Det Norske Akademis Ordbok

be

be 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbad eller ba, bedt, beding
preteritum
bad eller ba
perfektum partisipp
bedt
verbalsubstantiv
beding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt biðja; jf. tilsvarende dansk form bede, av gammeldansk bithiæ; se også bedende
BETYDNING OG BRUK
1 
vanligvis med preposisjonen om
 henvende seg til (noen) for å oppnå (tjeneste, tillatelse e.l.)
EKSEMPLER
  • jeg forlanger det ikke, jeg bare ber om det
  • be om regningen
  • be om unnskyldning
SITATER
  • med forlov! Jeg beer så tyndt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 220)
  • gå ud og bed Katrine bringe os kaffeen
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 22 1877)
  • du må bli’ siddende. Jeg ber dig, Kroll
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 46 1886)
  • å, jeg be’r dig så bønligt
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 106 1895)
  • en unggut smatt indom og bad doktoren efter nøklen
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 229 1918)
     | spurte etter
  • [fru Ruben] bad om Tschaikovski, fordi hun var nervøs og rik
     (Knut Hamsun Siste kapitel I 33 1923)
  • [hun] ba om å få se på en skinnmuffe mot vinterkulden
     (Jens Bjørneboe Blåmann 10 1959)
  • jeg ba ham pent om å holde seg i ro
     (Ketil Bjørnstad Kråker og krigere 179 1975)
  • «Vær så snill og hjelp meg,» ba øynene
     (Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 60 1990)
     | jf. bedende
  • han kom utenfra, rik og ukjent, til dr. Lustinvas og ba om en tjeneste
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 122 1992)
UTTRYKK
be (noen) ryke og reise
skjelle ut (noen)
  • [hun] slengte ringen i fleisen på han, ba han ryke og reise
     (Kim Småge Sub Rosa 209 1993)
  • på en pen måte ber jeg ham ryke og reise
     (Elin Brodin Skade 246 1994)
be om bråk/trøbbel
provosere
  • dette kunne det umulig komme noe godt ut av. Det var å be om bråk
     (Torgrim Eggen Pynt 39 2000)
  • vi visste at vi ba om bråk da vi vedtok sammenslåinga av de to ungdomsskolene
     (folkebladet.no (Troms Folkeblad) 03.06.2011)
la seg be
la seg nøde før en gjør noe
  • hun lot seg be temmelig lenge, men gikk til slutt med på det
ikke la seg be to ganger
følge en anmodning uten å nøle
  • Terje hadde ikke latt seg be to ganger. Han hadde vel foreslått det selv, dersom han ikke hadde blitt bedt
     (Anne Holt Salige er de som tørster… 192 1994)
  • ingen lensmann i Oppidalen ville la seg be to ganger dersom han fridde til hans datter
     (Gerd Brantenberg Augusta og Bjørnstjerne 254 1997)
be for seg
be om å få slippe
  • «Vor representant i folkeraadet skal du være». Rype: «Aanei. Jeg ber saa tyndt for mig»
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 53)
det er ikke å be for
nå sjelden
 det er uunngåelig
; det kan man ikke slippe fra
; det er det ingen bønn for
  • da han havde faaet fuglen paa haanden, syntes han at han maatte have en kvist af linden, det var ikke at bede for, den var da saa blank og deilig
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 112)
  • nu skulde han hænges; det var ikke at bede for
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 190)
  • næste dag maatte vi … begynde at kjøre igjen; det var ikke noget at bede for
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 403 1903)
jeg ber
som høflig innvending eller som et høflig svar på en unnskyldning eller en takk
  • Hedda: «Tak for Deres dejlige blomster –» – Fru Elvsted: «Å jeg be’r –»
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 35 1890)
  • O.M. Olsen: «Undskyld at jeg hegtet mig paa Dem». Ramberg: «Aa jeg ber»
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 131)
  • å kjære, jeg ber. Det var svært elskværdig av Dem
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 81 1912)
må jeg be
nå sjelden, brukt som høflig, men bestemt henstilling, rettelse e.l.
  • Løvborg: «At De kunde sidde og spørge således! Ganske freidigt!» Hedda: «Omsvøbsfuldt, må jeg be’»
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 125 1890)
  • maa jeg spør, om jeg har svid nogen sos … eller kogt nogen grød i sønder! Naa, maa jeg saa be!
     (Vilhelm Krag Baldevin 80 1925)
om jeg må be
muntlig, brukt som
 må jeg be
  • uttrykk deg kortere, om jeg må be!
  • Fru Rosenblom, om jeg må be!
  • Deres navn om jeg må be?
     (Axel Jensen Joacim 242 1961)
  • vi [i fjernsynet] kritiseres for at vi ikke avviker fra radioens nyhetssendinger. Samtidig kritiseres vi for å bringe det samme som radioen. Litt logikk, om jeg må be
     (VG 15.09.1976/8/3)
2 
tigge
EKSEMPEL
  • han går ved dørene og ber
SITAT
  • det er mangen en, som gaar og be’r hjemme, som ikke har saapas til mad
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 45 1903)
3 
henvende seg i bønn (til et guddommelig vesen)
; holde bønn
EKSEMPLER
  • be til Gud
  • be for kongen
     | om den skikk at presten på prekestolen tar kongen særlig med i sin bønn
  • be aftenbønn
  • be Fadervår
SITATER
  • Herre! lær oss å be
     (Luk 11,1)
  • når I beder, skal I si: Fader vår, du som er i himmelen! …
     (Luk 11,2; 2011: når dere ber)
  • de samledes til forsamlinger … de læste, de bad, de sang sammen
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 117 1882)
  • jeg læser bøn for vildanden hver aften og bér at den må blive bevaret for døden
     (Henrik Ibsen Vildanden 196 1884)
  • han satt i natten og bad om styrke, han bad til de glemte, nordiske guder
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 186 1954)
  • hver ettermiddag klokka fem pleide Gandhi å vise seg for sine tilhengere og be sammen med dem
     (Torbjørn Færøvik India 95 1999)
UTTRYKK
be for noen
anmode om at noen skånes eller behandles på best mulige måte
; gå i forbønn for noen
  • etter at Munken var sendt til Tyskland, oppsøkte Lister Siegfried Wolfgang Fehmer på Victoria Terrasse og ba for ham
     (Ola Bauer Hestehodetåken 10 1992)
be for sin syke mor
se mor
4 
mest dialektalt
 ønske, by (velkommen, farvel e.l.)
SITATER
  • [Sigurd] gik føre ind og bad velkommen
     (Ingeborg Refling Hagen Naar elv skifter leie 84 1920)
  • da brursteken var spist … bad haugkallen farvel og takk for sig
     (Regine Normann Nye eventyr 133 1926)
5 
innby
; invitere
EKSEMPLER
  • be noen venner til middag
  • be noen til selskap
SITATER
  • og siden tog de paa borg hos gjæstgiveren og holdt gjæstebud, bedt lag og kastud hver dag
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 166)
  • graveren kommer og beer mig til gæst
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 214)
  • fra klubben var De bedt hjem hos os til aftens
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 63 1892)
  • Lille Jens kom og bad faren ind paa kaffe
     (Johan Bojer Samlede verker I 56)
  • [hun] ba henne inn
     (Jens Bjørneboe Blåmann 103 1959)
  • de to voksne døtrene i huset bad oss med til besteforeldrene sine en søndag ettermiddag
     (Guro Hoftun Narum En fjellbygd i framgang 104 1967)
  • jeg blir bedt på kaffe og småkaker
     (Erlend Loe Naiv. Super. (1999) 72)
UTTRYKK
be selskap
foreldet
 innby (gjester) til selskap
  • du skjønner hvor kløktig det var at be selskap
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 22 1919)
be (noen) med ut
 (jf. ut)
invitere (noen) til å bli med seg ut på restaurant, bar e.l.
  • hvis noen en sjelden gang ringte og ba ham med ut, var det fint å kunne si … jeg kan dessverre ikke komme
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 63–64 2021)