Det Norske Akademis Ordbok

kjenne

Likt stavede oppslagsord
kjenne 
verb
BØYNINGkjente, kjent, kjenning
UTTALE[çe`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kenna, grunnbetydning 'la vite, lære', kausativ til kunna; se kunne; i denne betydningen etter norrønt kenna (fulgt av indirekte og direkte objekt); i denne betydningen etter middelnedertysk kennen; i denne betydningen utviklet via nå foreldet betydning 'erkjenne, anerkjenne' av denne betydningen ('vite, vite om'); i denne betydningen etter middelnedertysk bekennen og latin cognoscere; se også kjennes
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende, fulgt av indirekte og direkte objekt
 la (noen) få vite (noe)
; vise (noen noe)
SITAT
  • [han lot] broren kjende sig bokstaverne paa vokstavlen
     (Sigrid Undset Korset 181 1922)
2 
vite, vite om (tilstedeværelsen, eksistensen av noe, hvordan det forholder seg med noe e.l.)
 | se også kjent
EKSEMPEL
  • jeg vet ikke hvem hun er, men jeg kjenner navnet
SITATER
  • lad ingen kende, hvad der er mellem dig og mig og hende
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 31 1873)
  • man bygger på at De ikke kender forholdene her
     (Henrik Ibsen De unges forbund 181 1874)
  • han kender alle dine anslag
     (Henrik Ibsen Catilina 108 1875)
  • jeg kender min pligt
     (Henrik Ibsen Vildanden 218 1884)
  • din uantastelige hæderlighed er kendt og skattet af alle
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 27 1886)
  • ungdommen forlanger mere [enn klassikerne]. Den vil kjende sin egen tid
     (Edvard Grieg Artikler og taler 104)
  • jeg kjender alle de kneb
     (Arne Garborg Trætte Mænd 234 1891)
  • vulkanenes beliggenhet kjennes ikke helt sikkert
     (Aftenposten 1934/165/6/7)
  • ingen kjente Aronsens fornavn
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
  • han ringte henne [og] hun skjønte det var ham, selv om hun ikke kjente nummeret
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 109 2016)
UTTRYKK
lære å kjenne
se lære
kjenne til
vite om
; være underrettet om
kjenne til (noen eller noe)
vite om
; merke
; oppleve
  • jeg har aldrig kendt noget til barmhjertighed
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 140 1896)
  • [nordmannen har aldri] kjendt til en skarpt begrændset kasteinddeling
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 142)
  • da han falt under super-G-rennet i Val Gardena for to uker siden, pådro [alpinisten NN] seg ribbeinsbrudd. Men skaden plager ham ikke når han kjører. – Det går veldig fint og er ikke noe problem. Jeg kjenner ikke noe til det, sa han
     (Aftenposten 30.12.2010/50)
kjenne noen av utseende
vite hvem noen er (fordi man har sett ham eller henne, uten derfor å ha nærmere kjennskap til vedkommende)
kjenne noen av omtale
vite hvem noen er (fordi noen har omtalt ham eller henne, uten derfor å ha nærmere kjennskap til vedkommende)
2.1 
ha et personlig inntrykk av
; ha begrep om
; være fortrolig med
; ha kunnskap om
EKSEMPLER
  • kjenne en person godt
  • kjenne noen flyktig
  • kjenne noen personlig
  • uten adverb
     
    vær trygg, jeg kjenner ham!
     | jeg vet hvordan han er, vet om hans feil, så man må ikke gjøre seg noen illusjon om hans holdning, oppførsel e.l.
SITATER
  • [jeg] blev godt kjendt med ham
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 307)
  • i fordums tid kendte jeg Gunnar så godt som mig selv
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 16)
  • kan du høre, jeg sproget kender
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 142)
  • min fader har jeg aldrig kendt
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 100 1874)
  • han kender et eventyr, som er lystigt nok
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 67 1883)
  • jeg traf slet ikke nogen, som jeg kendte
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 10 1895)
  • kjender du den musiken der oppe på salen?
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 70 1896)
  • gjøre det norske flag kjendt og æret i alle havner
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 165)
  • som adverb
     
    Jenny hilste kjendt paa en kjærring, som kom ut i døren
     (Sigrid Undset Jenny 44 1911)
     | på en måte som viste at hun hadde truffet henne før
UTTRYKK
bli kjent med noen
treffe noen og bli presentert for ham eller henne (få ham eller henne presentert for seg)
være/bli kjent
om to eller flere
 treffe (eller ha truffet) hverandre
; være (ha blitt) presentert
kjenne noen rett
se rett
kjenne ut og inn
se ut og inn
lære (noen eller noe) å kjenne
se lære
lære noen å kjenne som noen eller noe
se lære
kjenn deg selv!
 (etter gresk gnothi seauton; innskrift på Apollontempelet i Delfi)
  • det [er] nok ikke saa let at kjende sig selv som du tror
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 274 (1891))
kjenne sine pappenheimere
 (opprinnelig jeg kjenner mine pappenheimere, etter tysk daran erkenn’ ich meine Pappenheimer 'på det kjenner jeg mine pappenheimere (dvs. soldatene i grev G.H. Pappenheims (1594–1632) armé)', fra den tyske forfatteren Friedrich Schillers drama Wallensteins Tod 3,15 (1800), hvor uttrykket ikke er brukt ironisk)
overført, ironisk
 vite hvem man har med å gjøre
  • det er’nte Jørgen heller, det er Henrik – jeg kjenner mine pappenheimere!
     (Nini Roll Anker Bak Munkeruds fasade 104 1938)
  • jf.
     
    dikteren [Nordahl Grieg] kjente sine bergensere
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 148)
  • skal man kjenne sine pappenheimere, må man ha levd sammen med dem
     (Aftenposten 12.01.1985/2 Gudmund Hernes)
  • SAS kjenner – sannsynligvis – sine pappenheimere og deres behov
     (Aftenposten 04.02.1987/62)
2.2 
mest med nektelse
 vite av, gi rom for (især en bestemt oppfatning eller følelse)
EKSEMPEL
  • han kjenner ikke (til) frykt
     | frykt er ukjent for ham, han er aldri redd
SITATER
  • retfærdighed de kender ikke mer
     (Henrik Ibsen Catilina 21 1875)
  • hun kendte ej list eller rænke
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 26 1883)
     | hun var ikke intrigant
  • jeg kendte ikke hensyn at ta
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 173 1886)
  • loven kender ikke den slags hensyn
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 111 1896)
2.3 
foreldet eller arkaiserende
 være eller bli klar over
; bli var
; se
EKSEMPEL
    SITATER
    • denne [kjortel] har vi fundet; kjend dog om det er din søns kjortel, eller ikke!
       (1 Mos 37,32 eldre oversettelse; 2011: se etter)
    • hans hår, – så kendtes ved første gry – blev gråt i den eneste nat
       (Henrik Ibsen Digte 98 1875)
    • da kendte han hvor han var
       (Henrik Ibsen Digte 89 1875)
    • Kristin kjendte moren [i skyggen]
       (Sigrid Undset Kransen 72 1920)
    2.3.1 
    være, bli klar over hva noen eller noe virkelig er (på et bestemt tegn eller en bestemt særegenhet)
    ; merke
    EKSEMPLER
    • kjenne noen på stemmen
       | på måten han eller hun snakker på
    • kjenne noen på gangen
       | på måten han eller hun går på
    SITATER
    • paa granernes bar og paa myretuen kjender jægeren syd fra nord
       (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 8 1850)
    • det kendes på dig at du er en kvinde; thi du bruger mange ord
       (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 74)
       | man forstår det av oppførselen
    • på ridestellet skal storfolk kendes
       (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 70)
    • overført
       
      du kan da vel kende grisen på skindet!
       (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 102)
    • overført
       
      i nød skal kendes næsten
       (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 13)
       | skal man bli klar over hva det bor i ham
    • det er Inger Gyldenløves søn. Jeg kender ham på kronen
       (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 179 1874)
    • vi har «folkeeiendommeligheder» i massevis, folkelige særegenheder og særheder, saa man kan kjende os ud paa betydelig distance
       (Arne Garborg Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 115 1877)
    UTTRYKK
    kjenne lusa på gangen
    se lus
    2.3.2 
    oppfatte, bli klar over (noen eller noe) som identisk med noen eller noe man fra før av vet om, er fortrolig med
    EKSEMPLER
    • han ser oss, men kjenner oss ikke
    • det er umulig å kjenne tvillingene fra hverandre
    SITATER
    UTTRYKK
    kjennes ved
    mest dialektalt
     huske
    • en kends ej ved tilsidst hvad en længst har hørt og vidst
       (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 11)
    (ikke) kjenne igjen
    jf. gjenkjenne
    (ikke) kjenne seg igjen
    (ikke) huske fra tidligere opphold hvordan et sted er
    • Isak kjendte sig godt igjen her
       (Knut Hamsun Markens Grøde I 105 1917)
    • Kristin kjendte ingenting igjen fra hun var her sidst uten Halvardskirkens tunge taarne
       (Sigrid Undset Kransen 123 1920)
    ikke kjenne seg igjen i noe
    også overført
     føle seg uriktig oppfattet vedrørende noe
    ; føle seg beskyldt for å lyve om noe
    • jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelse som er gitt
       (Aftenposten 11.05.1971/21/3)
    • ordet finansakrobat kjenner jeg meg ikke igjen i, og denne tittelen vil jeg ha meg frabedt
       (Kampanje 19.10.2009/36)
    • jeg kjenner meg ikke igjen i framstillingen hans, sier [NN], … representant for Ap i kommunestyret
       (Hammerfestingen 01.10.2013/5)
    3 
    føle
    ; merke
    ; fornemme
    EKSEMPEL
    • nå kjenner jeg kulden for alvor
    SITATER
    • jeg kendte lugt af kuldslået lin
       (Henrik Ibsen Brand (1885) 69)
    • den the er god, det kender man på duften
       (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 89 1873)
    • [buksene] kjendes saa tunge
       (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 37)
    • i år skal atter tændes alle lys, så helgen kendes
       (Henrik Ibsen Brand (1885) 140)
       | så man virkelig kan se at det er helg
    • jagu slår a ja. Og det så det kjens. Forleden dag ga hun meg en knallende ørefik
       (Helge Krog Skuespill I 43 1948)
    3.1 
    refleksivt
     
    kjenne seg
     anse seg
    ; regne seg
    EKSEMPEL
    • kjenne seg forpliktet til å hjelpe
    3.2 
    føle
    ; bli utsatt for virkningen av
    EKSEMPEL
    • de fikk kjenne hans makt
    3.3 
    føle
    ; motta fornemmelse fra egen kropp
    EKSEMPLER
    • drikke så man kjenner det
       | så man blir påvirket, beruset
    • først gjorde det vondt, men nå kjenner jeg nesten ingenting
    SITATER
    • jeg blev så ræd … Jeg kjendte det i hjertet
       (Helge Krog Blåpapiret 68 1928)
    • tyndklæd, uden skikkelig lue, og uden våtter, kjender jeg ikke krop og lemmer længer
       (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 247 1897)
    • [da] kjendes det, som der piplet blod av hjertet
       (Sigrid Undset Ungdom 53 1910)
    • nu kender jeg mig så mat og træt
       (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 15 1874)
    • jeg kjendte mig saa varm om hjertet
       (Otto Sverdrup Nyt Land I 67 1903)
    UTTRYKK
    kjenne til seg
    arkaiserende eller dialektalt
     være ved sans og samling
     | jf. også sanse til seg
    • han kjendte til sig paa et vis, for han gryntet sint mot hende
       (Sigrid Undset Korset 54 1922)
    3.4 
    føle
    ; oppleve noe som ledsaget av lyst eller ulyst
    UTTRYKK
     
    kjenne på
    leve seg aktivt inn i
    • kjenne på gleden
    • kjenne på smerten
    • musikklærer [NN] er opptatt av at elevene skal kjenne på mestringsfølelsen når de spiller musikk sammen
       (nrk.no 01.04.2014)
    3.5 
    føle
    ; oppleve (en affekt, sinnsstemning)
    EKSEMPLER
    • kjenne glede
    • kjenne hat
    3.5.1 
    refleksivt
     
    kjenne seg
     føle seg
    SITATER
    • han kjender sig mest som yngre – pokker forstod det, men mest som slankere
       (Knut Hamsun Markens Grøde I 136 1917)
    • [så] trist som han var idag, havde han aldrig kendt sig
       (Peter Egge Trøndere 52 1898)
    • jeg kjender mig fattigere
       (Dagbladet 1931/75/6/6 Nils Collett Vogt)
    3.6 
    ane
    ; ha en ubestemt forutfølelse av
    SITATER
    UTTRYKK
    kjenne på seg
    ha en følelse, forutanelse av
    • og, reis ikke, Thor Opsal, jeg kjender det paa mig, at noget vil hænde
       (Hans Aanrud Fortællinger I 27 1923)
    3.7 
    røre (prøvende, undersøkende)
    ; ta, føle (på)
    EKSEMPEL
    SITAT
    • favn os, bakkanter, kend vi er hede, føl vi er kærlige
       (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 277 1873)
    UTTRYKK
    kjenne etter
    ta på eller føle for å undersøke
    • det svir litt når jeg kjenner etter
    • jeg kjender efter, men jeg er saa svag
       (Thomas Krag Ada Wilde 246 1896)
    3.8 
    smake
    EKSEMPEL
    • la oss kjenne på ølet
    3.9 
    som s-verb med passiv betydning
     
    kjennes
     gi en bestemt følelse eller et bestemt inntrykk
    ; føles
    ; oppleves
    ; virke
    EKSEMPLER
    • murveggen kjennes ru mot fingrene
    • det kjentes hardt å måtte stå så tidlig opp
    SITATER
    • det kjentes nødvendig å ta stilling til konflikten
       (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
    • gresset kjennes fuktig mot fotsålene
       (Markus Midré Lungene LBK 2002)
    • utenfor bymurene kjennes luften friskere og renere
       (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
    • i det siste har det kjentes som om ordene er i ferd med å forlate meg
       (Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
    • sanden kjennes varm under føttene
       (Victoria Kielland I lyngen 16 2013)
    UTTRYKK
    kjennes ut
     (etter mønster av se ut)
    muntlig, i nyere språk
     gi en bestemt følelse eller et bestemt inntrykk
    ; kjennes
    ; føles
    • hvordan kjennes det ut?
    • arbeide i det sprogstof, der kjendes ud som vox, med samme energi, som om det var granit
       (Morgenbladet Extranumer 1902/170 Nils Kjær)
    • håndflatene kjennes hudløse ut
       (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
    • det er en laks, kjennes og ser ut som den veier fem-seks kilo
       (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
    • ansiktet kjentes oppsvulmet ut
       (Jan Kjærstad Tegn til kjærlighet 193 2002)
    • det kjentes ut som om jeg hadde vært langt borte fra [den virkelige verden]
       (Vigdis Hjorth Snakk til meg 261 2010)
    4 
    med nektelse
     ha å gjøre med (en person som man vært fortrolig med)
    SITAT
    • hvo som ikke er med mig i de afgørende livssager, ham kender jeg ikke mere
       (Henrik Ibsen Rosmersholm 52 1886)
    UTTRYKK
    kjennes ved (noen eller noe)
     (jf. norrønt kennast við)
    1 
    være ved (overfor andre eller overfor seg selv)
    ; innrømme eksistensen av
    ; være bekjent av
    • [hun hadde] neppe turdet kjendes ved sin store sjæleangst
       (Sigrid Undset Husfrue 26 1921)
    • hun [vil ikke] kjendes ved navnet Suput
       (H. Meltzer Politinotitser (1874) 140)
    2 
    med personobjekt
     være ved at man vet hvem noen er og/eller er fortrolig med ham eller henne
    ; vite av
    ; omgås med
    5 
    jus
     avsi dom eller kjennelse
    ; dømme
     | jf. frikjenne, tilkjenne og kjennelse
    SITATER
    • [det] var en helt ny lagrette som skulde kjende i saken
       (Morgenbladet 1928/305/1/3)
    • Høiesterett kjente loven grunnlovsstridig
       (Morgenbladet 1931/292/3/1)
    • testamentet kjent ugyldig
       (Arbeiderbladet 1933/54/4/6)
    UTTRYKK
    ti kjennes for rett
     (grunnbetydning 'derfor kjennes det å være rett'; jf. ti)
    foreldet, brukt i innledningen til konklusjonen på en dom
     retten finner (at …)
    5.1 
    litterært, i passiv
     (etter skjønn) erklære, anse som
    EKSEMPEL
    • bli kjent kompetent til et professorat
    SITAT
    • [bygningen rives] fordi den ikke lenger kjennes tjenlig som bolig
       (Aftenposten 1931/521/1/7)
    5.2 
    litterært, med for
     anerkjenne som
    ; godkjenne som
    SITAT
    • han [kunne] ha tat gutten til sig … og kjende ham for sin egen
       (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 136 1930)
    6 
    bibelspråk, foreldet
     ha samleie med
    SITATER
    • Adam kjendte sin hustru Eva, og hun blev frugtsommelig
       (1 Mos 4,1 eldre oversettelse; 1930: holdt sig til; 2011: var sammen med)
    • jeg har to døtre som ikke har kjendt nogen mand
       (1 Mos 19,8 eldre oversettelse; 1930: ikke har hatt med nogen mann å gjøre; 2011: ikke har vært sammen med noen mann)
    • [jeg] stjal et par kysse og gjorde nogle andre avancer. Derunder vaagnede sandseligheden hos os begge; og inden hun forlod værelset havde jeg i bibelsk terminologie kjendt hende
       (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 230)