Det Norske Akademis Ordbok

bryte

Likt stavede oppslagsord
bryte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbrøt, brutt, bryting, brytning
preteritum
brøt
perfektum partisipp
brutt
verbalsubstantiv
bryting, brytning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bry:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form bryde, av gammeldansk brytæ, tilsvarer norrønt brjóta, muligens opprinnelig lydord; i denne betydningen etter tysk brechen; se også brytes, bryting og brytning
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
brekke løs (noe)
; slite over (noe)
; knekke
; rive
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 oppstykket
; opprevet
; knekket
2 
gi (en rett linje, en flate, lysstråler, elektromagnetiske bølger) en (eller flere) ny(e) retning(er) slik at denne (disse) danner en vinkel med den (de) forutgående
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
3 
om språkføring
4 
språkvitenskap, om vokalen e i trykksterk stavelse
 bli påvirket av etterfølgende a eller u i trykklett stavelse
5 
i adjektivisk perfektum partisipp
 om person
 som helt har mistet livsmotet
; knekket
5.1 
om stemme
 som svikter av sorg eller fortvilelse
6 
bringe (noe) til å stanse
; bringe (noe) til opphør
; bringe forstyrrelse i
; svekke
; tilintetgjøre
7 
med adverbial utfylling
 rive, rykke (noe løs eller bort (fra noe annet))
8 
oftest med adverbial utfylling, også overført
 bane seg vei (gjennom noe som stenger)
; trenge seg (frem)
8.1 
refleksivt, sjelden
 vise seg
9 
intransitivt, om bølge, sjø
 danne skumtopp, skavl som (pga. motstand) styrter forover ned i en bølgedal
; brekke
9.1 
sjelden, om skjær e.l.
 danne brenning
10 
transitivt eller intransitivt
 trykke
; presse
; sprenge
11 
slåss
; kjempe
; prøve krefter
11.1 
idrett
 drive bryting
; tvinge motstander (ned på brytematten) med forskjellige grep og kast
11.2 
som s-verb, resiprokt
11.2.1 
støte mot (hverandre)
11.2.2 
prøve krefter (med hverandre)
; kjempe (mot hverandre)
11.2.3 
i forbindelse med preposisjonsfrase med mot
 komme eller stå i konflikt
; stå i motsetningsforhold
; støte
12 
overført
 unnlate å oppfylle, krenke, overtre (et løfte, en forpliktelse e.l.)
13 
arkaiserende
 gjøre galt
; feile
14 
dialektalt
 brette
15 
refleksivt
 dialektalt
 brekke seg
; kaste opp
16 
1 
brekke løs (noe)
; slite over (noe)
; knekke
; rive
SITATER
  • hej, du Aslak, kender du slæggen? Var det den du brugte, da fanden brød væggen?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 218)
  • du har ej knækket nakken? Ikke begge lår engang? Ikke ryggebenet brudt?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 10)
  • overført
     
    bryde, på alle kanter og ender, de bånd, som binder til hjemstavn og venner
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 168)
  • se paa høvret – det ligger skakt og bryder hesten
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 181)
     | høvret gnager og fremkaller bruddsår på hesten
  • overført
     
    det var, som noget var knækket eller brutt i ham
     (Bernt Lie Mot Overmagt 231 1907)
  • i farten kom [han] til å bryte en kvist
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
UTTRYKK
bryte et brev
åpne et brev (egentlig ved å brekke i stykker seglet)
bryte brødet
 (etter Matt 26,26)
brekke i stykker brød med fingrene (for å spise det selv eller gi til andre)
  • bryte brødet og drikke vinen
     (Agnar Mykle Alter og disk 100)
bryte en lanse med noen
se lanse
bryte en lanse for noe(n)
se lanse
bryte staven over noen
 (etter tysk den Stab über jemanden brechen; opprinnelig om dommeren som knekket sin stav over hodet på en dødsdømt for å vise at dommerens gjerning var endt)
skånselløst fordømme noen
  • hvem giver mig lov til at bryde staven over et menneske og sige, at hans virken er forfængelig?
     (Drammens Tidende 19.01.1851 Aasmund Olavsson Vinje)
  • måtte jeg forlate den armé, som hadde kjæmpet så tappert for mig, de venner som trofast hadde ståt mig bi, da den offentlige mening brøt staven over mig?
     (Lilly Heber Annie Besant 41 1927)
bryte lin
bråke lin
bryte jord
ta opp stein og røtter av jorden og gjøre den skikket til dyrking
  • jf.
     
    [jeg så] piger og koner hyppigere end mænd kjøre gjødsel, … bryde nyland osv.
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 34 1858)
  • jf.
     
    han tømred hus; han brød den hårde grund
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 212)
  • der i bakken skulde nu Græin sætte op hus og bryte jord
     (Sigrid Undset Sankt Halvards liv, død og jertegn 203 1925)
  • tyske bønder rydder skog og bryter jord
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
bryte berg
sprenge stein eller malm frem av berget
bryte malm
brekke løs malm
  • i 1688 hadde interessentene i Røros verk begynt å bryte malm
     (Edvard Bull Jemtland og Norge 220 1927)
bryte stein
brekke, sprenge løs stein (for å bruke materialet)
  • vil du mure dig hus, får du bryde sten
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 92)
  • Aksel brøt stenen ifjor høst og kjørte den hjem i vinter
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 249 1917)
bryte leir
pakke sammen telter og leirsaker og dra av sted
 | jf. bryte opp
  • den 15de juni blev leiren brudt
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 54 1903)
bryte telt
ta ned og pakke sammen telt og teltsaker og dra av sted
 | jf. bryte opp
  • nu gjaldt det kun at bryde telt og saa afgaarde igjen
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 122 1903)
bryte hodet med noe
 (etter tysk sich über etwas den Kopf zerbrechen)
studere, spekulere vedvarende på noe som er vanskelig å forstå
 | jf. hodebrudd
bryte isen
se is
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
brutt
 oppstykket
; opprevet
; knekket
SITATER
UTTRYKK
brutt akkord
musikk
 akkord hvor tonene ikke anslås på én gang, men etter hverandre, i regelen nedenfra
  • akkordene kan nemlig være delt opp slik at en istedenfor tre toner samtidig, får de tre etter hverandre; det er det en kaller brutte akkorder
     (Børre Qvamme Musikk 20 1944)
2 
gi (en rett linje, en flate, lysstråler, elektromagnetiske bølger) en (eller flere) ny(e) retning(er) slik at denne (disse) danner en vinkel med den (de) forutgående
 | jf. lysbrytning
EKSEMPEL
  • glassprismet bryter lysstrålene
SITATER
  • lampelyset brøt i taarerne, som piblet ut av hendes smaa snille øine
     (Sigrid Undset Jenny 321 1911)
  • blikket følger noen dansende lysflekker på gulvet foran ham, regnbuefargede, strimer av sollys brutt gjennom det buede glasstaket
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
brutt
EKSEMPEL
  • en brutt linje
SITATER
  • brudt hjørne
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 85 1892)
     | hjørne som ikke løper ut i spiss vinkel, men dannes av en tverrflate
  • konturerne af fjorden er noksaa brudte
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 197 1903)
  • Grünerløkkas mange brutte hushjørner ble laget for å kunne springe raskt rundt hjørnet
     (Aftenposten 21.01.2019/6)
3 
om språkføring
UTTRYKK
bryte på (et bestemt språk)
tale med aksent (fra et bestemt språk)
  • han brøt svakt paa dansk
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 107 1923)
  • «Storartet!» sa Maritzonski, som brøt paa det tyske
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 200 1920)
  • han brøt på det franske og hadde konferert med kjellermesteren
     (Johan Borgen Lillelord 282 1955)
bryte på ordene
snakke med aksent fra et annet språk
; ikke uttale ordene riktig
bryte på målet
snakke med preg av en bestemt dialekt
  • de måtte jo skjønne at jeg snakket dialekt når jeg kom fra Gudbrandsdalen, sier [NN], som idag bryter på målet
     (Aftenposten 16.09.1989/23)
bryte over i
overført
 slå over i
  • «Je bry mig om det, høre du! – Er det nyt orgel til kirken? brød han over i bogsprog
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 45)
4 
språkvitenskap, om vokalen e i trykksterk stavelse
 bli påvirket av etterfølgende a eller u i trykklett stavelse
 | se brytning
5 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
brutt
 om person
 som helt har mistet livsmotet
; knekket
 | jf. nedbrutt
SITATER
  • saa brudt er kun den, der i fængselets vraa har stirret for længe
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 41)
  • «Aa snak da ikke som hun skulde være død alt,» bad Erlend, brutt og fortvilet
     (Sigrid Undset Husfrue 91 1921)
  • han var saa træt og saa brutt av det som han hadde gjort igaar
     (Sigrid Undset Husfrue 484 1921)
  • det var en tolvaarsgammel gut, som brutt av anger laa paa knæ og graat i ensom ve
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 100 1924)
5.1 
om stemme
 som svikter av sorg eller fortvilelse
SITAT
  • Sivert [vedble] med brudt stemme
     (Amalie Skram Samlede Værker II 391)
6 
bringe (noe) til å stanse
; bringe (noe) til opphør
; bringe forstyrrelse i
; svekke
; tilintetgjøre
EKSEMPLER
  • moloen bryter bølgene
  • bryte en telefonforbindelse
  • bryte sammenhengen i noe
  • bryte idyllen
SITATER
  • fra Odins hoved en gylden knap – solens billed, – mørket bryder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 326)
  • en tone bryder sommernattens dybe fred
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 58)
  • ingen jøkelbæk falder i [det blå fjellvannet] og bryder farven
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 108 1858)
  • en krig, som vor, får ikke slut, er end den enes modstand brudt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 142)
  • fast skal vort venskab stå, hvo der end prøver på at bryde det
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 60)
  • vi bryter ikke streiken!
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 223)
  • en enkelt bæk … brøt stilheten
     (Johan Bojer Samlede verker I 24)
  • ensformigheden brødes blot af nogle bugtede gulgrønne striber
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 199)
  • [jeg] lurer på om han falt for henne … før han og jeg brøt
     (Maja Lunde Blå 42 2017)
UTTRYKK
bryte sammen
1 
styrte sammen
; falle sammen
; brekke
  • tribunen brøt sammen under vekten
2 
overført
 gi etter for et trykk og komme i uorden
; bli tilintetgjort
  • landets forsvar brøt sammen
  • utenfor hovedstaden var alt offentlig helsevesen brutt sammen
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
  • samarbeidet oss imellom var brutt sammen
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen LBK 1998)
  • aksjemarkedet brøt sammen i oktober 1987
     (Jan Kjærstad Menneskets felt 238 1997)
3 
overført, om person
 gi seg over
  • hun brøt sammen i gråt
  • vi stopper andpustne inni skogen og bryter sammen i krampelatter
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
bryte over tvert
se tvert
bryte tvert av
avbryte brått
  • han brøt tvert av og reiste til Amerika
  • kapteinen vilde si naget mere, men brøt tvert av
     (Øvre Richter Frich Kanonernes sjel 92 1915)
  • det eneste som nyttet, var å bryte tvert av og prate med barna om dagligdagse ting
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
bryte (noe(n)) av
avbryte (noe(n), især tale eller talende)
  • han bryder pludselig af, skænker og drikker
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 97 1874)
  • jeg [var] nær ved at bryde din tale af
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 76 1873)
  • vakten bør ha mandat til at bryte av forestillingen og sende barna paa dør
     (Stavanger Aftenblad 25.09.1924/5)
  • lagmannen bryter av og sier at dette ikke omfattes av saken
     (Dagbladet 18.12.1951/12)
  • hun brøt av sin skolegang på Hegdehaugen
     (Aktuell 1966/nr. 37/40)
  • [hun] vil si noe og får sagt to setninger før tante Nelly bryter henne av og går over til å snakke om noe helt annet
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
bryte med noen
avbryte det vennskapelige forhold til noen
; tre i fiendtlig forhold til noen
  • den, som vil følge dig i saadant ærind, har brudt med kongen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 17 1862)
  • far som har brutt med hele sin slegt og alle sine venner
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 90)
  • De behøver jo blot at … bryde med Holt
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 126)
  • jeg var fast besluttet på å bryte med henne
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
bryte med noe
si seg løst fra
; ikke lenger rette seg etter
  • at du vilde bryde med dine fædres tro
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 71 1886)
  • det lader sig ikke gjøre at reformere, naar man ikke har mod til at «bryde» med det, der netop skulde bekjæmpes
     (Arne Garborg Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 51 1877)
  • vilde jeg for ramme alvor bryde med min fortid og blive bosiddende?
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 251)
  • Rikke hadde brutt med den skikken paa Borg
     (Peter Egge Inde i Fjordene 77 1920)
bryte serven
 | bryte servegamet
tennis
 vinne et game hvor motspilleren har serven
bryte lag
se lag
7 
med adverbial utfylling
 rive, rykke (noe løs eller bort (fra noe annet))
EKSEMPEL
  • bryte løs en murstein
SITATER
  • stenene i den nylig tilmurede åbning brydes fra hverandre
     (Henrik Ibsen Catilina 47 1875)
  • der bryder de låsen fra!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 220 1872)
UTTRYKK
bryte av
knekke
; dele i to eller flere deler
bryte i stykker
dele opp i småbiter
  • han brøt i stykker stokken
  • [skonnerten] brøt i stykker før vi fikk båt ut til henne
     (Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 157 1998)
bryte ned
 (etter engelsk break down)
1 
rive over ende
; rive ned
2 
sjømannsspråk
 gjøre skade ovenbords
  • bryte et fartøy ned
3 
matematikk
 analysere, klassifisere talloppgaver, statistikk e.l.
  • SSB jobber fortsatt med å bryte ned tallene slik at det vil bli mulig å se hvor stor andel som kommer fra petroleumssektoren og hvor mye som kommer fra fastlandsnorge
     (Nationen 02.08.2008/5)
4 
nedbryte
  • plast brytes ikke ned i naturen
  • kortisol bryter ned kroppsprotein, inkludert bindevev, og omdanner det til glukose
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
5 
overført
 svekke
; ødelegge
  • bryte ned respekten for lov og rett
  • hvad et sligt ægteskab kan bryde ned i et menneskepar
     (Henrik Ibsen Vildanden 169 1884)
  • den økonomiske usikkerheten er i ferd med å bryte [Bjørneboe] ned
     (Tore Rem Født til frihet 325 2010)
bryte opp
 (etter tysk aufbrechen, grunnbetydning 'ta opp teltstokkene')
gjøre seg ferdig til å dra av sted
; dra av sted
  • bryte opp fra et selskap
  • jf.
     
    nu vil jeg … bryde op mine telte, gaa længer sydpaa
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 280 1862)
  • hæren skal bryde op!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 453 1873)
  • fra gården brød vi op inat
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 18)
  • forresten er det egentlig best om vi bryter opp allerede nå, og skilles på en mest mulig tilforlatelig måte
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 143 2010)
bryte opp
1 
åpne (noe) ved å brekke, sprenge i stykker det som lukker
  • de måtte bryte opp dørene
  • de bryder porten op
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 166 1874)
  • [ved odden] var der … brudt op raak sidste høst
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 262 1903)
  • [lukten] kom da dem brøyt opp døra
     (Odd Winger Scribe 5 1985)
2 
løsne noe og få det frem, opp
  • bryde stenen op af fattig jord
     (Henrik Ibsen Digte 120 1875)
  • gulvet må brytes opp
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
bryte ut av
fjerne seg fra
; løsrive seg fra
  • bryte ut av ekteskapet
  • en del sjåfører hadde brutt ut av Norsk Transportarbeiderforbund og dannet sitt eget forbund
     (Einar Gerhardsen I medgang og motgang 143 1972)
  • noen ville være i stand til å bryte ut av det evige kretsløpet og oppnå nirvana
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
bryte (i) sund
knuse
; ødelegge
 | jf. sund
8 
oftest med adverbial utfylling, også overført
 bane seg vei (gjennom noe som stenger)
; trenge seg (frem)
EKSEMPEL
  • solen brøt frem
SITATER
  • naar første grønne mulden bryder, og kvisten hjertebladet skyder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 3)
  • Dagfinn Bonde brød voldsomt gennem flokken, som står rundt om
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 60 1872)
  • det er dagen, som bryder frem
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 496 1873)
  • den nye tid, som brød frem
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 151 1886)
  • i renessansens borgersamfunn … bryter ikke lenger Gudsriket frem med velde
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 23 1986)
UTTRYKK
bryte (i)gjennom
1 
bli synlig gjennom (tåke, isdekke e.l.)
2 
overført
 overvinne vanskeligheter, motstand og vinne anerkjennelse
 | jf. gjennombrudd
  • modernismen brøt igjennom i norsk billedkunst etter krigen
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
bryte vei
også overført
 rydde vei
  • jeg vilde bryde mine egne veje
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 56 1873)
  • jf.
     
    jeg skulde bryde bane for idéen
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 129 1873)
  • du brød dig vej midt i den vilde stimmel
     (Henrik Ibsen Catilina 63 1875)
  • refleksivt
     
    [de] brøt seg vei videre gjennom krattet
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
bryte seg en bane
se bane
bryte løs
om noe voldsomt
 begynne plutselig (og endre en tidligere tilstand)
  • stormen brøt løs
  • åben krig var nær ved at bryde løs i landet
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 11 1872)
  • hun sank sammen i lænestolen derborte. Saa brøt graaten løs
     (Sigrid Undset Jenny 59 1911)
  • alle gir hverandre high five, vi roper YES og jubelen bryter løs
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • de stirret vantro på ham i to sekunder før latteren brøt løs
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
  • da jeg var ferdig, brøt applausen løs
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 37 2010)
bryte inn
1 
blande seg inn
; avbryte
  • jeg benytter sjansen til å bryte inn i samtalen
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
  • moren brøt inn og spurte om Ulf ville bli til middag
     (Ebba Haslund I mangel av sverd 66 1995)
  • skjer det en utvikling i løpet av ettermiddagen, bryter vi selvsagt inn med en ekstrasending, så hold deg her på Kanal ABC
     (Tom Egeland Kongen 289 2020)
2 
gripe forstyrrende inn (i noe)
  • hvad ret har du til at bryde ind i min lykke?
     (Henrik Ibsen De unges forbund 42 1874)
bryte ut
1 
om blomst, sjelden
 springe ut
  • vi kan være i en vis spænding for den mindste blomst … som skal bryde ud
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 219 1883)
2 
om sykdom, utslett e.l.
 slå ut
  • nå var koleraen brutt ut i Chicago
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
3 
om noe voldsomt
 begynne plutselig
  • første verdenskrig brøt ut i juli 1914
  • det var da galskaben brød ud
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 119 1886)
  • vi trænger det [dyrtidsforanstaltninger] gudskelov ikke, – saasandt ikke freden bryder ud
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 81 1918)
  • det brøt ut flere bondeopprør
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
4 
gi utløp for (ytringer av følelser eller stemninger)
  • bryte ut i klager
  • bryte ut i jubel, lovsang
  • [Abraham] brød ud i hulken
     (Alexander L. Kielland Fortuna 161 1884)
  • hun brøt pludselig voldsomt ut –. «Jeg tør ikke stole paa mig selv»
     (Sigrid Undset Jenny 285 1911)
  • Rebecca himler med øynene, parodierer Anja så presist at vi bryter ut i latter
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
bryte seg inn
med makt komme seg inn (i en bygning)
  • bryte seg inn i huset
  • tyvene [så] bare efter om man var hjemme, og brøt seg inn
     (Finn Carling Frokost i det skjønne 12 1994)
8.1 
refleksivt, sjelden
 vise seg
SITAT
9 
intransitivt, om bølge, sjø
 danne skumtopp, skavl som (pga. motstand) styrter forover ned i en bølgedal
; brekke
EKSEMPEL
  • bølgene brøt mot stranden
SITATER
  • hvor hvirvlen hvidest bryder, op den skyder langt om længe dog en mand
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 314)
  • sjøerne brød over dæk og skans
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 205 1879)
  • søen brød med tang og sand
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 112)
  • hele natten hørte vi sjøen bryde og brøle mod land
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 248 1903)
  • neppe faar mænd se slig en høvding, mens sjøen bryder om disse nordlige lande
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 135 1909)
  • vandet brytes snart om stenene
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 205 1919)
  • med formelt subjekt
     
    der bryder det stygt i pålandsvejr, under to fod vand er der bund
     (Henrik Ibsen Digte 90 1875)
  • med formelt subjekt
     
    det bryter og brækker paa mange favner
     (Gabriel Scott Kilden 170 1918)
UTTRYKK
bryte inn over
1 
komme veltende over
  • sjøene brøt inn over dekket og slengte tønner omkring
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • store dønninger brøt inn over land, rett fra havet
     (Geir Pollen Når den gule solen brenner LBK 2002)
2 
overført
 overvelde
  • al den ulykke, som brød ind over banken
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 90 1896)
  • saa brøt sangen fra mands- og guttestruper over kirken
     (Sigrid Undset Kransen 152 1920)
9.1 
sjelden, om skjær e.l.
 danne brenning
SITAT
  • skjærene, som bryder derude, gjør horisonten saa underlig dyb
     (Jonas Lie Faste Forland 117 1899)
10 
transitivt eller intransitivt
 trykke
; presse
; sprenge
SITATER
  • de holder jo slig dommenering i disse grubene her, at det bryder i skallen paa mig
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 93 1879)
  • hvor det bryder i det svære hus
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 33 1862)
     | pga. storm
  • «Au, hvor du slog,» sagde Knud. – «Synes du?» spurte hin og brød nu ind på ham
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 124)
  • isflak brast og brød mod strandene
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 8)
  • graaden brød i hende
     (Amalie Skram Samlede Værker II 572)
  • Lydia bed i sit lommetørklæde for at stagge graaden, der voldsomt brød i hendes bryst
     (Amalie Skram Samlede Værker II 511)
  • hans nedkjæmpede fortvilelse brøt i ham
     (Peter Egge Lænken 70 1908)
  • han grøftet og brøt paa sin indmark
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 99 1917)
  • det var ingen sak at lægge sig paa og bryte den svære stang
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 167 1917)
  • [elven] brøt mot brokarrene saa hele broen skjalv
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 269 1919)
  • presse i en viss retning
     
    [flaket] har skjøvet sig op på den 9 m. tykke isen vi ligger i, og brudt den under sig
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 512 1897)
  • det var, som det brød sig ubehjelpeligt indeni ham
     (Jonas Lie Rutland 266 1880)
UTTRYKK
bryte på
drive på av alle krefter
  • alle brøt paa og svetten drev og høiet kom i hus
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 191 1917)
11 
slåss
; kjempe
; prøve krefter
UTTRYKK
bryte håndbak
se håndbak
11.1 
idrett
 drive bryting
; tvinge motstander (ned på brytematten) med forskjellige grep og kast
EKSEMPLER
  • han bryter i tungvektsklassen
  • barna øver seg i å bryte
SITAT
  • hun løp etter Inga og begynte å bryte med henne
     (Hanne Ørstavik Tiden det tar 108 2000)
11.2 
som s-verb, resiprokt
 
brytes
11.2.1 
støte mot (hverandre)
SITAT
  • sten raset dundrende utfor [uren] og grener og røtter brøtes og raslet
     (Sigrid Undset Kransen 22 1920)
11.2.2 
prøve krefter (med hverandre)
; kjempe (mot hverandre)
SITATER
  • jeg brødes med Gud Herren, således som patriarken
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 312 1873)
  • byd ham gå ind i hulen og brydes med løvene
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 50 1873)
11.2.3 
i forbindelse med preposisjonsfrase med mot
 komme eller stå i konflikt
; stå i motsetningsforhold
; støte
EKSEMPEL
  • ulike retninger brytes mot hverandre
SITAT
  • troen på de gamle guder brytes mot troen på en mer kjærlig og tilgivende Gud
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
12 
overført
 unnlate å oppfylle, krenke, overtre (et løfte, en forpliktelse e.l.)
EKSEMPEL
  • bryte et løfte, en avtale
SITATER
  • [Sigurd har] dem [edene] alle brudt
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 199 1899)
  • jeg bryder ei mit ord
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 120)
  • jeg har brudt kontorets første bud
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 127 1873)
  • Håkon bryder kirkefreden
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 150 1872)
  • naar jeg vredes og bryder skik, føler jeg ofte det kloge blik
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 175)
  • de ser dig, hans eneste søn, gaa hen og bryde skikken
     (Jonas Lie Gaa paa! 29 1882)
  • «Selv om Sigrid fik disse oplysninger [om forloveden], tror jeg ikke, hun kunde indlate sig paa at bryte i sisste øieblik.»
     (Rudolf Muus Nemesis 52 1919)
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    en hel skala av brutte, stakkåndede følelser gjennomløper ham i den store scenen
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 86 (1946))
  • på grunn av sitt tungsinn følte han seg tvunget til å bryte en forlovelse
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
13 
arkaiserende
 gjøre galt
; feile
SITATER
  • kunde det nu bedres, som var brudt, da var jeg vel faren
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 161 1909)
  • [han] bad sin hustrufar tilgi sig alt han hadde brutt imot ham
     (Sigrid Undset Husfrue 332 1921)
14 
dialektalt
 brette
EKSEMPLER
  • bryte i hop en eske
  • bryte opp ermene
UTTRYKK
bryte seg små
overført
 ydmyke seg
  • Alise kunde ha brudt sig saa smaa som at si et par hjertelige ord til mig
     (Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger V 91)
  • han vilde helst ikke bryte sig saa smaa at han snakket først
     (Sigurd Sivertsen Kasper Rise og hans hus 14 1925)
15 
refleksivt
 
bryte seg
 dialektalt
 brekke seg
; kaste opp
SITAT
  • Johannes som hadde gylpet vann i inntaksrennen stanset og brøt seg
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 50 1959)
16 
UTTRYKK
bryte om
dialektalt
 påstå eller hevde (på en høylytt måte)
  • han brukte seg og brøt om at kvinnfolk det var tuslinger
     (Magnhild Haalke Åkfestet 79 1936)