Det Norske Akademis Ordbok

ut

Likt stavede oppslagsord
ut 
adverb, preposisjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt út
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
adverb, især som partikkel til verb, ofte med etterfølgende preposisjonsfrase
1.1 
om bevegelse, retning
1.1.1 
med retning fra det indre av hus, rom e.l.
1.1.2 
vekk fra hjem, hjemsted, vanlig oppholdssted til fremmed sted, særlig til utlandet
1.1.3 
bort fra hjemmet og til sammenkomst, selskap, restaurant e.l.
1.1.4 
vekk fra hjem, oppholdssted e.l. for å utføre et arbeid e.l.
1.1.5 
fra by eller tettsted til omegn, utkant e.l.
1.1.6 
fra land og i sjø, elv, myr e.l. eller mot havet eller til oversjøiske land
1.1.6.1 
gjennom fjord, sund e.l. mot havet
1.1.6.2 
om forhold i norrøn tid
 mot Vesterhavsøyene, særlig til Island
1.1.7 
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning vekk fra festepunkt, utgangspunkt e.l.
1.1.8 
brukt ved uttrykk for (tenkt) bevegelse fra det indre av noe (over et angitt eller tenkt skille, en grense e.l.)
1.1.9 
brukt for å uttrykke retning sett fra det indre av noe
1.1.10 
frem, vekk fra noe som dekker, skjuler
1.1.11 
i en retning som syn, hørsel rettes mot
1.1.12 
etterstilt, nå sjelden
 i retning bakover
1.2 
brukt til å betegne at verbalhandlingen fører til at noe blir spredd over et (større) område
1.3 
brukt ved verb som betegner at innhold blir fjernet fra beholder e.l.
1.3.1 
brukt for å uttrykke at objektet gjennom verbalhandlingen blir tømt for innhold
1.4 
brukt i uttrykk for tale, synge, juble e.l.
 fritt
; uhemmet
; med full kraft
1.5 
brukt for å betegne at noe blir befridd, løst fra noe som helt eller delvis omgav eller sluttet det inne, gjennom verbalhandlingen
1.5.1 
brukt ved verb som betegner klargjøring, oppløsning i enkeltheter e.l.
1.5.2 
brukt sammen med preposisjonen av for å uttrykke at verbalhandlingen har til resultat en befrielse e.l.
1.6 
brukt ved verb som betegner sortering eller som betegner at objektet fjernes, sorteres fra et større hele
1.7 
brukt for å betegne at objektet eller subjektet for verbalhandlingen er eller blir kjent i offentligheten, i en større krets
1.8 
brukt sammen med preposisjon (særlig av eller (i)fra) for å betegne utgangspunkt, opprinnelse, materiale, grunnlag e.l.
1.9 
brukt for å angi at det som betegnes ved subjektet (mer eller mindre) plutselig blir synlig, kjent, aktivt e.l.
1.10 
brukt i uttrykk for det å gi fra seg det som betegnes ved objektet (især penger, verdisaker)
1.11 
brukt sammen med i for å betegne at subjektet gjennom verbalhandlingen går opp i, opptas i, forsvinner i det utfyllingen uttrykker
1.12 
brukt for å angi at verbalhandlingen har til følge at det som uttrykkes ved subjektet (eller objektet) øker, blir større i volum, utstrekning e.l.
1.13 
vekk fra det som er riktig, moralsk e.l.
1.14 
brukt for å angi at trykk, slag e.l. fører til ødeleggelse, knusning e.l.
1.15 
brukt for å angi at det som betegnes ved objektet blir borte, forsvinner
1.16 
brukt sammen med preposisjonen av og et ord for gruppe, klasse, institusjon, krets, sammenkomst, samvær, virksomhet, tilstand e.l. for å betegne avsluttet medlemskap, deltagelse e.l.
1.16.1 
vekk fra oppdrag, virksomhet e.l.
1.17 
brukt sammen med verb som har til resultat at objektet fjernes for å anvendes til et bestemt formål
1.18 
brukt for å uttrykke varighet i en viss periode
1.18.1 
brukt etterstilt for å betegne endepunktet for tidsperiode
1.18.1.1 
i parallelluttrykk med inn for å uttrykke uavbrutt forløp
1.18.2 
i uttrykk for det å forlenge tidsbruk
1.19 
brukt sammen med verb for å betegne at noe blir utført
1.20 
brukt sammen med verb for å betegne at noe forsvinner eller er (eller er i ferd med å bli) avsluttet
1.21 
brukt sammen med verb for å gi uttrykk for ringeakt, for å betegne at objektet blir fullstendig skjemmet, latterliggjort e.l.
1.22 
brukt sammen med verb som betegner tanke-, skapervirksomhet e.l.
1.23 
brukt for å angi om noe at det finnes i (gjelder, er knyttet til) i det ytre, på den ytre siden av noe
 ute
1.24 
i uttrykk som betegner det å sanse, føle
1.25 
i uttrykk for å betegne det å endre utseende, væremåte
2 
preposisjon
2.1 
fra det indre av noe og gjennom
2.2 
om tid
 til utløpet av et nevnt tidsrom
2.3 
brukt sammen med annen preposisjon, tilsvarer sammenskrevne former
1 
adverb, især som partikkel til verb, ofte med etterfølgende preposisjonsfrase
1.1 
om bevegelse, retning
 | motsatt inn
1.1.1 
med retning fra det indre av hus, rom e.l.
EKSEMPLER
  • gå ut på gårdsplassen
  • han ropte ut til barna
  • ha værelse ut mot gaten
SITATER
  • sammenskrevet med preposisjon
     
    pøblen jager bort en betler udigjennem byens port
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 354)
  • sammenskrevet med preposisjon
     
    et højtideligt amen udfra Notredamen vældigt bruser
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 333)
  • før os ud på sletten [fra skogen]
     (Henrik Ibsen Catilina 120 1875)
  • atter og fram, det er lige langt; – ud og ind, det er lige trangt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 85)
  • ud af vinduet med Dem, herr Hovstad!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 210 1882)
  • De [Fjeldbo] er bleven den styrende her i huset; De går ud og ind
     (Henrik Ibsen De unges forbund 198 1874)
  • gå ud og bed Katrine bringe os kaffeen
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 22 1877)
  • ud med dig!
     (Henrik Ibsen Gengangere 18 1881)
  • ud af huset må hun jo
     (Henrik Ibsen Gengangere 72 1881)
  • han er drukken! Kast ham ud!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 148 1882)
  • når jeg kikked ud, så jeg, at solen skinned som den plejer
     (Henrik Ibsen Vildanden 125 1884)
  • pianofortet er flyttet ud
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 77 1890)
  • han skynder sig ud gennem forstuedøren
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 166 1890)
  • [hun] ser ud gennem forhænget
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 1 1896)
  • ingen rejsende steg ud og ingen kom ind
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 10 1899)
     | av jernbanevognene
  • sammenskrevet med preposisjon
     
    en taare udaf øiet flød
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 11)
  • sammenskrevet med preposisjon
     
    [hun] saa udigjennem de smaa ruderne
     (Jonas Lie Wulffie & Comp. 107 1902)
  • Fredriksen slipper ud igjen
     (Jonas Lie Gaa paa! 82 1882)
     | blir løslatt fra fengsel
  • det var bare mig, som havde maveknib og maatte ud
     (Vilhelm Krag Baldevin 53 1925)
  • ikke før var De gaat, saa skyndte vi os ut, utenfor døren
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 32)
  • han prøver å komme ut, og du prøver å komme inn, men døråpningen er for trang
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 11 1954)
  • han vimset ut og hentet kaffekannen
     (Torborg Nedreaas Av måneskinn gror det ingen ting 33 1967)
  • [hun] så ut av vinduet mot lysende stjerner og fjerne skoger
     (Tormod Haugen Øglene kommer LBK 1991)
  • der gikk døra opp, og endelig kunne han si det: «Ut! Dra dere ut!»
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
  • – Førstemann ut, ropte han og storma mot døra
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
  • sammenskrevet med adverb
     
    de som er ute vil inn, og de som er inne vil utatt
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
UTTRYKK
ut av skapet
se skap
gå ut og inn hos
 | gå inn og ut hos
stadig være gjest hos noen
; komme og gå hos noen som man vil
  • du gaar ind og ud hos dronningen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 277)
  • [hun] var jevngammel med sakføreren og hadde vært ut og inn hos ham og svigerforeldrene i mer enn to mannsaldre
     (Nils Johan Ringdal Gal mann til rett tid (1991) 9)
ringe ut
se ringe
vite hverken ut eller inn
 (grunnbetydning '(finne) hverken utgang eller inngang')
være rådløs
på vei ut
1 
i ferd med å forlate en bygning
  • de tok seg inn i oppgangen i Odins gate da et eldre ektepar var på vei ut
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
2 
i ferd med å forsvinne
  • kjernefamilien er på vei ut, fraktalfamiliens tid er inne
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
  • [pandabjørner] er kjempesjeldne og på vei ut
     (Harald Rosenløw Eeg Vrengt LBK 1997)
bære julen ut
se jul
1.1.2 
vekk fra hjem, hjemsted, vanlig oppholdssted til fremmed sted, særlig til utlandet
SITATER
  • selv drev de sig af paradiset ud
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 133 1873)
  • dersom De, lig andre standsmænd, vandred ud til gavn for landsmænd
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 182)
  • De kom tidlig ud i verden
     (Henrik Ibsen Gengangere 47 1881)
  • så går det jo over, straks De bare kommer ud at rejse
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 58 1888)
  • nu skal vi ud og sejle
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 105 1888)
  • samme dag, jeg kom på fri fod, skulde jeg gået ud i virkeligheden
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 166 1896)
  • hun skal ud og lære mere musik
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 199 1896)
  • kvæg og heste vil jeg sælge, flytte ud og leve ene
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 87)
  • ud, vil jeg! Ud! – å, så langt, langt, langt over de høje fjælde
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 70)
  • [han] gjorde hvert aar en reise ut
     (Peter Egge Inde i Fjordene 322 1920)
  • han længtes efter at komme ud
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 248)
  • du vilde hat svært godt av at komme ut en tur
     (Sigrid Undset Vaaren 303–304 1914)
  • sannelig skulle han da pakke selv, neste gang han reiste ut!
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 46 1954)
UTTRYKK
flagge ut
se flagge
1.1.3 
bort fra hjemmet og til sammenkomst, selskap, restaurant e.l.
SITATER
  • det kommer over ham, som en indskydelse; og så må jeg ud med ham på rangel
     (Henrik Ibsen Vildanden 132 1884)
  • de skal ud i et svirelag
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 130 1890)
  • skal De også ud på farten?
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 166 1890)
  • nu går jeg ud på eventyr!
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 157 1899)
  • jeg begyndte at gå ud
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter II 102 1917)
  • [fru Hansen] vilde kanske gjøre noget for hende, siden hun kommer saa lidet ud
     (Amalie Pettersen Pettersens 197 1911)
  • de synes synd i mig, fordi jeg maa sitte paa kontor og ikke kommer «ut» og ikke er «med»
     (Sigrid Undset Vaaren 169 1914)
  • nå sa Gina Flink høit og skarpt, at hun og Berta måtte gå; de var bedt ut i kveld
     (Nini Roll Anker Den som henger i en tråd 235 1935)
  • det var ham hun ville gå ut med ikveld
     (Knut Faldbakken Ormens år 56 1993)
  • Ritt blir overrasket over å finne Jarle på do. Hun trodde han skulle ut med gutta boys
     (Yvonne C. Kuhn Det er trikken i ditt liv 197 2004)
UTTRYKK
gå ut
se gå
be (noen) med ut
se be
1.1.4 
vekk fra hjem, oppholdssted e.l. for å utføre et arbeid e.l.
EKSEMPEL
  • brøytemannskapet måtte ut midt på natten
SITATER
  • gå … ut og gjør alle folkeslag til disipler
     (Matt 28,19; 2011: gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler)
  • jeg blev kaldt ud i sygebesøg
     (Henrik Ibsen De unges forbund 47 1874)
  • sørg for at fortroppen rykker ud inden en time
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 453 1873)
  • [han] kjørte ut på en eller annen kveldsjobb
     (Bjørg Vik En håndfull lengsel 67 1979)
  • – Di får gå ut att å ærbe, sa han
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
UTTRYKK
gå ut
sjøfart
 gå til sjøs
  • en kaptein på 74 år går ut igjen
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1950/174/4/3)
tørne ut
se tørne
1.1.5 
fra by eller tettsted til omegn, utkant e.l.
EKSEMPLER
  • de dro ut til Lysaker
  • de kommer hit ut i morgen
SITATER
  • hvorfor har De ikke set ud til os?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 7 1886)
  • han kom ud med middagstoget
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 89 1895)
  • hun [er] flyttet ud fra byen
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 34 1896)
  • Hartvigsen gik videre ud efter bergene med mig
     (Knut Hamsun Rosa 72 1908)
  • de kjører ut mot fjorden
     (Bjørg Vik En håndfull lengsel 100 1979)
  • om søndagene dro alle respektable familiefedre med sine barn, sin kone og sitt tjenerskap ut på landet
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
UTTRYKK
der ut
nå sjelden
 (ut) dit
den må du (gå) lenger ut på landet med
se land
1.1.6 
fra land og i sjø, elv, myr e.l. eller mot havet eller til oversjøiske land
EKSEMPLER
  • sette ut en båt
  • dra ut til Frankrike
SITATER
  • nødskrig lyder op mod Norden, byder leding ud langs fjorden
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 256)
  • [Peer] vader ud i elven
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 20)
  • du er kommet ud i en forgiftig sump, Hjalmar
     (Henrik Ibsen Vildanden 128 1884)
  • så lægger vi ud fra land
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 34 1895)
  • nu sender jeg mine skibe ud efter dem
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 147 1899)
  • en baad, som lagde ud fra stranden
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 408)
  • nyss stod jeg paa mit skib, som var lagt ud
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 328)
  • et hav gaar fra Nårvesund helt ud til Jorsaleland
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 6)
  • [kong Sigurd seilte] ud gjennem Grækenlandshavet til Jorsaleland
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 679)
  • [Kong Harald seilte] ud paa havet og kom til Hjaltland
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 635)
  • [han lot] en mand med ham gaa ud i myrene
     (Knut Hamsun Rosa 86 1908)
  • [skipet] er på vei ut til Australien
     (Morgenbladet 1937/359/12/5)
  • den som ikke våger sig ut, når skib er i ytterste fare
     (Arnulf Øverland Tilbake til livet 40 1946)
1.1.6.1 
gjennom fjord, sund e.l. mot havet
SITATER
  • der er et smalt sund, som kaldes Strømmene, hvor sjøen ved flod og fjære gaar ud og ind som en fos
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 309)
  • skibet stævner fjorden ud
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 155)
  • det gaar ud og ind her som af halsen paa en flaske
     (Jonas Lie Gaa paa! 109 1882)
  • [Christian Frederik] ble rodd ut over fjorden, og gikk om bord i orlogsbriggen «Allart» ved Jeløy
     (Gunnar Christie Wasberg Fagpressen i Norge 47 1998)
1.1.6.2 
om forhold i norrøn tid
 mot Vesterhavsøyene, særlig til Island
SITATER
  • [hun for] ut til Færøene
     (Alexander Bugge og Gustav Storm (oversettere) Sverres saga 5 1914)
  • samme høst kom et skib ut, aust i fjorderne
     (Fredrik Paasche (oversetter) Njaals saga 215 1922)
1.1.7 
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning vekk fra festepunkt, utgangspunkt e.l.
EKSEMPLER
  • ørene hans står ut
  • rekke tungen ut
  • slå ut med armene
SITATER
  • med strakte arme skal jeg holde dig ud fra mig
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 99)
  • lad os bytte klæder! Hej san! Træk ud!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 164)
  • foran til venstre, lidt ud fra væggen, en sofa
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 1 1890)
     | i sceneanvisning
  • [han] slår ud med hånden
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 168 1896)
  • Borkman går ud på gulvet
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 93 1896)
  • [Rubek] breder armene ud
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 60 1899)
  • lys og skønhed stråler ud fra dem
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 212)
  • Aanun gik to skridt frem og rakte haanden ud
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 7)
  • sammenskrevet
     
    han bar hende udifra sig, næsten paa ret arm
     (Hans E. Kinck Trækfugle og andre 9 1899)
  • hun drejed sig rundt med armene ud fra sig
     (Amalie Skram Samlede Værker II 465)
UTTRYKK
lyse ut av noe(n)
se lyse
1.1.8 
brukt ved uttrykk for (tenkt) bevegelse fra det indre av noe (over et angitt eller tenkt skille, en grense e.l.)
SITATER
  • denne betagende tro, der altid peger ud over jordlivet
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 224 1873)
  • man skulde næsten tro hun var kommen ud over den alder, da kvinderne –
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 343 1873)
  • [han] sprang over æsingen ud
     (Henrik Ibsen Digte 92 1875)
  • sveden brød ud i store dråber på panden
     (Henrik Ibsen Gengangere 46 1881)
  • [et fiolinist]emne til noget ut over det almindelige
     (Aftenposten 1935/167/5/5)
  • han bøyde seg ut over sengekanten
     (Stig Holmås Lampeskjermer 156 1998)
  • institusjonene huset folk som ikke klarte seg selv eller som hadde forbrutt seg, men ut over det hadde beboerne få felles trekk
     (Jan Tøssebro Hva er funksjonshemming (2021) 91)
UTTRYKK
komme ut over
sjelden
 overvinne virkningen av
  • sligt noget kan en sagtens altid komme ud over alene
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 150 1895)
1.1.9 
brukt for å uttrykke retning sett fra det indre av noe
EKSEMPEL
  • vende rettsiden ut
UTTRYKK
snu/vrenge ut inn
snu, vrenge (noe) slik at yttersiden kommer inn
ut og inn
overført, særlig brukt om kjennskap
 fullstendig
 | jf. inn
  • o, jeg kan jer ud og ind, slappe sjæle, sløve sind!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 33)
  • han er foged ud og ind, med hud og hår, i sind og skind
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 194)
  • [han] kjenner sine partiturer ut og inn
     (Nationen 1939/47/3/7)
  • [hun] kunne lovverket ut og inn
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
1.1.10 
frem, vekk fra noe som dekker, skjuler
SITATER
  • en løve af uhyre legemsstørrelse brød ud af tykningen
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 403 1873)
  • [barna] stakk bustehoder ut over trappekanten
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 119 1985)
UTTRYKK
spille ut
se spille
trumfe ut
se trumfe
1.1.11 
i en retning som syn, hørsel rettes mot
SITATER
  • ser du, hvor landet ligger frit og åbent for os – vidt ud over?
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 233 1896)
  • de talte med hinanden, dæmpet og klangløst og intetsigende ud i natten
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 11 1899)
  • han satt på kontoret, mandag morgen, uten å foreta seg annet enn å stirre ut i den innestengte kontorluften
     (Henrik H. Langeland Francis Meyers lidenskap 152 2007)
UTTRYKK
se/stirre ut for seg
se, stirre rett frem
se ut
sjøfart
 | se se
1.1.12 
etterstilt, nå sjelden
 i retning bakover
 | jf. bakut og substantivet skraput
SITATER
1.2 
brukt til å betegne at verbalhandlingen fører til at noe blir spredd over et (større) område
 | jf. utover
EKSEMPEL
  • spre gjødsel ut over åkeren
SITATER
  • hendes hår løsner og falder ud over skuldrene
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 123 1879)
  • tusmørke lægger sig ud over landskabet
     (Henrik Ibsen Samlede verker IV 303)
UTTRYKK
gå ut over
ramme
; skade
  • det må ikke gå ud over andre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kong Eystejn 61)
  • nu var det samlestjerten det gik ud over
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 294 1903)
  • hun er nymfoman, stakkar, og det går ut over alle
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 59 1957)
  • de er flinke i sport, men lar det ikke gå ut over skolearbeidet
     (Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 5 1990)
1.3 
brukt ved verb som betegner at innhold blir fjernet fra beholder e.l.
EKSEMPLER
  • slå ut vaskevannet
  • presse ut saften av en sitron
  • tappe ut ølet av en tønne
SITATER
  • De drak theen ud
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 58 1873)
  • uten forvarsel tok han vesken min fra gulvet og helte ut innholdet på bordet foran seg
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
1.3.1 
brukt for å uttrykke at objektet gjennom verbalhandlingen blir tømt for innhold
SITATER
  • [han] tømte glasset ud til sidste draabe
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 383)
  • saa stikker glassene ud da!
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 391)
     | jf. stikke ut
  • han hælder en fyldt skål ud
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 127 1873)
  • glas klirret og blev drukket ut
     (Peter Egge Inde i Fjordene 89 1920)
  • [det er ikke] mulig å fiske ut alle sjøene og elvene
     (Aftenposten 1946/399/7/7)
1.4 
brukt i uttrykk for tale, synge, juble e.l.
 fritt
; uhemmet
; med full kraft
SITATER
  • hun gav min tunge evnen til i kvæder ud min sorg at sjunge
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 116)
  • igår, – da du spurte mig, om jeg vilde være din hustru, – da jubled jeg ud
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 179 1886)
UTTRYKK
synge ut
synge med full kraft
 | jf. synge
tale ut
uttale
  • fri og fast det håb jeg taler ud: den mand står knapt som krøbling for sin Gud!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 214)
spytte ut
se spytte
måtte ut med
måtte opplyse, avsløre
  • saa maatte hun ut med, at hun trængte et hundrede kroner
     (Peter Egge Inde i Fjordene 105 1920)
  • nu maatte jeg ut med det altsammen
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 254 1927)
si bent/like/rett ut
si (noe) uten omsvøp
; rent ut
 | jf. bent, like, rett
  • sig det bent ud
     (Henrik Ibsen Vildanden 159 1884)
  • hvis du vil være af med mig, så skal du sige det lige ud
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 100 1899)
  • jf.
     
    [pappa] innrømmet en gang jeg spurte ham rett ut at han nok helst ville hatt en sønn
     (Ebba Haslund Som plommen i egget 8 1987)
1.5 
brukt for å betegne at noe blir befridd, løst fra noe som helt eller delvis omgav eller sluttet det inne, gjennom verbalhandlingen
EKSEMPLER
  • hugge ut i marmor
  • bryte seg ut
  • komme seg ut
SITATER
  • sammenskrevet med preposisjon
     
    slip mig udaf din klamme favn
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 6)
  • stoffet til dem begge er hentet ud fra kæmpevisernes trange forestillingskreds
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug VII 1883)
     | fra forfatters fortale
  • liden Kirsten stod ude, slog ud sit hår
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 11 1883)
  • [tvilen] vil gnage og tære og hule mig ud med sine evige isdryp
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 111 1872)
  • tifold større himmeltelt spændtes ud, da han blev fældt!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 270)
  • [de] bredte tepper ud på vejen
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 206 1873)
  • [han] åbner brevet, tar et papir ud
     (Henrik Ibsen Vildanden 187 1884)
  • [han] trækker bordskuffen ud
     (Henrik Ibsen Vildanden 216 1884)
  • alt det, som den unge fruen skulde ha pakket ud, før hun kunde komme sig til ro
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 2 1890)
  • har du ikke kunnet læse det ud af hans breve?
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 44 1896)
  • ut med sproget!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 157)
  • vi [fikk] tilslut ud af ham, at han var fra øen Karna
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 112 1903)
  • han lokker de deiligste, reneste klanger ut av [fiolinen]
     (Nationen 1938/32/3/7)
  • sammenskrevet med preposisjon
     
    – Er det tillatt at tage livet av sig selv? spurte læreren utav boken
     (Hans E. Kinck Ungt folk 2 1924)
  • han læste ut av en bok om sin ætmor
     (Sigrid Undset Husfrue 16 1921)
  • jeg saa … kastanjetrærne folde ut det klare, lyse løvet sit
     (Sigrid Undset Jenny 177 1911)
  • hun tvang seg til å bli rolig og brette ut kartet
     (Herbjørg Wassmo Et glass melk takk 238 2006)
  • [sommerfuglen] foldet seg ut, gullgul og vilter, og basket med vingene så lufta skalv
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
UTTRYKK
skifte ut
se skifte
ruge ut
se ruge
1.5.1 
brukt ved verb som betegner klargjøring, oppløsning i enkeltheter e.l.
EKSEMPEL
  • greie ut en floke
SITATER
  • jeg har tidt tænkt på at klare det ud fra hinanden
     (Henrik Ibsen De unges forbund 51 1874)
  • jeg prøver med ro at sætte [saken] ud fra hinanden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 43)
     | løse dens forskjellige momenter fra hverandre
UTTRYKK
greie ut
se greie
rede ut
se rede
vanne ut
se vanne
1.5.2 
brukt sammen med preposisjonen av for å uttrykke at verbalhandlingen har til resultat en befrielse e.l.
EKSEMPEL
  • komme ut av en vanskelighet
SITATER
UTTRYKK
komme ut av det (med noen)
se komme
1.6 
brukt ved verb som betegner sortering eller som betegner at objektet fjernes, sorteres fra et større hele
EKSEMPEL
  • sortere ut de dårlige potetene
UTTRYKK
skille ut
se skille
1.7 
brukt for å betegne at objektet eller subjektet for verbalhandlingen er eller blir kjent i offentligheten, i en større krets
EKSEMPLER
  • sende ut instrukser
  • en tid sendte Ibsen ut et drama hvert annet år
SITATER
  • et gilde, som vil spørges ud over alle bygder
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 77 1883)
  • fra vort kontor går aldrig noget ud!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 105 1873)
  • jeg vil skrige det ud på alle torve
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 54 1873)
  • det spredes ud, at den unge grev Sture har været på Østråt
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 72 1874)
  • du bredte det [ryktet] videre ud?
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 130 1877)
  • strø [arven] ud for alle vinde
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 68)
  • avisen skal ud imorgen tidlig
     (Henrik Ibsen De unges forbund 76 1874)
  • De har sat sagen i gang og ført den ud i det praktiske liv
     (Henrik Ibsen En folkefiende 8 1882)
  • det [at man aldri ler] begyndte på Rosmersholm, siger folk. Og så har der vel bredt sig ud, som et slags smitte
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 121 1886)
  • «Opstandelsens dag» gik ud over verden
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 106 1899)
  • han kasted det flygtigt ud som en mulighed
     (Henrik Ibsen Samlede verker X 465)
UTTRYKK
rykke ut med
se rykke
sette ut
se sette
gi ut
se gi
stille ut
se stille
gå ut mot
se gå
1.8 
brukt sammen med preposisjon (særlig av eller (i)fra) for å betegne utgangspunkt, opprinnelse, materiale, grunnlag e.l.
SITATER
  • det rygte går dog ud ifra kontoret
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 105 1873)
  • hvilke stikpiller jeg skal lave ud af dette her
     (Henrik Ibsen De unges forbund 94 1874)
  • veludrustede skibe går ud fra Deres værfter
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 195 1877)
  • jeg ved jo slet ikke, hvad der blir ud af mig
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 178 1879)
     | jf. bli
  • ser De nu, hvad der kommer ud af sligt noget abespil?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 171 1882)
  • hvad vilde du gøre ham til? Gøre ud af ham, mener jeg?
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 18 1896)
  • alt, hvad jeg [Ibsen] har digtet, har ikke været ud af nogen bevidst tendens
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 417)
  • det var ikke godt at handle ud af en kjærlighed, som ikke længer var til
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 96)
  • de [unge] handle ud av exuberance
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 432)
  • det var ligesom begivenheden hadde gjort et lik ud av hende
     (Hans E. Kinck Doktor Gabriel Jahr 63 1902)
  • sammenskrevet
     
    han husked nogen ord udifra akern
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 254)
UTTRYKK
gå ut fra
se gå
(ikke) gjøre noe ut av seg
mest muntlig
 (ikke) gjøre seg bemerket
  • her bodde hun stille og rolig til 15. desember. Hun snakket ikke med noen og gjorde ikke noe ut av seg
     (Aftenposten 1948/153/2/5)
1.9 
brukt for å angi at det som betegnes ved subjektet (mer eller mindre) plutselig blir synlig, kjent, aktivt e.l.
EKSEMPEL
  • blomstene sprang ut i løpet av natten
SITATER
  • om vaaren … slog mæslingerne ud paa mig
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 494)
  • her sprang min første livsvår ud
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 59 1873)
  • det var et broget billede, som her foldede sig ud for os
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 289)
UTTRYKK
bryte ut
se bryte
1.10 
brukt i uttrykk for det å gi fra seg det som betegnes ved objektet (især penger, verdisaker)
EKSEMPEL
  • betale ut en pengesum
SITATER
  • I [korsbrødrene] havde fortjent døden, I, som ikke gav Olafsskrinet ud
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 197 1872)
  • der deles korn og levnetsmidler ud
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 40)
  • [jeg må] punge ud igen
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 13 1879)
  • De låner altså Deres hus ud til folkefiender?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 172 1882)
  • kan du huske, hvor meget vi gav ud for smøret idag?
     (Henrik Ibsen Vildanden 45 1884)
  • du havde et værelse at leje ud
     (Henrik Ibsen Vildanden 86 1884)
  • [en sak] som kunde bringe bygden lidt ind for alt det, den har lagt ud
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 358)
  • jeg skal ud med 200 000
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 334)
  • du faar meget at lægge ut med ham
     (Fredrik Paasche (oversetter) Njaals saga 3 1922)
     | å utrede i anledning av hans giftermål
  • hvis du ikke skulle ha penger for øyeblikket, kan jeg legge ut for deg
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch LBK 1996)
UTTRYKK
gå ut
om fortjeneste, penger
 | se gå
1.11 
brukt sammen med i for å betegne at subjektet gjennom verbalhandlingen går opp i, opptas i, forsvinner i det utfyllingen uttrykker
SITATER
  • religion, så vel som kunst, må ikke flyde ud i dunst
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 214)
  • jeg plukked dem [vannliljene] i tjernet. Der, hvor det flyder ud i fjorden
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 143 1895)
  • uten i
     
    stemningen flyter aldri et øieblikk ut
     (A.H. Winsnes Sigrid Undset 118 1949)
  • det hele løp likesom ut i ingenting
     (Olaf Benneche Og nye leirbaal tændtes – 188 1925)
  • [kanalen] rant ut i elven nedenfor pakkhusene
     (Bjørg Vik En håndfull lengsel 72 1979)
  • jeg hadde en kjæreste en gang … Men det rant ut i ingenting
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 451 2014)
UTTRYKK
munne ut i
se munne
1.12 
brukt for å angi at verbalhandlingen har til følge at det som uttrykkes ved subjektet (eller objektet) øker, blir større i volum, utstrekning e.l.
EKSEMPEL
  • svelle ut
SITATER
  • hjertet, lig en verden, vider stort sig ud til alle sider
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 62)
  • [han] hadde lagt sig ut, ytterfrakken var blet for trang
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 241)
  • ermene er smale og lange og vider seg ut i to brede mansjetter som nesten dekker hendene hans
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
UTTRYKK
vokse ut
vokse slik at noe(n) får ferdig form
 | jf. utvokse
  • trærne er ikke vokst ut ennå
  • hun [er] voxet ud til en kvinde
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 332)
sy ut
se sy
1.13 
vekk fra det som er riktig, moralsk e.l.
SITAT
  • mænd, som lever i det milieu, de har sandelig ikke stort å holde sig fast til. De glider let ud
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 186)
UTTRYKK
skeie ut
se skeie
skli ut
se skli
1.14 
brukt for å angi at trykk, slag e.l. fører til ødeleggelse, knusning e.l.
EKSEMPEL
  • slå ut rutene hos en
SITATER
  • et elvebrudd skar lige bag mig kloppen ud
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 47)
  • stikke øjnene ud paa ham
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 190)
  • mannen fikk slått ut hele tannraden
     (Nationen 1936/176/8/3)
1.15 
brukt for å angi at det som betegnes ved objektet blir borte, forsvinner
 | jf. vekk
EKSEMPEL
  • viske ut blyantstreker
SITATER
  • min barm var tørket ud
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 46)
     | jeg hadde ikke mere melk til barnet
  • har du tårer, har du bønner? Ud har rædslen mine brændt!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 124)
  • har man, som De, visket halvt sig ud, så nytter hverken svovl eller kali-lud
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 255)
  • det vil bli et kæmpearbejde at få alle de vildfarelser ryddet ud igen
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 23 1886)
  • varmen [kan] bekjempes bare ved å slå den ut med lauvbusker
     (J.H. Kåsa Skogbrukslære 175 1926)
UTTRYKK
over og ut
se over
1.16 
brukt sammen med preposisjonen av og et ord for gruppe, klasse, institusjon, krets, sammenkomst, samvær, virksomhet, tilstand e.l. for å betegne avsluttet medlemskap, deltagelse e.l.
EKSEMPLER
  • melde seg ut av en forening
  • bli støtt ut av samfunnet
  • falle ut av rollen
SITATER
  • ud af livet vil vi begge gå!
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 123)
  • jeg tænker ialfald nu så småt på at trække mig ud af forretningerne
     (Henrik Ibsen De unges forbund 113 1874)
  • du ledte mig ud af hedenskabets mørke
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 26 1873)
  • jeg vil ud af usandheden
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 204 1877)
  • nu må jeg ud af alt dette
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 57 1879)
  • du trådte ud af kirkens tjeneste
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 50 1886)
  • jeg må ud af spillet
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 199 1886)
  • han gled ud af mit sind
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 97 1895)
  • hiin bestemmelse … blev sat ud af kraft
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 286)
  • det går aldrig mig ud af mindet
     (Henrik Ibsen Digte 59 1875)
  • blot skildvagten hostede, kom jeg ud af mig selv
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 134)
  • Sveits går ikke ut av Folkeforbundet
     (Dagbladet 1934/216/1/3)
  • «professor» Mehle ut av NS?
     (Norsk Tidend 1941/81/3/2)
  • så har vi en gruppe som nærmest har meldt seg ut av denne utvikling
     (Claes Gill Dikteren og samfundet 20)
UTTRYKK
komme ut av vane(n) med
se vane
komme ut av det
se komme
1.16.1 
vekk fra oppdrag, virksomhet e.l.
SITATER
  • folk, der vil stemme mig ud ved valgmandsvalget
     (Henrik Ibsen De unges forbund 183 1874)
  • [han vil] kjøbe ud konkurrenten. For at sikre fabrikernes hemmelighed
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 314)
1.17 
brukt sammen med verb som har til resultat at objektet fjernes for å anvendes til et bestemt formål
EKSEMPLER
  • ta ut penger av en konto
  • ta ut tapet til et værelse
  • merke ut trær til hugst
SITATER
  • de mænd som folket kaared ud
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 33)
  • [vi] tog ud patenterne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 399)
  • alle de jægerheste, jeg har ta’t ud i mine dage
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 89 1883)
  • du var vel med og viste ud for præsten
     (Alexander L. Kielland Sne 20 1886)
     | anviste trær til hugst
    ; jf. utvise
  • han åpnet den lille kofferten og tok ut noen dokumenter
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 15 1954)
UTTRYKK
gripe ut av luften
se luft
plukke ut
se plukke
velge ut
se velge
se seg ut
se se
ta ut sin rett
kreve og få sin rett
skille seg ut
se skille
stykke ut
se stykke
selge ut
se selge
1.18 
brukt for å uttrykke varighet i en viss periode
EKSEMPLER
  • ut gjennom 1900-tallet
  • det skal bli lettere vær ut over dagen
     | jf. utover
SITATER
  • jeg har brev på min magt langt ud gennem slægterne
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 203 1872)
  • sammenskrevet med preposisjon
     
    alt som han utigjennem aarene hadde git barnet av smykker
     (Sigrid Undset Husfrue 358 1921)
  • en viss gerilja-aktivitet fortsatte ut over vinteren
     (Vera Henriksen Luftforsvarets historie 1 286 1994)
UTTRYKK
ut på/i
senere (på), senere (i)
 | jf. utpå, uti
1.18.1 
brukt etterstilt for å betegne endepunktet for tidsperiode
SITATER
  • jeg tænker, det forslår min tid ud
     (Henrik Ibsen Vildanden 146 1884)
  • vare livet ud
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 317)
  • den latteren husket de begge længer end dagen ut
     (Peter Egge Inde i Fjordene 328 1920)
  • halvparten av slavene satt levetiden ut
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
1.18.1.1 
i parallelluttrykk med inn for å uttrykke uavbrutt forløp
 | jf. inn
SITATER
1.18.2 
i uttrykk for det å forlenge tidsbruk
UTTRYKK
hale ut
se hale
dra ut
se dra
trekke ut
se trekke
1.19 
brukt sammen med verb for å betegne at noe blir utført
EKSEMPLER
  • fylle ut et skjema
  • skrive ut en resept
SITATER
  • fylde ud det splidens slug, som hidtil mellem os har gabt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 151)
  • den storhed som i fod og tommer ud kan måles
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 204)
  • forretninger har han jo heller ikke nok af til at fylde tiden ud
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 103 1888)
  • foreldet
     
    [trelasten] har jeg ikke kunnet notere; ti De har næmlig glæmt at føre den ud
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 86 1874)
     | føre inn i regnskapsprotokoll
  • hun [kunne] skrive ut forhandlings-protokollen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 317)
  • saa malte han ud for ham sine egne forestillinger
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 106)
     | jf. utmale
  • der laa endda den hvite stenen, han hadde set saa tit i vandkikkerten og hadde til merke, naar han la ut [fiskegarnet]
     (Gabriel Scott Kilden 208 1918)
  • selv hadde jeg aldrig orket at læse ut en eneste av hans anmeldelser
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 118 1927)
  • det var nettopp en regnskur da de la ut landgangen
     (Torborg Nedreaas Av måneskinn gror det ingen ting 60 1967)
  • skrive manus [til denne boken] og tegne det ut
     (Steffen Kverneland En frivillig død 35 2018)
UTTRYKK
puste ut
se puste
snakke ut
1 
fullføre det man har å si
; snakke ferdig
 | jf. ut
  • la meg snakke ut!
2 
fortelle alt
  • det er viktig at du snakker ut om de vanskelige tingene
  • overskriften «Tone snakker ut» … blir en «klikkhore», garantert!
     (na24.no (Nettavisen) 07.03.2013)
tale ut
si sin oppriktige mening uten å skjule noe
  • har så du og herr Borghejm fået tale rigtigt ud sammen?
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 134 1895)
spørre ut
se spørre
leve ut
se leve
ta seg ut
især idrett
 | se ta
jevne ut
se jevne
gå ut på
se gå
komme ut for
se komme
gå/komme ut på ett
se en
fullt ut
se full
helt ut
se hel
1.20 
brukt sammen med verb for å betegne at noe forsvinner eller er (eller er i ferd med å bli) avsluttet
 | jf. gråte ut
EKSEMPEL
  • han har lest ut boken
SITATER
  • nu er det stilt på kongens slot; thi ud har kongen stridt
     (Henrik Ibsen Digte 41 1875)
  • lad ham først få raset ud
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 233)
  • den gamle sognehyrde [står] plyndret ud til bare skjorten
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 236)
  • alt i mit liv, jeg plante fik, frøs ud, dengang du gik
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 301)
  • byggeassurancen løb ud igåraftes
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 322)
  • jeg slukket ut lampen
     (Magnhild Haalke Allis sønn 240 1935)
  • [flammen] sluknet ut
     (Helge Ingstad Øst for den store bre 165 1935)
  • inne i kapellet er salmesangen i ferd med å tone ut
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)
  • vi spiste frokost, drakk kaffe og lot bålet brenne ut
     (Torbjørn Ekelund Stiens historie 90 2018)
UTTRYKK
gå ut
1 
om sko, såle e.l.
 slite ut gjennom bruk
 | jf. utgått
  • jeg ville gått ut skoene mine og kjøpt nye
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
2 
bli ugyldig, ubrukelig
  • gå ut på dato
  • gå ut av bruk
  • kanskje bevillingen har gått ut
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
dø ut
se dø
ånde ut
se ånde
hvile ut
se hvile
sove ut
se sove
sulte ut
se sulte
hugge ut
se hugge
gå ut
slukke
 | se gå
det går ut med (noen)
se gå
sette ut
se sette
slite ut
se slite
1.21 
brukt sammen med verb for å gi uttrykk for ringeakt, for å betegne at objektet blir fullstendig skjemmet, latterliggjort e.l.
EKSEMPEL
  • pipe noen ut
SITATER
  • hun lo ham ut
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 381)
  • jeg vil ikke skæmme ut middagen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 32)
  • du tør ikke sitte hos mig for du er ræd, bondedrengen skal skitne dig ut
     (Sigrid Undset Kransen 79 1920)
  • [han] hadde dummet sig ut
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 363 1938)
UTTRYKK
drite ut
se drite
skjelle ut
se skjelle
1.22 
brukt sammen med verb som betegner tanke-, skapervirksomhet e.l.
EKSEMPEL
  • jeg leste artikkelen to ganger, men fikk ikke noe ut av den
SITATER
  • sindsstyrken svigted Dem, da det skulde føres ud i handling
     (Henrik Ibsen Vildanden 212 1884)
  • [når nye svimlende, vidtrekkende tanker fødtes i meg] da formed jeg det ud i digt
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 38 1886)
  • det grunder vi aldrig ud tilbunds
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 202 1886)
  • det, jeg kan, det har jeg for det meste gåt og fundet ud selv
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 118 1892)
  • du kan selv regne det ud
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 85 1895)
  • [vårt samfunn] i folketankens billed mejslet ud og støbt
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 203)
  • jeg har tænkt mig det ud til det minste
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 376)
  • dette syntes de begge at faa ud, at Thorbjørns skyld var liden dennegang
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 215)
  • hver dag gjør de op bestikket, det vil si de regner ut plassen og setter den ut i kartet
     (Aftenposten 1931/420/5/5)
  • [han] gav sig rikelige stunder med at arbeide dem [tankene] ut
     (Peter Egge Lænken 250 1908)
UTTRYKK
finne ut
se finne
1.23 
brukt for å angi om noe at det finnes i (gjelder, er knyttet til) i det ytre, på den ytre siden av noe
 ute
EKSEMPEL
  • lenger ut ligger en seter
1.24 
i uttrykk som betegner det å sanse, føle
UTTRYKK
se ut
se se
se ut som/til (at/å)
se se
høres ut
se høre
kjennes ut
se kjenne
ta seg ut
se ta
holde ut
se holde
stå ut med
se stå
1.25 
i uttrykk for å betegne det å endre utseende, væremåte
UTTRYKK
kle seg ut
se kle
gi seg ut for
se gi
2 
preposisjon
2.1 
fra det indre av noe og gjennom
EKSEMPEL
  • skipet stod ut fjorden
SITATER
  • [han] kan gaa med hænderne i lommen tvert igjennem din sjel ind i panden og ud baghovedet
     (Jonas Lie Den Fremsynte 37 1873)
  • der stod et nordengul ud fjordpollen
     (Hans E. Kinck Emigranter 26 1904)
  • hun går ut porten
     (Dagbladet 1933/183/2/5)
2.2 
om tid
 til utløpet av et nevnt tidsrom
EKSEMPEL
  • han har ferie ut uken
2.3 
brukt sammen med annen preposisjon, tilsvarer sammenskrevne former
UTTRYKK
ut av
utav
ut for
utfor
ut fra
i overensstemmelse med
; på grunnlag av
; med utgangspunkt i
; ifølge
; etter
  • at kjæmpe ud fra et klart og bevidst princip
     (Arne Garborg Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 8 1877)
  • jeg skriver for lesere som interesserer seg for dette vide fagfeltet [som fysikken er] ut fra et allmennvitenskapelig standpunkt
     (Jan Kjærstad Det store eventyret 374 1987)
  • sammenskrevet
     
    det er på ingen måte slik at Gro Harlem Brundtland er lur og beregner sitt publikum utfra sosio-lingvistikkens nyeste innsikter
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen LBK 1998)
  • det skal ikke trekkes for bastante konklusjoner ut fra denne undersøkelsen
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
  • de store personlighetene [har] fått en dominerende plass, ut fra det faktum at det ofte er de som har satt det tydeligste preg på byhistorien
     (Elsbeth Wessel Wien 12 1999)
  • diskutable utnevnelser som skulle foretas ut fra uklare kriterier
     (Hans Olav Lahlum Oscar Torp 136 2007)
ut i
uti
  • det var ut i møtet allerede
     (Hans E. Kinck Ungt folk 147 1924)
  • ulaaten begyndte paa en ny frisk ut i veien
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 143 1919)
  • han var en mand ut i aarene
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 213 1917)
ut på
utpå
ut ved
utved
sette seg ut over
se sette