Det Norske Akademis Ordbok

gjemsel

gjemsel 
substantiv
BØYNINGet; gjemselet, gjemsler
UTTALE[je´ms(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form gemsel 'gjemmested; hylster' (nøytrum), av gammeldansk gømslæ, verbalsubstantiv til gjemme, tilsvarer norrønt geymsla (femininum)
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 det å gjemme(s) eller gjemme seg
SITAT
  • i maskulinum
     
    hun søkte gjemslen og glemslen
     (Sigrid Undset Vaaren 48 1914)
2 
lek som består i at alle gjemmer seg, unntatt én deltager, som skal finne de andre
EKSEMPEL
  • leke gjemsel
SITATER
  • lege sidsten, Bernt? … heller gjemsel?
     (Jonas Lie Rutland 113 1880)
  • [barna] leker gjemsel blant smugene i sidegatene
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
  • overført
     
    i en ukes tid har vi lekt gjemsel mellem isflakene
     (Morgenbladet 1931/278/1/3–4)
     | forsøkt å unngå isflakene
UTTRYKK
leke gjemsel med
overført
 (forsøke å) gjemme seg for
  • rømlingene lekte gjemsel med politiet
  • de neste to ukene lekte vi gjemsel med ambassadører, ministre, FN-medarbeidere og internasjonale besøkende
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
3 
litterært, nå sjelden
 gjemmested
SITATER
  • fru Inger Gyldenløve har sagtens, ligesom ræven, mange gemsler
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 58 1874)
  • i maskulinum
     
    jeg har en gjemsel for [dine brev] som ingen kan naa, som overalt følger med, og som er uoppfindelig [umulig å finne]
     (Bjørnstjerne Bjørnson God morgen, Rosalinde! 233)
  • der var utallige gjemsler i stald og lagerrum
     (Sigrid Undset Vaaren 29 1914)