Det Norske Akademis Ordbok

trumfe

trumfe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtrumfet, trumfet, trumfing
preteritum
trumfet
perfektum partisipp
trumfet
verbalsubstantiv
trumfing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tro`mfə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av trumf
BETYDNING OG BRUK
1 
spille trumf
EKSEMPEL
  • glemme å trumfe
UTTRYKK
trumfe ut
spille ut trumf
  • overført
     
    han tror, at det berettiger ham til en familiær tone imod mig, og så trumfer han hvert øjeblikk ud med sit: du, du Helmer
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 90 1879)
     | så kommer han … triumferende ut med
trumfe igjennom
 | trumfe gjennom
overført
 med makt beslutte, gjennomføre (uten hensyn til motstanderens argumenter)
  • arbeiderpartiet trumfer igjennem hotellbygget
     (Aftenposten 1939/564/9/1–3)
  • egentlig skulle hun hett Marit, men faren hennes var så begeistret for en sang av Prøysen som het «Mari, du bedåre» at han fikk trumfet gjennom Mari
     (Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 6 1990)
  • jf.
     
    styreformann Jens Christian Hauge hadde trumfet meg inn i stillingen [som teatersjef]
     (Toralv Maurstad For et liv 7 2012)
2 
overført
 overgå
; overby
 | jf. overtrumfe
SITATER
  • i Throndhjem trumfer man de andre stæder med kjærne-norskheds pralende besyver
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 158)
  • igjen ser vi … at økonomi trumfer økologi
     (Marius Timmann Mjaaland et al. (red.) Antropocen 128 2024)