UTTRYKK
se langt etter
se langt
1.1.4 
ved avslutningen av (et tidsrom)
; i en tid som følger på (et avsluttet tidsrom)
EKSEMPLER
  • hun kom tilbake etter fem år
  • før, under og etter krigen
  • etter å ha ventet forgjeves i over en time gikk han sin vei
  • tror du på et liv etter døden?
SITATER
  • kvelden efter Mortensmesse
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 53 1874)
  • han er gåt en liden tur efter maden
     (Henrik Ibsen En folkefiende 3 1882)
  • vær, som sagt, bare forsigtig efter denne dag
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 96 1886)
  • etter år og dag kom [Munchs] bilder på plass i nytt museum på Tøyen
     (Aftenposten Aften 15.12.2010/28)
     | jf. år og dag
UTTRYKK
etter regn kommer sol
se regn
etter hvert
se hver
1.1.5 
brukt foran navn som impliserer periode eller hendelse som tidspunkt, tidsrom, begivenhet, tilstand sees i forhold til
EKSEMPEL
  • etter Harald Hårfagre ble riket igjen delt
SITAT
  • 30 år etter [massakren i] Sabra og Shatila er situasjonen i Gaza verre enn noen gang
     (Klassekampen 15.09.2012/25)
1.2 
i uttrykk for opphav, årsak, betingelse e.l. (og også rekkefølge i tid)
1.2.1 
brukt for å angi noe(n) som etterlatt eller avstedkommet av den eller det som utfyllingen betegner (og som ikke lenger eksisterer eller er til stede)
EKSEMPLER
  • det var ikke spor etter ham
  • de fant spor etter elg
  • det var ingenting etter ham
     | han hadde ikke etterlatt seg noe
SITATER
1.2.2 
brukt for å angi at noe(n) stammer fra, har sin opprinnelse i det som utfyllingen betegner
EKSEMPLER
  • nesen hadde hun etter faren, men øynene etter moren
  • han var oppkalt etter bestefaren
SITAT
  • de store hendene hun hadde arvet etter bestefar
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)
1.2.3 
brukt for å angi at verbalhandlingen foregår i forbindelse med, har til forutsetning en tidligere handling, begivenhet eller handlende person
EKSEMPLER
  • gjøre rent etter en fest
  • tørke opp, rydde etter noen
  • lukke døren etter seg
SITAT
  • tvi! tvi! … gulvet skal skylles efter ham
     (Henrik Ibsen En folkefiende 197 1882)
1.2.4 
brukt for å angi noe som forårsaket av det som utfyllingen betegner
 som følge av
; på grunn av
EKSEMPLER
  • de var trette etter reisen
  • jeg er tung i hodet etter i går
SITATER
  • viltre gutter og piger med kinder blanke, som efter et bad
     (Henrik Ibsen Digte 105 1875)
  • han hadde blitt mer engstelig etter ulykken med olakjerra
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
1.2.5 
brukt for å angi uventet fravær av følge
 til tross for
SITAT
  • går du op så tidligt i aften også? Efter dette?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 55 1886)
1.3 
i uttrykk for forhold mellom (forestilte) linjer, sider, bevegelsesretninger e.l.
1.3.1 
brukt for å angi at en bevegelse foregår i samme retning som (og innenfor grensene av) det som utfyllingen betegner, eller at noe i sin bevegelse, utstrekning eller form (nøye) følger overflaten av det som utfyllingen betegner
 bortover
EKSEMPEL
  • drakten sluttet stramt etter kroppen
SITATER
  • der stuper han skrås efter hele sin længde
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 93)
  • [haren] var ganske svart efter ryggen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 87 1879)
  • gaa en tur efter veien og plukke blomster
     (Gabriel Scott Kilden 175 1918)
  • en dag vasset han længe efter et bækkefar
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 99 1919)
  • [gutten] smurte rømmefett i håret for å få det til å ligge flatt efter hodeskallen
     (Regine Normann Nye eventyr 71 1926)
  • så du er ute og reker etter veiene i regnværet hva?
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger 110 1995)
1.3.1.1 
langsmed
SITATER
  • er her ikke toug, vi kan hejse os ned efter?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 154 1895)
  • [fuglene dro opp i] mindre dale, eller steg efter et bækkefar ret op for at finde sit hjem
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 129 1917)
     | i samme retning som og over
  • efter skigarerne grodde blaaklokker
     (Sigrid Undset Kransen 150 1920)
  • snakken om os to skal snart fly over alle bygderne efter fjorden her
     (Sigrid Undset Husfrue 24 1921)
1.3.2 
brukt for å angi at noe er slik festet, plassert at det utgjør en forlengelse av det som utfyllingen betegner
SITATER
  • [han] følte i det samme en drage ham efter benene ned på gulvet
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 96)
  • [han] rykked hunden nærmere efter forbenet
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 40 1906)
  • [han] kom med Borka efter luggen
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 6 1918)
  • [døren] hang efter vidjer
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 14 1929)
  • en blyant var heftet fast efter en hyssing
     (Johan Bojer Samlede verker IV 25)
UTTRYKK
dra/trekke noen etter nesen
se nese
trekke/dra/løfte noen etter håret
se hår
trekke noe etter hårene
se hår
etter siden
nå sjelden
 sidelengs
  • en snurrig kaptein, der hoppede efter siden
     (Alexander L. Kielland Samlede novelletter 95)
  • en fillet fanteskjøite, som slænger efter siden
     (Vilhelm Krag Sange fra min ø 36 1918)
  • krabben kryper lumsk efter siden
     (Gabriel Scott Kilden 164 1918)
1.4 
brukt for å angi at verbalhandlingen er rettet mot og søker å nå det som utfyllingen betegner
EKSEMPEL
  • ringe etter lege
SITATER
  • min sjel tørster etter Gud
     (Sal 42,3)
  • tjenestejenterne løb, en efter vand, en anden efter dråber
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 52)
  • en deling svenske ryttere har sat efter jer
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 105 1874)
  • nyfigen efter nærmere at kende fruen på Østråt
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 123 1874)
  • [bukken] i skaresneen grov efter lav
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 6)
  • er han bergtagen, må vi efter ham kime
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 59)
  • hvem skriger I efter
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 62)
  • var det ikke bedst, der gik bud efter presten?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 95)
  • jeg tørster efter at få den sag på tryk
     (Henrik Ibsen En folkefiende 93 1882)
  • den slikker I jer nok om næsen efter!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 192 1882)
  • han søger efter en habil medarbeider
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 25 1886)
  • jeg har fåt hjemve efter det store ingenting
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 186 1886)
  • hånden famler efter sværdet
     (Henrik Ibsen Digte 10 1875)
  • et sligt menneske efter brændevin … skulde De aldrig have kjendt
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 5)
  • [jeg sitter der] og smertes efter hende
     (Arne Garborg Trætte Mænd 8 1891)
  • min mund klør efter Deres
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 168 1915)
  • hun er blit morsk efter at smake, efter at nyte
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 102 1917)
  • [han] tok efter hende
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 211 1930)
  • holde skarpt utkikk etter et frelsens lys
     (Samtiden 1948/428)
  • han skulle et ærend inn i landet etter e jente han hadde liggendes der
     (Johan Borgen Vikinger. Eventyr 85 1949)
  • de freste som villkatter og slo etter hverandre med rivene
     (Hans Herbjørnsrud Blinddøra 67 1997)
  • jeg lengter etter å være en total egoist!
     (Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
  • hvilke holdepunkter er det han krafser etter?
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
  • hun var ivrig etter å få ham ut av huset
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
UTTRYKK
hva ___ etter
i spørresetning, mest muntlig, kritiserende eller skeptisk
 hvorfor
  • hva står du der etter?
  • pokker vet hvad de reker efter
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 286 1919)
  • naa, hvad er det du staar og glor efter?
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 146)
  • hva vil du ut i ødemarken etter?
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
komme etter
1 
med trykksterkt etter
 ta fatt i (noen) (for å straffe)
  • du kan tro jeg skal komme etter deg!
  • salig moer kommer efter dig, Aslak, hvis du svælget fugter
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 217)
2 
med trykksterkt etter
 (med mer eller mindre bevisst hensikt) finne ut av, få rede på (noe)
  • nå er jeg kommet etter hvordan det forholder seg
  • det gjaldt at mama ikke kom efter det
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 54 1886)
være etter
1 
med trykksterkt etter
 (for)følge, jakte på, henge seg på (noen) for å få tak i, kloen i (vedkommende)
  • politiet er etter dem
  • Dovregubbens datter er efter mig som klæggen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 89)
  • noen karer som løp som styggen var etter dem på en grusbane
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • noen var etter meg for å skade meg
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
2 
med trykksterkt etter
 (følge etter noen for å) kontrollere, overvåke, (finne noe å) kritisere
  • han er etter oss overalt
  • bestandig var han efter Mordtmann
     (Alexander L. Kielland Fortuna 26 1884)
  • hun trodde hun hadde merket et litet hang til fusk og feighet hos ham. Og det var hun stadig efter
     (Peter Egge Inde i Fjordene 356 1920)
3 
med trykksvakt etter
 oppsøke (noen) for å hente (vedkommende)
  • har hun ikke været efter glasmesteren endnu?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 177 1882)
  • han saa mig, jeg tror, han er efter mig!
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 32 1882)
4 
sjelden
 ha til hensikt
; være ute etter
  • han spurte hva Svein var etter
     (Vera Henriksen Dronningsagaen 169 1979)
gå noen etter
kontrollere noen (i noe)
  • [det hindret ham ikke i] at vende tilbake for at gaa hende efter
     (Peter Egge Lænken 24 1908)
gå noe(n) etter i sømmene
se søm
stå/strebe noen etter livet
se liv
være ute etter
se ute
trakte etter
se trakte
være nysgjerrig etter (noe)
se nysgjerrig
lytte etter
se lytte
lete etter
se lete
se etter
se se
se seg om etter
se se
legge seg etter
se legge
1.5 
brukt for å angi at noe gjøres, foregår, bedømmes med forbilde i det som utfyllingen betegner, eller stemmer med, er bestemt av det
 i samsvar med
; i henhold til
; ifølge
EKSEMPLER
  • sy etter modell
  • være kledd etter siste mote
  • boken er fritt oversatt etter den franske originalen
  • ape, herme, snakke etter en
  • skrive noe ned etter hukommelsen
  • tabellen kan sorteres etter formue, inntekt eller skatt
  • de styrte etter månen og stjernene
  • etter et foreløpig overslag
  • etter det, etter hva jeg har forstått, hørt
  • selge etter mål og vekt
  • etter vitnenes utsagn har han begått forbrytelsen
  • (inn)rette seg etter gjeldende bestemmelser
  • dømme etter det ytre
  • arbeide etter en plan
  • spille etter noter
  • etter de fastsatte regler
SITATER
  • tror du jeg havde siddet her, om jeg havde rennt efter mine lidenskaber?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 41 1879)
  • du taler så likt efter folk at man må le
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 86 1883)
  • De var en mønt ifra et fremmed rige, blev her beregnet efter anden kurs
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 57 1873)
  • nu kan I kysses efter behag
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 66 1873)
  • [jeg vil ikke] man skal fare frem imod eder kristne uden efter lov og dom
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 290 1873)
  • lidt får en lempes efter skik og brug
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 75)
  • vælg eder en styrer efter eget tykke
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 71 1874)
  • I dømmer efter hvad rygtet har sagt eder
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 86 1874)
  • den vindfløj, de skulde sejle efter
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 133 1874)
  • mådehold, det er en statsborgers første dyd – efter min mening da
     (Henrik Ibsen En folkefiende 53 1882)
  • leve livet efter sit eget hode
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 44 1886)
  • ægteskabets hensigt – efter vor tids fremskredne opfatning
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 70 1886)
  • de kunde danset efter musiken
     (Jonas Lie Gaa paa! 253 1882)
  • der tillades formanden at tage efter eget valg en assistent
     (Alexander L. Kielland Fortuna 25 1884)
  • det aabne vand strakte sig fra sundet og langt nordover, efter himmelen at dømme helt nordenom øerne
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 149 1903)
  • disse disciple mindes med ære i vore bygder, fordi de alle tjente ånden efter sin evne
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 48 1919)
  • de brune skoene hennes er alltid nøye avstemt etter hverandre
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • min fremstilling var gitt etter beste skjønn og overbevisning
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
  • Norge virker … ganske homogent etter hva jeg har sett så langt
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)
  • etter lokal skikk var det fotografier på gravstøttene
     (Teknisk Ukeblad 03.09.2015/12)
  • jeg hadde sortert [babytøyet] etter størrelse
     (Marie Landmark Til slutt blir du selvlysende 231 2020)
UTTRYKK
snakke noen etter munnen
se munn
etter alt å dømme
se dømme
etter beste evne
se evne
etter all sannsynlighet
se sannsynlighet
etter måten
se måte
1.5.1 
i forhold til
; når det tas hensyn til
EKSEMPEL
  • etter tidens krav
SITATER
  • konsul Garman [hadde] været en mønsterværdig ægtemand efter tidens fordringer
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 18 1882)
  • en rekord av en sukces efter vore forhold
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 331)
UTTRYKK
etter omstendighetene
se omstendighet
sette tæring etter næring
se tæring
1.5.2 
litterært
 i henseende til
; med hensyn til
SITAT
  • hans Sønn, som efter kjødet er kommet av Davids ætt
     (Rom 1,3; 2011: som menneske)
1.5.3 
i visse funksjonsuttrykk (til dels også brukt elliptisk)
UTTRYKK
etter som
se etter som
alt etter som
se alt
alt etter
se alt
2 
adverb
2.1 
i noen avstand fra noe(n) som er lenger fremme (i en rekke)
; (lenger) bak
UTTRYKK
bli etter
bli fragått
; sakke akterut
ligge etter
se ligge
2.1.1 
brukt om noe(n) som følger på noe(n) som beveger seg i samme retning
EKSEMPLER
  • de la i vei – hun foran og han etter
  • de andre kommer etter
SITATER
  • de gaa med den døde, hun efter
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 153 1862)
  • båden svam efter på slæb
     (Henrik Ibsen Digte 94 1875)
  • pekefingeren … følger en sprekk – og øyet følger etter
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
2.2 
senere
; derpå
; etterpå
EKSEMPLER
  • morgenen, kvelden, dagen, uken, måneden, året etter
  • lenge etter møttes de igjen
  • hun gikk ut og kom tilbake litt etter
SITATER
  • et år efter stod hun atter i stuen
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 40 1874)
  • «Det er det Falkenberg skal virke i!» – undslap det hende noget efter
     (Jonas Lie Faste Forland 109 1899)
     | jf. sidenetter
  • rett etter, jeg tror det var dagen etter, ba jeg far holde seg unna treninger
     (Heidi Marie Kriznik Applaus LBK 2002)
2.3 
senere og som følge av noe (før omtalt)
SITATER
2.4 
nå sjelden eller foreldet, brukt til å angi at noe(n) er gjenværende eller etterlatt
 igjen
UTTRYKK
ligge etter
ligge igjen
sette etter
sette igjen etter seg
; etterlate
  • jeg satte hende efter på Møre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 265 1862)
sitte etter
skolevesen
 bli værende på skolen utenom skoletid som straff
; sitte igjen
  • at sidde efter skede paa den maade, at synderen lukkedes inde mellem kl. 12 og kl. 2 [da det ellers var pause] i et af klasseværelserne og skulde blive der uden mad
     (Peter Jessen Bergensk hverdagsliv i femti- og sexti-aarene 27 1910)
2.5 
mest som annet sammensetningsledd
 i en bestemt retning
EKSEMPEL
  • nordetter, søretter, innetter, utetter
2.6 
brukt for å betegne at verbalhandlingen er rettet mot et mål, ofte for å undersøke, kontrollere
SITATER
  • jeg følte mig efter opad armene og nedad benene
     (Knut Hamsun Sult 221–222 1890)
  • [hundene satte] afsted i vildt jag og før vi naaede efter, havde de røget sammen i et voldsomt slagsmaal
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 147 1903)
     | før vi nådde frem
  • [han] lyste efter med tyristikker, forat der ikke skulde ligge noget igjen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 193)
  • en dag kommer to spansere ut for å kikke etter
     (Arthur Omre Smuglere 120 1935)
     | jf. spanser
UTTRYKK
se etter
se se
høre etter
se høre
kjenne etter
se kjenne
regne etter
se regne
tenke etter
se tenke
slå etter
se slå
2.7 
brukt for å angi at verbalhandlingen følger et mønster, skjer i samsvar med noe
EKSEMPEL
  • elevene sa etter det som læreren sa først
SITATER
  • foran sang Gissurs sølver-klare mål, efter sang hele hæren
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 71 1870)
  • ligetil min påklædning og min håndskrift så skaber du den efter
     (Henrik Ibsen De unges forbund 158 1874)
UTTRYKK
gjøre etter
se gjøre
2.8 
UTTRYKK
så det ___ etter
muntlig, i følgesetning med trykklett etter, brukt for å betegne en intens, kraftfull utførelse eller virkning av en verbalhandling (i oversetningen), sjeldnere forsterkende til et adjektiv
  • kjøre så det står etter
     | jf. stå
  • så det gyver etter
     | jf. gyve
  • så det kost etter
     | jf. koste
  • han hauket så det ljomet etter
  • to smaa firkantede lysluggede Olegutter som snakket bygdemaalet saa det sang efter
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 294 1919)
gi etter
se gi
3 
subjunksjon, muntlig
 etter at
SITATER
  • hun ventet til længe efter hans graa hat og frak var forsvundet
     (Sigrid Undset Jenny 367 1911)
  • i den nærmeste fremtid efter EEC-spørsmålet er avgjort
     (Morgenbladet 1971/52/1/5–6)
  • Dagbladet har fått en rekke henvendelser etter vi tok opp saken
     (Dagbladet 1971/109/24/5)
  • [han har] aldri ytret seg om saken efter den ble henlagt
     (Christian Christensen Mitt hode på et fat 85 1980)
UTTRYKK
etter at
innleder en leddsetning for å uttrykke at handlingen uttrykt i denne er avsluttet før hovedsetningens handling finner sted
  • sig mig heller, hvorledes De egentlig trives her på Rosmersholm nu, efterat De er ble’t alene?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 9 1886)
  • svære arealer er blit dyrkbare efterat engelskmennene har anlagt kanaler
     (Arbeiderbladet 1929/316/4/6)
  • morkaken løsner ved normal fødsel først etterat barnet er født
     (Karl Evang Seksuell opplysning 217 1951)
  • to dager etter at Mona hadde dratt, sto Ivan foran speilet på soverommet og knyttet slipset
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)