Det Norske Akademis Ordbok

hugge

hugge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhugget / hugg, hugget / hugd, hugging
preteritum
hugget / hugg
perfektum partisipp
hugget / hugd
verbalsubstantiv
hugging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu`g:ə]Uttale-veiledning
VARIANThogge
ETYMOLOGI
dansk form hugge, av gammeldansk hoggæ, huggæ, tilsvarer norrønt hǫggva; jf. formen hogge
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
føre, svinge, drive (skarpt redskap) med eggen mot eller inn i noe(n)
; rette slag eller støt mot noe(n)
1.1 
refleksivt
 fulgt av preposisjonsfrase
 i vanvare påføre seg selv hugg (i en bestemt kroppsdel)
1.2 
resiprokt
 sjelden, foreldet
 kjempe (mot hverandre) med huggvåpen
1.3 
med objektspredikativ som angir virkningen på redskapet
1.4 
dele opp, ta fra hverandre (bil, skip) (for å bruke materialet på annen måte)
; kassere
; demontere
1.5 
film, om tidligere forhold
 destruere (analog) filmkopi (som ikke lenger er i kommersiell distribusjon)
1.7 
felle (tre) med øks (og andre redskaper)
1.8 
med adverb eller trykksterk preposisjon
 ramme eller bearbeide med øks eller lignende redskap (med det resultatet som en tilføyet bestemmelse angir)
1.9 
forme, tildanne med øks, meisel e.l.
1.9.1 
med produktobjekt
 danne, frembringe noe med øks, meisel e.l.
2 
særlig om (person, vesen ved hjelp av) tenner, nebb, klør, hender
 føre, svinge (plutselig, med fart og kraft) mot noe (ofte for å gripe eller bite, rive)
2.1 
overført, om opphav til tale, stemme eller annen lyd
2.2 
muntlig
 gripe tak i
; skaffe seg (særlig på en hensynsløs eller mindre ærlig måte)
; slå kloen i
3 
gjøre en (tung) bevegelse ned eller (gjentatt) opp og ned (med)
3.1 
litterært, særlig om hjerte, puls
 slå, dunke kraftig
4 
sjøfart, om fartøy
 være i (tung, støtvis, gjentagende) bevegelse opp og ned under sjøgang
; stampe, stange i, mot sjøen
4.1 
(ligge og) støte, dunke (mot bunnen)
4.2 
støte på grunn
; grunnstøte
1 
føre, svinge, drive (skarpt redskap) med eggen mot eller inn i noe(n)
; rette slag eller støt mot noe(n)
EKSEMPLER
  • han løftet øksen og ville hugge
  • han hugget etter meg med kniven
  • hugge øksen i stabben
  • hugge seg frem, gjennom, inn
     | jf. seg
SITATER
  • hvis noen hogger i andres skog uten tillatelse fra den som eier skogen, skal skogeieren føre skjønnsomme menn til stubbene for å se og vurdere skaden på skogen
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 123 2024)
  • hærskrig de hørte, hugde så i takten dertil
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 103 1870)
     | med sverdene
  • vargbælgerne hugger sig igennem [fiendeflokken]
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 168 1872)
  • [han] huggede sig igjennem enerkrat
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 48 1900)
  • hugget rammet ikke så godt denne gangen, det måtte hugges en gang til før hodet falt
     (Vera Henriksen Klangen av en lutt 275 2001)
  • jeg har også hørt om skarprettere som hugg feil – og som døde av skam
     (Tor Åge Bringsværd Djevelens skinn og ben 145 1989)
  • [han fortsatte] å hugge, halvt bortvendt og med senket hode
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
UTTRYKK
hugge inn
f.eks. om opprørspoliti eller soldater til hest
 gjøre anfall med sabel, kølle e.l.
 | jf. innhugg
  • kavaleriet hugget inn på fienden
  • hugge inn på mengden
  • [de muslimske tekstilarbeiderne] ble angrepet med hugg- og stikkvåpen. Før angriperne hugg inn på arbeiderne, kastet de fyrverkerisaker
     (Halden Arbeiderblad 20.03.1964/5)
     | om religiøst motiverte kamper i Calcutta
hugge løs (på noen/noe)
også brukt overført
 svinge et huggvåpen (gjentatte ganger) (mot noe(n))
  • når det gælder at hugge løs, skal jeg nok berge mig selv
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 114 1874)
  • Norman hugg løs på undersiden av masteføttene med øks
     (Thor Heyerdahl Ra 295 1970)
  • hugg løs på Ibsen!
     (Nils Johan Ringdal Nationaltheatrets historie 580 2000)
     | rakk ned på
hugge til
svinge et huggvåpen (raskt og kraftig) mot noen eller noe
  • jeg ville værge for mig, og så hug jeg uforvarende til
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 88 1883)
hugge (noen) ned
drepe, felle med huggvåpen
  • hug ned for fode! Spar ingen!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 167 1872)
  • man kan drepe ham, hugge ham ned for å holde ham igjen
     (Erik Bjørnskau Carl XIV Johan 150 1999)
1.1 
refleksivt
 
hugge seg
 fulgt av preposisjonsfrase
 i vanvare påføre seg selv hugg (i en bestemt kroppsdel)
EKSEMPEL
  • hugge seg i benet, i fingeren
SITAT
  • han hugg seg i foten en uke efter, og fikk koldbrann og måtte dø
     (Sigurd Hoel Møte ved milepelen 218 1947)
1.2 
resiprokt
 
hugges
 sjelden, foreldet
 kjempe (mot hverandre) med huggvåpen
 | jf. også munnhugges
1.3 
med objektspredikativ som angir virkningen på redskapet
SITAT
1.4 
dele opp, ta fra hverandre (bil, skip) (for å bruke materialet på annen måte)
; kassere
; demontere
 | jf. hugge opp
SITATER
  • 40 store tankskip ble hugget [i 1981]
     (Morgenbladet 1982/285/3/1)
  • oversikten over biler som var hugget
     (Lars Mytting Hestekrefter 246 2006)
1.5 
film, om tidligere forhold
 destruere (analog) filmkopi (som ikke lenger er i kommersiell distribusjon)
SITATER
  • de polske filmene, hvorav flere er hugget
     (Dagbladet 1968/284/8/7)
  • svart-hvitt-trilogien [til regissøren Antonioni] er «hugget» og blitt til skosverte
     (Oddvar Foss Antonioni 10 1972)
1.6 
ramme
SITATER
1.7 
felle (tre) med øks (og andre redskaper)
EKSEMPLER
  • hugge et tre
  • hugge tømmer
  • han har hugget mye i skogene sine
SITATER
  • 163 000 kbm er hogget i Hedmark
     (Glåmdalen 1969/157/1/3–4)
  • fryser de i bivuakken om natten, så hugger de epletrær!
     (Agnar Mykle Rubicon 130 1965)
  • mange kubikk tømmer hugges og fløtes ned elva til sleping
     (Gunnar Kopperud Internasjonalen 72 2006)
UTTRYKK
hugge ved
med øks
 (fin)kløve stokker, kubber, bord e.l. til ved
  • han rakk ikke stort mer enn at hogge og bære inn ved til skorstenen og den gamle kokovnen
     (Hulda Garborg Naar heggen blomstrer 214 1923)
     | jf. kokeovn og skorstein
  • jf. låttittelen
     
    La meg hugge min ved i fred
     (Øystein Sunde 1981)
hugge ut
tynne (sterkt) ved hugst
  • [skogen er] ikke så gild som i Deres tid. Den er hugget svært ud
     (Henrik Ibsen Vildanden 76 1884)
hugge ned
kappe
; felle
  • fetter Bamse drømte at han kunne hogge ned fjorten trær med bare et eneste hardt hogg
     (Arild Nyquist Da onkel Krokodille og fetter Bamse drog til byen 9 1978)
  • vi vil ikke hugge ned de gamle trærne, ikke riktig ennå
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake 62 2000)
  • langs bulevardene var mange av trærne hugget ned for å skaffe ved
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • overført
     
    [kritikeren] hugget ned alle forfatternes forhåpninger slik en rabiat skogsarbeider ville hugge trær
     (Ketil Bjørnstad Tesman 130 2003)
1.8 
med adverb eller trykksterk preposisjon
 ramme eller bearbeide med øks eller lignende redskap (med det resultatet som en tilføyet bestemmelse angir)
EKSEMPEL
  • hugge av en finger, en gren
SITATER
  • [han] hug sine sølvkar og sølvdiske istykker
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 130 1872)
  • [på bildet ser man Peter som] hugger øret av høvedsmannens tjener med en liten kjøttøks
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 78 1997)
  • [han hadde] ikke kappet [foten] helt av, men hugget inn til beinet
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene 173 2005)
UTTRYKK
hugge knuten over
se knute
hugge opp
hugge
  • verdenstonnasjen reduseres. 607 000 br. tonn hugget op i 2. kvartal
     (Morgenbladet 1933/409/10/1)
  • Russlands problemer med å hugge opp gamle atomdrevne ubåter
     (Hans-Wilhelm Steinfeld Frihetens bitre tiår 263 2001)
hugge løs
frigjøre ved hjelp av huggeredskap
  • hugge løs en båt fra isen
  • hugge løs malm av fjellet
  • overført
     
    [hun] gav ham så sterkt inntrykk av å være meislet i granitt, hugget løs fra grunnfjellet
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød 106 1997)
1.9 
forme, tildanne med øks, meisel e.l.
EKSEMPEL
  • hugge stein
SITATER
  • de to unge sitter som hugget i sten
     (Finn Carling Kan hende ved en bredd 43 1999)
  • disse groteskene som står hugget i klebersten over portalen i fronten, demon, menneske og molok
     (Terje Stigen Katedralen 62 1987)
  • overført
     
    livet … er en marmorblokk, du må hugge den til et bilde
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 97 1985)
  • hva er det som driver en mann til å male på lerret, hogge i stein eller sette skrittegn på papiret?
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 45 1985)
UTTRYKK
hugge ut/inn
inngravere eller utforme med huggeredskap, særlig meisel
 | jf. uthugge
  • årstallet er hugget ut i fjellsiden
  • hugge ut en figur i en bergvegg
  • båten er hugget ut av en stokk
  • presten stanset foran en gravsten, der det var hugget inn tre navn
     (Michael Grundt Spang Spionen som lengtet hjem 174 1985)
hugge til (et emne)
forme
 | jf. tilhugge
  • hugge til en helle
  • nå arbeider fem mann med å hogge til bjelkene
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
1.9.1 
med produktobjekt
 danne, frembringe noe med øks, meisel e.l.
EKSEMPLER
  • hugge trappetrinn i fjellet
  • hugge hull i isen
SITATER
  • der, hvor andre kun saa stene … hugde han sig gang mod gruben
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 98)
  • [kong Apis har] hugget den store sfinx
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 183)
  • det ble hugget stentavler til forevigelse av denne prosessen
     (Tor Edvin Dahl Josef kommer hjem 81 1986)
  • han hadde også hugget Welhavens byste, mens Bergslien hugget Wergelands
     (Anne-Lise Seip Demringstid 460 2007)
2 
særlig om (person, vesen ved hjelp av) tenner, nebb, klør, hender
 føre, svinge (plutselig, med fart og kraft) mot noe (ofte for å gripe eller bite, rive)
EKSEMPLER
  • ormen hugg etter oss
  • hugge tennene i noe
SITATER
  • [hauken] hugger mig med klør!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 35)
  • hun rev [i pakken], hun hugg med ilske hænder
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 69)
  • han svinged en åre med bladet op og hug den i bådens bund
     (Henrik Ibsen Digte 95 1875)
  • [gribbene] hug i ådselet af en kamel
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 292)
  • rimormen har hugget sin tand i træets lægg. Nu aver stammen af hvit gift
     (Olaf Bull Ild og skygger 75)
  • han hug næven i pulten, saa blækhus og fjærpenner dansede
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 80)
  • [det var] ikke så hard skare at den kunde bære Sylvbukken, han hugg stadig igjennem
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 104 1926)
     | gikk igjennom
  • en storlaks hogg på min flue
     (Sunnmørsposten 1968/164/3/3)
     | nappet plutselig og kraftig
  • et dyr som er klar til å hogge og bite så snart noen nærmer seg
     (Tove Nilsen Den svarte gryte 44 1985)
  • hun knurrer og krafser og hugger med forbena mot den innbilte elefanten
     (Tor Edvin Dahl Venner 285 1988)
  • det hugger i henne
     (Kari Bøge Og hva så 27 2001)
     | om smertelig følelse
  • han gikk inn på stien, kjente kulden hugge i metallet høyrehoften var skrudd sammen med
     (Erland Kiøsterud Det første arbeidet 50 2005)
  • de unge maskuline smalhoftede mennene hugget de raserene høkenesene mot glasset
     (Ola Bauer Hestehodetåken 14 1992)
  • hånden hennes hugger seg mot ham, hugger og hugger
     (Ingri Lønnebotn Hatets tidsfrist 60 1991)
  • overført
     
    det er rent forgalt, som de smaa og fine ord har hugget ned i mig
     (Knut Hamsuns brev I 158)
     | har gjort dypt inntrykk
  • overført
     
    et skudd hugger i lufta, men slår ufarlig ned ute på grusveien
     (Rune Christiansen Dypt mørke 155 1992)
  • overført
     
    Gills poesi … bærer «et magisk liv», skapt av ordets og bildenes tryllekraft, i intense, ofte huggende og besvergende setninger
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter 126 2006)
  • overført
     
    huggingen fra en radio når søkeren beveges langsomt over frekvensskalaen
     (Espen Haavardsholm Det som er og det som ikke er 34 2005)
     | om skarp lyd
UTTRYKK
hugge til
 | hugge løs
med plutselig eller voldsom bevegelse
  • [da] middagsmad blev serveret, hug jeg til en begyndelse saa hvast til i en beskøit, at jeg brak en fortand
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 45 1903)
     | jf. beskøyt
  • med redskapet som subjekt
     
    saa hugg kniver og gafler løs i tallerkenerne
     (Bernt Lie Mot Overmagt 40 1907)
  • hun huggede løs paa tangenterne
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 205)
     | slo, hamret løs
  • Bo Brandt hadde ikke stolt på ham, hadde bare hugget til og kastet brennevin i ansiktet hans
     (Ola Bauer Metoden 120 1985)
hugge tak i
gripe tak i (med en rask, kraftig bevegelse)
  • rett før de nærmeste klørne skulle hugge tak i klærne hans, smatt han ut døra
     (Bror Hagemann Bak lyset 92 1991)
  • ret som det er, kan der komme et par digre tænder glidende ind over baadripen. Da maa du aldrig skyde eller slaa, men simpelthen hugge tag i tænderne og læmpe dem klar af ripen
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 37 1903)
  • overført
     
    savnet hogg tak i Doppler
     (Erlend Loe Slutten på verden slik vi kjenner den 147 2015)
2.1 
overført, om opphav til tale, stemme eller annen lyd
UTTRYKK
hugge i
bryte inn i andres tale eller sang
  • kirkeklokkene hugg i
  • «Vi møtes nok til sommeren,» hugg kapellanen i
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 93 1930)
  • saa hugg kirkeklokkerne i, festlig, næsten vildt
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 124 1904)
hugge av
litterært
 sette på plass
; avbryte
  • Katarina hugget ham av: «Ikke trekk deg!»
     (Torkil Damhaug Overlord 76 2006)
2.2 
muntlig
 gripe tak i
; skaffe seg (særlig på en hensynsløs eller mindre ærlig måte)
; slå kloen i
SITATER
  • [få greide] at hugge et ord eller to av ham
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 102 1889)
     | av den fåmælte
  • saa hugg de sig selv et «embæte» isteden, og nogen ordener
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 35 1901)
3 
gjøre en (tung) bevegelse ned eller (gjentatt) opp og ned (med)
EKSEMPEL
  • hugge seg frem
     | kjempe seg støtvis fremover
SITAT
3.1 
litterært, særlig om hjerte, puls
 slå, dunke kraftig
SITATER
  • hendes hjerte hugget dumpt og haardt mot ribbenene
     (Sigrid Undset Husfrue 18 1921)
  • jf.
     
    ånden går støtvis, huggende
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 141 1926)
     | i anstrengte, ujevne åndetak
4 
sjøfart, om fartøy
 være i (tung, støtvis, gjentagende) bevegelse opp og ned under sjøgang
; stampe, stange i, mot sjøen
SITATER
  • vandet fræste, mast og takkel hugg og hvæste
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 132)
     | slo, svingte voldsomt frem og tilbake under fartøyets bevegelser
  • skibet hugget i sjøen så vi unnertiden var redd for klyverbommen
     (Fridtjof Nansen Blant sel og bjørn 153 1924)
  • fiskerflåten inne på havnen hugget og slet i fortøyingene
     (Regine Normann Nye eventyr 103 1926)
4.1 
(ligge og) støte, dunke (mot bunnen)
SITAT
  • skibet hugget sterkt på grunnen
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1932/228/5/5)
4.2 
støte på grunn
; grunnstøte
SITATER
  • pludselig lyste det skarpt op lige foran baugen … I næste øjeblik huggede de
     (Jonas Lie Gaa paa! 342 1882)
  • han var ræd, at baaden skulde hugge for ham
     (C. Schollert Lodsliv om Færder 71 1884)