kjenne
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe`n:ə]
ETYMOLOGI
dansk form kende, grunnbetydning 'så mye at det (så vidt) kjennes,
merkes', til verbet kende, tilsvarer kjenne (verb)
BETYDNING OG BRUK
foreldet
ytterst liten mengde eller liten grad av noe
; lite grann
; smule
SITATER
-
underpartiet [på den malte skikkelsen er] en kjende for lavt
-
han fo’r en kjende sammen(Amalie Skram Samlede Værker II 375)
-
faar jeg kysse dig en liten kjende?