Det Norske Akademis Ordbok

ta

Likt stavede oppslagsord
ta 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtar, tok, tatt, i sammensetninger -tagelse
presens
tar
preteritum
tok
perfektum partisipp
tatt
verbalsubstantiv
-tagelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ta:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt taka, jf. tilsvarende dansk form tage, av gammeldansk taka, takæ; se også tagning, takende
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
legge hånden eller fingrene (på)
; røre
; gripe
1.1 
komme i, få berøring med
; støte mot
1.2 
lande på
1.3 
ha virkning
; være, kjennes virkningsfull, sterk
1.3.1 
refleksivt
 dialektalt
 miste sin friskhet, kvalitet
; tape seg
2 
sette seg i bevegelse
; dra (i en bestemt retning)
3 
legge hånden (hendene, fingrene) omkring (noe) og holde fast
; gripe
3.1 
med kraftig grep løfte, trekke eller skyve
3.2 
sjøfart
 navigere, styre mot
3.3 
pågripe
; fange
3.3.1 
fange (under fiske eller jakt)
3.3.2 
nedlegge
; skyte
3.4 
klemme
; presse
3.5 
ha samleie med (kvinne)
3.5.1 
ekte, gifte seg med
3.6 
med våpen, makt, vold skaffe seg makt over
; erobre
3.6.1 
muntlig
 få has på
3.7 
fylle med sin tilstedeværelse
; beherske
3.8 
(ved konkurranse) vinne (premie e.l.)
3.8.1 
oppnå
; høste
3.9 
om følelser, inntrykk e.l.
 gripe sterkt
3.9.1 
overvelde
3.10 
vinne over
; slå
3.10.1 
være dyktigere enn
; overgå
; lure
3.10.2 
vinne for seg, for sitt synspunkt e.l.
; vinne (ved en bestemt behandling)
3.10.3 
særlig med preposisjonsfrase med i
 greie å fortære, overkomme, tilbakelegge e.l.
3.11 
innkassere, kreve (pris, vederlag e.l.)
3.11.1 
heve, få utbetalt (til et visst formål, i en viss form)
3.11.2 
kreve (så eller så lang tid)
3.11.3 
grammatikk
 etter reglene forbindes med
; kreve
; styre
3.12 
oppfatte
; forstå
; tolke
; tyde
3.12.1 
særlig sammen med ut
 skjelne
; oppfatte
3.12.2 
ofte med opp, ut, om hund
 finne sporet (av)
3.12.3 
forholde seg (på en bestemt måte) overfor (noe)
3.13 
legge beslag på (og bruke, benytte)
3.13.1 
benytte seg av
; kjøre
3.13.2 
ta i bruk
3.13.3 
engasjere seg i, la seg ansette i (stilling e.l.)
3.13.4 
underkaste seg (prøve e.l.) (og bestå)
3.13.5 
gjøre til gjenstand for behandling, undersøkelse, utførelse e.l.
3.14 
velge (mellom flere muligheter)
3.15 
om kvinne
 la (mann) komme i erotisk forhold til seg
; (også:) ekte
3.16 
ikle seg, fremtre i, anta (form, skikkelse, preg e.l.)
3.17 
utføre (den handling som uttrykkes i objektet)
3.17.1 
utføre (det som fremgår som resultat av den handling som forutsettes av objektet, særlig et fotografi, en kopi, avskrift, måling e.l.)
3.17.2 
ved måling konstatere eller beregne
3.17.3 
fremføre
4 
gripe og føre (til et bestemt sted, i en bestemt retning)
; anbringe (på et bestemt sted)
4.1 
særlig sjøfart
 føre (fartøy til en bestemt destinasjon)
4.2 
bringe
; frakte
4.3 
gripe (næringsmiddel, nytelsesmiddel e.l.) og fortære, nyte (det)
4.3.1 
med objekt og refleksivt indirekte objekt
 få seg, tillate seg (en forfriskning, nytelse, fornøyelse e.l.)
4.3.2 
om båt e.l., ofte med inn
 på grunn av lekkasje trekke, suge inn vann e.l.
4.4 
legge beslag på og føre over (i sin besittelse, til egen avbenyttelse e.l.)
; benytte seg av e.l.
4.4.1 
(bestemme seg for å, si seg villig til å) kjøpe
4.5 
oppnå
; vinne
; hente
; skaffe
4.5.1 
hente seg
; skaffe seg
; få
4.6 
gå i gang med å underkaste en bestemt (forutsatt, planlagt) behandling
4.6.1 
knuse
; knekke
; kverke
4.6.2 
drepe
4.7 
stjele
4.7.1 
bortføre
; røve
4.7.2 
om Gud, skjebne
 la fare vekk (fra dette liv til det evige)
; la dø
4.7.3 
berøve (noen noe)
4.8 
bringe, føre (noe(n)) (til et bestemt sted)
4.8.1 
føre, sette (noe(n) i en bestemt tilstand, et bestemt forhold)
4.8.2 
la inngå, inkludere i (kunnskap, informasjon e.l.)
4.9 
fjerne
4.9.1 
(midlertidig) stenge av
4.10 
ødelegge
4.11 
med avbleket betydning
5 
gripe (noe som kastes, sendes, gis)
5.1 
fatte
5.2 
gripe (noe som bys en)
5.3 
gi plass hos seg
; få overrakt, tilsendt
; motta
;
5.3.1 
ikke avslå, ikke si nei til (noe som bys en)
; motta
5.4 
refleksivt
 dialektalt, om hunndyr
 unnfange
; bli drektig
5.5 
bli utsatt for og bli påvirket, merket av
5.6 
om kar, mål
 kunne inneholde
; romme
6 
brukt for å uttrykke begynnelse, begynnende tilstand
6.1 
brukt sammen med et påfølgende verb
 gå i gang med å
legge hånden eller fingrene (på)
; røre
; gripe
EKSEMPLER
  • ta på kaldt jern
  • ta på med fingrene
  • det er ikke lov å ta på maleriene
SITATER
  • den sandhed kan De tage på med næverne
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 96 1873)
     | den er håndgripelig
  • [Rosmer] tar sig for panden
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 197 1886)
  • da Kristin tok nedi [ullen], drysset smaa brune ormeegg utover
     (Sigrid Undset Husfrue 9 1921)
  • jeg skal ikke ta i sigaretter på tre måneder
     (Dagbladet 1930/162/3/4)
     | røre, smake
  • jeg hadde så store hender og så lange fingrer, jeg kunne «ta» så langt på pianoet
     (Eli Krog Lek med minner 26 1966)
  • hun tok på krølltangen med en fuktet fingertupp for å kjenne om den var blitt varm nok
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • [når vi har eltemaskin] trenger [vi] strengt tatt ikke ta i deigen med fingrene engang
     (Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)
UTTRYKK
ta ved
 (grunnbetydning 'røre ved for å vise at man aksepterer, finner seg i')
1 
sjelden
 akseptere
; godta
; vedta
  • de andre tok ved den ordning som Erlend hadde foreslaat
     (Sigrid Undset Korset 92 1922)
  • bilisten har tatt ved en bot
     (Dagbladet 1939/13/1/5)
2 
litterært
 (gå med på å) overta
  • [han syntes] han likeså godt kunde ta ved tjenesten hos huldra som et annet sted
     (Regine Normann Nye eventyr 111 1926)
  • la ham ta ved, dær den andre hadde sluppet
  • Gunnhild virket lettet og glad da hun så at jeg tok ved styret av gården uten vanskeligheter
     (Vera Henriksen Dronningsagaen 226 1979)
ta i
behandle, ha (noen som helst) befatning med (en sak)
  • SV vil ikke ta i denne saken før etter et valg
     (Stortingsforhandlinger 2003–04/nr. 7b/1610 Kjell Magne Bondevik)
  • det er viktig at kompetente personer i partiet eller organisasjonen tør å ta i saken
     (Dagsavisen 28.09.2013/8)
ta på
håndtere, behandle (på en bestemt måte)
  • ta lett på en oppgave
  • tag varsomt, slyngel, på et kongeligt barn!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 82)
  • solist og dirigent tok meget forsiktig på verket
     (Nationen 1933/264/3/5)
ta på med silkehansker
ikke ville ta i med (en) ildtang
se ildtang
ta sine hender i
 | ta hånd i
 (hender, hånd går tilbake til en instrumental dativ, oppfattes nå som objekt)
litterært
 røre med hendene ved (for å bruke, sysle med)
  • ta hånd i med
     | hjelpe til med
  • sligt noget må ikke Hedda Tesman ta’ sine hænder i
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 196 1890)
  • du tar aldrig din haand i avisen
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 33 1917)
ta unna for
se unna
1.1 
komme i, få berøring med
; støte mot
SITATER
  • haaret tok ned paa bringen
     (Fredrik Paasche (oversetter) Njaals saga 65 1922)
     | rakk ned på
  • de tok land nord ved Haalogaland
     (Fredrik Paasche (oversetter) Njaals saga 165 1922)
  • begge kulene tok marken et godt stykke foran Rugg
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 80 1919)
  • [bordet] fløi i smaabiter da det tok bakken
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 181 1930)
  • [en påfugl] seilte plutselig ned fra himmelen og tok jorden på en elegant måte
     (Aftenposten 1938/45/4/4)
  • hårsløyfen falt av og tok vannet
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
UTTRYKK
ta bunnen
se bunn
ta sjøen
om fartøy
 føre seg (på en bestemt måte) i sjøgang
  • sjektene tar sjøen best
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1934/33/10/3)
ta støt
1 
sjøfart
 stoppe en båt som siger mot land, brygge
2 
stå imot
  • nu kommer det an paa for en gammel sjømand at klare sig … at tage stød!
     (Jonas Lie Gaa paa! 172 1882)
ta av for
skjerme for
; beskytte mot
; skåne for
1.2 
lande på
EKSEMPEL
  • flyet tok bakken elegant
SITATER
  • luftskibet tok sjøen
     (Tidens Tegn 1935/38/9/6)
  • årsaken til ulykken må være at flyet tok bakken før den egentlige rullebane begynte
     (Arbeiderbladet 1954/300/2/1)
  • flyet ble totalvrak da det tok bakken
     (Morgenbladet 1956/160/1/1)
1.3 
ha virkning
; være, kjennes virkningsfull, sterk
SITATER
  • veirgufsen tog ned igjennem skarene
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 183 1892)
  • et sagte vindpust tog i de nedrullede persienner
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 202)
     | rørte borti og beveget
  • solen hadde tat bedre her end længer øst i fjeldet
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 94 1919)
  • solen tok ham i nakken
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 263 1933)
     | brente
  • [havvinden] tok inn gjennem de tomme vindushullene
     (Magnhild Haalke Allis sønn 229 1935)
  • det tok så i hodet all denne sjauen
     (Magnhild Haalke Dagblinket 188 1937)
  • vinden tok godt oppe på gressvollen
     (Pål Gerhard Olsen Si bare ett ord 84 2017)
UTTRYKK
ta på
være anstrengende for (noe(n))
; svekke (noe(n))
  • den tar på kræfterne, – den slags leg
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 33 1895)
  • [brevet] blev ikke langt; men det tok på
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 124 1883)
  • den hadde visst tatt paa ham, den historien
     (Dagbladet 1931/75/5/6 Nils Collett Vogt)
  • særlig har alderen tatt på hans arier og resitativer
     (Nationen 1935/72/5/1)
1.3.1 
refleksivt
 
ta seg
 dialektalt
 miste sin friskhet, kvalitet
; tape seg
EKSEMPEL
  • kjøttet hadde tatt seg
SITATER
  • se, elfenbenet har begyndt at ta sig; at gulne under den varme haand, som har fattet om det
     (Hans E. Kinck Guldalder 159 1920)
  • Wenche har taget sig
     (Nordahl Rolfsen Da jeg var Gut 128 1888)
sette seg i bevegelse
; dra (i en bestemt retning)
SITATER
  • [han] tok i bil ut … for å ta imot de engelske gjester
     (Tidens Tegn 1929/150/4/1)
  • jeg tok av heien nu, trods sne, trods kveld!
     (Hans E. Kinck Driftekaren 83 1908)
  • fra Kristiansand vilde han saa tage opover Sætesdalen
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 141 1882)
  • om det saa blot er at tage paa bal, saa er det hende ingen glæde
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 332)
  • [jeg] tog … straks afsted indover til Sverig
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 51 1874)
  • vi skulde taget over fjeldet
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 141)
  • vi kom snart til den øde sæterhytte, hvorhen gutten var gaaet med hundene, da vi tog bort i haugen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 83 1879)
  • [NN] hadde tænkt at ta med i den første slesvigske krig
     (Sven Elvestad Aar og dag 42 1913)
  • jeg [besluttet] å ta med [dampskipet] «Mira»
     (Vilhelm Dybwad Glade minner fra spredte år 107 1950)
UTTRYKK
ta opp
1 
bevege seg oppover
; få retning oppover
  • slike som disse [skiene] tok ikke op i et sprøithop, endsige i en ordentlig knæk
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 208 1917)
2 
særlig om fly
 starte (fra)
ta av
 (etter engelsk take off)
1 
flyvning
 lette fra bakken (eller sjøen)
; starte flyvning
  • å lette heter nå «å ta av»
     (Aftenposten 1959/146/2/8)
2 
overført, om plan, prosjekt, forestilling e.l.
 bli lansert med suksess
; være vellykket
; bli populær
  • det tok helt av da bandet på mesterlig vis fremførte Gillespies A Night in Tunisia
     (Dagens Næringsliv 07.06.1990/38)
  • det var først helt mot slutten at forestillingen tok av
     (Nordlys 11.04.1994/11)
  • osten kom på markedet i høst. Salget har tatt av i lang større grad enn ledelsen hadde drømt om på forhånd
     (Dagens Næringsliv 25.11.1996/6)
  • jeg var forfatter, jeg visste hvor lett det var å innbille seg historier, og hvordan historiene kunne ta av og begynne å leve sitt eget liv
     (Tove Nilsen Kvinner om natten 3 2001)
  • vi feirer og feirer, i beste 17. mai-stil. Men stemningen vil ikke helt ta av
     (Dagbladet 17.04.2005/22)
  • [saken] var … i ferd med å ta av
     (Elisabeth Skarsbø Moen Profet i eget land 261 2006)
3 
overført, om priser, kostnader e.l.
 stige raskt
  • da de private investeringene tok av på midten av 80-tallet, fulgte kommunens politikere etter
     (Dagens Næringsliv 06.09.1991/17)
  • det er ikke mer enn fire år siden selskapets aksjer ble nedskrevet til null, før kursen noen måneder senere tok fullstendig av og steg med 150 prosent
     (Aftenposten Aften 22.10.1993/23)
  • i 1999, etter Asia-krisen, var det disse aksjene som tok av først
     (Dagens Næringsliv 20.11.2001/25)
4 
om person
 la seg rive med
  • Onkel Johnny tok litt av, men da var Jørgen den fornuftige som sorterte planer og ideer
     (Arne Svingen De tøffeste gutta 92 2003)
ta inn på
sjekke inn på (overnattingssted)
  • da kvelden kommer, tar jeg inn på et slitent hotell
     (Ivo de Figueiredo En fremmed ved mitt bord 39 2016)
ta inn hos
(som gjest) ta opphold hos (noen i deres hjem)
  • i byen kunde Gunnhild sikkert få ta inn hos enkemadam Tollefsen på Kudskebakken, sa Svein, for han kjente henne og visste at hun var en storsinnet og sjelden kvinne
     (Ingeborg Møller Herrens regn 130 1929)
  • de tok inn hos en gammel kjenning for å bespises
     (Thor Gotaas På loffen 241 2001)
ta seg inn
1 
(på ulovlig vis) komme seg til et sted man ikke har adgang til
  • når Hardangeraksjonen tar seg inn på anleggsområdet for å stoppe arbeidet med kraftlinjen, er dette et eksempel på sivil ulydighet
     (Mette Haraldsen og Jostein Ryssevik FOKUS samfunnsfag (2013) 130)
  • noen hadde tatt seg inn i teltet hans og stjålet hele ekspedisjonskassen
     (Erika Fatland Høyt 525 2020)
  • en gruppe bevæpnede menn og kvinner fra Tsjetsjenia tok seg inn i Dubrovka-teateret i Moskva i oktober 2002 og tok både skuespillere og publikum som gisler
     (Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 396 2020)
2 
(med besvær) komme seg til et sted som er vanskelig tilgjengelig
  • de som tok seg inn i høyblokka [etter angrepet 22. juli 2011] ble møtt av massive ødeleggelser
  • 07.45 nådde personell fra utrykningsenheten til Øst politidistrikt en eldre jakthytte. De tok seg inn på ATV via en lite brukt skogsvei
     (Eystein Hanssen Kokong 240 2021)
ta på sprang
legge, sette på sprang
  • guttene som straks tok på sprang blev innhentet og måtte opgi sitt navn
     (Adresseavisen 1930/301/3/5)
ta ut
om hest
 løpe løpsk
; løpe ut
  • hesten ble skremt og tok ut
legge hånden (hendene, fingrene) omkring (noe) og holde fast
; gripe
EKSEMPLER
  • ta noen i nakken
  • ta opp poteter
  • ta noen i hånden
SITATER
  • Hilde tar vadsækken og går gennem haven
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 20 1888)
  • hun tager sin kærestes arm
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 53 1873)
  • De tog mig med begge armene og bøjed mig bagover
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 66 1892)
  • overført
     
    det var en isnende malmhånd, som tog ham i hjertet
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 242 1896)
  • da hun kom ud paa kirketrappen, kjendte hun de tog hende i kaaben
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 13 1879)
  • den lysten hun hadde kjendt et øieblik til at ta Simon Darre om halsen, var ganske forgaat hende
     (Sigrid Undset Kransen 116 1920)
  • to pleiere tar Erik under hver sin arm og løfter ham fram over gulvet
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
UTTRYKK
ta telefonen
 (grunnbetydning 'gripe telefonrøret og svare')
besvare et anrop
  • en pike tok telefonen
     (Gunnar Larsen I sommer 163 1932)
  • hvis det ringer, så ikke ta telefonen, okay?
     (Kristine Næss Rita blir forfatter LBK 2002)
ta i
1 
anstrenge seg
; legge seg i selen
 | jf. ta i et tak
  • [hun kunne nok] tage i, naar det gjaldt
     (Thomas Krag Ada Wilde 60 1896)
  • du har nu ikke tat i saa lang sommeren har været
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 225 1917)
  • vi tog i, alt hvad vi aarkede
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 309 1903)
2 
sette i med kraftig, sint stemme
  • «Forresten» – tog han infamt i
     (Jonas Lie Gaa paa! 280 1882)
  • da kunde han ret rent uforvarende ta i en bøn saa hvass
     (Hans Aanrud Fortællinger III 149 1923)
3 
bruke sterke uttrykk
; overdrive
  • ta hardt i
  • [vårt liv er] kort og godt … et slit. Da tar jeg ikke for kraftig i
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
4 
muntlig
 rive i
  • hun ventet en arv på 25 000.– kroner. Hun vilde derfor «ta i» en fest
     (Arbeiderbladet 1938/151/7/4)
ta til
gripe til
; ty til
 | jf. gripe
  • der lød nok af spot og latter over aafjordingen, som tog til nistebommen for hvert næs
     (Jonas Lie Gaa paa! 31 1882)
ta høyt til
 (grunnbetydning 'gripe høyt')
forlange mye
; stile høyt
ta igjen
gjøre motstand
; hevne
  • [han var] saa ræd af sig, at han aldrig tog igjen, naar han blev pryglet af sine kamerater
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 453 1903)
  • Jørn fabler … om hevn. Om å ta igjen, på vegne av Ragnhild, på vegne av seg selv
     (Arild Dahl Forskjønnelsen LBK 1999)
ta igjen (det tapte, forsømte e.l.)
1 
gjøre opp (for tapt tid, arbeid e.l.)
; gjøre noe man har utsatt e.l.
 | jf. ha til gode
  • jeg kan dessverre ikke komme til helgen, vi får heller ta det igjen
  • i denne tausheten begynner han å ta igjen det forsømte
     (Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 274 1998)
  • han hadde bestemt seg for å ta igjen det tapte
     (Jo Nesbø Marekors 63 2003)
  • gjorde jeg ikke jobben ferdig, måtte jeg ta det igjen dagen etterpå
     (Marit O. Bromark og Sivun Pen Overleve LBK 2010)
2 
gjenta
  • dette var hyggelig, vi må ta det igjen snart!
3 
veie opp (for)
; kompensere (for)
  • spøkefullt
     
    han var ikke høy, men det tok han igjen i bredden
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)
  • det jeg manglet i kroppslige fordeler, tok jeg så menn igjen intellektuelt
     (Maja Lunde Bienes historie 134 2015)
ta igjen med
mest dialektalt
 sette seg opp imot
; gripe inn imot
  • [i Aalesund har rektor] tatt meget bestemt igjen med russens utskeielser
     (Folket 1931/59/1/2)
ta etter
 (i betydningen 'etterligne' jf. svensk ta efter, taga efter)
1 
med trykk på verbet
 gripe etter
  • hun tar etter fjernkontrollen
  • han spratt forskrekket opp og tok etter pistolen sin
     (Axel Kielland Farlige hvetebrødsdager 229 1946)
  • han sa ikke et ord, tok ikke etter henne, lot henne bare bli fanget inn av synet
     (Solveig Haugan Av jord er du kommet 57 1952)
  • overført
     
    stuen lå i et sløret halvlys og stillheten tok etter meg
     (Torborg Nedreaas Den siste polka 133 1965)
2 
med trykk på etter
 etterligne
; herme etter
 | jf. etter
  • en så storslått og fantasifull byggherre som Herodes var det såmenn ingen skam å ta etter
     (Elisabeth Dored Pilatus og nasareeren 125 1967)
  • vi er blitt mer bereiste og tar etter vanene ute i Europa
     (Haugesunds Avis 22.10.1986/7)
  • Malin tok etter mamma i måten å spise på
     (Line Baugstø Speilbilder 64 1997)
  • brukt absolutt
     
    selv ungene tar etter
     (Bengt Calmeyer Vitner 272 1999)
ta noen for seg
refse (noen) kraftig
  • jeg skal rigtignok ta’ ham alvorligt for mig; det kan han belave sig på
     (Henrik Ibsen Gengangere 74 1881)
  • jeg skal ta ham ordentlig for mig
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 188)
ta på
mest dialektalt
 gå løs på
; angripe
  • da han skulde hvile til middag og tage paa det ene madlæsset, saa var det opædt altsammen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 111 1879)
  • de fik da se etter først om det var saa, sagde han, før de kom med sligt og tog paa hende for det [at hun hadde herrebesøk om kvelden]
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 118)
  • han kunde ta på sin egen mor!
     (Magnhild Haalke Allis sønn 196 1935)
ta tak
 | dialektalt takes
prøve fysisk styrke ved å gripe fatt i hverandre og se hvem som kan legge den annen på ryggen
 | jf. tak
takes med
mest dialektalt
 bakse, stri, streve med
  • han liker å takes med [hingsten]
     (Magnhild Haalke Dagblinket 129 1937)
  • nok å takes med
     (Magnhild Haalke Allis sønn 141 1935)
ta seg igjen
1 
mest dialektalt
 manne seg opp
; fatte seg
; komme til hektene
  • lidt etter tog han sig igjen
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 250)
  • det [er] ikke fornuftig å utsette inntaket av næring om morgenen … når kroppen tar seg igjen etter en hard fysisk belastning
     (vg.no 25.02.2003)
2 
  • han lå og tok seg igjen etter løpet
3 
uten adverb, sjelden
  • vi stod igjen … som fortumlede ræker … Men vi tok os fort
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 40 1923)
ta seg inn
hente seg inn
; komme til hektene (igjen)
  • [han] måtte sitte litt og ta seg inn
     (Karin Fossum Elskede Poona 172 2009)
ta seg i
plutselig oppdage noe overraskende ved seg selv, sine tanker
  • hun tok seg i å lengte etter haggel
     (Vigdis Hjorth Fransk åpning 60 1992)
  • du tar deg i å savne [alkoholen]
     (Simon Stranger Leksikon om lys og mørke 18 2018)
ta seg i det
stanse og unnlate å si eller gjøre noe man hadde tenkt
ta seg sammen
se sammen
ta seg på tak
se tak
ta seg (selv) til rette
se rett
ta til orde
se ord
ta til gjenmæle
i det hele tatt
se hel
ta det onde med det gode
se ond
ta feil
se feil
ta noen i kragen
se krage
ta noen på ordet
se ord
ta noen på sengen
se seng
ta noen ved nesen
se nese
3.1 
med kraftig grep løfte, trekke eller skyve
EKSEMPEL
  • han tok den tunge sekken med letthet
SITAT
  • [Storblakken] tok tømmerlæsset, saa det knaged i redskaben
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 109 1904)
3.2 
sjøfart
 navigere, styre mot
EKSEMPEL
  • ta fyret rett forut
UTTRYKK
ta en bøye
styre opp (hen) til en bøye (og fortøye i den)
3.3 
pågripe
; fange
EKSEMPLER
  • ta noen på fersk gjerning
  • ta til fange
  • innbruddstyven ble tatt
SITATER
  • de er tagne; – en del blev fængslet, men de fleste dræbtes
     (Henrik Ibsen Catilina 110 1875)
  • bøjg, der stupte han! Tag ham! Tag ham!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 88)
3.3.1 
fange (under fiske eller jakt)
EKSEMPLER
  • ta makrell med sluk
  • ta laks i garn
  • ta rev i saks
SITATER
  • iallfall rokken, og kanskje kveiten, er tatt ved bunnen
     (Fridtjof Nansen Blant sel og bjørn 186 1924)
  • nu skal vi ut og ta svarten
     (Gabriel Scott Kilden 161 1918)
     | se svarten
  • de fiskene, fortalte han, havde han taget oppe i Bjønnsjøen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 84)
3.3.2 
nedlegge
; skyte
SITATER
3.4 
klemme
; presse
EKSEMPEL
  • skoene tar over vristen
SITAT
  • det æ’ke frit for, at hu [kåpen] ta’r mig i armane
     (Sfinx Vi og Voreses 62 1899)
3.5 
ha samleie med (kvinne)
 | jf. voldta
SITATER
  • o før mig til moders kammer og tag mig etter min vilje
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 53 1904)
  • bare barnet endnu blev hun tat
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 56 1923)
  • dere [er] flagrere og erobrere som tar den og den og den og aldrig lar sig binde
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 273 1927)
  • hun var myk og uten motstand da han tok henne
     (Ernst Orvil Hvit uro 181 1937)
  • [hun ble funnet] drept. Men først var hun tatt
     (Arnulf Øverland Vi overlever alt 41 1945)
  • jeg presset underlivet mot kjøkkenbenken og drømte om at noen tok meg hardt bakfra
     (Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)
3.5.1 
ekte, gifte seg med
EKSEMPEL
  • han tok henne for pengenes skyld
SITAT
  • hvis De er rigtig forelsket i den anden, saa kan det nok hende, jeg tar Dem
     (Arne Garborg Trætte Mænd 148 1891)
UTTRYKK
hver tar sin, så tar jeg min, så får de andre ingen
omkved i barneleken «Skjære, skjære havre»
  • her gaar det som i «Skjære havre»: Hver taer sin, saa faar de andre ingen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 391)
3.6 
med våpen, makt, vold skaffe seg makt over
; erobre
 | jf. innta
SITATER
  • tagen er Ormen lange, falden er Olav Trygvason
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 80)
  • uden skibene kan vi ikke tænke på at tage staden
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 468 1873)
  • til slutt blev stillingen tatt ved bajonettangrep
     (Johan Bojer Kongens karer 153 1938)
3.6.1 
muntlig
 få has på
SITAT
3.7 
fylle med sin tilstedeværelse
; beherske
SITATER
  • [sicilianeren] Grasso selv tok hele scenen straks han viste sig
     (Vilhelm Dybwad Glade minner fra spredte år 184 1950)
  • når en skuespiller tar scenen og får medspillerne til å virke som statister
     (Tove Nilsen Øyer i hjertet 27 2011)
UTTRYKK
ta rommet
se rom
3.8 
(ved konkurranse) vinne (premie e.l.)
EKSEMPLER
  • ta førstepremien
  • en svenske tok kongepokalen
  • ta stikk i kortspill
  • Tromsø tok poeng borte mot Rosenborg
     | i seriespill
3.8.1 
oppnå
; høste
SITAT
3.9 
om følelser, inntrykk e.l.
 gripe sterkt
SITATER
  • [Pelles fortelling] tok Per saa underlig
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 204 1917)
  • de store ting, som sind og hjerte tager
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 6)
  • hun var blit tat av hans iver og begeistring da han stod og fortalte hende om dyret
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 142 1919)
  • spelet tog hver sans – det var skiftende og vildrende
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 173 1895)
  • Lillelien ble tatt av sin hyperbegeistring
     (Apollon 2008/nr. 2/46/1)
3.9.1 
overvelde
SITATER
  • [hun ble] tagen af en underlig træthed
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 371 1904)
  • skogskjælven tar dem alle tre
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 219 1904)
  • en hellig gysen tok ham
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 255)
  • ja, De kan saktens smile De, men gråten den tar mig!
     (Finn Bø Jeg tar mig den frihet 45 1946)
     | i revyvise fra 1930
  • søvnen var i ferd med å ta meg
     (Maja Lunde Bienes historie 65 2015)
  • tvilen tar meg
     (Ivo de Figueiredo En fremmed ved mitt bord 43 2016)
3.10 
vinne over
; slå
EKSEMPLER
  • ta noen i håndbak
  • hun tok meg i sjakk
SITAT
  • får vi bestemme tempoet underveis, er det ikke mange som tar henne [dvs. travhesten] på oppløpet
     (Aftenposten 07.10.1986/21)
UTTRYKK
ta igjen
innhente (konkurrent, forsprang e.l.)
  • overført
     
    gutten vokste raskt, men broren tok ham igjen da de var i tenårene
  • så begynte hun å løpe. Han tok henne igjen ved bilverkstedet
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)
  • en bil tok meg igjen og stanset
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
3.10.1 
være dyktigere enn
; overgå
; lure
SITATER
  • der var ikke en af de andre, som kunde tage hende i nogen ting
     (Jonas Lie Gaa paa! 76 1882)
  • den skal staa tidlig op, som ta’r mig paa en hest, – med min erfaring, ser du
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 88 1883)
3.10.2 
vinne for seg, for sitt synspunkt e.l.
; vinne (ved en bestemt behandling)
SITATER
  • konsul Lind er af dem, som kan tages!
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 55 1874)
  • hun må tages med det gode
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 32 1877)
  • la nu mig først faa tale med ham og ta ham paa min maate
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 159)
  • slige koketter ved, hvorledes de skal ta disse dumme mandfolk
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 26 1892)
3.10.3 
særlig med preposisjonsfrase med i
 greie å fortære, overkomme, tilbakelegge e.l.
EKSEMPLER
  • hunden tok kjøttet i ett glefs
  • han tok trappen i tre steg
SITATER
  • han tok Mels-volden i strak galop opover
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 268 1918)
  • Joe Louis tok den første halvliteren i tre gulper og rapte diskret
     (Torfinn Haukås Svindlere 57–58 1976)
  • Liv tok stuegulvet i tre skritt, rev opp platespillerarmen og ropte at den sangen skal aldri spilles her inne
     (Tove Nilsen Den eneste broren 11 2020)
3.11 
innkassere, kreve (pris, vederlag e.l.)
EKSEMPEL
  • ta høye priser
SITATER
  • De tar også en højere udlånsrente
     (Henrik Ibsen De unges forbund 117 1874)
  • ta inngangspenger for noe som tidligere hadde vært gratis
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • han hadde … en fast frisør han gikk til på Tøyen som bare tok 150 kroner
     (Zeshan Shakar Gul bok 38 2020)
UTTRYKK
ta seg betalt
se betale
3.11.1 
heve, få utbetalt (til et visst formål, i en viss form)
SITATER
3.11.2 
kreve (så eller så lang tid)
EKSEMPEL
  • det tok et år å få ferdig ombyggingen
SITATER
  • reparasjonen vil ta nogen dager
     (Bergens Tidende 1936/102/8/6)
  • det tar nesten en uke å spasere alle Oslos gater
     (Tidens Tegn 1938/5/5/2–3)
  • det må ha tatt henne timer å stelle håret
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)
3.11.3 
grammatikk
 etter reglene forbindes med
; kreve
; styre
EKSEMPEL
  • preposisjonen «i» tar akkusativ og dativ i gammelnorsk
3.12 
oppfatte
; forstå
; tolke
; tyde
EKSEMPEL
  • ta noe bokstavelig
SITATER
UTTRYKK
ta til seg
med trykksterkt seg
 oppfatte som rettet imot, angående en selv
ta inn over seg
 | ta innover seg
bli klar over konsekvensene av
; erkjenne fullt ut
  • han har vært igjennom et sosialt fall, men uten å ta det inn over seg
     (Daniel Haakonsen Henrik Ibsens realisme 53 1957)
  • jeg blir stående og tar inn over meg at det har hendt
     (Atle Næss Opp fra det absolutte nullpunkt 28 1985)
  • kisten var kommet … Inne i den lå han altså. Jeg klarte ikke ta det inn over meg
     (Vigdis Hjorth Leve posthornet! 46 2012)
ta for
anse for
; oppfatte som
  • hva tar du meg for?
  • [en gammel kjerring som satt og spant] var noget han sandelig kunde ta for heksen selv
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 120 1917)
  • [tante] tar ham i sin velmenende godhet fremdeles for tolv år
     (Gunnar Larsen Bull 123 1938)
ta for god
 (jf. dansk tage for god)
nå sjelden
 godta
; akseptere
 | jf. ta for god fisk
  • kom sandheten op, vilde den aldrig bli trodd – selv om den blev tat for god
     (Sigrid Undset Kransen 286 1920)
  • lægens erklæring blev tatt for god
     (Vilhelm Dybwad Skyldig eller ikke skyldig? 153 1934)
strengt tatt
se streng
3.12.1 
særlig sammen med ut
 skjelne
; oppfatte
EKSEMPEL
  • vi tok ham på dialekten
     | fastslo hvem han var
SITATER
  • hører’n pipe, men er ikke god for at ta, hvor det er
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 240 1918)
  • det var ikke raad at ta ut, hvor han var
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 167 1917)
  • [havnene] kan være vanskelig at «ta ut» av land naar en kommer deisende i overhændig veir eller mørke
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 132 1923)
UTTRYKK
ta ut
få øye på (noen)
  • afstanden var saa stor, at [dyrene] ikke skulde tage os ud der oppe i den graa ur
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 134 1903)
3.12.2 
ofte med opp, ut, om hund
 finne sporet (av)
SITATER
  • [hunden] tog etter et kort søg haren op
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 63 1904)
  • der tog han Rapp ud, og han kjørte [haren], saa det hvinede og peb i aasen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 87 1879)
  • hundene tog det [sporet] ikke
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 70 1903)
  • haren [ble] tatt ut
     (Dagbladet 1949/244/6/2)
3.12.3 
forholde seg (på en bestemt måte) overfor (noe)
EKSEMPEL
  • ta noe ille opp
SITATER
UTTRYKK
ta tørn
muntlig, nå sjelden
 gi seg
; roe ned
  • «Jeg hadde en fantastisk lyst til å trekke pistolen og skyte salutt,» skriver Manus, «men Gregers ba meg ta tørn!»
     (Bernt Rougthvedt Dødsspillet LBK 2012)
3.13 
legge beslag på (og bruke, benytte)
EKSEMPLER
  • ta sete
  • ta ordet
SITATER
  • vær så artig at tage plads
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 32 1874)
  • [Skule] tog kongsnavn ombord
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 123 1872)
  • så tog jeg magten i huset
     (Henrik Ibsen Gengangere 64 1881)
  • han tog kommandoen saa friskt
     (Jonas Lie Rutland 63 1880)
  • jeg tog mig den frihed at gå lidt indenfor
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 10 1888)
  • De kunde tage stærens rolle
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 460)
UTTRYKK
ta anledning
foreldet
 bruke som anledning, påskudd
  • [kretsstyret] har tatt anledning [av forespørselen til å reise en politisk aksjon]
     (Aftenposten 1937/291/9/5)
ta teten
se tet
ta overhånd
3.13.1 
benytte seg av
; kjøre
EKSEMPEL
  • ta bil, fly, tog
3.13.2 
ta i bruk
SITAT
  • på formiddagen tok jeg skiene og krysset en myr
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 26)
3.13.3 
engasjere seg i, la seg ansette i (stilling e.l.)
SITAT
UTTRYKK
ta ansettelse
nå sjelden
 la seg ansette
  • [han] tog derpaa ansættelse her i Christiania
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 156)
3.13.4 
underkaste seg (prøve e.l.) (og bestå)
EKSEMPLER
  • ta eksamen
  • ta doktorgraden
  • ta teoriprøven
3.13.5 
gjøre til gjenstand for behandling, undersøkelse, utførelse e.l.
EKSEMPLER
  • ta budsjettet som første sak på møtet
  • det vi ikke rekker å diskutere nå, får vi ta neste gang
  • økonomien må gjennomgås, vi tar det når det passer for deg
  • ta én ting om gangen
SITATER
  • naa skulde han ta næste verset
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 223)
  • ta badet til sist [når du vasker]
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
UTTRYKK
ta seg av
1 
søke å fremme, hjelpe (sak, person)
2 
sørge for å få pågrepet, straffet, irettesatt
  • politiet skal ta sig av svindleren
     (Morgenbladet 1931/291/9/3–4)
3.14 
velge (mellom flere muligheter)
EKSEMPEL
  • hun visste ikke hvilken kjole hun skulle ta
SITATER
  • ta ikke det grønne [skrinet], ta ikke det røde, men ta det blå, som vi har satt tre kors oppå
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr II 90)
  • alle de jægerheste, jeg har ta’t ud i mine dage!
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 89 1883)
  • hun tok øverveien
     (Magnhild Haalke Dagblinket 52 1937)
  • de tog vejen vestover
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 47 1892)
  • vi kjører ut av et grått Oslo og tar Mosseveien sørover
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
  • det var Texesundet, de havde taget
     (Jonas Lie Rutland 44 1880)
  • nu skal vi vente og se hvad raad de tar
     (Fredrik Paasche (oversetter) Njaals saga 273 1922)
  • livet her på visse hold har taget en retning, som er alt andet end ønskelig
     (Henrik Ibsen De unges forbund 63 1874)
3.15 
om kvinne
 la (mann) komme i erotisk forhold til seg
; (også:) ekte
EKSEMPEL
  • hun tok ham til elsker
SITATER
  • Hrevna tok ingen mand efter Kjartan
     (Fr. Bie (oversetter) Laksdølasaga 150 1924)
  • hvis Lyngstrand fri’de til dig, vilde du så ta’ ham?
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 60 1888)
3.16 
ikle seg, fremtre i, anta (form, skikkelse, preg e.l.)
EKSEMPEL
  • man tar preg av forholdene man lever under
SITATER
UTTRYKK
ta av
foreldet
 avbilde
; fremstille
  • fændriken skulde være Bakkus og studenten Brama, tagne af i miniatur
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 125)
3.17 
utføre (den handling som uttrykkes i objektet)
EKSEMPLER
  • ta sin begynnelse
  • ta vare på noe
  • ta ende
  • ta slutt
  • ta avskjed
  • ta del i
  • ta sikte på
  • ta mål av noe
  • ta hensyn
  • ta hevn
  • ta røntgen
  • uheldig
     
    ta selvmord
     | begå selvmord
SITATER
  • landet vil tage vækst
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 159 1872)
  • hun tager farvel
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 53 1873)
  • en kraft, som tar større maal, end folk ellers tør
     (Jonas Lie Faste Forland 123 1899)
  • det tok urolige skridt ind i gangen
     (Johan Bojer Samlede verker III 180)
  • ta’ bad
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 126 1899)
UTTRYKK
ta fatt i
gripe fatt i
ta fatt (på)
begynne
  • arm og nøgen han tog på rydningsværket fat på ny
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 212)
ta bena fatt
se fatt
ta fornuften fangen
se fange
ta rede på
se rede
ta parti
se parti
ta vare (på)
 | ta i vare
se vare
3.17.1 
utføre (det som fremgår som resultat av den handling som forutsettes av objektet, særlig et fotografi, en kopi, avskrift, måling e.l.)
EKSEMPLER
  • ta fotografier
  • ta notater
SITATER
  • da jeg beslutted at offre mig for fotografien, så var det ikke for at gå her og ta’ portrætter af alskens hverdagsmennesker
     (Henrik Ibsen Vildanden 122 1884)
  • jeg var den som tok observasjoner, bestemte kursen og gav ordre
     (Christian Sparre «Alabama» 69 1911)
3.17.2 
ved måling konstatere eller beregne
EKSEMPEL
  • ta temperaturen
SITATER
  • jeg tog sidste længde
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 60 1897)
     | jf. lengde
  • jeg tok pulsen, den var noe høy
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • [legen] tok blodtrykket, som var prima
     (Karl Ove Knausgård Om sommeren 104 2016)
3.17.3 
fremføre
 | jf. dra
SITATER
  • [han] holder sig paa strupehodet og skal til at ta en tone
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 109)
  • tage de høje toner
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 102 1872)
  • Franz tok en sang han hadde lært av faren sin
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
gripe og føre (til et bestemt sted, i en bestemt retning)
; anbringe (på et bestemt sted)
EKSEMPLER
  • ta vekk noe
  • ta los om bord
  • ta melk i en mugge
SITATER
  • [steinen] datt ned like ved ham … han tok den op
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 166 1917)
  • vor konge tar sin brud, en rosenknop, af Jomfrukrandsen ud
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 155)
  • [en liten krans] tagen ifra hendes kiste
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 313)
  • [frihetstrærne var ikke] friske og frodige, tagne af den raa natur
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 337)
  • alle onde mennesker maatte holde sig hjemme hos sig selv, ellers tog vægteren dem paa raadstuen
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 99 1882)
  • [hun i fattighospitalet er] tagen med sin unge ind
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 497)
  • Gunnars folk tog mine bedste okser bort
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 15)
  • så kom noget og tog ham udover. De kaldte det en strømsætning
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 112 1895)
  • han tog op af lommen en nøglehank
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 81 1888)
  • jeg havde taget frem dine breve
     (Henrik Ibsen Gengangere 109 1881)
  • kanske du er ræd, jeg skal ta’e dig i fang
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 89)
  • De kan gerne ta’ af bordet igen
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 55 1886)
     | dekke av
  • de maatte være tagne ind af noget troldskab
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske Folkeeventyr I (1843) 10)
  • [vi] ta’r Dem med magt, i fald det trænges. For det står om liv og død her
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 191 1899)
     | griper Dem og fører Dem vekk
  • i ed
     
    aa ta’ mig fa’n
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 370)
  • [jeg] lever ta mig fan ikke
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 244 1938)
  • pokker ta’e mig, om ikke to-tre løb ifra mig
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 159)
  • overført
     
    Hjortefot tok frem skøyersmilet
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
  • [de var] blitt tatt av strømmen og ført vekk
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • hun tar selv tannkrem på kosten og begynner å pusse
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
UTTRYKK
det ene ordet tok det andre
samtalen utviklet seg lett, hurtig
  • det ene ordet tok det andre, og før jeg visste ordet av det, hadde jeg dessverre kommet til å røpe atskillig om denne eldste døra på garden
     (Hans Herbjørnsrud Blinddøra 12 1997)
  • jf.
     
    det ble holdt spontane taler, den ene floskelen tok den andre
     (Jan Kjærstad Berge 8 2017)
     | flosklene kom tett
det ene tok det andre
mange ting skjedde tett på hverandre, ved at en ting ledet til noe annet
; mange ting skjedde fort
  • gården slukte henne, arbeidet vekslet med årets tider, det ene tok det annet, og det var aldri stans
     (Hulda Garborg Grågubben 2 1925)
  • de begynte å snakke og det ene tok det andre og hun droppet kirkebesøket og ble med ham hjem til Finnmark hvor de giftet seg og fikk barn og alt slikt
     (Erlend Loe Doppler 109–110 2004)
ta av
kortspill
 (etter at det er stokket) løfte av øverste del av en kortbunke (for at den etterpå skal legges nederst før man begynner å dele ut)
ta seil
sjøfart
 berge
  • [jeg var] fornuftig nok til å ta storseilet før [bygen] kom
     (Tidens Tegn 1930/196/11/1)
ta i favn
litterært
 omfavne
ta korset
om forhold i middelalderen
 sette et kors av tøy på høyre skulder eller på hjelmen for derved å vise at man vil delta i et korstog
  • en Herrens helt, som korset tog; – dog meldes ej, at ud han drog
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 100)
fanden ta ham!
se fanden
ta seg vann over hodet
se vann
ta (noe) fra hverandre
se fra
ta av dage
se dag
ta sitt (eller noes) kors (opp)
se kors
ta inn
gjøre (noe) mindre i omfang
  • ta inn en kjole i livet
ta på seg
iføre seg (ytter)tøy
ta av seg
avføre seg (ytter)tøy
  • [jeg] tog Gunnars hærklæder på
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 44)
  • ta’ af dig og slå dig ned
     (Henrik Ibsen Vildanden 68 1884)
  • hun [kunne] gjerne ta’ paa sig og gaa ind i himmerige med engang
     (Jonas Lie Gaa paa! 312 1882)
     | gjøre seg ferdig og gå
4.1 
særlig sjøfart
 føre (fartøy til en bestemt destinasjon)
SITAT
  • [los kom ombord] for å ta skibet op til Arkangel jernbanekai
     (I. Øvreseth Vi som var våbenløse 13 1932)
4.2 
bringe
; frakte
SITATER
  • [jeg stod] og ventet på t-banen som skulle ta meg ned til sentrum
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 137 2010)
  • et propellfly … tar oss fra Glasgow og ut til Islay
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
4.3 
gripe (næringsmiddel, nytelsesmiddel e.l.) og fortære, nyte (det)
 | jf. innta
EKSEMPLER
  • ta til seg næring
  • ta hostesaft
  • ta narkotika
SITATER
  • du har lovet hende at tage tran
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 120)
  • vil ikke herrene så gå ind og ta’ et glas kold punsch?
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 116 1890)
  • han tar Paracet for hodet og Balancid for magen
     (Line Merethe Nyborg Bare mamma som er Gud LBK 2010)
  • det var et velsignet måltid. Jeg tok en skive til
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
  • jeg tar et glass til
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 36 2016)
  • røyke en sigarett og ta et glass rosé
     (Jon Refsdal Moe Rant 2 12 2019)
UTTRYKK
ta ut
dialektalt
 drikke ut
4.3.1 
med objekt og refleksivt indirekte objekt
 få seg, tillate seg (en forfriskning, nytelse, fornøyelse e.l.)
EKSEMPLER
  • ta seg et glass
  • ta seg en fest midt i uken
SITATER
  • Kollskegg tok sig hvil utpaa dagen
     (Fredrik Paasche (oversetter) Njaals saga 58 1922)
  • [de] tog sig en halv øl
     (Hans E. Kinck Doktor Gabriel Jahr 95 1902)
  • tage sig en let forfriskning
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 218)
  • ta’ dig en liden tur da
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 2 1892)
  • smaabørn gik i skole og tog sig en leg paa vejen
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 203)
  • vi tok oss en matbit om ettermiddagen fordi det ble for lenge å vente til middagen
     (Odd Klippenvåg Ljublju LBK 2011)
  • jeg bare tok meg noe mat på veien, jeg
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 97 2016)
4.3.2 
om båt e.l., ofte med inn
 på grunn av lekkasje trekke, suge inn vann e.l.
SITAT
  • [båten] begynte å ta inn vann
     (Aftenposten 1938/31/2/3)
4.4 
legge beslag på og føre over (i sin besittelse, til egen avbenyttelse e.l.)
; benytte seg av e.l.
SITAT
  • du kunne tatt mitt navn da vi giftet oss
     (Lars Saabye Christensen Magnet 431 2015)
UTTRYKK
ta i arv
se arv
ta i besittelse
ta over
overta
ta igjen
igjen legge beslag på noe man har forært bort
  • ta igjen en gave
  • du tager jo ikke dit ord igen?
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 157 1872)
     | går fra det
ta igjen og gi bort
se gi
4.4.1 
(bestemme seg for å, si seg villig til å) kjøpe
SITAT
  • jeg tar hotellet med tomter og anlæg
     (Jonas Lie Faste Forland 248 1899)
4.5 
oppnå
; vinne
; hente
; skaffe
EKSEMPEL
  • ta mot til seg
SITATER
  • aldrig lod han sig forlyde med, hvor han tog midlerne fra
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 12 1896)
  • Gud véd, hvor jeg tog modet fra!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 28 1873)
  • [han] tar varsler av veir og vind
     (Gabriel Scott Kilden 138 1918)
UTTRYKK
ta inn
tjene
; innkassere
  • så tog jeg jo også ind otte kroner og femti for fotografierne
     (Henrik Ibsen Vildanden 46 1884)
ta opp
spille inn lyd og/eller bilde
 | jf. opptager
  • ta opp på kassett
ta innpå
se innpå
4.5.1 
hente seg
; skaffe seg
; få
EKSEMPLER
  • ta erfaring, lærdom av noe
  • ta skrekk av noe
UTTRYKK
hvor tar ___ det fra?
1 
særlig med trykk på det
 hvor har ___ en bestemt informasjon, kunnskap fra
  • du syns jeg er en tam fyr fra vestkanten som har kommet lett til det og som ikke har kontakt med folket, det er det du syns. Hvor tar du dette fra, sier Fvonk, slik tenker jeg overhodet ikke
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
2 
særlig med trykk på ta
; retorisk spørsmål, brukt for å uttrykke beundring for noens kapasitet, kreativitet e.l.
  • han ble innimellom direkte imponert over seg selv. Hvor tok han det fra
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • Live hadde laget bordkort som stod ved hver kuvert. Forseggjorte, kalligraferte kort, hvor tok hun det fra
     (Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)
4.6 
gå i gang med å underkaste en bestemt (forutsatt, planlagt) behandling
EKSEMPEL
  • ta avlingen før frosten kommer
SITATER
4.6.1 
knuse
; knekke
; kverke
EKSEMPEL
  • jeg skal ta deg!
4.6.2 
drepe
EKSEMPEL
  • de besluttet seg til å ta angiveren
SITAT
  • de første årene [med ulv i Østmarka] ble det tatt en del hunder
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 61 2021)
UTTRYKK
ta ut
1 
hente seg (en del av) et opparbeidet gode
  • taxisjåfører tar ut ferie og reiser til Syden
     (Marte Spurkland Pappas runer 130 2019)
2 
likvidere
  • denne gangen var det overlagt drap. De hadde «tatt ham ut»
     (Lars Lenth Den norske pasienten 230 2011)
4.7 
stjele
SITATER
  • tror De, jeg gaar og tager i gangene?
     (Nordahl Rolfsen Da jeg var Gut 30 1888)
  • hvad! Bygge? Tage min idé?
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 152)
4.7.1 
bortføre
; røve
SITAT
4.7.2 
om Gud, skjebne
 la fare vekk (fra dette liv til det evige)
; la dø
SITATER
  • Herren ga, Herren tok, velsignet være Herrens navn
     (Job 1,21)
  • han [Gud] havde ta’t mine små barn fra mig
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 204 1892)
  • skal hun nu og tages fra mig, da tror jeg, hjertet mit brister
     (Sigrid Undset Kransen 53 1920)
  • med tak for alt, hvad livet gav og livet tog
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 223)
4.7.3 
berøve (noen noe)
EKSEMPEL
  • ta livet av noen
SITATER
  • en tvil, der tog ham søvnen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 96)
  • tar de livsløgnen fra et gennemsnitsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme
     (Henrik Ibsen Vildanden 211 1884)
  • jeg tager hans liv for det bruderov
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 51)
  • en ung pige sagdes endog at have taget livet af sig for hans [predikantens] tales skyld
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 187 1882)
  • min [kjæreste] tog løsungen vor
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 63)
  • Brahma og La magten ej end er tagen ifra
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 520)
  • saa kom den svære laaven foran og tok utsigten
     (Hans E. Kinck Fra Fonneland til Svabergssveen 154 1922)
     | hindret utsikten
  • dette møtet [mellom Maria Stuart og dronning Elisabeth I] avgjør begges skjebne, tar den enes liv og den annens lykke
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 186)
UTTRYKK
ta luven fra
se lo
4.8 
bringe, føre (noe(n)) (til et bestemt sted)
EKSEMPEL
  • de tok gjestene med på kafé
SITATER
  • drengene hilste ved at tage haanden til panden
  • «Nej, tak lynget med, sagde furuen»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arne 6 1858)
  • din brud tag hen – og kys hende!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 85 1873)
  • jeg vil ikke tage det [de drikker] i min mund
     (Henrik Ibsen De unges forbund 134 1874)
  • overført
     
    tager jeg min hånd fra [jernbanesaken] så falder den
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 139 1877)
  • ta’ bare med dig en skjorte og et par underbukser
     (Henrik Ibsen Vildanden 221 1884)
  • det gjorde os ondt, at vi ikke kunde ta’ dig op i vognen
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 7 1890)
  • [han] tager hænderne fra øjnene
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 136 1899)
  • korn og trelast er de viktigste produkter som er blitt tatt ut fra Russland i vinter
     (Morgenbladet 1931/78/1/4)
  • dere får … huske på å ta med ammunisjon
     (Jon Michelet Blodige strender 421 2015)
UTTRYKK
ta bena på nakken
se ben
4.8.1 
føre, sette (noe(n) i en bestemt tilstand, et bestemt forhold)
 | jf. oppta
EKSEMPLER
  • ta til ekte
  • ta til hustru
  • ta til konge
  • ta i ed
  • ta tiden til hjelp
SITATER
UTTRYKK
ta ut av
om myndighet(sperson)
 bestemme at noe(n) ikke lenger eller midlertidig ikke skal delta i en aktivitet eller være del av en helhet
  • samlivslære og seksualundervisning er tatt ut av grunnkurset i Reform 94
     (Bergens Tidende 12.01.1995/3)
  • Patricia var blitt lam fra livet og ned, og var tatt ut av skolen
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
  • skip ble tatt ut av nordsjø-fart
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • den forulykkede fikk omfattende bruddskader og måtte tas ut av arbeid
     (Marie Landmark Hendelser uten navn 187 2017)
  • jeg føler meg bare annerledes når jeg blir tatt ut av norsktimene
     (Amina Bile et al. Skamløs 120 2017)
ta i akt
se akt
ta seg i akt
se akt
ta seg i vare (for noe)
se vare
4.8.2 
la inngå, inkludere i (kunnskap, informasjon e.l.)
UTTRYKK
ta med
la inngå, inkludere i en helhet
; trekke inn
  • takk for innspillet; jeg skal ta det med meg
     | inkludere det i mine overveielser
  • enda to kategorier må tas med hvis bildet skal bli fullstendig
     (Aktuell 1950/nr. 9/24)
  • i rettferdighetens navn må jeg ta med at Sigurd nok egentlig ikke var så interessert
     (Tor Edvin Dahl Reisen 158 1983)
  • hennes engasjement og faglige bidrag har vært uvurderlig, og vi tar det med oss i vårt videre arbeid med ungdom
     (Tidsskrift for Norsk psykologforening 2012/861)
ta noen med på råd
se råd
ta (seg) noe ad notam
ta i betenkning
ta i betraktning
ta til etterretning
ta til følge
se følge
4.9 
fjerne
EKSEMPLER
  • ta skjegget
  • han måtte ta den ene visdomstannen
  • bedet ble svært pent når ugresset var tatt
UTTRYKK
ta vannet
medisin
 lage hull på fosterhinnen slik at fostervannet renner ut
  • vi [kan] fremskynde fødselen ved å ta vannet
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
4.9.1 
(midlertidig) stenge av
EKSEMPLER
  • rørleggeren tok vannet
  • elektrikeren tok strømmen
SITAT
  • ikke noe blod [på scenen]! Vi tar heller lyset [som avslutning på fremføringen av skuespillet]
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 363 2021)
4.10 
ødelegge
SITAT
  • flere år på rad hadde frosten tatt avlingen
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
4.11 
med avbleket betydning
UTTRYKK
ta seg opp
1 
begynne på ny
  • passiaren tok sig op igjen derute om andre ting
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 96 1917)
2 
bedre seg
; øke
  • man tror at sildfisket snart vil ta sig op
     (Adresseavisen 1929/287/2/1–2)
  • slik som alt næringsliv i Nord-Norge tok sig op, var statens kystfart rent utilstrekkelig
     (Nordlandsposten 1937/231/6/5)
  • elgbestanden har tatt seg opp nå da ulvene er blitt færre
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
ta seg ut
 (etter tysk sich ausnehmen (eller middelnedertysk sik ūtnemen, middelhøytysk sich uznehmen), egentlig om hærfører, grunnbetydning 'gå ut av hærformasjonen for å utmerke seg i kampen foran slagordenen')
1 
være virkningsfull
; ha heldig virkning
; se godt ut
  • hun tok seg ut i ny kjole
  • slikt tar seg ikke ut
  • grevinnen tok sig praktfull ut
     (Nationen 1938/191/3/6)
  • [i det vakre vær] tog [fjordarmen] sig glimrende ud
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 181 1903)
  • ironisk
     
    kanskje hun bent frem foretrakk delikatesseforretningene på Frogner. Ja det skulle ha tatt seg ut
     (Ingvar Ambjørnsen Utsikt til paradiset 22 1993)
2 
med adverb
 ha en bestemt virkning
; se ut på en bestemt måte
  • ta seg godt, dårlig ut
  • [publikum] fikk høre hvor fortreffelig vaare egne lite øvede operastemmer tok sig ut i italiensk belysning
     (Nationen 1933/156/4/2)
  • [han] legger [tomatene] på en gul tallerken som han setter på bordet; det tar seg vakkert ut
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)
ta seg ut
særlig idrett
 drive seg til det ytterste
; overanstrenge seg
  • alle trodde jo at Per Ivar Moe hadde tatt seg helt ut på titusenmeteren
     (Aftenposten 1965/75/36/4)
  • han var vel ikke kommet til Trondheim for å ta seg ut i skiløypa
     (Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)
  • alt han vil er å få ta seg helt ut, og til det er Ansgaren rette arbeidsgiver; de står i arbeid til opp over ørene
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
ta på seg
erklære seg villig til å bære, utføre, være ansvarlig for (oppgave, verv e.l.)
 | jf. påta
  • en journalist tar et tungt ansvar på sig
     (Henrik Ibsen En folkefiende 53 1882)
  • en, som har taget skylden på sig for andre
     (Henrik Ibsen Gengangere 138 1881)
  • det er ingen lett opgave fruen her har tatt paa sig
     (Nationen 1933/136/3/6)
  • så tog de på sig at klæde fjeldet
ta opp (igjen)
igjen begynne på
; gjenoppta
  • mor hadde tat fransken op igjen
     (Peter Egge Inde i Fjordene 168 1920)
  • dessuten, om alt slår feil, kan jeg ta opp studiene når som helst
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
ta opp med
sjelden
 gjenoppta kontakten med (noen)
  • siden Jørundgaardsfolket hadde tat op med hende, … færdedes fruen meget sammen med folk
     (Sigrid Undset Kransen 75 1920)
ta opp tråden
se tråd
ta opp (fag/eksamen)
muntlig
 ta (fag, eksamen) på nytt
  • han strøk i matte og måtte ta det opp året etter
ta opp
bringe frem (noe) til drøfting (og avgjørelse)
 | jf. opp
  • det raad, som vi har taget op
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 506)
  • det er innviklede spørsmål som må tas op
     (Hamar Stiftstidende 1930/22/4/2)
  • ta opp [med skolen] saker som angår barnet ditt
     (Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)
ta det opp med
sjelden
 gå løs på
; binde an med
; kunne hamle opp med
  • at verden og livet kanske dog andetsteds kunde være lettere og lysere at tage det op med
     (Jonas Lie Gaa paa! 315 1882)
ta seg for
se for
ta seg nær av
se nær
ta seg til
foreta seg
; gjøre
ta for seg
se for
ta noe for seg
se for
ta en ___
muntlig, med egennavn, oftest personnavn
 gjøre noe som er typisk for eller assosiert med en bestemt person
  • [miljø- og utviklingsministeren mener] at Norge de neste årene må «ta en Gro» og gjøre Norge til et foregangsland i det internasjonale klimaarbeidet
     (Adresseavisen 18.08.2009/3)
  • da får vi ta en Agatha Christie, og se hvor langt vi nå kommer med fokus på de gjenværende beboernes motiver
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
gripe (noe som kastes, sendes, gis)
EKSEMPLER
  • han tok ballen i luften
  • målvakten tok ballen i fast grep
UTTRYKK
ta imot
1 
gripe fatt i (eller på annen måte få kontroll på) noe som kommer mot en
  • Vemund manøvrerte seg nær nok til å ta imot fortøyningslina som Eline rakte fram
     (Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)
  • det er knapt tid til å ta imot ballen før han har en motspiller i beina
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
2 
akseptere noe man blir tilbudt
  • jeg kan da ikke ta imot en så kostbar gave!
  • [det] klippefaste klippefolk der aldrig tog mod stryg og svolk
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 25)
  • kanskje skulle jeg tatt imot tøflene likevel, det er gulvkaldt her
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
  • noen drakk øl, og Helge tok imot en slurk
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
3 
(møte og) ønske velkommen
; motta
  • [han] tok i bil ut … for å ta imot de engelske gjester
     (Tidens Tegn 1929/150/4/1)
  • på kaia stod folk klare til å ta imot ekspedisjonsbåten
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • ta vel imot henne, ropte predikanten
     (Tove Nilsen Nede i himmelen 99 2010)
4 
la komme til seg uten å stritte imot
; akseptere
  • ta imot et tilbud
  • ta imot hjelp
  • jeg har latt meg imponere over med hvilken sinnsro han tok imot kreften
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
  • [han] ruller seg over på ryggen og tar imot det varme sommerregnet
     (Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
5.1 
fatte
EKSEMPEL
  • ta fyr
SITAT
  • tyriskiene paa peisen tok varmen igjen med et høit blaf
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 134 1919)
5.2 
gripe (noe som bys en)
SITATER
5.3 
gi plass hos seg
; få overrakt, tilsendt
; motta
;
SITATER
  • budsendt jeg kommer og så får du tage mig
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 97)
  • jeg siger til mit folk: her er jeg, – tag mig!
     (Henrik Ibsen De unges forbund 157 1874)
  • altid skulde jeg tage, aldrig fik jeg give
     (Henrik Ibsen De unges forbund 130 1874)
5.3.1 
ikke avslå, ikke si nei til (noe som bys en)
; motta
SITATER
  • nu behøver ikke Ekdal at ta’ nogen tingen fra grosserer Werle
     (Henrik Ibsen Vildanden 178 1884)
  • hun vilde aldrig være hvor andre var, og hun tog intet raad
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 38 1862)
  • så tag min hilsen, herr ridder!
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 83 1874)
  • tag derfor af en embedsbroder en dybtfølt tak
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 206)
  • tak for du tog min hemlighed! Begrav den i hjertet
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 31 1873)
  • jeg gikk inn på scenen en gang til for å ta applaus på nytt
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
UTTRYKK
ta til seg
ta imot og gjøre til sitt eget
  • de voksne ved ikke, hvorledes barn kan abstrahere, ta til sig det, som passer for dem og lade det øvrige staa
     (Vilhelmine Ullmann Fra Tyveaarene og lidt mere 32 1903)
  • kongen var en gammeldags mann, uinteressert i å reise eller å ta til seg nye ideer
     (Inger Merete Hobbelstad Årene med Elizabeth 21 2019)
ta til takke med
se takk
ta (en) risiko
se risiko
5.4 
refleksivt
 
ta seg
 dialektalt, om hunndyr
 unnfange
; bli drektig
SITAT
  • naar en ko ta’r sig i den ene ende af [fjøset], saa bær den ikke, før den kommer i den anden
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 261 1879)
5.5 
bli utsatt for og bli påvirket, merket av
EKSEMPLER
  • ta skade
  • ta skrekk
SITATER
  • du gaar da ikke og tar dig tæring af sligt!
     (Arne Garborg Trætte Mænd 3 1891)
  • I bymænd skal stå mig til rette imorgen og tage straf, hver etter sine gerninger
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 190 1872)
UTTRYKK
ta (en) overhaling
5.6 
om kar, mål
 kunne inneholde
; romme
EKSEMPEL
  • spannet tar 3 liter
SITAT
  • de har et plassproblem. Spisesalen tar bare 45
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
brukt for å uttrykke begynnelse, begynnende tilstand
UTTRYKK
ta til
 | dialektalt eller arkaiserende ta på
1 
om handling, tale
 begynne
  • [reven] og revemor tog til at grave hi
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 161 1917)
  • nu tar de skoene til at blive daarlige og hullede
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 91)
  • saa tog Askeladden og kongsdatteren paa at lede under dørhellen efter hjertet [til risen]
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 66 1879)
  • «Skjønner du ikke, broder Edvin», tok hun paa
     (Sigrid Undset Kransen 193 1920)
  • han tek visst til å blåse
     (Bjørn Rongen I jøkulens skygge 44 1957)
  • [fjellene] raper, bare moer min taer på at skælde
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 58)
  • husholdersken tog paa at løse op kapteinens klæder
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 100)
  • det tog på at bli noget skymt
  • tidlig på ettersommeren, før undervisningen tok til
     (Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)
  • det var … mye om og men før byggingen kunne ta til
     (Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)
2 
særlig om landskap
 ta sin begynnelse
; begynne
  • nu slap byen, og jordene tok på
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 91 1930)
  • det er først bak [skogen] at selve høyfjellet tar til
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
ta av
1 
begynne å minke, bli mindre
; avta
  • vinden ta’r af
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 71)
  • fortjenesten var taken av for ham
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arne 13 1858)
  • arbejdsløsheden tar af
     (Henrik Ibsen En folkefiende 6 1882)
  • skraalet tog af
     (Christian Koren-Wiberg Janicke Woltmann 29 1905)
  • sildfisket i Fosen har tatt sterkt av
     (Adresseavisen 1929/287/2/1–2)
  • [i] de øvre deler av vassdragene tar snemengden påfallende av
     (Morgenbladet 1931/82/1/2)
     | finner man mye mindre snø enn i lavereliggende strøk
  • han tok av og gik træt
     (Johan Bojer Samlede verker I 42)
2 
transitivt
  • han tok av 10 kilo
     | gikk ned
6.1 
brukt sammen med et påfølgende verb
 gå i gang med å
 | jf. se
SITATER
  • han slagtde en vædder og tog og havde blodet i blæren og vomskinnet
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 212 1879)
  • bare jeg tar en avis og læser i, er det ligesom jeg så gengangere smyge mellem linjerne
     (Henrik Ibsen Gengangere 82 1881)
  • så er det bedst, at jeg ta’r og binder Dem da
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 171 1899)
  • du tog og legte med mig
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 168 1879)
  • ta og vær med ud paa tørkepladsen!
     (Knut Hamsun Rosa 71 1908)
  • er [Ibsens Terje Vigen] mindre norsk enn Vinjes Ved Rondane? Ta og les det om igjen
     (Sigurd Hoel Tanker mellom barken og veden 210 1952)
  • de [har] tatt og sperra han inne i kjerka mot hans gode vilje
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)