Det Norske Akademis Ordbok

dra

dra 
verb
BØYNINGdrar, dro / drog, dratt / dradd, draing, dras
UTTALE[dra:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt draga, jf. tilsvarende dansk form drage; av gammeldansk draghæ; se også dragelse, dragning, drages og dras
BETYDNING OG BRUK
1 
oftest transitivt
1.1 
(med overvinnelse av en viss motstand, med en viss anstrengelse) bevege, føre etter seg
; trekke
EKSEMPLER
  • dra en vogn
  • dra et tungt lass
SITATER
  • han [måtte] drages på en kærre
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 308)
  • nu gaar det ikke længer med det ræsonnement: at drar ‘u den, saa drar ‘u den med
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 318 (1895))
  • Erlend drog litt paa det ene benet
     (Sigrid Undset Husfrue 491 1921)
     | slepte litt på, hadde ikke full førlighet i
  • der vi gikk og leide på syklene, la jeg merke til at pappa dro litt på det ene benet sitt
     (f-b.no (Fredriksstad Blad) 30.12.2006)
1.2 
strekke
; spenne ut
EKSEMPEL
  • de dro en ledning tvers over veien
1.2.1 
arkaiserende, mest om middelalderforhold
 dekke, kle (veggene i et rom) med tepper o.l., til en bestemt anledning
SITAT
  • var loftsrummet ikke stort, saa var det desto lettere at drage vakkert med tepper og aaklær og skind
     (Sigrid Undset Kransen 344 1920)
1.2.2 
risse opp
; tegne
; markere
 | jf. grensedragning
EKSEMPEL
  • dra en linje
SITATER
  • som ved sin bedste ager skal landet staae i flor, hvor jernet furen drager
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 128)
  • refleksivt
     
    der drog sig rette kløfter efter gater gjennem massen av takene
     (Sigrid Undset Jenny 4 1911)
  • vi må dra en grense mellom Saddam Husseins regime og det irakiske folket
     (VG 16.02.1998/17)
1.3 
(gripe tak i og) bevege målrettet
; føre mot seg (idet man selv er i ro)
EKSEMPLER
  • dra dynen over seg
  • dra not, garn
  • dra noen i håret
  • hal i og dra!
SITATER
  • med passiv form
     
    alt man slet, og alt man drôss, [kjerren] rikkes ei, men staar der skæv
     (Hans E. Kinck Agilulf den Vise 59 1906)
  • overført
     
    han [fikk] aldrig [diktet] længere, endda han drog i det hver dag
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 50)
  • de ligger derute paa havet og drar kveite
     (Johan Bojer Samlede verker IV 117)
  • overført
     
    sverd skal ikke trekkes uten å dra blod
     (Vera Henriksen Dronningsagaen 83 1979)
     | få blod til å flyte; jf. vekke blod
  • den hovedsiktede … dro kniv og påførte [NN] tre kutt
     (VG 15.08.1983/7)
  • [jeg] dro hånda gjennom håret
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 42 2014)
UTTRYKK
dra brikke
se brikke
dra kortet
overført
 handle med (betalings)kort
  • han drar kortet
     (Line Baugstø Regntid 70 2010)
  • [nordmenn] drar kortet på tur. Nordmenns kortbruk i utlandet er doblet på fem år
     (Dagens Næringsliv 17.07.2015/11)
dra i nødbremsen
se nødbrems
dra på årene
hale årene til seg under roing
; ro sterkere, fortere
1.3.1 
med eldre form i adjektivisk perfektum partisipp
 
dragen
EKSEMPEL
  • med dragen kårde, draget sverd
SITAT
1.4 
med adverb eller preposisjon (som angir bevegelsens art, retning eller utgangspunkt)
 trekke
; ta
EKSEMPLER
  • dra fra et forheng
  • dra forhenget til side
  • dra ned rullegardinen
  • dra på seg hanskene, langstøvlene
  • dra av seg genseren
SITATER
  • ringen, som du drog af din arm, den gav du til Sigurd
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 77)
  • sidder han i myren, må vi drage ham op
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 59)
  • [Hedda] drager nogle af bladene halvt ud [av manuskriptpakken]
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 193 1890)
  • hadde Randi været her, saa vilde han dradd hende ind til sig
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 84 1919)
  • dra til dig beina, sier jeg til den gamle himmelseng, mens jeg graver under hende efter tøfler
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 73 1923)
  • [han] dro for gardinen [på stemmeavlukket]
     (Nationen 28.11.2009/14)
  • [jeg] har så vidt tid til å slå kaldt vann i ansiktet og dra på meg klær
     (Tove Nilsen Øyer i hjertet 29 2011)
  • [jeg] drar et håndkle over ansiktet og tørker tårene
     (Monica Isakstuen Mine venner 55 2021)
  • tantene og mødrene går ut på kjøkkenet, vrir opp kjøkkenkluten og drar den over bordet
     (Victoria Kielland Mine menn 62 2021)
UTTRYKK
dra over
1 
muntlig
 fare over, f.eks. rengjøre raskt og lettvint
; behandle (overflate)
  • når vasket du sist hjemme? – Jeg tror jeg dro over gulvet i sommer en gang
     (Dagbladet 09.09.2007/55)
2 
slang
 ha samleie med (kvinne)
  • ja, jeg dro jo over henne av og til, det er det du vil vite, ikke sant?
     (Kjell Ola Dahl Dødens investeringer 165 1993)
dra i land
se land
1.5 
bære, slepe, trekke (med seg)
 | jf. drasse
EKSEMPEL
  • fuglene dro kvist til redet
SITATER
  • [kameraet] var saa enormt tungt, at det var noget nær ugjørlig at dra det med sig paa længere slædeture
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 166 1903)
  • det er visst fra braatene i Bø-øverjordet at de [skjærene] drar
     (Hans Aanrud Fortællinger II 21 1923)
  • [de] kom draende med hvert sitt juletre ut fra juletreskogen
     (ostlendingen.no 16.12.2012)
UTTRYKK
dra til hus
1 
samle (og bringe hjem)
  • «Du [fjellmusa] sanker nødder og drager til hus,» sagde hjemmusen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 163)
  • teinerne ligger derute og sanker isammen og drar til hus
     (Gabriel Scott Kilden 158 1918)
  • det er ikke småtterier landets jegere drar til hus. I fjor ble det skutt 3700 tonn storviltkjøtt
     (VG 16.08.1980/26)
  • fottøyet hun insisterte på å dra i hus
     (Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
2 
overført
 ta inn
; tjene
  • [NN] dro til hus vel 3,3 millioner i fjor og har en formue på 2,3 millioner
     (Aftenposten 09.10.2004/12)
dra på
1 
bære på (noe som tynger og tretter)
; slepe på
  • hun måtte dra på kofferten helt fra stasjonen og hjem
  • [vi kunne] ikke drage paa mere fôr, end vi allerede havde
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 432 1903)
2 
være tynget av, bebyrdet med (især økonomiske) forpliktelser mot (noen)
  • landet drar på en stor gjeld
  • man faar slite for føden, for familien er stor – jeg skal jo ligge og dra paa dig ogsaa
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 117)
dra omsorg for
se omsorg
1.6 
idrett
 ligge foran, fremst i et felt, en gruppe (og dermed bestemme farten)
EKSEMPLER
  • ligge foran og dra
  • ligge i teten og dra
  • ingen av syklistene hadde lyst til å dra
1.7 
som s-verb
UTTRYKK
dras med
 | foreldet drages med
(stadig) være plaget av, brydd av
; (måtte) trekkes med
  • vi får dras med dem
     | jf. drasse
  • Odin bliver for gammel nu, drages nok stærkt med hosten
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 15 1870)
  • saa var der ingen raad, de fik drages med ham [dvs. kullbrenneren som prest]
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 106)
  • vi dras med et gammelt avfeldig valgsystem
     (Verdens Gang 18.03.1946/8)
  • kommuner og andre har gjort så godt de kan for å lindre sorgen. – Vi må dras med arret i sjelen, men … alle vil bidra til å lindre sorgen for dem som trenger det
     (NTBtekst 22.07.2012)
drages med
litterært, med resiprok betydning
 slåss med
; kjempe med
drages med døden
litterært
 kjempe med døden
; ligge i dødskamp
  • i aktiv form
     
    den yngste tungt med døden drog
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 46)
1.8 
med avbleket forestilling om bevegelse
 føre
; trekke
; bringe
SITATER
  • ingen kan komme til meg uten at Far som har sendt meg, drar ham
     (Joh 6,44)
  • [man ønsket] at drage mig over i eders lejr
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 65 1874)
  • jeg drager dig af graven til livet
     (Henrik Ibsen Catilina 36 1875)
  • dette drager dig ned, min søn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 43 1879)
     | trekker deg ned på et lavere (moralsk, sosialt) nivå
  • alle de anstalterne der inde på loftet dra’r dig bort og spreder dig for meget
     (Henrik Ibsen Vildanden 127 1884)
  • [jeg vil ikke] drage skam over mit og mine barns hode
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 4)
  • det finnes hender iblant oss som bøyer seg ned til det laveste rundt oss og i oss, og drar oss opp igjen
     (Vårt Land 20.08.2015/28–29)
UTTRYKK
dra etter seg
overført
 føre med seg (noe uønsket, plagsomt)
; ha til følge
; medføre
  • har du ikke betænkt, hvad følger dette kan drage efter sig?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 71 1882)
  • det ene drager det andet efter sig
     (Henrik Ibsen En folkefiende 91 1882)
  • med formelt subjekt
     
    det dra’r efter sig [å hugge ut skogen]. Der er hævn i skogen
     (Henrik Ibsen Vildanden 76 1884)
     | det har farlige følger, det hevner seg
det drar etter med en
mest dialektalt
 man kommer ved nærmere overveielse til ettertanke, får betenkeligheter
  • har det drad efter med dig lel nu, Gudbrand, da det lir saa indpaa?
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 229 1917)
  • [han] tygget betænkt paa pipen, som var gaat ut; det var som noget drog efter med ham
     (Hans E. Kinck Fra Fonneland til Svabergssveen 56 1922)
     | det var som om han kom til å tenke på noe, som om noe gikk opp for ham
  • jf.
     
    det randt efter hende at Gabriel hadde været saa mørk og lei sig
     (Peter Egge Hansine Solstad 122 1925)
dra inn
sjelden
 inndra
  • statens ejendomme [skal] drages ind
     (Henrik Ibsen Catilina 21 1875)
dra opp
sjelden
 fremelske
; utvikle
 | jf. oppdra
dra ut
bringe til å vare ut over fastsatt eller nødvendig tid
; forhale
  • dommeren mente at jeg dro ut tiden på en del innkast som kom på min side, og dermed fikk jeg gult kort
     (ht.no (Harstad Tidende) 06.05.2015)
dra i tvil
se tvil
dra til ansvar
især i passiv
 holde (noen) ansvarlig
  • jf.
     
    bør jeg tåle dette? Er det ikke en overvættes frækhed? Tvinges jeg ikke til at drage dig til regnskab?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 266 1873)
  • vi forlanger at enten de [som beskylder] eller de som beskyldes, skal bli dratt til ansvar
     (Verdens Gang 08.09.1947/8)
  • politikerne … blir hundset og dratt til ansvar for hver minste forsnakkelse eller feilvurdering
     (Klassekampen 27.09.2011/2)
dra seg til minne
 | drages til minne
foreldet
 | se minne
dra en slutning
slutte
; konkludere (med)
  • mediene dro den slutning at regjeringen ville forby …
     (kampanje.no 22.06.2012)
dra i gang
ta initiativ til
  • mer realt [enn et forslag om prisøkning ville] det vært om helsedirektøren hadde dratt i gang en debatt om totalforbud mot tobakk
     (VG 18.07.1979/2)
  • da hun prøvde å dra i gang lønningspils, var det nesten ingen som kom
     (Linn Strømsborg Aldri, aldri, aldri 117 2019)
1.9 
skaffe seg
; få
; ha
UTTRYKK
dra fordel av
se fordel
dra nytte av
anvende til nytte for seg
  • lære ting man kan dra nytte av senere
dra seg til nytte
arkaiserende
 dra nytte av
  • [erkebispens] befestningsanlegg som [kong] Sverre drog sig til nytte
     (Sigrid Undset Norske helgener 229 1937)
dra kjensel på
se kjensel
1.10 
øve tiltrekning på
EKSEMPEL
  • magneten drar jernet til seg
SITATER
  • Anitra! Evas naturlige datter! Magnetisk jeg drages; thi jeg er mand
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 153)
  • en lønlig trolddomsmagt, en indre samklang drog os mod hinanden
     (Henrik Ibsen Catilina 45 1875)
  • jeg var bange for ham, og jeg droges mod ham
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 132 1917)
  • hun dreves, hun droges saa vidt omkring
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 78)
UTTRYKK
dra damer
muntlig
 tiltrekke seg damer
; ha drag på damene
  • han var … vant til at det var han som dro damene og ikke Bjørn
     (Siri Kristiansen Siris dagbok 123 2004)
1.10.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
dragende
 (uforklarlig) tiltrekkende, fengslende
SITATER
  • nat og dag, vinter og sommer er den over mig – denne dragende hjemvé efter havet
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 70 1888)
  • i disse omgivelser blir [blomstenes] skjønhed end mere dragende
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 97 1897)
  • der var en dragende makt i hans personlighet
     (Samtiden 1929/357 Hans Aanrud)
  • det mystiske virker dragende og lokkende
     (Morgenbladet 1930/48/3/3)
  • spiskammeret med skap og hyller og skuffer, med syltetøikrukker og saftflasker og kakebommer … hadde alltid en dragende makt
     (C.J. Hambro Far og sønn 23 1948)
  • «pokerstein», en stor, flat, kvadratisk stein, nesten formet som et bord, hadde en dragende virkning på oss gutta
     (Oppland Arbeiderblad 12.05.2015/17)
  • det er en nummenhet over ham og de … ordknappe vennene som kan virke som en dragende mystikk
     (dagbladet.no 13.08.2015)
2 
gjøre en (muskel)bevegelse, geberde som uttrykk for en sinnsstemning
EKSEMPEL
UTTRYKK
dra på geipen
se geip
dra på smilet
smile svakt (og halvt mot sin vilje)
2.1 
suge til seg (luft) gjennom nese og munn
EKSEMPLER
  • så spennende at vi nesten ikke våget å dra pusten
  • dra været
  • dra et sukk, dra sitt siste sukk
     | se sukk
SITATER
  • han higstede og drog efter pusten
     (Jonas Lie Faste Forland 78 1899)
  • aa for en pipe, han røker og drager saa hele hans gamle rynkede ansigt staar som en rune
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 51 1917)
2.1.1 
slang
 sniffe (kokain)
SITATER
  • han fikk dra seg en coke joint, så han ikke sovnet helt
     (J.F. Johnson Tandberg Nattens joker 39 1995)
  • dra en liten en for å få opp humøret
     (J.F. Johnson Tandberg Nattens joker 112 1995)
  • popartisten … hadde vært på handikapptoalettet og dratt flere linjer med kokain
     (Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 105 2009)
3 
utføre en (især) kretsformet eller frem- og tilbakegående bevegelse (for å frembringe en viss virkning)
EKSEMPEL
  • han dro en reinlender på trekkspillet
SITATER
  • [smeden] lagde dygtig kul paa og lod smeddrengene drage rask i belgstangen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1866) 92)
  • han [var] i mange år slåttekar på Valberget, og han dro slipesteinen støtt. La meg dra som kan dra, sa han
     (Verdens Gang 12.10.1948/3)
  • Stubbhauggutten satte seg på ei tomtønne og dro opp en vals
     (Oppland Arbeiderblad 05.03.2014/37)
UTTRYKK
dra belgen
se belg
dra’n
slang, vulgært, om mann
 onanere
  • han sto og dro’n i dusjen
     (Ola Bauer Svartefot 182 1995)
3.1 
UTTRYKK
dra til noen
muntlig
 slå kraftig til noen
 | jf. drag, nakkedrag
  • han rejste sig med svøben i hånden og drog til Knud over hodet
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 123)
  • han kom bort og kalte meg en fitte. – Jeg snudde meg, han kom mot meg og snøvlet noe, og da dro jeg til ham
     (dagbladet.no 28.10.2011)
4 
om virkelig eller tenkt bevegelse
4.1 
refleksivt
 
dra seg
 oftest med adverb eller preposisjon som angir retning
 bevege seg (langsomt)
EKSEMPLER
  • uværet dro seg nordover
  • dra deg vekk!
  • dra deg unna!
SITATER
  • [jeg] skal nu saa smaat drage mig ned gjennem [Setes]dalen til Christianssand
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 266 (1847) Jørgen Moe)
  • lad os nu drage os tilbage
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 57 1874)
  • [skrubben] var saa sulten, at den laa og drog sig i veien
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 64 1879)
     | slepte, kreket seg frem
  • jf.
     
    slaguret henne fra krogen derinde drog sig med en forberedende lyd og slog halv tre
     (Jonas Lie Gaa paa! 17 1882)
     | trakk seg opp til slag
  • et halvhundrede kjærrer drog sig frem borte paa veien
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 143)
  • opholdet, der var tænkt at skulle vare et par dage, drog sig udover til en uge
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 368 1904)
  • en og anden forfrossen og søvnig figur drog sig langs fortauget
     (Sigrid Undset Jenny 36 1911)
  • klokken drog sig mot ett
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 131 1919)
  • eftersom vi arbeidet oss vestover, drog vinden sig østligere
     (Tidens Tegn 1930/196/12/6)
     | gikk litt etter litt over på øst
  • da klokken dro seg mot halv to, tuslet de siste politikerne hjem fra valgvaken
     (oblad.no (Østlandets Blad) 13.09.2011)
UTTRYKK
dra seg for
 (fra svensk draga sig för)
sjelden
 vike tilbake for
; nøle med
  • en dilettant, som ikke drar seg for å bruke Samuel Beckett som sitt eget lille private trumfess
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 429 (1972))
dra seg forbi
idrett, især i fotball
 passere (motspiller) etter utfinting
 | jf. dragning
dra seg til
med formelt subjekt, især i sportsjournalistikk
 gå mot høydepunkt, sluttfase
; bli alvor
  • jockeyen er en viktig brikke når det drar seg til innspurt og tette dueller
     (VG 26.07.1983/24)
  • scenen er … Grosvenor Hotel i London hvor det drar seg til kåring av Miss World
     (Aftenposten 12.11.1983/14)
  • når det drar seg til i Albertville, regner … nederlenderne med at Bart Veldkamp blir deres sterkeste kort
     (NTBtekst 21.11.1991)
4.2 
refleksivt
 
dra seg
 muntlig
 dovne seg
; drive dank
EKSEMPLER
  • han går, ligger og drar seg hele dagen
  • en sandstrand hvor vi kan ligge og dra oss etter badet
SITATER
  • [verre var det] at sønnen gik der og aldrig tog sig andet til end drage sig ud med væggene
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 128)
  • det eneste som ikke var tillatt, var å ligge og dra seg utover søndagsformiddagen fordi det var skolefri
     (Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 51 2008)
4.3 
intransitivt
 begi seg, reise, fare (især med bestemmelse som angir utgangspunkt eller retning)
EKSEMPLER
  • dra av sted
  • dra bort, hjem
  • dra i felten, dra i krig
  • dra på ferie til utlandet
  • han dro ikke hjem før godt over midnatt
  • vi dro via Stockholm
  • du ser vel innom før du drar?
SITATER
  • drag af landet i tre år
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 115 1872)
  • beskik dit hus og drag herfra!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 117)
  • ja, ja, jeg faar slaa lidt mynt og drage da
     (Arne Garborg Trætte Mænd 195 1891)
4.4 
muntlig, i ed, forbannelse
EKSEMPLER
  • dra til helvete!
  • nei, dra nå langsomt …!
  • dra på saga!
  • drit og dra!
     | se drite
4.5 
bevege seg
SITATER
  • indeni mig drager mit liv lysende klart forbi
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 100 1872)
  • med dig drog kærligheden ind, som solklar vårdag i mit sind
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 86)
     | flyttet inn
  • hun kunde se i [øynene hans], som i et maleri, alt det pinlige, der drog op for ham
     (Jonas Lie Faste Forland 250 1899)
     | som steg frem for hans tanker
UTTRYKK
dra fra
især idrett
 øke avstanden mellom seg og en eller flere som ligger bak
; øke avstanden, forspranget til (en eller flere som ligger bak)
  • Lasse Virén begynte å dra fra etter to runder
  • tyskeren dro fra resten av feltet omtrent halvveis i femmila
dra innpå
især idrett
 (litt etter litt) minske avstanden mellom seg og en som beveger seg foran
; hale innpå
  • nordmannen hadde bedre ski og dro innpå mot slutten av løpet
  • nu drog den anden baat indpaa dem
     (Morgenbladet 1929/149/4/5)
dra på
1 
anstrenge seg, henge i (for å komme fort frem eller bli fort ferdig)
; forte seg
  • se å dra på! Ellers kommer vi for sent
  • vi maatte drage ordentlig paa, skulde vi komme først
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 152 1903)
  • jeg dro på videre nedover mot Sørlandet
     (Jon Ewo Når en mann parkerer hjertet sitt og griner 13 1997)
  • [han] løsna brekket og satte [bilen] i gir. Sklei ut av parkeringsplassen og dro på
     (Jon Ewo Uten filter 122 1998)
     | akselererte
2 
begynne, ta til (av full kraft)
  • neste uke drar vi på med slåttonnen
  • ikke før hadde vi startet, før det dro på å snø
  • Paalsruden drog paa med svær snork som vanlig
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 256)
  • med formelt subjekt
     
    isen ser ud til at bli jevnere jo længere vi kommer frem. Drar det på slig, skal det gå som en dans det hele
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 34 1897)
     | fortsetter det på denne måten
  • jf. dialektalt
     
    han har knapt fått øynene atti før han drar til
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 83 1926)
     | før han begynner å sove
dra på årene
begynne å bli gammel, å komme opp i årene
 | jf. alder
  • en tory-gentleman, der begynder at drage paa aarene
     (Aftenposten 24.06.1885/1/5)
  • [redaktør] Friele begynder at dra paa aarene nu
     (Dagbladet 16.05.1891/1/4)
  • jeg legger [opp] som fotballspiller. – Det handler om at jeg begynner å dra på årene. Jeg setter pris på andre ting i livet
     (Bergens Tidende 10.11.2015/28)
  • gran og furu [vil] endre fasong når de drar på åra
     (Anne Sverdrup-Thygeson Skogen 67 2023)
5 
være sen (med), gi seg tid (med)
SITAT
  • hun blev forvirret, drog paa svaret
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 17)
     | nølte med å svare, svarte famlende og usikkert
UTTRYKK
dra på det
(i sitt svar på en ytring, en henvendelse, et forslag e.l.) nøle med å gi sin tilslutning
; ytre seg, svare nølende og forbeholdent
  • «Du er nok glad, nu. Jan, fordi du har faat din vilje – igjennem.» – «Glad?» drog han paa det
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 138 1886)
  • «Han har været en lykkelig mand,» sa Ole. Pikene drog paa det – slik en liten og fattig gaard –
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 92 1919)
  • refleksivt, sjelden
     
    [de hadde liten lyst på] at omvende sig saa braasnøgt … men drog sig paa det, til tyven var fundet
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 15 1919)
     | trakk det ut, betenkte seg
dra på målet/ordene
snakke slepende, langsomt
 | jf. drege
dra ut
1 
vare lenge
; være langvarig
  • møtet dro ut
2 
med formelt subjekt
 drøye
; la vente på seg
  • det dro ut før han ble ferdig
  • det drog længe ud – og maleren ængstedes for, at kammeraten kunde gaa sig vild for ham
     (Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 122 1908)
  • det dro ut med svar fra [kommunen]
     (Bergensavisen 29.08.2015/30)
6 
muntlig, foreldet
 gi en kraftig refselse
; overhøvle
SITATER
  • [fru Werle] både slog mig [Gina] og drog mig
     (Henrik Ibsen Vildanden 159 1884)
  • kongepokalens eller Norge-pokalens vinder blev «orntli drad, da’n kom forseint … igaar»
     (Amalie Pettersen Pettersens 119 1911)
7 
muntlig
 foredra
; fremføre
; fremsi
EKSEMPEL
  • dra en vits
SITATER
  • når vi først er inne på dette med anbefalinger, kan vi kanskje dra en til med det samme
     (Kampanje 1987/2/10/4)
  • [buss-]sjåføren … drar noen groviser over høyttaleranlegget
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • jeg skal dra kortversjonen
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen 20 2001)
  • tenk om det var Osram og Rune som dro en spøk?
     (Arne Svingen Karisma 66 2002)
  • fulltrefferen fikk ham til å utstøte et hyl av sinne og intens smerte. Han dro alle banneordene etter hverandre
     (Arne Svingen De tøffeste gutta 101 2003)
  • fortellingen dras på engelsk
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 29 2003)