MODERAT BOKMÅLsultet, sultet, sulting 
preteritum
sultet
perfektum partisipp
sultet
verbalsubstantiv
sulting
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE 
1
ha en sugende, verkende fornemmelse i magen fordi man
i (lengre tid) ikke har fått mat eller næring
; føle sult
SITATER
-
sulter barnet, skal det mættes
-
jeg [gikk] her og sulted, saa mine tarmer krøb sammen i mig som orme
1.1
(i lengre tid) være uten (tilstrekkelig) mat
SITATER
-
salige er dere som nå sulter, dere skal mettes(Luk 6,21)
-
det er synd, du skal ligge der og sulte ihjel
-
jeg gik omkring og sultet i Kristiania
-
det hovmodige adelsparet [i Holbergs «Don Ranudo»] som heller ville sulte enn motta hjelp fra datterens elsker som var fra en mindre fin familie
-
denne broren hadde sørget … for ved og for mat, fersk fisk på bordet, så de ikke hadde sultet
1.1.1
om folk eller befolkningsgruppe
(gjennom lengre tid) mangle (tilstrekkelig) mat på grunn
av uår og/eller stans i mattilførsler
SITAT
-
den fattige sulted, den rige led savn
3
overført
lengte
| jf. tørste
SITAT
-
da romanen kom ut, ble den øyeblikkelig møtt av henførte, nesten forelskede, anmeldere og av lesere som tilsynelatende hadde ventet på og sultet etter nettopp en slik historie i decennier
4
gi for lite eller dårlig mat
| jf. sultefôre
EKSEMPLER
-
sulte buskapen
-
sulte seg
UTTRYKK
sulte ut
utpine, bringe til (randen av) hungersnød gjennom stans
av mattilførsler, blokade e.l.
| jf. utsulte
-
et folk er sultet ut og slagtet ned
-
Wallenstein ringet inn svenskene ved Nürnberg, kuttet av forsyningslinjene og tok sikte på å sulte dem ut(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
det var keiserens storhetstanke å sulte England ut