Det Norske Akademis Ordbok

ansvar

ansvar 
substantiv
BØYNINGet; ansvaret
UTTALE[a`nsvar]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesgermansk; av norrønt andsvar 'svar, tilsvar, motsvar; forsvar (i rettssaker); ansvar'; dansk og svensk ansvar, gammelfrisisk åndser, engelsk answer 'svar'; jf. prefikset and- og svar
BETYDNING OG BRUK
1 
(juridisk eller moralsk) forpliktelse til å stå til rette eller sørge for noe(n)
EKSEMPLER
  • ansvar overfor loven
  • påta seg ansvaret for at noe blir utført
  • fraskrive seg ansvaret for noe
  • han er seg sitt ansvar bevisst
  • frihet under ansvar
  • utøve ansvar
SITATER
  • jeg har ansvaret for hende
     (Henrik Ibsen Gengangere 115 1881)
  • en journalist får et tungt ansvar på sig, om han forsømmer en gunstig leilighed til frigørelse for de mange, for de små, for de undertrykte
     (Henrik Ibsen En folkefiende 53 1882)
  • ansvaret mindsker for den enkelte, når han har andre med sig
     (Henrik Ibsen En folkefiende 206 1882)
  • nu kan du vælge i frihed og under eget ansvar, Ellida
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 216 1888)
  • [man har] overvurdert de statlige instansers evne til å utøve ansvar
     (Morgenbladet 27.07.1960/2)
  • distriksjordmorens ansvar er å assistere ved hjemmefødsler for de som ønsker det og ledsage fødekvinner til nærmeste fødested
     (Stortingsforhandlinger 1981–82/nr. 5/32)
  • jeg tilrana meg det fulle ansvar for skøytedekningen i de to samarbeidende Arbeiderparti-avisene i Oppland
     (Dag Solstad Roman 1987 87 1987)
  • han syntes ikke det var hans ansvar å yte direkte støtte til slike mennesker
     (Knut Faldbakken Eksil 49 1997)
UTTRYKK
på eget ansvar
uten å kunne legge skylden på noen annen om det går galt
  • på garasjeveggen er det satt opp et skilt: «Parkering forbudt. Bortauing på eget ansvar.» Det mangler en t, sier jeg
     (Per Petterson I kjølvannet 123 2000)
på eget an- og tilsvar
nå sjelden
 idet man selv tar all risiko
fordele ansvaret
sørge for at flere får del i forpliktelsene, så det faller mindre på den enkelte
dra/trekke til ansvar
kreve regnskap, redegjørelse (av noen)
; gjøre (noen) ansvarlig
  • paa randen af graven trækkes jeg til ansvar for et hul i en borddug
     (Nils Kjær Samlede Skrifter II 166)
ta ansvar (for)
stå til rette, bære utgiftene, sørge for (noe(n))
  • statsministeren tok ansvar ved å bli sittende ved makten og rydde opp i kaoset
  • istedenfor å se virkeligheten i øynene [er jeg] fjern, vag, åndsfraværende eller distré om du vil, for å slippe å ta ansvar for mitt eget liv
     (Mattis Øybø Alle ting skinner 116 2003)
stå til ansvar
vedkjenne seg og ta konsekvensene (av egne valg, handlinger e.l.)
  • stå til ansvar for sine handlinger
  • står til ansvar overfor noen
  • skulle vi stå til ansvar for alt vi drømmer, da trøste og bære oss alle sammen
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
objektivt ansvar
jus
 erstatningsansvar uten hensyn til den erstatningsansvarliges skyld
2 
jus, forsikring
 forpliktelse til å innestå økonomisk for noe
; erstatningsplikt
EKSEMPEL
  • selskapet har et ansvar på tre millioner