Det Norske Akademis Ordbok

luft

luft 
substantiv
BØYNINGen; luften
UTTALE[luft]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Luft; beslektet med loft
BETYDNING OG BRUK
1 
masseord
 gassblanding (vesentlig nitrogen og oksygen) som mennesker og dyr ånder inn
 | jf. høyfjellsluft, sjøluft, kveldsluft, natteluft
EKSEMPLER
  • tørr, fuktig, klam, tykk, varm, kald, forurenset luft
  • det gjorde godt å trekke frisk luft
  • dykkeren slapp nesten opp for luft
  • når luften oppvarmes, stiger den til værs
  • overført
     
    luften gikk ut av ham
     | han ble spak
SITATER
  • kærligheden lever jo af luften
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 88 1873)
  • lad mig få luft
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 106 1874)
  • overført
     
    en friere luft svaler over menneskenes hoveder
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 173 1877)
  • overført
     
    her er dump luft under dette tag
     (Henrik Ibsen Vildanden 156 1884)
  • drikke fjeldets luft
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 17)
  • han vil trække lidt frisk luft
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 228 1896)
  • det gråt og sang i hans bryst ligesom i orglet efter det siste uddrag, når der vel er luft igjen, men ikke mere tone
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 333)
  • overført
     
    som jeg skrev, så begynte jeg med å skrive de brevene til deg for å få luft
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 27 1949)
  • brudens mor, som var kommet i overgangsalderen, måtte gå ut for å trekke luft etter hovedretten
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
  • det er så tung luft i teltet
     (Ingvild H. Rishøi Historien om Fru Berg 30 2011)
  • halvparten av all lufta i atmosfæren finner vi i de nederste 5–6 kilometerne. Lufta blir tynnere jo høyere du kommer
     (Øyvind Paasche og Erik Kolstad Hva er klima (2022) 18)
UTTRYKK
god/dårlig luft
luft som er mer eller mindre egnet til å puste inn
  • Jens åpnet et vindu. – Dårlig luft, sa han. – Så forferdelig dårlig luft i dette rommet
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
ikke få luft
(holde på å) kveles
  • han fikk ikke luft. Veien inn til lungene var stengt, stengt av blod
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
gi/få luft (for)
1 
overført
 gi, få uttrykk (for)
  • gi luft for sine tanker
  • [jeg] gav mit vaagnende ungdomsmod luft [i sterke ord]
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 303 1879)
  • en person har lettet brystet. En tanke har fått luft
     (Karin Sveen Klassereise 205 2000)
2 
overført
 gi, få fritt løp (for)
luft i luka
se luke
luften gikk ut av ballongen
se ballong
leve på/av luft og kjærlighet
se leve
rense luften
se rense
2 
Jordens nedre atmosfære slik den omgir oss, især til forskjell fra den faste jordoverflaten, bakken
EKSEMPLER
  • luften er så klar at vi kan se Gaustatoppen i det fjerne
  • luften var tykk av skodde og røyk
  • disig luft
  • kjenne seg fri som fuglen i luften
  • papirflyet svevet gjennom luften
  • luften er ladet med elektrisitet
SITATER
  • lydt gjennem luften i natten farer et tog paa skummende, sorte heste
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 319)
  • selv hans aandedræt i luften fryser
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 153)
  • kometen viser sig rød og skinnende i den disige luft
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 198 1872)
  • den dirrende luft nede i himmelbrynet
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 462 1873)
  • jeg kan ride rakt gennem luften på gilde heste!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 43)
  • så kommer snart våren med stor blå luft
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 38 1879)
  • skarpt mod luften står dens [dvs. Jordens] runding
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 62)
  • [fuglen vil] heller jage i den frie luften
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 181 1892)
  • [hun slår] kors foran sig i luften
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 202 1899)
  • september – vær hilset med din høie luft
     (Nils Collett Vogt Hjemkomst 26 1917)
  • jorden og luften var ett … Alt var drivende hvitt
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 174 1919)
  • svakt duver skibet [luftskipet] op og ned i luften
     (Morgenbladet 1926/114/2)
  • de første visne bladene hadde virvlet nesten naturstridig gjennom luften
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • det var stort sett bare ørner – ørner som svevde i luften, ørner på bakken over et åtsel, ørner som fisket
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
  • et helikopter hang i luften
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 19 2021)
UTTRYKK
i luften
1 
opp
  • kaste en ball i luften
  • ballen spratt i bakken og gikk høyt (opp) i luften
  • du kan naturligvis løfte en stein og kaste den høyt opp i luften
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
2 
i småbiter (som flyr til alle kanter)
  • bunkeren ble sprengt i luften
  • sprengladningen gikk i luften
  • sprænge i luften sin rigdoms skat
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 168)
  • den voldsomme eksplosjonen på Filipstad, da tyskernes lagerbygning gikk i luften
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
3 
også overført
 uten mål, adressat
; i løse luften
  • han snakket ut i luften
  • [jeg] skyder op i den blå luft
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 78 1890)
     | uten tanke på å treffe
  • plutselig sa hun halvhøyt ut i luften, som til en usynlig venn – Nei, SMS blir feil
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
4 
i vente
 | se ligge i luften
løse luften
1 
luft uten kontakt med, nærhet til bakken
2 
overført
 ubestemt sted
; ingensteds
; ingenting
  • se, svare ut i løse luften
     | åndsfraværende, uten mål
  • [et tema som han] greb paa maa faa ud av løse luften
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 119 1903)
  • jeg kommer sættende fra løse luften ind
     (Hans E. Kinck Paa Rindalslægret 4 1925)
  • skjelle og smelle ut i løse luften
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 193 1933)
ligge/være i luften
 (jf. tysk in der Luft liegen)
1 
også overført
 være nær ved å realiseres
; kunne inntreffe når som helst
; kunne ventes
  • en politisk omveltning ligger i luften
  • her er omslag i luften
     (Henrik Ibsen De unges forbund 88 1874)
  • der maatte være noget i luften
     (Alexander L. Kielland Fortuna 28 1884)
  • her var sang i luften
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 61)
  • der var nok storm i luften
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 87)
  • far ser irritert på meg. Det ligger en lusing i luften
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser 184 2010)
2 
overført
 være usagt, men likevel tydelig eller underforstått
  • der er kampstemning i luften, baade mellem visse stater og inden de enkelte lande
     (Morgenbladet 1927/271/4/4)
  • det laa i luften at alle var enige
     (Johan Bojer Samlede verker IV 177)
  • hun nevnte kanskje ikke ordet nytelse, men det lå i luften
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 7 2003)
henge/sveve i luften
 (jf. tysk in der Luft hängen/schwäben)
1 
også overført
 (fortsette å) være til stede, merkes (i luften eller stemningen)
  • det hang i luften omkring ham at han var proppende full av løgn
     (Aksel Sandemose En flyktning krysser sitt spor 411 1933)
  • den onde følelsen av opløsning, usikkerhet, falsk situasjon, vil henge i luften
     (Cora Sandel Bare Alberte 262 1939)
  • jeg … hørte kimingen fra klokkene henge i luften en stund før den tonte vekk over byen
     (Per Wollebæk Forleden dommedag 101 1951)
  • det ligger noe og svever i luften et sted, noe midt mellom forsoning og likegyldighet
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 83 1986)
  • fordi lukten av faren ennå svevet i luften der inne [dvs. i farens arbeidsværelse]
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 7 1999)
  • en sur eim av hjemmedyrket tobakk hang i luften
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)
2 
overført
 mangle fullføring eller konklusjon
; fremstå uavklart
  • en bredere behandling av denne krig er nødvendig for at fremstillingen ikke skal henge i luften
     (Olav Bergersen Viceadmiral Tordenskiold I 163 1925)
  • med Hauge som kompanjong kan sannsynligvis alle ballene som svever i luften fanges opp
     (Gunnar Randers Lysår 258 1975)
  • jeg har en beklemmende følelse av at alt henger i løse luften, og at det råder stor usikkerhet
     (Hilmar Reksten Dagbok 1940–1945 152 1980)
     | jf. løse luften
  • hun [sa]: «Det er så mye å undres over … mitt liv er såvidt spesielt at … jeg skulle gjerne … » Og lot som vanlig setningene bli hengende i luften
     (Ebba Haslund Fra mitt Stromboli 112 1991)
  • ordene ble hengende i luften
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
få luft under vingene
1 
om fugl, fly e.l.
 heve seg på vingene
2 
overført
 fritt få utfolde sine evner
  • saa faar vi luft under vingene
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 123)
  • etter … alt det trange og fattigslige og forgjeldede der hjemme, kjennes det vidunderlig på ny å få luft under vingene
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
ta luften
om fly
 heve seg
; gå til værs
  • vi tok luften med grev Ciano ved pinnen
     (Tidens Tegn 1935/229/6/4)
gripe/ta ut av luften
 (jf. tysk aus der Luft gegriffen)
påstå, fortelle noe som helt mangler grunnlag i virkeligheten
  • påstanden er grepet ut av luften
  • slig en meningsskiften må kaldes ganske greben ud af luften
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 82 1873)
  • [ryktene] er grepet helt ut av luften
     (Dagbladet 1933/185/10/2)
  • det er ikke sant, hun har grepet jobben ut av luften
     (Kjell Askildsen Ingenting for ingenting 68 1982)
  • tallene er trolig tatt ut av luften
     (Kari Vogt Kommet for å bli 109 1995)
slag i luften
1 
slag som ikke treffer noe
  • faren har sagt at han ligner en bokser. Arnold slår et slag i luften og ler
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 121 2001)
2 
overført
 virkningsløs handling
  • partiets mistillitsforslag ble et slag i luften
  • men hvortil nytter nu vidneførsel eller nogetsomhelst? Slag i luften, slag i luften!
     (Ragnhild Jølsen Fernanda Mona 8 1905)
  • anklagene hans var slag i luften
     (David Torjussen Gjemt i mur 64 1985)
til lufts
 (med gammel genitiv)
sjelden
 oppover
; til værs
gå på luften
 (jf. engelsk go on the air)
muntlig, om fjernsyns- eller radioprogram
 bli kringkastet
  • serien hadde fått den noe tørre tittel «Lørdagsredaksjonen», og gikk for første gang på lufta i desember 1980
     (Erik Bye … å skyte en teddybjørn 254 1987)
  • [fjernsyns]programmet gikk på luften som planlagt
     (Aftenposten 1966/126/7/4)
  • [statsadvokat] Qvigstad var innkalt til intervju med Dagsrevyens Tore Johannessen, men nektet å gå på lufta
     (VG 1985/221/23/2)
2.1 
sjelden
 vær
; himmel
SITAT
2.2 
friluft
SITATER
3 
åpent rom (som gir et lettere inntrykk)
; avstand
; mellomrom
EKSEMPLER
  • det var bra med luft mellom husene i boligfeltet
  • avislayouten hadde tjent på mer luft
  • den minimalistiske møbleringen gir en følelse av luft i rommene
SITAT
  • hjemmene fikk lys og luft og store panoramavinduer ut mot fjorden
     (Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
4 
overført
 miljø
 | jf. hoffluft, livsluft
SITATER
5 
overført
 noe som er uten substans eller interesse
; intet
; ingenting
 | jf. luftkastell, luftslott
EKSEMPLER
  • han er luft for meg
  • jf.
     
    hun behandlet ham som luft
     | ignorerte ham
SITATER
  • du talte så til den tomme luft
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 354 1873)
  • den fulde butik av fiskere var luft for ham
     (Johan Bojer Samlede verker IV 66)
  • hun lot som om han var luft for henne, selv om det hadde vært helt åpenbart for begge at blikkene deres hadde møttes et kort øyeblikk under messen
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
6 
nå sjelden
 gass
 | jf. luftformig
7 
mest i sammensetninger
 komprimert luft
; pressluft
 | jf. luftgevær, luftverktøy, luftbor
8 
eufemistisk
 tarmgass
; flatulens
EKSEMPEL
  • slippe luft
SITAT
  • det mest sjokkerende ved farmor var likevel prompingen … Hun slapp luft hemningsløst
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)