Det Norske Akademis Ordbok

stikke

Likt stavede oppslagsord
stikke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstakk, stukket, stikking
preteritum
stakk
perfektum partisipp
stukket
verbalsubstantiv
stikking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dannet ved analogi av norrønt stakk, preteritum av stinga, se stinge; påvirket av nedertysk sticken, steken, tysk stecken og nederlandsk steken; se også stikning
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
med uttrykt eller underforstått objekt
 føre, drive (spiss gjenstand) (inn i)
1.1 
ramme, såre med brodd, spiss, pigg
1.2 
nå mest med partikkelen ned
 drepe eller såre ved å føre kniv (eller annen spiss gjenstand) inn i
1.2.1 
refleksivt
 (ved uhell) skade seg ved berøring med spiss gjenstand
1.3 
slakte eller nedlegge med kniv
1.4 
med uttrykt eller (vanligvis) underforstått objekt, også overført
 gi en smertende, prikkende fornemmelse (som ved berøring med noe spisst)
1.5 
også med formelt subjekt, nå sjelden, om sinnsstemning
 slå
; plutselig gripe
1.6 
skjære løs (og ta opp) ved trykk med spisst og skarpt redskap
1.6.1 
rense med spisst redskap
1.7 
frembringe ved støt med spisst og skarpt redskap
1.7.1 
gravere (i metallplate)
1.7.2 
ofte i (adjektivisk) perfektum partisipp
 sy med pyntesøm eller synlig forsterkningssøm
1.8 
idrett, i ball-lek
 treffe (med ball)
1.9 
med adverbial bestemmelse som angir retning
 føre, bevege (kroppsdel)
1.10 
føre, bringe (med hånden)
; putte
1.11 
sjøfart
 feste, slå (tau, line e.l.), især gjennom løkke i den ene enden
1.12 
kortspill
 ta (et kort) med et høyere et
1.13 
overført, sjelden
2 
uten objekt
2.1 
rage (frem, opp, ut)
2.2 
om person, med adverbial bestemmelse
 raskt bevege seg (i en bestemt retning)
; smutte
; smette
2.2.1 
uten adverbial bestemmelse, muntlig
 forsvinne
; fordufte
; komme seg vekk
2.3 
om fartøy eller annen flytende gjenstand
 nå (ned)
2.3.1 
overført
 være gjemt, skjult (især som årsak, motiv e.l.)
2.3.2 
foreldet
 (delvis) sitte fast (i noe)
med uttrykt eller underforstått objekt
 føre, drive (spiss gjenstand) (inn i)
EKSEMPLER
  • stikke kniven i biffen
  • stikke en knappenål i jakkeoppslaget
  • stikke en spade i marken
SITATER
  • den, som havde sit knivsblad stukket tvers igennem dem, – en og hver!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 45)
  • Erika stikker den ene fingeren inn i Marion
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • hun stakk gaffelen i en … potet
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
1.1 
ramme, såre med brodd, spiss, pigg
EKSEMPLER
  • stikke noen med en knappenål
  • vepsen stakk henne på kinnet
SITATER
  • gift-fluen stak
     (Henrik Ibsen Digte 144 1875)
  • hold så armen stille. Så jeg ikke stikker dig
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 91 1895)
  • hundrevis av mygg stakk og bet og surret i ørene hans
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
  • et tett kratt der torner stakk ham til blods
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
1.2 
nå mest med partikkelen ned
 drepe eller såre ved å føre kniv (eller annen spiss gjenstand) inn i
SITATER
  • han havde stukket kaptejnen om natten
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 80 1888)
  • Isaac er i en by fuld af kjæltringepak, som kan stikke ham ned
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 358 1900)
  • stukket ned på åpen gate
     (Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)
UTTRYKK
stikke ut
løsne (organ, især øyne) ved å stikke
  • stikke ut øynene på noen
stikke ut
 (etter tysk ausstechen, grunnbetydning 'støte, stikke en motstander ut av salen')
foreldet
 beseire
  • jeg har stukket ham ud hos frøkenen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 388)
  • du agter stikke lensmand ut ved høstens valg?
     (Hans E. Kinck Paa Rindalslægret 35 1925)
  • nu har jeg alle chancer til å stikke ut polisen, tenkte Doffen
     (Peter Bendow Med egen inngang 141 1933)
1.2.1 
refleksivt
 
stikke seg
 (ved uhell) skade seg ved berøring med spiss gjenstand
SITAT
  • hun stakk seg i fingeren
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
UTTRYKK
stikke seg på
(ved uhell) skade seg ved berøring med (spiss gjenstand)
  • hun stakk seg på noe og begynte å blø
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • hun stikker seg på søljenåla
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
1.3 
slakte eller nedlegge med kniv
SITATER
  • vi skull’ til Spidsbergen at stikk’ fangst
     (P.Chr. Asbjørnsen Ydale 71 1851)
  • [han] stak koen ubehændigt
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 69 1873)
  • stikke flyndre på den hvite sandbund
     (Knut Hamsun Men livet lever I 197 1933)
UTTRYKK
hyle/skrike som en stukken gris
se gris
1.4 
med uttrykt eller (vanligvis) underforstått objekt, også overført
 gi en smertende, prikkende fornemmelse (som ved berøring med noe spisst)
EKSEMPEL
  • ullgenseren stakk
SITATER
  • [en] stikkende smerte
  • solen stak, så min næse sprak
  • han havde ikke det stikkende, nærgaaende blik
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 137 1882)
  • det høres så koldt og spidst og stikkende. Pligt-pligt-pligt
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 104 1892)
  • hvasse, stikkende øjne
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 27 1895)
  • alle øinene stak ham som naaler
     (Bernt Lie Mot Overmagt 249 1907)
  • stikkende lys
     (Hans E. Kinck Ungt folk 132 1924)
  • med formelt subjekt
     
    det klør, det stikker
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • med formelt subjekt
     
    det stikker i øynene og river i nesen
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
  • gresset stakk meg i ryggen
     (Ingvild H. Rishøi Historien om Fru Berg 103 2011)
  • med formelt subjekt
     
    det stakk i henne når hun tenkte på Mathias
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
  • sola stikker henne i øynene
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 116 2016)
1.5 
også med formelt subjekt, nå sjelden, om sinnsstemning
 slå
; plutselig gripe
SITATER
  • det kunde stikke [presten] at forære bispen disse heste
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 58)
  • hun [kunne] ta i og arbeide for seks, naar det stak hende
     (Amalie Skram Samlede Værker II 368)
  • [hun] kunde være svinsk skitten eller nidkjært renslig, eftersom lunet stak hende
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 240)
  • nu stak sinnet Joakim
     (Knut Hamsun Landstrykere II 239 1927)
  • [den lunefulle keiserinne Eugenie] kan også være varm og bedårende når det stikker henne
     (A-magasinet 20.04.1929/5)
  • det stakk ham at det måtte for alt i verden ikke skje sånn uten videre
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
1.6 
skjære løs (og ta opp) ved trykk med spisst og skarpt redskap
EKSEMPLER
  • stikke asparges
  • stikke torv
  • stikke ut pepperkaker
SITAT
  • to smaapiger [ligger] paa knærne og stikker karvekaal
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 101)
1.6.1 
rense med spisst redskap
 | jf. tannstikker
SITAT
  • en tandstikker av sølv som var til at stikke tænderne med
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 65 1917)
1.7 
frembringe ved støt med spisst og skarpt redskap
SITAT
  • [jeg] visste ikke om jeg ønsket å stikke hull på verkebyllen
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
UTTRYKK
stikke om
tappe, helle (vin) over på en beholder fra en annen
; omstikke
 | jf. anstikke
stikke på
foreldet
 (begynne å) drikke av (beholder med alkoholholdig væske)
  • [han] har stukket flittigt på flaskerne
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 127)
  • stikke på kruset
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 36)
  • stik dog paa glassene, mine herrer!
     (Henrik Ibsen Vildanden 22 1884)
  • [en] del af gjæsterne havde … så flittig stukket på øllet, at stemningen begyndte at blive animeret indtil betænkelighed
     (Edvard Grieg Artikler og taler 44)
  • stik paa glassene!
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 257 1919)
  • Josef stak tæt paa saften
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 154 1925)
stikke ut
1 
merke opp, markere retning eller grenser for (vei, område e.l.) (opprinnelig ved å sette stenger i jorden)
  • stikke ut en ny vei
  • overført
     
    stikke ut linjen for sin egen fremtid
     (C.J. Hambro Taler 54 1931)
  • [Ole W.] Lund … stakk ut Bergensbanens høyfjellstrasé
     (Rune Slagstad Da fjellet ble dannet 127 2018)
2 
sjøfart
 trekke opp (kurslinjen i et kart)
  • for å komme dit, må jeg stikke ut en sørvestlig kurs
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
3 
foreldet
 tømme (flaske, glass, særlig med alkoholdrikk)
; drikke ut (iskjenket (alkohol)drikk)
  • stikke ut en dram
  • Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 391
  • man drak hinanden flittig til og Frederiks idelige: Stik ut, mine herrer blev befulgt
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 104 1923)
stikke an
foreldet
 antenne
; tenne på
1.7.1 
gravere (i metallplate)
SITATER
  • lade Treschow og Sverdrup portraitere og stikke i kobber
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 137)
  • koralboken er den første notebok som er stukket i Norge
     (Tidens Tegn 1926/262/8/2)
1.7.2 
ofte i (adjektivisk) perfektum partisipp
 sy med pyntesøm eller synlig forsterkningssøm
 | jf. stikkteppe
SITATER
1.8 
idrett, i ball-lek
 treffe (med ball)
 | jf. stikkball
1.9 
med adverbial bestemmelse som angir retning
 føre, bevege (kroppsdel)
SITATER
  • han stak spidsen af lillefingeren ned i de forskjellige krukker og flasker
     (Jonas Lie Gaa paa! 243 1882)
  • han har stukket aaren under armene paa Anders
     (Jonas Lie Rutland 185 1880)
  • der stak hun hovedet op
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 168)
  • [han] stak ansigtet sit like op i hans
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 122 1930)
  • stikke fødderne bare ind [i finnskoene]
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 16 1897)
  • stikker en næsen udenom teltdøren oppe på dækket, hviner det om ørene på en
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 487 1897)
  • hun stikker tunga ut og slikker seg
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • hun stakk fingeren i halsen
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
UTTRYKK
stikke seg frem
(ville) være i forgrunnen
stikke seg ut
skille seg ut
  • [norskamerikaneren] hadde en stripet jakke som stak sig ut og som folk glodde paa
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 89 1919)
  • han [var] på mange måter en outsider – en som stakk seg ut i gjengen
     (Bernt Rougthvedt Dødsspillet LBK 2012)
stikke fingeren i jorden
se finger
stikke hodene sammen
se hode
stikke nesen (opp) i
se nese
1.10 
føre, bringe (med hånden)
; putte
EKSEMPLER
  • stikke en blomst i knapphullet
  • stikke hånden i lommen
SITATER
  • [han] stikker nøglen i lommen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 175)
  • [han] stikker papirerne ind i omslaget
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 111 1890)
  • hun havde vist stukket adskilligt tilside
     (Alexander L. Kielland Fortuna 311 1884)
  • de penge, som far stak under ved skiftet, gav han mig tillaans
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 446)
     | underslo
  • [faren] forsmaadde den medfølelse, som sønnen ikke kunde stikke væk
     (Peter Egge Hjærtet 99 1907)
  • han ropte etter et håndkle og hun stakk et … inn gjennom døra til ham
     (Vigdis Hjorth Fransk åpning 13 1992)
  • i hullet er det stukket noe papir
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
  • [hun] stikker et glass rosévin i hånden på meg
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 33 2016)
UTTRYKK
stikke til
(i all hemmelighet eller i forbifarten) gi
  • [hun kunne] stikke til farn en femkrone
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 200 1917)
  • jeg stak en femmer til henne og sa det var avlat for min løgn
     (Julli Wiborg Kusinen fra landet 53 1931)
  • en for en stakkar som aldri tigget, og ble rød når han fikk stukket til seg en kavring eller en pølsebit
     (Kirsten Bergh Elisabeth Lorck 209 1949)
  • se her, sier fru Mathilde og stikker til henne en seddel, – kjøp deg en kjole eller noe
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 227 1986)
stikke til seg
1 
raskt ta (noe)
  • [han] stikker papirpakken til sig
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 141 1890)
  • nyoppdukkede kunder … trykker pengesedler i hånden på henne og får det travelt med å stikke varen til seg og komme avsted
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 109 1989)
2 
stjele
; rappe
  • et større underslag er begått av fullmektigen …; han har stukket til seg 10 000 kr.
     (Nidaros 21.04.1939/10)
  • kakser som har stukket til seg enorme eiendommer
     (Arbeiderbladet 28.01.1963/14)
stikke bort
nå sjelden
 legge, sette bort, til side
  • [hun] vilde sikkert blitt rasende hvis jeg hadde foreslått henne å stikke bort morsmålet for en eneste kveld
     (Julli Wiborg Kusinen fra landet 50 1931)
stikke seg __
med adverbial bestemmelse
 gjemme seg __
  • jeg havde netop tid til at stikke mig under kahytstrappen, da jeg hørte [sjøen] kom bragende indover dækket
     (Jonas Lie Rutland 64 1880)
  • hvorfor stak du dig unda?
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 24 1886)
  • [det] var ikke gjestebudsskik at mænd og kvinder stak sig bort slik, to og to alene
     (Sigrid Undset Husfrue 218 1921)
  • det var mye lettere å stikke seg bort i Russland enn i noe annet europeisk land
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
stikke på seg
foreldet
 hurtig liste seg bort, forsvinne
stikke ut
sjøfart
 la (kjetting, line e.l.) løpe ut
  • [vi] ankrede paa 30 favne og stak ud 60 favne kjetting
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 501 1903)
  • de fik lagt bi og stukket ud en ende og halet ham op
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 198 1879)
stikke på
sjøfart
 løsne på
; slakke på
stikke under (en) stol
se stol
stikke pipen i en sekk
se pipe
1.11 
sjøfart
 feste, slå (tau, line e.l.), især gjennom løkke i den ene enden
EKSEMPEL
  • stikke et tau på en trosse
SITAT
1.12 
kortspill
 ta (et kort) med et høyere et
 | jf. stikk
EKSEMPEL
  • stikke en nier med esset
SITAT
UTTRYKK
stikk den!
overført, muntlig
 slå den, det!
; prøv å overgå den, det!
1.13 
overført, sjelden
UTTRYKK
E: FT, ODS
 
stikke opp
 (jf. dansk stikke op, sjømannsuttrykk, muligens elliptisk uttrykk etter signalet for overgivelse e.l.; jf. også tysk aufstecken 'oppgi')
gi opp
; gi tapt
uten objekt
2.1 
rage (frem, opp, ut)
SITATER
  • længere bag stak det nøgne fjeld ende tilvejrs
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 106)
  • bryllupsbaadene fra store-gaarden stak alt frem om næsset
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 41 1895)
  • paa sydsiden stak der ud en række smaa bræer
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 54 1903)
  • af skigarden stak bare staurene frem [av snøen]
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 17)
  • irrgrønn vegetasjon med golde vulkantopper stikkende opp
     (Gunnar Randers Lysår 262 1975)
  • han har ikke kneppet knappene i brystet. Og det stikker mørkt hår frem der
     (Atle Rekaa Myk. Skarp LBK 2004)
  • føttene stakk ut under hvite lakener
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
  • [han] gikk i retning av et kirketårn som stakk opp av de grønne åsene i det fjerne
     (Gaute Heivoll Himmelmannen 50 2020)
UTTRYKK
stikke av mot
 (etter tysk abstechen)
skille seg ut fra, danne kontrast til (på iøynefallende eller påfallende vis)
 | jf. avstikke
2.2 
om person, med adverbial bestemmelse
 raskt bevege seg (i en bestemt retning)
; smutte
; smette
SITATER
  • [haren] stak ind i en buske
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 65 1879)
  • [villendene] stikker til bunds – så dybt de kan vinde
     (Henrik Ibsen Vildanden 84 1884)
  • kunde du ikke stikke hit i julen?
  • mændene stak ut i staldene og saa til hestene
     (Sigrid Undset Husfrue 40 1921)
  • [det] moret ham saan at stikke indom en bar i farten
     (Sigrid Undset Jenny 42 1911)
  • «stik med utenfor et øieblik»
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 53 1919)
  • Nils vilde stikke rundt gatehjørnet
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 12 1929)
  • dyrene stikker hit og dit søkende efter laven
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 64 1919)
  • vil du la mig stikke opom efter regntøi
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 340 1938)
  • da han hørte vi var ute og moret oss, fikk han lyst til å stikke ned og se på
     (Julli Wiborg Kusinen fra landet 97 1931)
  • mens jeg lette i vesken efter lommetørklæ, stakk han ut i entréen
     (Julli Wiborg Kusinen fra landet 148 1931)
  • stikke innom kontoret … for å meddele at han var ankommet
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 76 1992)
UTTRYKK
stikke av
forsvinne
; fordufte
  • stikke av fra regningen
  • stikke av fra samboeren
  • han stakk av med kona til presten
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
  • tre år før hadde hun stukket av fra familien sin i Kirkenes
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
stikke i
plutselig begynne
; sette i
  • [hun] stak i at græde; smækked døren i lås; vilde hverken svare eller vise sig
     (Henrik Ibsen De unges forbund 207 1874)
  • jeg knytted vanvittigt hænderne, stak i at græde af hjælpeslødhed
     (Knut Hamsun Sult 227 1890)
  • stikke i at tute
     (Sigrid Undset Vaaren 198 1914)
  • han [ble] desperat og stakk i å gråte
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
2.2.1 
uten adverbial bestemmelse, muntlig
 forsvinne
; fordufte
; komme seg vekk
EKSEMPEL
  • kom, så stikker vi
     | forlater stedet
SITATER
  • Nøtteliten svarer: «Ja da, ja da, ja, men nå tror jeg jeg må stikke, ha det bra.»
     (Alf Prøysen Samlede viser og vers 2 112)
  • hun stikker med en gang konserten er ferdig
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
2.3 
om fartøy eller annen flytende gjenstand
 nå (ned)
EKSEMPEL
  • båten stakk for dypt til å kunne gå inn til kaien
UTTRYKK
stikke dypt
overført, ofte i nektende uttrykk
 nå dypt
; være grundig eller (især) ekte
  • medlidenheten hennes stikker ikke særlig dypt
  • foreldet, med personsubjekt
     
    du vil aldrig komme til at stikke synderlig dybt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 153)
  • jeg hadde lyst til å se hvor dypt den dannelsen stakk
     (Julli Wiborg Kusinen fra landet 115 1931)
  • dypere stikker ikke arbeiderpartiets kjærlighet til frihet og folkestyre
     (Aftenposten 1934/384/ 2/2)
  • hun var fantastisk til å lytte, men interessen stakk ikke særlig dypt
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
2.3.1 
overført
 være gjemt, skjult (især som årsak, motiv e.l.)
SITATER
  • der stikker private interesser bag det nye forslag
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 110 1877)
  • han [kunne] ikke lade være at undre sig over, hvilke kræfter der stak i hende
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 43 1886)
  • de følte begge, at det var her humøret stak
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 198 1883)
  • da forældrene så, at der stak en tonekunstner i sønnen, lod de ham allerede i barneårene få vejledning i komposition
     (Edvard Grieg Artikler og taler 104)
  • ingen forstod hvad der stak bagom
     (Arne Garborg Trætte Mænd 130 1891)
UTTRYKK
stikke i
foreldet
 ha sin skjulte (egentlige) årsak eller grunn i
; komme av
  • det [måtte] vel stikke i en eller anden aarsag, at det [kvernhuset] blev nedlagt
     (Jonas Lie Faste Forland 33 1899)
  • deri stikker hele hæmmeligheden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Brytnings-år I 94)
  • jeg forstår ej, hvad det stikker i
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 13 1873)
stikke under
finnes en skjult, fordektig mening eller plan med (noe)
  • her måtte stikke noget under
     (Alexander L. Kielland Fortuna 20 1884)
  • hun hadde [ikke] tænkt sig, der kunde stikke noget under
     (Sigrid Undset Vaaren 222 1914)
  • «Her må stikke noget under,» smilte han
     (Julli Wiborg Kusinen fra landet 50 1931)
  • en må lure på om det stikker noe under
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
2.3.2 
foreldet
 (delvis) sitte fast (i noe)
EKSEMPEL
  • vognen ble stikkende i sølen
SITATER
  • fødderne stak i et par sorte ragger
     (Amalie Skram Samlede Værker II 38)
  • [vi må] komme ud af det uføre, hvori vi stikker
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 336)