Det Norske Akademis Ordbok

rett

Likt stavede oppslagsord
rett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; retten, retter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
retten
ubestemt form flertall
retter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ret:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt réttr; til samme rot som adjektivet rett
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
system av lover (og forskrifter, dommer, lovforarbeider o.l.) (i et samfunn)
1.1 
samling av lover (lovregler, lovprinsipper) oppstilt på et visst teoretisk grunnlag
1.2 
oftest i bestemt form
 håndhevelse av gjeldende lover, av rettslig orden i et samfunn
1.3 
dømmende myndighet
; domstol
1.3.1 
møte (i fastsatte former) for å behandle og avsi dom i en sak (etter loven)
; rettsmøte
1.3.2 
(samling, kollegium av) personer som sitter til doms i en viss sak
2 
noe som (etter lov, rettferdighet) tilkommer noen
; noe som man er berettiget til (å gjøre eller få)
; besittelse av privilegium, rettighet
3 
forhold, omstendighet eller (særlig) brev, dokument, legitimasjon som viser noens adkomst til noe
4 
det som er riktig etter samfunnets gjeldende lover og prinsipper og/eller stemmer med rettferdighetsfølelsen
; rettferdighet
4.1 
berettigelse
; rimelighet
; grunn
5 
det at en påstand, et utsagn viser seg (eller innrømmes) å være i overensstemmelse med det som er riktig, faktisk
6 
i faste uttrykk i formen rette etter preposisjon, til dels levning av gammel oblik bøyning
6.1 
i preposisjonsfrase med til, til verb som betegner bevegelse, flytting e.l.
 i passende, bekvem, riktig stilling, skikk eller orden (for et visst øyemed)
system av lover (og forskrifter, dommer, lovforarbeider o.l.) (i et samfunn)
EKSEMPLER
  • bli dømt etter norsk rett
  • respektere lov og rett
SITATER
  • du gamle Europa, med orden og ret, med lov for hvert eneste steg
     (Henrik Ibsen Digte 134 1875)
  • straffe efter ret og skjøn
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 225)
  • [en fremstilling] av den gjeldende rett
     (Morgenbladet 1938/321/4/2)
UTTRYKK
offentlig rett
dømme etter rett og billighet
ti kjennes for rett
se kjenne
romersk rett
1.1 
samling av lover (lovregler, lovprinsipper) oppstilt på et visst teoretisk grunnlag
UTTRYKK
naturlig rett
1.2 
oftest i bestemt form
 håndhevelse av gjeldende lover, av rettslig orden i et samfunn
EKSEMPEL
  • retten må gå sin gang
     | gjeldende lov må håndheves
SITATER
  • hvor loven sidder på knivens spids og retten på galgen bor
     (Henrik Ibsen Digte 136 1875)
  • retten maatte vige for magten
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 457 1917)
UTTRYKK
gå rettens vei
søke lovens og domstolenes bistand (gjennom rettssak) (for å sikre sine krav, skaffe seg oppreisning e.l.)
  • Otto Strasser måtte gå rettens vei for å få tilbake den stats-borgerretten som Hitler tok fra ham
     (Aksel Sandemose Årstidene 1−6 (1999) 462)
  • hvis du ikke står ved den avtalen, er jeg forberedt på å gå rettens vei
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
skifte rett/retten
treffe rettferdig avgjørelse (mellom stridende parter) etter loven
 | jf. rettsstiftende
  • embedsmændene skiftede ret
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 119)
  • Lavrans [lot] hellere staalet skifte retten mellem sig og den som hadde spilt dit liv
     (Sigrid Undset Kransen 248 1920)
     | Lavrans ville heller avgjøre saken med kamp med skarpe våpen, jf. stål
retten sitter på spydspissen
våpenmakt, voldsmakt trer i lovens sted
 | jf. neverett
rettens pleie
1.3 
dømmende myndighet
; domstol
EKSEMPLER
  • en militær rett
  • retten avsa kjennelse for at dokumentene kunne beslaglegges
  • respekt for retten!
  • bringe en sak inn for retten
  • møte i retten
SITATER
  • sagen taber du for alle retter
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 130 1873)
  • sagen kom ikke for retten
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 57 1879)
  • De må naturligvis ind for retten
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 231 1890)
     | møte som vitne i rettssaken
  • det var i skandalens værste tid. Da sagen stod for retten
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 47 1896)
  • overført
     
    logikken er helt uangripelig. Den står for alle retter
     (Arbeiderbladet 04.03.1935/9/5)
  • delinkventen … kan regne med rettens forståelse og mildhet
     (Jens Bjørneboe Frihetens øyeblikk 38 1966)
  • dagen etter koker det utenfor retten
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • uansett må jeg bøye meg for rettens kjennelse
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
1.3.1 
møte (i fastsatte former) for å behandle og avsi dom i en sak (etter loven)
; rettsmøte
EKSEMPLER
  • sette rett
  • holde rett
  • retten er satt
     | rettsmøtet er åpnet, rettsforhandlingene er begynt
SITAT
  • de satte ret og de holdt dom
     (Henrik Ibsen Digte 117 1875)
UTTRYKK
i retten
ofte med bibetydning av rettslokale, rettssal
  • sitte i retten
     | især som dommer, domsmann eller vitne
  • min mand skal i dag i retten et øjeblik
     (Bjørnstjerne Bjørnson Leonarda 52 1879)
  • fremlægger jeg dette papir i retten, så blir De dømt efter lovene
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 64 1879)
  • sidste gang vi stod overfor hinanden, – det var i retten
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 161 1896)
  • han er syk, ferdig, og kan ikke møte i retten
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 230 1957)
1.3.2 
(samling, kollegium av) personer som sitter til doms i en viss sak
SITAT
noe som (etter lov, rettferdighet) tilkommer noen
; noe som man er berettiget til (å gjøre eller få)
; besittelse av privilegium, rettighet
EKSEMPLER
  • forfølge sin rett
  • ha retten på sin side
  • hevde, forsvare, stå på sin rett (til noe)
  • gå noens rett for nær
  • gi noen rett til noe
  • ta seg rett til noe
  • ha livets rett
SITATER
  • alt, hvad fædrene har kjæmpet, mødrene har grædt, har den Herre stille læmpet, saa vi vandt vor ret
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 46)
  • med hvilken ret fik Håkon retten og ikke I?
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 51 1872)
  • svig presten; det er ret og pligt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 247)
  • det er min ret at være hård herefter
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 184 1895)
  • [du] købslog om din kærligheds ret med en anden mand
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 130 1896)
  • hvis jeg dengang havde gjort min ret
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 52 1899)
  • hun er fortsatt norsk statsborger, med ubestridt rett til å bo i landet
     (Kjersti Ericsson Paradisfugl LBK 2000)
  • papirløse gravide har rett til svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg samt abort
     (Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse 90 2023)
UTTRYKK
kreve sin rett
si ifra om hva som er ens rettigheter
; forlange det man har krav på
  • gjør din plikt, krev din rett
  • mennesket i mig kræver også sin ret
     (Henrik Ibsen Vildanden 181 1884)
  • tenk dig at de arbeidsløse kommer og krever sin rett til arbeide!
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 84 1957)
  • mitt opprør, min rettferdige harme krever sin rett!
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
komme til sin rett
 (opprinnelig betydning 'få, oppnå det som man har krav på')
overført
 bli verdsatt ut fra utseende eller andre egenskaper
; gjøre seg fullt ut gjeldende
  • det er dog kun gjennem en national form at det nationale stof fuldstændigen kan komme til sin ret
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 137)
  • er det ikke nok at Maggi kommer til sin ret?
  • de blå buksene var brettet opp over anklene så de tverrstripete sokkene fikk komme til sin rett
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 66 1960)
  • Pink Floyd kommer best til sin rett inne i to høretelefoner på kraftig volum
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 82 1985)
  • det var lyst nok til at smørblomster, blåklokker og nattlys kom til sin rett, men hun merket knapt fagerheten rundt seg
     (Kirsten A. Seaver Gudrids saga 73 1994)
  • her kom sannelig min statsvitenskapelige grunnutdannelse til sin rett
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
  • den overdådige fantasirikdommen og burleske humoren i stykket kom til sin rett
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
  • i et samfunn som mange definerer som «feminisert», blir arenaer der mannlige egenskaper fortsatt kommer til sin rett, stadig færre
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
  • mange holdt kåpene og frakkene sine over armen så de fargerike kjolene og nypressede dressene kom til sin rett
     (Vigdis Hjorth Femten år 163 2022)
den sterkestes rett
 | nå sjelden den sterkeres rett
(ta noe) i kraft av overlegenhet i styrke (fysisk makt), med makt, med vold
være i sin (gode/fulle) rett
ha loven på sin side
  • jeg var i min gode ret, da jeg tog mine ejendomme igen på odel
     (Henrik Ibsen De unges forbund 119 1874)
  • indsætte alle landflygtige dyder i deres gamle ret
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 245 1873)
  • han var i sin gode rett når han lettet sjefen for de pengene som var tatt fra lønningen hans
     (Inger Hagerup Ut og søke tjeneste 74 1968)
  • du er i din fulle rett til å si fra når du ser tegn på mistrivsel eller endring i adferd hos barnet ditt
     (Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)
  • han var i sin rett, han kunne ikke sies imot
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
i sin egen rett
 (etter engelsk in his/her/its own right)
med egne rettigheter
; selvstendig
  • være sig selv raadig i smaatt og stort og være hvad engelskmannen kaller «i sin egen rett»
     (Dagbladet 03.07.1919/5)
  • [barnet er ikke] foreldrenes eiendom, som de kan skalte og valte med som de vil, men et individ i sin egen rett, med egne interesser, som ikke nødvendigvis sammenfaller med foreldrenes
     (Klassekampen 15.03.1998/29)
  • overført
     
    Beethovens Leonoreouverture nr. 3 [er] på alle måter på vei ut av den tradisjonelle operaouverturen og står fram helt i sin egen rett
     (Dagbladet 13.02.2015/45)
     | som et selvstendig verk, på egne premisser
ha rett til
1 
ha rettmessig krav på (noe)
  • jeg har retten til at spørge her
     (Henrik Ibsen Catilina 103 1875)
  • jeg også har ligesom en slags ret til Erhart
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 37 1896)
  • jeg vil vite det, Max! Jeg har ret til å vite det
     (Helge Krog Blåpapiret 59 1928)
  • jeg hadde lyst til å brøle til henne at hun ikke hadde noen rett til å stille krav
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
  • minoritetsspråklige elever i skolen har rett til både særskilt norskundervisning og i enkelte tilfeller også opplæring på sitt eget morsmål
     (Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)
2 
ha god grunn til (noe)
  • et kor man har rett til å vente sig meget av
     (Dagbladet 1931/288/5/7)
få/ha rett på
mest dialektalt
 få (noen) dømt (tvunget) til å gi erstatning, oppreisning for tilføyet skade, krenkelse e.l.
  • kongen … vilde have ret paa tyven
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 104)
  • [det var] vanskelig [for bøndene] at faa ret paa dem [soldatene], eftersom det var de militære, som dikterte straf
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 228 1917)
hvor intet er, har keiseren tapt sin rett
se keiser
forhold, omstendighet eller (særlig) brev, dokument, legitimasjon som viser noens adkomst til noe
SITAT
  • det var blit spurlag efter nogen penger som han ikke kunde vise ret for og han var blit mældt til amtmanden
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 58 1917)
det som er riktig etter samfunnets gjeldende lover og prinsipper og/eller stemmer med rettferdighetsfølelsen
; rettferdighet
EKSEMPEL
  • kjempe for rett og rettferdighet
SITATER
  • David gjorde rett og rettferdighet mot hele sitt folk
     (2 Sam 8,15)
  • mit hjerte slår for ret og frihed
     (Henrik Ibsen Catilina 28 1875)
  • flertallet har magten – desværre –: men retten har det ikke
     (Henrik Ibsen En folkefiende 156 1882)
  • [vi kan ikke] afgjøre, paa hvis side retten er
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 243)
UTTRYKK
rett skal være rett
brukt når man for å være rettferdig fremhever en god side ved noen eller noe som man ellers kritiserer
 rettferdigheten må skje fyllest
; det må sies i rettferdighetens navn
  • mor [skal ikke] paastaa, at Peder kun fik sit gamle møblement med sig: ret skal være ret
     (Alexander L. Kielland Fortuna 175 1884)
  • en usedvanlig gløgg jentunge hadde hun forresten vært, rett skal være rett
     (Inger Hagerup Østenfor kjærlighet, vestenfor drøm 121 1977)
  • jeg hadde gjort så mye, men jeg hadde ikke gjort disse tingene, og rett skal være rett
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
gjøre rett (og skjell)
yte det beste man er i stand til
  • jeg skal gjøre dig ret for [gryten]
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 211 1879)
     | gi deg vederlag, betale deg
  • [han ville] gjøre ret for sig, saa «ofantligt» god mat som matmor og sønnen gav ham
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 203 1917)
  • også musikalsk gjorde [han] rett og skjell for sig i hver minste detalj
     (Tidens Tegn 1938/191/4/2)
  • jeg skulle jo også gjøre rett og skjell for meg som guvernante
     (Inger Hagerup Ut og søke tjeneste 21 1968)
la nåde gå for rett
se nåde
4.1 
berettigelse
; rimelighet
; grunn
SITAT
  • to gange jeg kysser din [gyllenlakkens] søde mund. Dit er det første med rettens grund
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 437)
UTTRYKK
med (noen/full/god/viss) rett
med god grunn
  • med full rett kunde han klandres for det han hadde gjort
  • med noen rett kunne man kalle planen dumdristig
  • med en viss ret kunde sådant nok siges
     (Henrik Ibsen Gengangere 77 1881)
  • der [i de rike land] kan med ret De lyse møde og byde menigheden bløde
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 112)
det at en påstand, et utsagn viser seg (eller innrømmes) å være i overensstemmelse med det som er riktig, faktisk
SITAT
  • foreldet
     
    [mine opplevelser] har lært mig, at jeg var ikke i min ret mod fru Falk
     (Bjørnstjerne Bjørnson Leonarda 114 1879)
UTTRYKK
ha/få rett (i noe)
ha oppnådd eller oppnå erkjennelse av, bevis for at en påstand, mening (eller forutsigelse) er riktig
  • du har rett!
  • det har du så evig ret i, barnet mit
     (Henrik Ibsen Gengangere 14 1881)
  • jeg skal bevise, at jeg har ret og at I har uret
     (Henrik Ibsen En folkefiende 79 1882)
  • du faar ret!
     (Jonas Lie Gaa paa! 305 1882)
  • ser De så, at jeg fik ret?
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 212 1892)
  • lys, det har De ret i, haha, træffende bemærket
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 55 1915)
  • når vi to er uenige, … da er det bestandig jeg som har rett
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 150 1932)
  • Anders fikk rett i at også arbeide en ikke hadde idighet til etter hvert ble rutine
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • hun har rett i sine bange anelser
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
gi rett (i noe)
innrømme at noens påstand eller mening er riktig (i en viss sak, på et visst punkt)
i faste uttrykk i formen rette etter preposisjon, til dels levning av gammel oblik bøyning
UTTRYKK
med rette
 (av norrønt með réttu, i nyere språk brukt som substantiv under innflytelse av middelnedertysk mit rechte, tysk mit Recht)
1 
med full lovlig berettigelse
; rettmessig
  • du skal bære dit kongsnavn med rette
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 179 1872)
  • Maximos, – ja, han bærer sit navn, med rette, – Maximos er den største, som nogen tid har levet
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 108 1873)
2 
med (god) grunn
  • de mangler, der fortiden med rette eller urette tilskrives det norske theater
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 269)
  • fru Seehuusen var med rette stolt af sit værk
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 79 1900)
  • byen var kry av sine haver og det med rette
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 116)
gå i rette med
 (grunnbetydning 'ha rettssak, føre prosess mot noen')
klandre
; bebreide
  • Aksel vilde fremdeles ikke gaa i rette med hende
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 28 1917)
  • for annen gang gikk [Tyndall] i rette med det mektige departement
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 123 1943)
  • han må erkjenne at han en stund hadde vært sterkt fristet til å gå i rette med Gud
     (Agnar Mykle Rubicon 280 1965)
legge i rette
jus, foreldet
 legge (et dokument, forhold) frem i retten
  • [et ektepar] hvis elskovspagt kan lægge mangt et håndfast pant irette
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 96 1873)
føre i rette
jus, foreldet
 føre (en sak) frem for retten
  • citanten Anders Søehuus har ei ført i rette nogen bevis
     (Valdres 11.11.1926/1)
     | jf. sitant
sette i rette
foreldet
til rette
 (etter middelnedertysk to rechte, med mulig påvirkning av norrønt (oblik form); betydning også knyttet til adjektivet rett)
til felles forståelse av rettsforholdene
; til enighet
  • begge parter ønsket … å forhandle sig til rette
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 115 1933)
ligge til rette
ligge an for visse muligheter
  • livet ligger ikke sådan til rette for mig og mine lige
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 111 1899)
  • de lyse og glade sangene i programmet lå best til rette for sangerinnen
     (Aftenposten 1937/514/8/2)
     | passet best
  • tippebladet og en kopp kaffe og en sukkerbit å dyppe i den, og et lite stykke fyrstekake, og ikke å forglemme røyken, da skulle alt ligge vel til rette for den krevende utfyllingen [av tippekupongen]
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • hovedrollen burde ligge godt til rette for Frank Robert
     (Tore Rem Født til frihet 85 2010)
stå til rette
 (opprinnelig 'møte for domstol for å svare for sine handlinger')
stå til ansvar, kreves til regnskap (for handling, opptreden)
; stå til ansvar
vise til rette
irettesette (noen)
; refse (noen
 | jf. tilrettevise
tale/snakke til rette
tale (noen) til fornuft
; ved samtale, overtalelse berolige (noen), gjøre (noen) medgjørlig e.l.
; irettesette
  • å diskutere med rektor Sommer, var enda verre enn å tale Laurin til rette
     (Jens Bjørneboe Blåmann 74 1959)
  • mennesket skjemmer seg jo fullstendig ut! Noen må gå og snakke henne til rette
     (Inger Hagerup Det kommer en pike gående (1989) 66)
ta seg (selv) til rette
selv ta, skaffe seg det man mener å ha krav på (istedenfor å gå regulær, lovlig vei)
  • det er av ytterste viktighet å opprettholde ro og orden. Ingen må ta seg selv til rette
     (Anne Karin Elstad Lenker 276 1998)
  • Krister skulle ikke innbille seg at det bare var for ham å komme hit, ta seg til rette og fjerne ting som hørte gården til
     (Anne Karin Elstad Fri 25 2000)
komme til rette med
komme til en overenskomst, komme overens, komme ut av det med
  • pastoren er så snil at komme tilrette med
     (Henrik Ibsen Gengangere 148 1881)
  • det var for å sone, finne tilgivelse … absolusjon for noe, for å komme til rette med sin Gud
     (Jan Kjærstad Det store eventyret 227 1987)
hjelpe til rette
hjelpe (noen) til å innrette seg, greie seg (i nye, uvante forhold, i uvant, vanskelig arbeid e.l.)
; veilede (noen)
  • Gud lønne jer rigt, at I hjælper mig tilrette!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 60)
  • Laurin ga ham korrektur og hjalp ham til rette
     (Jens Bjørneboe Blåmann 36 1959)
finne seg til rette
tilpasse seg, innrette seg (etter nye forhold e.l.)
  • han hadde vanskelig for å finne seg til rette i det nye miljøet
  • finde sig tilrette i det uundgåelige
     (Henrik Ibsen Samlede verker VIII 413)
     | forsone seg med
  • [han hadde ikke] let for at finde sig tilrette i disse bløde taugværks trapper
     (Jonas Lie Gaa paa! 102 1882)
  • det så nesten ut til at han hadde funnet seg til rette på jorden
     (Jens Bjørneboe Blåmann 23 1959)
  • en verden med kaffe og vafler, blomstrete tapeter, barnebarn og fuglekasser i hagen – forbyr meg … å finne meg til rette i den
     (Simen Hagerup Grufulle tomrom LBK 2009)
  • han hadde aldri funnet seg til rette blant sine jevnaldrende
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
komme til rette
bli funnet, komme til rette vedkommende igjen
  • det meste av tyvegodset er nå kommet til rette
  • så måtte alle sammen stå på geledd … til den savnede eleven var kommet til rette
     (Axel Jensen Junior 122 1978)
komme til rette med
komme til klarhet i (noe)
; bringe orden i tankene sine når det gjelder
; skjønne, begripe
  • der er eet, jeg ikke kan komme tilrette med, og det er, at folk søger at skjule sin alder
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 182 1883)
  • foreldet, uten med
     
    dette er så utroligt, at jeg ikke kan fastholde det. Men vi må se at komme tilrette
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 159 1879)
6.1 
i preposisjonsfrase med til, til verb som betegner bevegelse, flytting e.l.
 i passende, bekvem, riktig stilling, skikk eller orden (for et visst øyemed)
EKSEMPEL
  • sette en stol til rette
SITATER
  • hun lægger papir tilrette og dypper pennen
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 138 1874)
  • hun flytter en lænestol tilrette ved bordet
     (Henrik Ibsen Gengangere 22 1881)
  • [jeg er ikke] den mand, som godvillig lægger ryggen til rette – [for å bli banket]
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 9 1886)
  • foreldet
     
    gjør døren tilrette, saa den kan stænges indenfra
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 222)
     | gjør den i orden
  • [hun] skubbet ungen på ryggen bedre tilrettes
     (Mikkjel Fønhus Raudalsdansen 3 1924)
UTTRYKK
legge til rette
overført
 legge (noe) ordnet frem (til videre bearbeidelse eller oppfølging)
 | jf. tilrettelegge
  • [vi] hjalp hinanden at lægge de nye livsplaner til rette
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 104 1886)
  • min rektor la forholdene til rette så jeg kunne komme meg på turné til Tyskland
     (Gerd Brantenberg Eremitt og entertainer 26 1991)
  • mange sa de kunne tenke seg å slå seg ned nærmere fiskefeltene ved Murmankysten hvis forholdene ble lagt til rette for det
     (Morten Jentoft De som dro østover 26 2001)
sette seg til rette
sette seg i en behagelig stilling
  • hun havde sat sig til rette i sin stol
     (Thomas Krag Ada Wilde 302 1896)
  • sett deg nå godt til rette, så skal jeg slenge over kaffekjelen
     (Alf Prøysen Den grønne votten 78 1964)
  • [jeg] satte meg til rette på arbeidsværelset, dro et … ark på plass i valsen og begynte å hamre løs på tastene
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser 6 2010)