Det Norske Akademis Ordbok

se

se 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅL, sett, seing, sees
preteritum
perfektum partisipp
sett
verbalsubstantiv
seing
passiv
sees
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannet infinitivsform av norrønt presens entall , sér av sjá; jf. nynorsk og dialektalt sjå, jf. også dansk se; se også seende og sees
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
gjennom øyet motta inntrykk av
; fornemme som lys og farge
1.1 
ha, være utrustet med evne til å motta synsfornemmelser gjennom øyet
1.2 
bli var
; få øye på
; oppdage
1.2.1 
med objektsinfinitiv
1.3 
 også overført, især om person i lederrolle, f.eks. bedriftsleder, idrettstrener, skolelærer
 legge (positivt) merke til (noen)
; vise engasjement for, gi tilbakemeldinger til (noen)
1.4 
i passiv
 være synlig
; kunne sees
2 
ha synsbilder som (har sanselig livaktighet, men) ikke direkte bygger på sanseiakttagelse (særlig under drøm, syn, hallusinasjon)
2.1 
erfare visjonært
; ha syner
; skue
3 
; betrakte
3.1 
refleksivt
 med objektspredikativ som angir virkning, resultat av iakttagelsen
3.2 
iaktta for å lære å kjenne, studere (eller bedømme)
; bese
3.3 
oppleve (forestilling, arrangement, program) som tilskuer eller på skjerm, lerret
4 
brukt i forbindelse med adverb eller preposisjonsfrase
 rette blikket, oppmerksomheten eller holde blikket, oppmerksomheten rettet i en bestemt retning
4.1 
i imperativ med der eller her når man vil rette noens blikk (eller oppmerksomhet) mot noe
4.2 
rette oppmerksomhet, tanke (i en bestemt retning)
4.3 
med særbetydninger i faste forbindelser
4.3.1 
refleksivt
5 
i faste forbindelser som gjelder det å feste oppmerksomhet ved noe, tillegge noe vekt
6 
i imperativ (eller lignende uttrykk), oftest omtrent som interjeksjon
6.1 
brukt for å lede en tilstedeværendes blikk eller oppmerksomhet, tanke i en bestemt retning, gjøre oppmerksom på noe
6.1.1 
poetisk, bibelspråk, brukt overfor en tenkt tilhører, eller i fortelling om noe fortidig
6.1.2 
brukt for å vekke økt oppmerksomhet for noe man vil meddele, ofte for en samlende, resymerende bemerkning
6.2 
brukt som uttrykk for (glad) overraskelse (oftest til forsterkning av nei med lignende betydning)
6.3 
brukt (oftest gjentatt) som uttrykk for forundring med tone av tilfredshet eller av ironi og overlegenhet
6.4 
i uttrykk med varierende betydning
7 
i uttrykk for erfaring, opplevelse
7.1 
være vitne til
; (få anledning til å) konstatere
; få erfaring for
7.2 
i uttrykk hvor den talende (triumferende) gjør oppmerksom på noe som viser at det er riktig hva han eller hun har forutsagt eller hevdet
7.3 
erfare, komme til å oppleve (noe fremtidig)
7.3.1 
ofte med betoning av forsikring eller garanti
7.4 
brukt absolutt, med pregnant betydning
 erfare ved selvsyn (ikke gjennom andres ord eller fortelling)
7.5 
oppleve (tid, tidsrom e.l.)
7.6 
(med glede eller uvilje) få oppleve
; ønske
; foretrekke
7.7 
med (især refleksivt) objekt og objektspredikativ
 (måtte) oppleve, være vitne til, konstatere at noe (kommer i eller) befinner seg i en bestemt stilling, situasjon
7.8 
(mene å) konstatere eller finne
7.8.1 
(kunne) oppdage, øyne, finne (mulighet, utvei e.l.)
8 
i forbindelse med karakteriserende adverb, adverbielt uttrykk
8.1 
oppfatte, bedømme (på en bestemt måte)
8.2 
særlig om kunstner, forsker
 danne, ha dannet seg en bestemt oppfatning, et bestemt (helhets)bilde av
8.3 
betrakte, bedømme (fra et bestemt standpunkt, under en bestemt synsvinkel)
9 
skjønne
; forstå
; erkjenne
10 
i uttrykk for undersøkelse, kontroll, forsøk
10.1 
undersøke
; (prøve å) bringe på det rene
10.2 
tenke etter
; tenke seg om
10.3 
med infinitivskonstruksjon eller leddsetning som objekt
 prøve på
; sørge for
10.4 
muntlig, især i imperativ eller infinitiv, med konjunksjonen og fulgt av et verb i samme form som se
 prøve på
; sørge for
10.5 
i forskjellige faste forbindelser med adverb eller preposisjon
11 
brukt i faste forbindelser som gjelder tilsyn, pass
12 
i forbindelse med (retningsadverb og) preposisjon
 begi seg til, legge veien om (noen) for å gjøre et kort besøk, slå av en passiar, høre hvordan man har det e.l.
12.1 
uten at det blir nevnt hvem besøket gjelder (hvor sammenhengen gjør det klart)
13 
med personobjekt
 treffe, komme sammen med (og tale, underholde seg med)
13.1 
som s-verb (med resiprok betydning)
 treffes
; møtes
14 
brukt i faste forbindelser som gjelder utseende, inntrykk
gjennom øyet motta inntrykk av
; fornemme som lys og farge
EKSEMPEL
  • se seg selv i speilet
SITATER
  • du [Moses] kan ikke se ansiktet mitt [Herrens]
     (2 Mos 33,20)
  • mit syn er sløvt; jeg kan knapt se jer, der I står
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 100 1872)
  • mine sanser bytter virksomhed; jeg hører klarhed og jeg ser toner
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 119 1873)
  • vokse gjorde de fra dag til dag, så en tydelig kunde sé det
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 115 1892)
  • båden var fast som en fugl at se
     (Henrik Ibsen Digte 96 1875)
     | tok seg ut for ens øyne som en fugl
  • jeg skulde ha lyst til engang at se den mand
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 215)
  • jeg så aldri dagens lys, for jeg satt i en kjeller
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 61 1932)
  • det [var] egentlig ikke så mye når en skulle fortelle det. De ble siden enige om at det var noe en skulle se
UTTRYKK
få se
 | sjelden få å se
bli var
; oppdage
  • de fikk se en mann ligge i veien
  • undrer mig paa, hvad jeg faar at se over de høje fjelde?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 40)
se dobbelt
se dobbelt
se for sine øyne
se øye
se rødt
se rødt
1.1 
ha, være utrustet med evne til å motta synsfornemmelser gjennom øyet
EKSEMPLER
  • kattunger kan ikke se før et par uker etter at de er født
  • han kan ikke se uten briller
  • se godt, dårlig
  • rovfuglene ser skarpt
1.2 
bli var
; få øye på
; oppdage
 | jf. usett
SITATER
  • i revnerne kun er der vaarliv at se
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 43)
  • litterært, i passiv
     
    fallit [er] hver glød, som fordum sås at tindre
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 142 1873)
  • gennem skodden, som letted i samme stund, han så en korvet i Hesnæs-sund
     (Henrik Ibsen Digte 90 1875)
     | jf. korvett
  • ser du mere, end Vorherre har skapt, så kan du ha lov til at besvime!
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 117)
  • sist var han set ved sagen
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 90 1917)
  • jeg vil se den som gjør det etter meg
     (Truls Gjefsen Syng liv i ditt liv! 224 Hans Børli 1998)
     | i brev
  • vi har enda ikke sett snurten av menyen
     (Kari Bøge For alt jeg vet 57 2000)
     | jf. snurt
  • blodet dunket i halsen hennes så det kunne sees
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
UTTRYKK
se noe til
i spørsmål, indirekte spørresetning eller nektende uttrykk
 bli var, få øye på (noe som er, kan tenkes å være det som er uttrykt etter preposisjonen)
  • så De ikke noget til fars båd ude på fjorden?
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet II 1888)
  • har du sett noe til spøkelsene i det siste?
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
se mye/stort/lite til
også
 merke mye, stort, lite til
  • handling – nej, det ser en ikke stort til her i byen!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 184 1882)
la seg se
1 
litterært
 vise seg
  • I kommer for at lade eder se for mit aasyn
     (Jes 1,12 eldre oversettelse; 2011: for å vise dere)
  • han … lot seg se så lite som mulig siden erkebiskopen ikke likte å se gamle folk og bli minnet om døden
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 59 1943)
2 
litterært, særlig om scenekunstner
 vise seg, opptre for publikum
ikke kunne se skogen for bare trær
se skog
1.2.1 
med objektsinfinitiv
EKSEMPEL
  • de må ha sett meg komme
SITAT
  • ingen ser meg gå alene på øya og grine julaftens ettermiddag
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
1.3 
 også overført, især om person i lederrolle, f.eks. bedriftsleder, idrettstrener, skolelærer
 legge (positivt) merke til (noen)
; vise engasjement for, gi tilbakemeldinger til (noen)
EKSEMPEL
  • en god lærer ser alle elevene
SITATER
  • å se hele mennesket – en utfordring for helse- og sosialsektoren
     (Tidsskrift for Norsk psykologforening 2000/1060)
     | foredragstittel
  • om meg selv pleier jeg å tenke at jeg ser barna mine, … at jeg er en ok far for dem
     (Karl Ove Knausgård Om sommeren 163 2016)
  • hvor mye kunne ikke gått annerledes om jeg hadde hatt en bror som så meg?
     (Vetle Lid Larssen De stjernekyndige 198 2023)
  • [min venninne] er en mester i å se andre og fortelle oss hvor unike vi er
     (Sigrid Sollund Vinn diskusjonen 161 2024)
1.4 
i passiv
 
sees
 være synlig
; kunne sees
SITATER
ha synsbilder som (har sanselig livaktighet, men) ikke direkte bygger på sanseiakttagelse (særlig under drøm, syn, hallusinasjon)
EKSEMPLER
  • se i drømme
  • se syner
     | jf. syn
UTTRYKK
se for seg
1 
fremkalle i bevisstheten
  • se for seg noens ansikt
  • jeg lukket øynene og så for meg meg selv i lang, kremhvit kjole, brudebukett med narsisser og roser
     (Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)
  • jeg ser det for meg, hvordan jeg står der med kniven og skjærer
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
2 
få til seg til å tro
; tenke seg
  • jeg klarer ikke å se for meg at jeg skal sitte med dette ansvaret i ytterligere fem år
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
  • hun gifta seg som 19-åring og så for seg at de skulle få fem barn
     (Linn Strømsborg Aldri, aldri, aldri 10 2019)
se spøkelser/syner ved høylys dag
se høylys
2.1 
erfare visjonært
; ha syner
; skue
SITAT
  • handelsmand Aronsen staar her og ser og skuer midt i stormen
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 142 1917)
; betrakte
EKSEMPEL
  • se, men ikke røre
SITATER
  • bare see og inte røre!
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 98)
  • alle de mennesker, som dengang for at se og sees spadserede derude [på Karl Johans gate]
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 253 1896)
3.1 
refleksivt
 
se seg
 med objektspredikativ som angir virkning, resultat av iakttagelsen
EKSEMPLER
  • se seg mett på noe
  • se seg lei, harm på noe
SITAT
3.2 
iaktta for å lære å kjenne, studere (eller bedømme)
; bese
EKSEMPLER
  • reise omkring for å se landet
  • de fikk ikke sett stort av byen
3.3 
oppleve (forestilling, arrangement, program) som tilskuer eller på skjerm, lerret
EKSEMPLER
  • gå i teateret for å se moderne dramaer
  • se en god film
  • så du landskampen på TV eller på stadion?
brukt i forbindelse med adverb eller preposisjonsfrase
 rette blikket, oppmerksomheten eller holde blikket, oppmerksomheten rettet i en bestemt retning
EKSEMPLER
  • han ser bort når man snakker til ham
  • se frem for seg
  • ha et mønster å se etter
     | å arbeide etter (når man tegner eller lager noe)
SITATER
  • hvorfor står dere [galileiske menn] og ser mot himmelen?
     (Apg 1,11)
  • se ud, Margrete!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 23 1872)
  • man vil standse og se efter eder på alfar vej
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 126 1874)
  • [jeg] så i et brådyb stygt
     (Henrik Ibsen Digte 99 1875)
  • alle helgene se til mig nådigt ned!
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 35 1883)
  • så sér jeg ud af vinduet, – og så får jeg øje på en lys skikkelse
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 28 1899)
  • du har nok seet lidt for dybt i punschglasset igaaraftes
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 416)
     | drukket litt for sterkt, jf. kikket for dypt i glasset
  • hun smilte så uventa at jeg måtte se en annen vei
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
  • [hun var lei] av at han aldri så opp fra mobilen
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 107 2016)
UTTRYKK
se ut
sjøfart
 holde utkikk
hverken se til høyre eller venstre
se høyre
se noen i øynene
se øye
4.1 
i imperativ med der eller her når man vil rette noens blikk (eller oppmerksomhet) mot noe
SITATER
  • se der, – der flygter alt Vårbælgerne!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 163 1872)
  • se her; tag dette brev
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 91 1879)
4.2 
rette oppmerksomhet, tanke (i en bestemt retning)
SITATER
  • jeg bry’r mig ikke om at sé fremover i tiden
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 196 1896)
  • jeg vil sé hen til denne aften som til et udgangspunkt
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 414)
  • når hun så tilbake på de tre årene på Sinsen, var det bare slit og nederlag
     (Tordis Ørjasæter Menneskenes hjerter 153 1993)
UTTRYKK
se i møte
tenke på (noe som skal komme)
; avvente
 | jf. imøtese
se frem til
se frem
4.3 
med særbetydninger i faste forbindelser
UTTRYKK
se gjennom
med trykk på begge ord
 oppfatte, forstå de virkelige, egentlige, skjulte egenskapene, intensjonene hos (noe(n)), og ikke la seg forlede av ytre fremtoning eller opptreden
; gjennomskue
  • hun merket at Hermane så gjennom henne, det nyttet ikke å gjemme seg, slik hun gjorde det for moren
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
se opp
være oppmerksom
; gi akt
  • se opp!
  • se opp for biler!
     | pass deg for bilene!
  • se opp for oss her vi ligger i mørke og tåke og regn, ikke renn oss ned…
     (Aksel Sandemose Mytteriet på barken Zuidersee 173 1963)
  • en beveger seg på ulovlige steder natterstid og må se opp for vektere og politi
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
se opp til
sette høyt
; beundre
  • de yngre elevene så opp til de eldre
  • en, som jeg kunde nære hengivenhed for og se op til
     (Henrik Ibsen Gengangere 24 1881)
  • man så ukritisk opp til forbildene sine
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
  • foreldrene mine har alltid sett opp til Sverige
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
se på
1 
iaktta
; betrakte
  • han led så det var vondt å se på
  • se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel
     (Matt 6,26)
  • sidde og se på billeder
     (Henrik Ibsen Vildanden 19 1884)
  • jeg ser på den hvide himmel, jeg ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blodige sol
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 21 1917)
  • han var ubegribelig pen at se paa
     (Vilhelm Krag Baldevin 130 1925)
  • han sier ingenting – bare ser på henne
     (Kari Bøge Familiekrets 157 1998)
2 
være tilskuer, vitne til
  • han skal ikke opptre, bare se på
  • her er mange, som så på det
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 88 1883)
  • jeg stod og så på da soldatene førte ham ut gjennom byporten
     (Hans Børli Smykket fra slagmarken 159 1992)
3 
være passiv tilskuer til, uten å gripe inn
  • han holdt ikke ut å se på sommelet lenger
  • kan jeg se på, at Håkon sætter sig sligt eftermæle!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 145 1872)
     | rolig la det skje at
  • hun orket ikke bare se på dette mer
     (Marianne Fastvold Tristan kommer 19 1998)
4 
orientere seg om (varer, utbud) med tanke på mulig kjøp
  • vi ser på leilighet for tiden
  • vi var ute for å se på gardiner
5 
med adverb som karakteriserer ansiktsuttrykk, mine
  • se forbauset, forundret, oppgitt, strengt, usikkert på noen
  • Julie … ser forskrekket på det vesle ansiktet som er grimet av regn og tårer
     (Anne Karin Elstad Fri 276 2000)
  • Iver ser betenkt på silda som henger på gaffelen
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
se til
1 
foreldet
 iaktta
; betrakte
; se på
  • Helmer spiller og Nora danser; doktor Rank står ved pianoet bag Helmer og ser til
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 123 1879)
  • nei – se mig til Jacob Worse! han gaar min dør forbi
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 127)
2 
foreldet
 være vitne eller tilskuer til (passivt, uten å gripe inn eller foreta seg noe)
3 
med infinitivsmerke, som utfyllende infinitiv
 av utseende
; etter utseendet å dømme
  • det går så glat. At se til da
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 33 1895)
     | tilsynelatende
  • et lavland næsten at se til
     (Hjalmar Christensen Den gamle bygd og den nye 131 1913)
  • hun var næsten et barn at se til
     (Peter Egge Inde i Fjordene 276 1920)
  • han var en kjæmpekar at se til
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 45 1923)
  • han var ikke så imponerende å se til
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • i kveldslys blir Admiralbrücke som et kunstverk å se til
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
  • han så vanlig ut for meg, men neida, for jentene var han liksom ekstra gild å se til
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 11 2022)
4 
nå sjelden
 gi akt på
; ense
; være opptatt av
  • ærbar er han, det må I tro. Kvinder ser han ikke til
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 324 1873)
  • [vi så] flittigt til glassene
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 28 1879)
     | drakk flittig av glassene
  • Theodor er med en gang tilbake i sin egen verden, han ser ikke til skibet mere
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 221 1915)
5 
i (faste) uttrykk med adverb som angir følelse eller stemning overfor noe(n)
se ned på
se ned
ikke se på med blide øyne
se blid
4.3.1 
refleksivt
UTTRYKK
se seg for
 (grunnbetydning 'rette blikket foran seg')
ta seg i vare
; passe seg
  • krysse veien uten å se seg for
  • kvindesind er en utryg grund at bygge på. Se jer for skulde I dog
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 121 1874)
  • men så se deg for da, kjerring!
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
se seg tilbake
1 
snu hodet for å rette blikket mot noe bak seg
  • Lots kone så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte
     (1 Mos 19,26)
  • nu skal du love mig det, at du ikke ser dig tilbage, om du hører nogen dur
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 228 1879)
  • hun kan stoppe og puste, gå rolig videre uten å se seg tilbake
     (Sissel Lie Tigersmil 90 1986)
2 
overført
 tenke på fortiden
  • man begynner å se seg tilbake, evaluere valgene sine, oppdager skilleveiene
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
se seg om/omkring/rundt
1 
rette blikket (undersøkende, speidende) omkring seg
  • [Jesus] så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det [rørt ved ham]
     (Mark 5,32)
  • da vi kom op paa fjeldet for at se os om, fik vi god udsigt over dalen
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 324 1903)
  • hun så seg vaktsomt omkring etter tilhørere
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 231 1997)
  • hun ser seg rundt: – Er det noen muslimer her i kveld?
     (Nazneen Khan-Østrem Min hellige krig 124 2005)
2 
  • se seg om i verden
  • de fikk liten tid til å se seg rundt i byen
  • vil du ikke se dig lidt om i haven?
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 78 1877)
  • de [bodde] noen dager på et ungdomsherberge, mens de så seg omkring i den tyske hovedstaden
     (Hanne Lillebo Ord må en omvei 71 1998)
se seg om etter
undersøke mulighetene for å skaffe seg
; tenke på å skaffe seg
  • nu må jeg ud og se mig om efter et værelse
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 49 1879)
  • De må se Dem om efter noget andet [å gjøre]
     (Henrik Ibsen En folkefiende 103 1882)
  • [du] begyndte at sé dig om efter andre idealer
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 72 1899)
  • sjelden, uten adverb
     
    [han] saa sig efter noget at sitte paa
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 45 1930)
  • folket på Eger [lot] noen i nød flytte inn, mens fru Sett så seg om etter noe bedre
     (Bengt Calmeyer Mennesker 316 1997)
i faste forbindelser som gjelder det å feste oppmerksomhet ved noe, tillegge noe vekt
UTTRYKK
se hen til
litterært
 ta i betraktning
; ta hensyn til
 | jf. hense
  • i skjærpende retning blev [det] set hen til at sigtede 5 gange tidligere er straffet
     (Morgenbladet 1928/211/3/6)
  • retten finner også grunn til å se hen til det faktum at siktedes og avdødes felles tre barn var bortreist på drapstidspunktet
     (Anne Holt Død joker 268 1999)
se bort fra
unnlate å regne med, ta i betraktning
; ignorere
  • man kan ikke se bort fra at det finnes enkelte svake punkter
  • mange er ubefæstede i troen og mægter ikke ganske at se bort fra de jordiske goder
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 310 1873)
  • hvis vi ser bort fra enkelte variasjoner med hensyn til tidsangivelser og ordlyd, stemmer vitnesbyrdene stort sett overens med hverandre
     (Ivo de Figueiredo Mysteriet Ingeborg Køber 12 2011)
se på
feste oppmerksomheten ved; tillegge betydning; legge vekt på
  • efter en god middag ser en ikke så nøje på skillingen
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 65 1892)
     | er man spandabel
  • det var ikke sommer paa myrene endda, men Geissler saa ikke paa føret, han kom tilfots
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 123 1917)
     | brydde seg ikke om
se gjennom fingrene med
se finger
i imperativ (eller lignende uttrykk), oftest omtrent som interjeksjon
6.1 
brukt for å lede en tilstedeværendes blikk eller oppmerksomhet, tanke i en bestemt retning, gjøre oppmerksom på noe
SITATER
6.1.1 
poetisk, bibelspråk, brukt overfor en tenkt tilhører, eller i fortelling om noe fortidig
SITATER
  • og se, en Herrens engel stod for dem
     (Luk 2,9; 2011: med ett sto en Herrens engel foran dem)
  • se, over skogen skyggesvøpt med vinden i sin top der løfter blodigrød en asp mot aasens bryn sig op!
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 157 1924)
  • se, jeg er bundet til min tankes former
     (Arnulf Øverland Brød og vin 15 1924)
6.1.2 
brukt for å vekke økt oppmerksomhet for noe man vil meddele, ofte for en samlende, resymerende bemerkning
SITATER
6.2 
brukt som uttrykk for (glad) overraskelse (oftest til forsterkning av nei med lignende betydning)
SITAT
  • nej se, godaften, er det Dem?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 2 1882)
6.3 
brukt (oftest gjentatt) som uttrykk for forundring med tone av tilfredshet eller av ironi og overlegenhet
SITATER
UTTRYKK
ser man det!
 (av eldre se man det, hvor adverbet man 'bare, blott', fra middelnedertysk man, er omtolket til pronomen)
brukt som uttrykk for (ironisk) forundring
  • ser man det, ser man det
  • nå, – ser vi det!
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 33 1892)
  • han senket kikkerten. – Ser man det, mumlet han, – ny kjæreste
     (Kurt Aust De usynlige brødre 165 2006)
6.4 
i uttrykk med varierende betydning
UTTRYKK
se så
1 
brukt som uttrykk for at noe er ordnet, avsluttet (og ofte samtidig som uttrykk for lettelse over å ha fått noe fra hånden)
  • se saa! Nu er det tyngste gjort
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 134)
  • stræk dig; jeg skal dig støtte. Se så; nu ligger du blødt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 112)
  • se så, nå er det sagt og skrevet. Ta det i beste mening
     (Tor Åge Bringsværd Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang LBK 2013)
2 
brukt i utålmodig oppfordring
  • jeg vil ikke ha’, at nogen skal træffe dig her. Se så; gå så din vej
     (Henrik Ibsen Gengangere 9 1881)
3 
brukt til å uttrykke ergrelse som man føler ved å konstatere noe
  • se så; er nu den vildanden på færde igen?
     (Henrik Ibsen Vildanden 167 1884)
  • se så, hva er dette for slags tåpelig kvinnerolle hun glir inn i[?]
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 121 1985)
i uttrykk for erfaring, opplevelse
7.1 
være vitne til
; (få anledning til å) konstatere
; få erfaring for
EKSEMPLER
  • skulle du ha sett slikt syn!
  • nei, nå har jeg aldri sett (på) maken!
     | jf. make
  • ironisk, som uttrykk for vantro
     
    jeg synes jeg ser det!
SITATER
  • her ses det bedst, hvad krig det er vi fører
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 166 1872)
  • snille Tomas, jeg synes, du har set, hvad det nytter at præke
     (Henrik Ibsen En folkefiende 214 1882)
  • hvor mange sande ægteskaber har De set i Deres liv?
     (Henrik Ibsen Vildanden 169 1884)
  • begge kunstnere spilte sonater uten noter; det er … noget man næsten aldri ser
     (Nationen 1931/263/2/7)
  • i uttrykk for ergrelse, beklagelse
     
    sandelig var ikke alle gaat sin vei. Set slikt!
     (Johan Bojer Samlede verker I 124)
  • ved å sammenlikne de to fortellingene om St. Olav og gygra … ser vi at Faye har med langt flere detaljer enn Wiel
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
     | jf. gyger
7.2 
i uttrykk hvor den talende (triumferende) gjør oppmerksom på noe som viser at det er riktig hva han eller hun har forutsagt eller hevdet
SITATER
  • der har vi byfogden. Ser De!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 139 1882)
  • ser De bare; jeg vidste det nok
     (Henrik Ibsen Vildanden 171 1884)
  • Max: «Du sa kanske det. Det var vist sån ordene falt.» – Estelle: «Der kan du se.»
     (Helge Krog Blåpapiret 64 1928)
  • «Der ser du,» sier hun hver gang han får vondt et sted, «du skulle ha hørt på meg»
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
7.3 
erfare, komme til å oppleve (noe fremtidig)
SITAT
  • lad os nu bare se, at De holder ord
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 17 1886)
UTTRYKK
den som lever, får se
se leve
vente og se
se vente
7.3.1 
ofte med betoning av forsikring eller garanti
SITATER
  • du [Natanael] skal få se større ting enn dette
     (Joh 1,50)
  • Regine: «Aldrig i evighed får du mig med dig hjem.» – Engstrand: «Å, det skal vi nok få se!»
     (Henrik Ibsen Gengangere 11 1881)
  • – Imponerende, måtte Alberto innrømme … – Du skal se at den jenta har spesielle evner
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
UTTRYKK
du/dere skal se
 | skal du/dere se
1 
brukt i beroligende, oppmuntrende forsikring, antagelse
  • det går nok bra, skal du se
  • De skal se, det er bare indbildninger altsammen
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 104 1879)
  • De skal se, det går så glat, herr Hovstad, – så glat!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 62 1882)
  • nu kommer han snart, skal du se
     (Henrik Ibsen Vildanden 151 1884)
  • du skal se det blir fisker av ham likevel
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
2 
brukt i forsikring, antagelse om at noe brysomt, ødeleggende skal skje (eller har skjedd)
  • nå har han glemt oss og hele turen, skal du se
  • du skal se de setter oss i varetekt til mandag, bare fordi de er forbanna på oss
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
  • rutinearbeidet må du bære med verdighet. For du skal se det blir nok av kontorstolsitting
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • da skal det bli bråk med mor din, skal du se
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
  • i fritt tankereferat
     
    det blev vel han, som døde først, skulde en se
     (Amalie Skram Samlede Værker II 188)
     | det blir gjerne han (og ikke den forfyllede ektefellen)
se på
i benektelse for at en bestemt hendelse er mulig (i det minste til den talende selv opplever den)
  • er der nogen, som vil nægte mig at gaa paa gaden! Det skal vi se paa!
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 238)
7.4 
brukt absolutt, med pregnant betydning
 erfare ved selvsyn (ikke gjennom andres ord eller fortelling)
SITATER
  • salige er de som ikke ser og likevel tror
     (Joh 20,29)
  • ikke jeg giver mig selv og min tro paa dit ord, se maa jeg selv og forstå
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 46 1870)
7.5 
oppleve (tid, tidsrom e.l.)
SITAT
  • Vikar var fjorten vintre, jeg havde otte set
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 18 1870)
UTTRYKK
ha sett bedre dager
se dag
7.6 
(med glede eller uvilje) få oppleve
; ønske
; foretrekke
EKSEMPEL
  • han så nødig at reisen trakk for lenge ut
SITATER
  • jeg skulde gjerne se han sad længer
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 124)
  • det legges ikke skjul på at man gjerne skulle sett et storverk fra forfatterens hånd
     (Liv Helene Willumsen Havmannens datter 105 1997)
7.7 
med (især refleksivt) objekt og objektspredikativ
 (måtte) oppleve, være vitne til, konstatere at noe (kommer i eller) befinner seg i en bestemt stilling, situasjon
EKSEMPEL
  • tre ganger hadde de sett sitt hjem ødelagt
SITATER
  • bade-ejerne ser sig ikke istand til at strække sig videre end sket er
     (Henrik Ibsen En folkefiende 116 1882)
  • Preussen … måtte se seg omringet av fiender på alle sider
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • juli og august blir en av de tørreste og varmeste periodene som er målt i Norge, selv om august riktignok må se seg slått av det berømmelige 1947
     (Tore Rem Sin egen herre LBK 2009)
UTTRYKK
se seg nødsaget til
se seg nødt til
se nødt
7.8 
(mene å) konstatere eller finne
EKSEMPLER
  • vi kan ikke se å ha mottatt kontingent for inneværende år
  • jeg forstår ikke hva hun ser i ham
SITATER
  • jeg så i Dem en Svanhild nummer to
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 58 1873)
  • det ser jeg ingen forklejnelse i
     (Henrik Ibsen De unges forbund 102 1874)
  • jeg kan ikke se at jeg har oppført meg klanderverdig
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • hun møter blikket, hva ser hun i det nå?
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
7.8.1 
(kunne) oppdage, øyne, finne (mulighet, utvei e.l.)
SITATER
  • alt saa du [Bjørnson] dig tid til
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 100 1904)
  • nu ser de utvei til at berge sig fram over vinteren
     (Johan Bojer Samlede verker I 82)
  • [unger] stjal ved og poteter og frugt og andet de saa sig gagn i
     (Peter Egge Hansine Solstad 66 1925)
  • Fehren var i stand til å gjøre hva som helst hvis han så en personlig fordel i det
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
UTTRYKK
se sitt snitt
se snitt
i forbindelse med karakteriserende adverb, adverbielt uttrykk
8.1 
oppfatte, bedømme (på en bestemt måte)
EKSEMPEL
  • se verden på en ny måte
SITATER
  • jeg så mere grant end I
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 68)
  • vi misfornøjede var dengang ilde set af mange frygtagtige her i landet
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 133 1874)
     | jf. fryktaktig; jf. også anse
  • han skal se sin stilling, som den er
     (Henrik Ibsen Vildanden 141 1884)
  • idag ser jeg sagerne i et helt andet lys end igår
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 63 1886)
  • han så det som sin oppgave å heve henne til et høyere kulturelt nivå
     (Truls Gjefsen Finn Alnæs 40 1995)
  • jeg ser det slik at vedkommende heller bør betrakte det som den ytterste ære
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
UTTRYKK
se på
betrakte
; bedømme
  • se lyst, forhåpningsfullt, mørkt, pessimistisk på fremtiden
  • se annerledes på saken, situasjonen
  • de sunde og sterke naturer [er] triste; de alene har nemlig mod til at se paa livet som det er
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 234 1918)
  • en forretningskvinne som ser nøkternt på saken
     (Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er LBK 2012)
se stort på
se stor
8.2 
særlig om kunstner, forsker
 danne, ha dannet seg en bestemt oppfatning, et bestemt (helhets)bilde av
EKSEMPEL
  • skikkelsen, problemet er riktig sett
SITAT
  • scenen er godt sett og gir et inntrykk av virkelighet
     (Samtiden 1930/576)
8.3 
betrakte, bedømme (fra et bestemt standpunkt, under en bestemt synsvinkel)
EKSEMPLER
  • se en sak fra to sider
  • slik sett
  • generelt, ideelt, objektivt, teoretisk, totalt sett
SITATER
  • barn, fra elskovs standpunkt set, kan en hankat og profet komme hartad ud på et
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 156)
     | jf. hart ad
  • den forholdsvis nøkterne beskrivelsen av sønnens død må sees på bakgrunn av datidens store barnedødelighet
     (Dag O. Hessen Carl von Linné LBK 2000)
  • at ein tå Gudruns tolv unger kom i ulykka, skulle statistisk sett bare mangle
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
UTTRYKK
stort sett
som helhet betraktet
; i det store og hele
; i hovedsak
samlet sett
sett under ett, som en helhet
  • samlet sett var det en ypperlig innsats av de uttatte fra Romerike [til hovedlandsrennet på ski]
     (Raumnes 10.03.1971/8)
  • studentleiligheter som samlet sett var like attraktive (fordeler og ulemper oppveide hverandre)
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
  • samlet sett er komplikasjonene ved keisersnitt (på kort og ikke minst lang sikt) større enn ved vaginal fødsel
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
skjønne
; forstå
; erkjenne
 | jf. innse
SITATER
  • jeg var den første, som så, at byen kunde bli’ et blomstrende badested
     (Henrik Ibsen En folkefiende 74 1882)
  • så vidt jeg ser, er Deres mening: vort livs og dets idees forening
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 108)
  • du ser din pligt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 177)
  • på dem, som vokser op, ser en bedst, hvor gammel en selv blir
     (Henrik Ibsen Vildanden 72 1884)
  • der blir nok ikke andet for, alligevel, Rebekka. Jeg ser det. Du må rejse
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 191 1886)
  • han kunde ikke se andet end at de var som barn flest
     (Katharina Gjesdahl Toves mand 140 1927)
  • jeg kan ikke se at det blir en flis igjen av [bevisførselen]
     (André Bjerke Djevelens omgangsfelle og andre essays 42 1974)
  • oppriktig talt så har jeg vondt for å se at dette kan være riktig
     (Sjur Lindebrække Tro og tillit 45 1983)
  • [jeg] ser hvor tåpelig jeg oppfører meg
     (Line Baugstø Speilbilder 43 1997)
  • professor Contumax … så ikke hvilken vei det bar før regningene fylte de tre nederste hyllene i et kjøleskap på bakrommet
     (Nicolai Houm Knekk nakken, min venn 159 2004)
UTTRYKK
se noe på noe(n)
forstå, skjønne noe av utseende, uttrykk e.l.
  • synes du ikke en kan se udenpå ham, at han heder Hans?
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 56 1888)
  • du har en bestemt grund til at tro det! Jeg ser det paa dig
     (Helge Krog Blåpapiret 60 1928)
  • ingen kan se på henne at hun bor i fengsel
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
ser du/dere
brukt etter eller foran setningen
 skjønner du, dere
; forstår du, dere
bli seende
litterært
 få (en) dypere forståelse
; få sine øyne åpnet
  • [jeg vek for det gåtefulle] før jeg blev seende og før jeg aned det, som er livets kerne
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 108 1873)
10 
i uttrykk for undersøkelse, kontroll, forsøk
10.1 
undersøke
; (prøve å) bringe på det rene
EKSEMPEL
  • han truer med å gå til sak, men se om han tør!
SITATER
  • ret som det var, saa bankede det tre gange paa ruden. Manden gik ud og skulde se, hvad det var paa færde
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 242 1879)
  • lad se, om du har en visdomstand, som kan Dovregubbens gådenødd kløve!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 72)
  • [gå] ud i køkkenet og se om kaffien holder sig varm
     (Henrik Ibsen Vildanden 215 1884)
  • jeg nikket for å se om det var mulig å nikke
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • apropos støvsuger, så må jeg få se om den dere har virker skikkelig
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
UTTRYKK
se til
nå sjelden
 undersøke
; (prøve å) bringe på det rene
  • se til, om [gåsa] kan naa en hane i forstand
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 454)
  • se til om ikke menneskene på scenen tok oss i nakken igjen og lot tiden løse seg opp i lykkelig latter
     (Aftenposten 25.08.1984/31)
     | i teateranmeldelse
10.2 
tenke etter
; tenke seg om
SITATER
  • hvor gammel er han? Lad mig se. Han er fem år yngre end jeg
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 14 1886)
  • skal vi se, hvor var vi nå, jo, Ingvild ønsket å adoptere et barn
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
10.3 
med infinitivskonstruksjon eller leddsetning som objekt
 prøve på
; sørge for
 | jf. denne betydningen; jf. også ta
SITATER
  • jeg må se at opdrage mig selv
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 169 1879)
  • Hilde, – se om du kan finde den brodérte fodskammelen til far
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 8 1888)
  • jeg faar vel se at greje op med min kompagnon
     (Knut Hamsun Rosa 129 1908)
  • [vi får] se at komme ut i rum sjø
     (Christian Sparre «Alabama» 213 1911)
  • nå får jeg nok se å få Petra i seng
     (Anne-Cath. Vestly Ole Aleksander på farten 21 1954)
  • du må se å bli helt frisk
     (Torborg Nedreaas Den siste polka 119 1965)
  • muntlig, i imperativ (foran infinitiv)
     
    se å gjøre dere ferdige nå
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 1 23 2009)
UTTRYKK
se til
1 
ta fatt med
  • vi må se til at virke, hver i sin bekendtskabskreds
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 39 1877)
  • foreldet
     
    vær saa god at se til at faa sidde
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 48)
  • nå må jeg se til å komme igang med middagen
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)
  • muntlig, i imperativ (foran infinitiv)
     
    men helvete, Karli, se til å komme deg i dusjen, du stinker
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
2 
ta ansvar for
3 
kontrollere ved oppsyn
; forsikre seg om
  • [han gikk] opp på broen, for personlig å se til at alt gikk riktig for seg
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • hun står ved siden av Karl og ser til at han låser begge låsene
     (Helene Uri Hålke 16 2016)
10.4 
muntlig, især i imperativ eller infinitiv, med konjunksjonen og fulgt av et verb i samme form som se
 prøve på
; sørge for
 | jf. og og denne betydningen
SITATER
  • Andreas Nilsen synes også, at jeg skulde se og komme mig væk fra de tekniske veie og over til literaturen
     (Sigbjørn Obstfelder Breve til hans bror 109 (1891))
  • – Se og få på deg klærne dine, skriker mannen
     (Beate Grimsrud Å smyge forbi en øks 261 1998)
10.5 
i forskjellige faste forbindelser med adverb eller preposisjon
UTTRYKK
se an
granske, vurdere nærmere
; tenke nærmere over
 | jf. an
  • se an situasjonen, utviklingen
  • see dig saa tingen lidt nærmere an
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre II 5 1855)
  • Nansen … holdt seg til noen hovedpunkter [i talene sine], men improviserte og så an sitt publikum
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
se tiden an
 | se det an
foreløpig avvente hvordan situasjonen utvikler seg
  • denne gangen nyttet det ikke å se det an. Dette måtte jeg gjøre noe med
     (Anne Enger Lahnstein Grønn dame, rød klut 378 2001)
  • nå fikk de bare se tiden an og avvente hva Riksdagen besluttet
     (Roy Andersen 1905 162 2005)
se sine folk an
være forsiktig med hvem man innlater seg med
  • herefter vilde han se sine folk an
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 76 1929)
se etter
1 
undersøke hvor (noe(n)) finnes
; lete etter (noe(n))
  • hvad er det du ser efter?
     (Henrik Ibsen Vildanden 224 1884)
  • skal jeg gå ned og se efter hende?
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 159 1895)
  • jeg skulle svinge bortom og se etter smykket i lunsjpausen
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
2 
være på utkikk etter (noe av interesse)
  • jeg har sett etter en Kundera-biografi, men har ikke funnet noen
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
  • ser du etter damer?
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 21 2016)
3 
ta (noe) i øyesyn for å undersøke det
; konstatere beskaffenheten av (noe)
4 
undersøke (for å konstatere noe)
  • se etter at alt er i orden
     | kontrollere
  • jeg synes, der er nogen ude i gangen. Se efter, Petra
     (Henrik Ibsen En folkefiende 183 1882)
  • er det bare laptop-en som er borte? … – Aner ikke. Jeg har ikke sett etter
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
5 
ta i øyesyn, granske (for å konstatere (og utbedre) mulige feil og mangler)
se igjennom/gjennom
fare, lese (raskt) igjennom (for å foreta en (foreløpig, løselig) bedømmelse eller som avsluttende kontroll)
; gjennomse
  • se igjennom et manuskript, en stil
  • vil De kanske se posten igennem
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 45 1877)
se over
1 
fare, lese raskt gjennom
  • hun fikk ikke tid til å se over besvarelsen før hun måtte levere den inn
2 
foreta en (rask, summarisk) undersøkelse eller besiktigelse av
  • de så over varebeholdningen
  • [han] saa over jordet i selskap med børnene
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 167 1917)
  • frua … ser over sølvtøyet og er redd for at ei sukkerklype kan være kommet på avveier
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
3 
særlig muntlig
 undersøke, besiktige (raskt, summarisk) for samtidig å foreta mulige småutbedringer som viser seg nødvendige
  • snekkeren har lovet å se over hagegjerdet
se på
1 
ta i øyesyn (særlig for å få et visst, omtrentlig helhetsinntrykk av)
  • har De fåt tid til at se lidt på den engelske fortælling, som De lovte at oversætte for os?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 30 1882)
  • der har vel ikke været nogen og set på værelset?
     (Henrik Ibsen Vildanden 64 1884)
2 
granske, overveie nærmere
  • han ville se på saken før han bestemte seg
  • du kan jo flytte hjemmenfra en stund, og se paa det
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 207 1906)
  • dette var en drukningsulykke de med fordel kunne se nærmere på
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
3 
ta i øyesyn for samtidig å foreta nødvendige småutbedringer
  • han fikk skredderen til å se på dressen
se seg ut
velge etter undersøkelse, mønstring
  • se seg ut en pen tomt
  • hadde jeg vært deg ville jeg sett meg ut en italiener, en glad og rik laks
     (Tove Nilsen Sommer 2005 145 2006)
     | jf. en glad laks
  • Jussi er bare seksten, men har alt sett seg ut en jente
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
  • faren min [tok] med seg fotografen sin til et sted han hadde sett seg ut
     (Linn Ullmann De urolige 17 2015)
11 
brukt i faste forbindelser som gjelder tilsyn, pass
UTTRYKK
se etter
passe på
; holde øye med
  • der var ingen, som saa større efter hende
     (Hjalmar Christensen Fogedgaarden 1 1911)
  • en gang ba hun meg se etter den ene mens hun byttet bleier på den andre
     (Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)
se til
 | se om
1 
ha et øye med
; passe
 | jf. tilse
  • [han hadde] elggrav, som han saa om slig hvert ny og næ
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 254 1904)
  • [Inger] var i kammerset og saa til gutterne
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 167 1917)
  • kanskje skulle kongen se til eiendommene sine på Ringerike og Hadeland
     (Margit Harsson Kongevegen over Krokskogen LBK 1997)
  • se til gravene til venner og skyldfolk
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
2 
(begi seg til, besøke for å) gi nødvendig pass og stell, være til omsorg eller hjelp for
  • naboen så til blomstene mens de var på ferie
  • se til hestene
  • nu må jeg [doktor Stockmann] op og se til en stakkers djævel
     (Henrik Ibsen En folkefiende 96 1882)
  • amtsphysicus Müller saa om ham et par gange, mens han laa tilsengs
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 105)
  • glem endelig ikke at du skal se til hønsene
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
se (vel) av gårde
forvisse seg om at (noen) kommer vel av sted (ved selv å være til stede ved avreise)
  • om kvælden fulgte Mariane sin far ned paa kaien og så ham vel ombord
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 101 1915)
  • jeg går ikke før jeg har sett de siste passasjerene vel av gårde
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
  • jeg sto fremdeles på trappen sånn som en gjør når en ser folk av gårde
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
12 
i forbindelse med (retningsadverb og) preposisjon
 begi seg til, legge veien om (noen) for å gjøre et kort besøk, slå av en passiar, høre hvordan man har det e.l.
EKSEMPEL
  • se innom noen
SITATER
  • kan du aldrig mere se til mig?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 135)
  • be saa din ven om at se op til mig
     (Peter Egge Inde i Fjordene 22 1920)
  • det var ikke av barmhjertighet hun så innom til Oline
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld 127 2002)
12.1 
uten at det blir nevnt hvem besøket gjelder (hvor sammenhengen gjør det klart)
SITATER
  • skibsgutten har ordre til at se ned [til den sjøsyke] saa tit, han kan
     (Jonas Lie Rutland 31 1880)
  • [overtal ham] til at se jevnlig hid
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 213)
  • tak fordi du saa indom
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 77 1919)
13 
med personobjekt
 treffe, komme sammen med (og tale, underholde seg med)
SITATER
  • jeg kan [ikke] nægte mig den hjertens glæde at se mennesker hos mig
     (Henrik Ibsen En folkefiende 14 1882)
     | ha mennesker hos meg (som gjester)
  • havde du ventet, at du skulde få se mig igen?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 32 1886)
UTTRYKK
se noe/mye/lite til
treffe, snakke med (noen) (ofte, sjelden)
  • hende ser han nok ikke meget til
     (Henrik Ibsen Gengangere 40 1881)
  • vi [får] bare håpe å se litt mer til dem når det kommer barnebarn
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 37)
13.1 
som s-verb (med resiprok betydning)
 
sees
 treffes
; møtes
EKSEMPLER
  • ha det, vi sees i morgen!
  • vi sees!
SITATER
  • er det så længe siden vi såes?
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 19 1879)
  • [hun hilste] saa ligegyldigt, som de sidst kunde have séts igaar og nok skulde sés imorgen igjen
     (Jonas Lie Gaa paa! 269 1882)
  • farvel mine herrer, saa kanske vi ses til middag nede paa hotellet
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 107)
  • takk for dette året. Vi ses i himmelen
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
14 
brukt i faste forbindelser som gjelder utseende, inntrykk
UTTRYKK
se ut
1 
ha et bestemt ansiktsuttrykk
  • se godt ut
     | ha et ansiktsuttrykk, en ansiktsfarge som tyder på sunnhet og velvære
  • hvor ung han ser ud, vor nye kejser
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 242 1873)
  • Gina: «Er Gregers lige styg endnu?» – Hjalmar: «Nå, han ser jo ikke videre godt ud.»
     (Henrik Ibsen Vildanden 53 1884)
  • hun ser da ellers nok så frisk og sund ud
     (Henrik Ibsen Vildanden 72 1884)
  • fryser De, Hilde? Jeg synes, De ser så’n ud
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 174 1892)
  • jøss’, hvor højtidelig du sér ud!
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 96 1899)
  • mægleren saa forbløffet og næsten vantro ud
     (Jonas Lie Faste Forland 11 1899)
  • Gunnar så utilpass ut
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
2 
ha et bestemt fremtoningspreg
; gjøre, gi et bestemt inntrykk
; ta seg ut på en bestemt måte
  • ironisk
     
    det skulle se (fint, nydelig) ut!
  • i sammenligning, med som om
     
    det ser ud som om jeg, hendes broder, ikke var villig til at underholde hende
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 90 1877)
  • jeg [ville] så gerne se godt ud på kostumeballet
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 70 1879)
  • imorgen vil alt dette se ganske anderledes ud for dig
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 163 1879)
  • jeg har valgt betegnelsen kaptejn og ikke kammerherre. Kaptejn ser mere bramfrit ud
     (Henrik Ibsen Gengangere 32 1881)
  • ironisk
     
    her ser pent ud hos Dem idag, Stockmann
     (Henrik Ibsen En folkefiende 197 1882)
  • ved dagslys ser [loftet] ganske anderledes ud end igår i måneskin
     (Henrik Ibsen Vildanden 107 1884)
  • han ser nok ikke slig ud, at en kan slippe ham ind i stuen
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 29 1886)
  • og slig som vort skotøi blev seende ud!
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 387 1903)
  • ironisk
     
    jo det skulde se godt ud. Saa sad vi der
     (Vilhelm Krag Baldevin 79 1925)
  • jeg så skikkelig lættis ut
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 132 2017)
3 
mest i setninger med ubestemt det som subjekt, om fremtiden, noe fremtidig
 tegne seg på en bestemt måte
; gi bestemte (mørke eller lyse) utsikter
  • landet vilde han beskytte, skjønt det mørkt saa ud
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 46)
se ut som/til (at/å)
1 
gi inntrykk av å være; ligne
  • når Bjørn fortalte mig eventyr, da så alle prinser ud som Nils Lykke
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 81 1874)
  • [hun] er fornuftigere, end hun ser ud til
     (Arne Garborg Trætte Mænd 31 1891)
  • ironisk
     
    ja du ser mig ut til en dykker
     (Knut Hamsun Samlede romaner III 132)
  • du ser ut som du skal til stevnemøte
     (Margrete Kjær Nils Kjær og hans samtidige 21 1950)
  • den nye Catalinaen fra Statene ser ut til å være en jævlig tøff flymaskin
     (Jon Michelet Gullgutten 76 2014)
  • du ser ut som et hverdagsmenneske med sosial angst
     (Jon Refsdal Moe Rant 2 73 2019)
2 
late til
  • han så ut som han kjedet seg
  • han så ut til å kjede seg
  • det ser ikke ut som folk kommer sig her, synes jeg
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 92)
3 
gi grunn til å vente
; ligge an til
; late til
  • det ser ut som han vil måtte gi seg
  • det ser ut til at vi må vente til i morgen
  • det ser ut til å bli regn
  • da saae det ud til et hagelveir
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 143)
bli seende ut som
komme til å ligne
  • hun vilde ikke gaa her og miste den ene tanden efter den anden og bli seendes ut som en kalv i munden
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 41 1917)
ikke se ut
være forferdelig å se på
  • leiligheten så ikke ut etter festen
  • jeg ser ikke ut. Maskaraen min har gnidd seg til under øynene
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)