Det Norske Akademis Ordbok

en

Likt stavede oppslagsord
en 
determinativ (kvantor), pronomen
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfelleskjønnsform, subjektsform og avhengighetsform; et
nøytrum
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt einn, i denne betydningen tatt i bruk på et senere stadium, påvirket av middelnedertysk ein, ēn, tysk ein; jf. også feminin form ei, som motstykke til maskulin form en
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som tallord; vanligvis med trykk, med formene én i felleskjønn og ett i nøytrum
1.1 
om den eller det første (i en rekke)
1.2 
om noe(n) (av en viss art, med en viss egenskap e.l.) som (kun) finnes eller forekommer i et antall av 1 (i en gruppe)
; om den eller det eneste (av en viss art, med en viss egenskap e.l.) i en gruppe
1.3 
om den, det enkelte (i motsetning til det samlede, kollektivet)
1.4 
om helheten, det samlede (i motsetning til den, det enkelte)
1.4.1 
om helhet som er fremgått av sammensmeltning, forening e.l.
1.4.2 
om det ensartede, identiske, samme (i motsetning til det som er sammensatt av forskjellige slags enkeltheter)
 en eneste (sammenhengende)
; en og samme
2 
som ubestemt pronomen; vanligvis uten trykk
2.1 
brukt både som subjekt, direkte og indirekte objekt og etter preposisjon
2.2 
mest muntlig, som kjerne i substantivfrase (istedenfor substantiv) etter adjektiv, med formene en i felleskjønn og et i nøytrum
3 
som ubestemt artikkel, alltid uten trykk; syntaktisk obligatorisk foran tellelig substantiv (med unntak av predikativ bruk, en del faste uttrykk og enkelte andre sammenhenger); med formene en i felleskjønn og et i nøytrum
3.1 
med spesifikk referanse
3.1.1 
med sterkere karakteriserende betydning (også foran utellelig substantiv)
3.1.2 
brukt sammen med av og substantiv i bestemt form eller pronomen for å angi at det vises til et enkelt eksemplar av en (kjent) gruppe, størrelse
3.2 
med ikke-spesifikk referanse
3.3 
som del av predikativt ledd, vanligvis med karakteriserende funksjon og/eller sammen med et (karakteriserende) adjektiv
3.3.1 
som del av (tids)adverbial, om tidsrom av en viss (begrenset) varighet
3.4 
med underforstått substantiv med betydningen person eller med henvisning til tidligere nevnt substantiv
3.4.1 
med spesifikk referanse
3.4.2 
med ikke-spesifikk referanse
3.4.3 
som del av predikativ
3.5 
foran egennavn
3.5.1 
brukt for å angi at det gjelder en person fra den familie som navnet betegner
3.5.2 
brukt for å angi at en person er ukjent for tilhøreren, eller for å markere avstand
3.5.3 
brukt foran navn på (især bildende) kunstner når navnet betegner et av kunstnerens verker
3.5.4 
brukt foran navn på berømt person
3.5.4.1 
en person (av de dimensjoner, samme type) som
3.6 
brukt i forskjellige uttrykk om en ikke nærmere bestemt person eller ting
3.7 
med generisk, allmenn referanse
 hvilken som helst, enhver (av den art eller gruppe som substantivet betegner)
4 
brukt for å angi omtrentlig mengde
1 
som tallord; vanligvis med trykk, med formene én i felleskjønn og ett i nøytrum
1.1 
om den eller det første (i en rekke)
EKSEMPEL
  • telle fra én til ti
UTTRYKK
på én, to, tre
 | nå sjelden i én to tre
på, i løpet av et øyeblikk
  • bli ferdig på én, to, tre
  • ja, saa skal det bli færdig i en – to – tre
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 239)
  • [snøen] smeltede i en to tre
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 302 1903)
  • [i Amerika] ble jo folk rike … i en to tre
     (Johan Bojer Vår egen stamme (1960) 107)
  • greinene var … lette å få tak i, og på én to tre var han flere meter oppe
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
nummer én
den fremste, beste, verste e.l.
 | jf. ener
  • folkefiende nummer én
  • enten er en husmor no 1 i sit hus. Eller saa er hun ikke husmor
     (Amalie Pettersen Pettersens 18 1911)
  • etter hva avisene skriver så er han mistenkt nummer én
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
  • bekjemp folkesykdom nummer en!
     (f-b.no (Fredriksstad Blad) 30.03.2006)
  • Anine Kierulf, juristen, som er blitt vår folkeopplyser nummer én når det gjelder ytringsfrihet
     (morgenbladet.no 07.12.2018)
1.2 
om noe(n) (av en viss art, med en viss egenskap e.l.) som (kun) finnes eller forekommer i et antall av 1 (i en gruppe)
; om den eller det eneste (av en viss art, med en viss egenskap e.l.) i en gruppe
EKSEMPLER
  • alle strøk til eksamen unntatt én
  • det var bare én som kom tidsnok
SITATER
  • én er den gode
     (Matt 19,17)
  • Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»
     (Luk 10,41–42)
  • blant hundre, som grubler, til tænker blir én
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 226)
  • djævlen stå i alle kvinder, – uden en –!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 53)
  • der var ikke en, som med vilde vandre
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 60)
  • fik jeg guders evne, en da blev min idræt: nornens færd at hævne
     (Henrik Ibsen Digte 70 1875)
  • et eneste skridt, – og det koster dig barn og viv!
     (Henrik Ibsen Digte 98 1875)
  • hvis jeg kunde afsé to dage til det eller blot en
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 92 1874)
  • sig mig kun et
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 90 1874)
  • men hvad var jeg uten ett: sangeren som kom til folket
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 103 1925)
  • byen har forandret seg … bare på ett område siden han var her sist
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 54 1985)
  • ett mord er femten år [i fengsel], men to er tjue
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 99 1985)
  • [Bjørn Hansen] rev ned bokhyllene i sitt kjære bibliotek, bortsett fra én
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 65 1992)
  • Kongsberg Teaterforening satte opp én forestilling i året
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 21 1992)
  • bare én av ti jenter med ikke-vestlig bakgrunn er med i et idrettslag
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
  • hun åpnet kjøleskapet og tok ut to øl, én med og én uten alkohol
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
UTTRYKK
ett og alt
det eneste som har betydning eller verdi (for noen)
  • børnebørn som lever med bedsteforældrene blir ett og alt for de gamle
     (Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 190)
  • du er mitt lys og mitt ett og alt og jeg elsker deg
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
ens ærend
for en eneste ting
; med et eneste formål
  • [Mathilde] var kommen fra byen ens ærend forat pynte hende som brud
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 83)
  • naturligvis har jeg ikke glemt hvad jeg gik ens ærend for
     (Knut Hamsun Rosa 319 1908)
  • nu faldt det ham ind at hun var kommet ens ærend
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 12 1917)
  • jeg trodde ikke det hastet med at slite ut ens ærend saa gode trætøfler
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 103 1917)
  • [de] kom nedover i ens ærend for å se kampen mot Odd
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • man kjørte ens ærend opp til ham med nyheten
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 27 2010)
  • han reiser ens ærend til Hollywood for å fri, men blir blankt avvist
     (Kaja Schjerven Mollerin Vigdis, del for del 183 2017)
     | referert utsagn av Vigdis Hjorth
for én gangs skyld
se skyld
1.3 
om den, det enkelte (i motsetning til det samlede, kollektivet)
SITAT
UTTRYKK
alle som én
alle uten unntak
; alle og enhver
  • tapre alle som en
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 52)
  • vi hoppet på ski, alle som en, enten vi hadde evner i den retningen eller ikke
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
én etter én
 | én og én, én for én
enkeltvis
én for alle, alle for én
1 
fast vending
  • det fantes en pakt mellom disse som hadde handlet i sin rettferdighets vrede; én for alle, og alle for én
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2 
jus
 med felles ansvar (mht. skadeserstatning, betaling av gjeld e.l.)
 | jf. solidaransvar
  • flere som plikter å betale erstatning for samme skade, svarer en for alle og alle for en
     (lovdata.no (Lov om skadeserstatning) 01.10.2015)
ett og hint
dette og hint
  • hun hadde en mening om både ett og hint
hver og en
hver eneste (enkeltvis og uten unntak)
  • det ved hver og en, som kender mig
     (Henrik Ibsen En folkefiende 141 1882)
  • bjørnen kunde gjøre det af med hundene hver og en
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 234 1903)
  • hver og en skulle selv beslutte hva som ville være best for dem og deres familie
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • [hun] fester blikket skarpt på hver og en av oss etter tur
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
1.4 
om helheten, det samlede (i motsetning til den, det enkelte)
1.4.1 
om helhet som er fremgått av sammensmeltning, forening e.l.
EKSEMPEL
  • alt sett under ett
SITATER
  • det mindste og største løber i ét
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 138)
  • hele søen stod i en damp
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 15 1865)
  • alt til et at samle
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 122)
  • alle grækere vil råbe med en mund
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 269 1873)
  • det står i min magt at rejse dem alle som en mand
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 43 1874)
     | alle uten unntak
  • nu er vi to et
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 202 1886)
  • i én krøl altsammen!
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 57 1886)
  • den døde hunden der nede i jorden, … i ett med naturen
     (Tor Ulven Avløsning 151 1993)
  • koret blir til én stemme
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
  • Garibaldi, 1800-tallshelten som bidro til å samle Italia til ett rike
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
UTTRYKK
alt i ett
rett som det er, var
; stadig
  • tilbage du, som trækker i lommen alt i eet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 205)
  • jeg tykker det mumler: «Sild og vælling og grød og mælk» indi [egget] alt i et
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 105 1879)
  • alt i ét skottet han op til loftsvinduet
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 102)
  • hun prater og ler alt i et
     (Gabriel Scott Kilden 101 1918)
  • på dekk var det umulig å være, sjøene slo over alt i ett
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 236 1955)
  • jeg måtte alt i ett fare med tungen over leppene som for å gjenoppvekke smaken av Edvardas kyss
     (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)
gå i ett
1 
vanligvis med subjekt i flertall
 være umulig å skjelne mellom, se forskjellen på
; gli ubemerket over i (hverandre)
  • det gik i ett for ham, onkel Hjelms fortælling og han selv
     (Bernt Lie Justus Hjelm 94 1908)
  • i mørket kan hun ikke skjelne detaljer, alt går i ett
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • dagene og nettene … gikk i ett
     (Finn Carling En annen vei LBK 1996)
  • himmel og vann går i ett, alt er gråhvitt
     (Line Merethe Nyborg Bare mamma som er Gud LBK 2010)
  • det snør på Vestre Gravlund. Sporene bak fru Vik går snart i ett
     (Lars Saabye Christensen Byens spor. Ewald og Maj 31 2017)
2 
ofte med formelt subjekt
 være en eneste sammenhengende rekke hendelser (uten avbrudd eller avbrekk)
  • nu øket farten, grahestene blev rent galne; det gik i ett og uten stans
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 97 1918)
  • de neste dagene gikk i ett
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
  • så hadde Lucinda … reist til familiegården på Vinstra for å sette i stand hovedhuset. Og siden hadde det gått i ett
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
gå i ett med (noe)
ikke kunne skjelnes, skilles fra (noe)
; gli ubemerket over i (noe)
  • vernefargen gjør at dyr går i ett med terrenget
  • underansigtet skraadde indover og gik i ett med det slaskede kjøtt nedover halsen hendes
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 206 1925)
  • vi gikk i ett med buskene
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
  • den brune buksa og jakka fikk ham til å gå i ett med terrenget
     (Thorvald Steen Den lille hesten 189 2002)
  • Skien og Porsgrunn går i ett med hverandre
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
  • et alminnelig navn, et navn som ikke skilte seg ut og dermed skilte ham ut, men som gikk i ett med det de andre het
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser 24 2010)
i ett og alt
i alle henseender
; på alle måter
  • vi kan jo sikkert forlade os på dig i et og alt
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 54 1874)
  • Lola geberder sig i ett og alt som hovedperson, gjør sig ustanselig gjeldende
     (Cora Sandel Mange takk doktor 259 1935)
  • [han] forlanger at hun skal føye seg i ett og alt
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
i ett vekk
se vekk
i ett sett
se sett
stå på ett
mest dialektalt
 være sammen
; ha slått seg sammen
  • Røyskatten og Augneselten stod nok på ett, og Eivind vilde få å gjøre med dem begge
     (Mikkjel Fønhus Raudalsdansen 23 1924)
være ett med
være eller føle seg som en del av
; være intimt forbundet med
  • den tidsbevissthet som han innerst inne følte var ett med hans jegbevissthet
     (Alf Larsen Den kongelige kunst 89 1948)
  • den greske filosof var ett med livet rundt seg
     (Egil A. Wyller Sokrates og filosofien i Athen 133 1994)
  • holde rundt deg, være ett med deg
     (Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
1.4.2 
om det ensartede, identiske, samme (i motsetning til det som er sammensatt av forskjellige slags enkeltheter)
 en eneste (sammenhengende)
; en og samme
SITATER
  • een sammenhængende fjeldmasse
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 60 1858)
  • her snakker du i et åndedrag om vejarbejder og kærlighed
     (Henrik Ibsen De unges forbund 160 1874)
  • jeg gik hele dagen i én fryd
     (Bjørnstjerne Bjørnson Leonarda 28 1879)
  • forenede i én længsel, ét haab
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 145)
  • [hele familien var] i en forundring – over presten
     (Bernt Lie Mot Overmagt 98 1907)
  • [hun] dro frakken på i én lang bevegelse
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
UTTRYKK
én og samme
nøyaktig den, det samme
  • synes De, det er morsomt at bli spurgt om ét og det samme paa én og samme dag af ét og det samme, nej, af alle mulige mennesker?
     (Amalie Skram Forraadt 159 1892)
  • hundre bøker om ett og samme tema
     (Morten Harry Olsen Naken for leseren, naken for Gud LBK 1997)
  • [hun hadde] hatt én og samme jobb siden hun tok sin master i statsvitenskap
     (Nina Lykke Nei og atter nei 80 2016)
med én gang
1 
med det samme
; øyeblikkelig
  • kom hit, og det med én gang!
  • kanske det var bedst at si det til far med én gang
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne III 38 1915)
  • jeg kjenner henne igjen med én gang
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)
  • den første kvelden sovner han nesten med én gang han legger hodet på puten
     (Tomas Espedal Bergeners 153 2013)
2 
foreldet
 plutselig
; med ett
med ett
med det samme
; plutselig
  • her blev stygt med et
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 104)
  • han mindedes med et store huse, der pludseligt var styrtede sammen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 128 1884)
  • [Bjørn Hansen] kjørte mot Kongsberg. Med ett var han midt inne i Norge
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 10 1992)
  • det var med ett uhyggelig å høre sin egen stemme
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 17 2010)
på én gang
samtidig
  • om ti – femten år sidder Steensgård i folkets eller i kongens råd, – kanske i dem begge på engang
     (Henrik Ibsen De unges forbund 229 1874)
  • det er i grunnen rart at man må ha så mye hygge på én gang. Man koser seg med å se en film, men har behov for sjokolade eller potetgull samtidig
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
gå/komme ut på ett
være det samme
; være likegyldig
  • det kommer ut på ett om vi tar toget eller bussen
  • «Jeg protesterer mod et hvert nærmere bekendtskab.» – Brendel: «… det kan komme mig ud på et.»
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 34 1886)
  • det kommer vel paa et ud
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 181)
  • det kunde komme ut på et
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 105)
  • hvem hun i virkeligheten elsket, om det var Vårherre eller ham, kunne da gå ut på ett
     (Finn Halvorsen Jomfruen, helgenen og banditten 174 1959)
  • om det var et ledd i ydmykelsen av sønnen, eller om Sverre senior virkelig var så betatt av sin svigerdatter, kom ut på ett
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
være ett
nå sjelden
 være samme ting, det samme
2 
som ubestemt pronomen; vanligvis uten trykk
2.1 
brukt både som subjekt, direkte og indirekte objekt og etter preposisjon
 | jf. man
EKSEMPLER
  • en skal ikke tro alt en hører
  • slikt gjør inntrykk på en
SITATER
  • aldrig staar ens egen intethed tungere for en end naar man saaledes i en menneskelig … stræben og virken kan see sig i speil
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 189)
  • gå udenom, sa’e bøjgen. En får så her
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 104)
  • står man berget på det tørre, som jeg, da er ens indsats større
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 135)
  • det er noget en lærer at sætte pris på, når man, som vi, har levet på sulteforing
     (Henrik Ibsen En folkefiende 13 1882)
  • og føræn en sanset det, mere kom til
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 246)
  • en kan gå to og to i «bredda»
     (Nordlys 09.04.1949/4)
  • i forkortet form n, for å gjengi uttale i trykklett (enklitisk) stilling, jf. boktittelen
     
    Det får’n si
     (Ulf Gleditsch 1952)
  • både glede og vemod kommer opp i en når man ser seg om her ved bordet
     (Francis Bull Tale ved femtiårsstudentenes fest 7 1955)
  • det eneste man skjønte var at de i hvert fall ikke var ens venner
     (Finn Carling Frokost i det skjønne LBK 1994)
  • han vet jo godt hvordan en skal te seg
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
2.2 
mest muntlig, som kjerne i substantivfrase (istedenfor substantiv) etter adjektiv, med formene en i felleskjønn og et i nøytrum
SITATER
  • det er vel en slem en, kan du tro
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 98)
  • kaptejnen, en liden sortsmusket en med en umådelig mave
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 398)
  • en liden en, en fult forførende
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 127)
  • min kæreste sagde jo, at en viss en gik på frierfødder
     (Henrik Ibsen De unges forbund 220 1874)
  • du er en besynderlig liden en
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 14 1879)
  • ja, Dere er vel en fæl en, Dere, Davidsen
     (Vilhelm Krag Baldevin 163 1925)
  • fargebilde skal det også være i dag, selvfølgelig, og et riktig stort et er det også
     (Østlendingen 15.11.1966/6)
  • det var en fabrikk, en stor en, i nærheten
     (Marianne Røise Kielland Kjøttsøvn LBK 2004)
UTTRYKK
ei halv ei
muntlig, dialektalt
 en halvflaske (brennevin)
  • han hadde ei halv ei på lomma
  • på Veitvet bor vi så billig at vi også har råd til ei halv ei
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
en liten en
1 
et barn i et av de første leveår
; baby
  • en liten en som het Sigrid ser jeg bare glimt av, noen store blå øyne under en blomstret kyse
     (Marie Hamsun Regnbuen 58 1953)
  • stakkars, nå kommer hun aldri til å få seg en liten en
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
2 
en liten porsjon alkohol, brennevin
; en dram
  • det [var] nok de fleste som maatte faa sig en bif og en halv øl og kanske en liden en til opmuntring
     (Vilhelm Krag De skinnende hvide seil 144 1931)
  • ta en liten en for stemningens skyld
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • det er ingen hemmelighet at på vinterføre kjører jeg best med en liten en under vesten
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen 47 2001)
  • anstendige, ordentlige folk, men som gjerne ville ha en liten en til kaffen
     (Alf van der Hagen Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen 180 2023)
en sterk/skarp en
muntlig
 en (sterk) dram
  • fikk dokker ikkje en sterk en, en liten pillehytt[?]
     (Adolph Berg Fra smitt og smau 128 1945)
     | jf. pillehytt
  • slå deg ned. Vil du ha en skarp en?
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • en liten skarp en ved siden av halvliteren
     (Mímir Kristjánsson Pabbi 29 2024)
en slik/sånn en
muntlig, vanligvis om person; det pronominale en kan utelates
 en av den typen
  • en slig en bruger mange gange saa meget
     (Henrik Ibsen En folkefiende 14 1882)
  • tenk at en sånn en som deg er blitt lærer
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • hvem vil kjøre en sånn en forresten?
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
     | en sånn bil
  • med utelatt en
     
    en sånn som damene hadde sans for
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
ta en spansk en
se spansk
3 
som ubestemt artikkel, alltid uten trykk; syntaktisk obligatorisk foran tellelig substantiv (med unntak av predikativ bruk, en del faste uttrykk og enkelte andre sammenhenger); med formene en i felleskjønn og et i nøytrum
3.1 
med spesifikk referanse
SITATER
  • slig en buk, så blank og fed
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 7)
  • hej, for en skinnende port!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 64)
  • en tid bagefter
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 154 1886)
  • han kunde bare ymte et ord om Leopoldine
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 150 1917)
  • han skulle et ærend inn i landet efter e jente han hadde liggendes der
     (Johan Borgen Vikinger. Eventyr 85 1949)
  • [dokumentene] ligger nedlåst i et stålskap
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 36 1985)
  • hun har en nydelig kropp
     (Torgrim Eggen Gjeld 48 1992)
  • det [smalt] i ei dør et sted i huset
     (Gaute Heivoll Rottefangeren fra Sorø 12 2018)
  • når ei furu eldes, endres utseendet
     (Anne Sverdrup-Thygeson Skogen 62 2023)
3.1.1 
med sterkere karakteriserende betydning (også foran utellelig substantiv)
SITATER
  • de fører et regimente her i byen – aa!
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 63)
     | litt av et regimente!
  • og da blev der en snakking!
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 318 1900)
     | litt av et snakk!
  • [Professor Andersen] kjente en fredsommelighet i seg i kveld
     (Dag Solstad Professor Andersens natt 7 1996)
  • jeg våknet av et leven, hun hadde drukket
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
3.1.2 
brukt sammen med av og substantiv i bestemt form eller pronomen for å angi at det vises til et enkelt eksemplar av en (kjent) gruppe, størrelse
 | jf. ene
SITATER
  • nu er jeg en af de stærkeste mænd i hele verden
     (Henrik Ibsen En folkefiende 219 1882)
  • [Riber] traf Lina alene i en af dagligstuerne
     (Amalie Skram Samlede Værker II 624)
  • jeg foreleste i et av de kjedeligste emnene innafor historiestudiet
     (Dag Solstad Roman 1987 327 1987)
  • med ett kom en kvinne til syne i et av vinduene
     (Dag Solstad Professor Andersens natt 13 1996)
  • foreldrene var en del av den første bølgen av arbeidsinnvandrere fra Pakistan
     (Håkon F. Høydal Abida Raja 11 2022)
UTTRYKK
en av dagene
en dag i nærmeste fremtid
  • har De kanske udvej til at rejse penge en af dagene?
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 110 1879)
  • iaften er jeg optatt, men en av dagene, ikke sant?
     (Cora Sandel Alberte og friheten 192 1931)
  • jeg stikker nok innom en av dagene
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
3.2 
med ikke-spesifikk referanse
EKSEMPEL
  • send meg et postkort når du kommer frem
SITATER
3.3 
som del av predikativt ledd, vanligvis med karakteriserende funksjon og/eller sammen med et (karakteriserende) adjektiv
EKSEMPLER
  • han er en raring
  • hun er en kjeltring
  • han er en sykepleier på 48 år
SITATER
  • han var i sin ungdom en vild krabat
     (Henrik Ibsen Digte 85 1875)
  • [han hadde] sett på bolsjevismen som på dyret i åpenbaringen: foran en løve, bak e’ ku
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 151 1932)
  • [Dalai Lama] er en bra fyr
     (Torgrim Eggen Gjeld 45 1992)
  • den unge Andersen må ha vært en snobb
     (Dag Solstad Professor Andersens natt 34 1996)
  • jeg følte meg som en forbryter, som en morder
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
3.3.1 
som del av (tids)adverbial, om tidsrom av en viss (begrenset) varighet
SITATER
  • han spurte om jeg hadde noe imot at han reiste bort en tid
     (Gerd Grieg Nordahl Grieg – slik jeg kjente ham 238 1957)
  • de satt en stund i taushet
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 79 1992)
3.4 
med underforstått substantiv med betydningen person eller med henvisning til tidligere nevnt substantiv
3.4.1 
med spesifikk referanse
SITATER
  • der er en nede, som gerne vil snakke et ord med pastoren
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 80 1886)
  • da de kom ut paa landeveien, stod der en og ventet paa dem
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 7 1919)
  • tvers gjennom døren hørte han lyden av en som renset nese og svelg
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
  • med henvisning til tidligere nevnt substantiv
     
    jeg hadde lånt bil av én kompis og hytte av en annen
     (Ingvild H. Rishøi Vinternoveller 34 2014)
3.4.2 
med ikke-spesifikk referanse
SITATER
3.4.3 
som del av predikativ
SITATER
  • hun er en for sig selv, hun
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 119 1886)
  • piken er en som ikke lar seg lure så lett
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
3.5 
foran egennavn
3.5.1 
brukt for å angi at det gjelder en person fra den familie som navnet betegner
EKSEMPEL
  • hans kone er en Wedel
3.5.2 
brukt for å angi at en person er ukjent for tilhøreren, eller for å markere avstand
 | jf. viss
SITATER
  • [folk tok] fat paa en Simon af Cyrene
     (Luk 23,26 eldre oversettelse; 2011: en mann … Simon fra Kyréne)
  • kort før vi reiste …, kom Anders Messell og en Selmer fra Fredrikshald
     (Sophie Dedekam Dagbok og brev fra en reise til Paris i 1845 11)
  • i Berlin fik [Ole] Bull en farligere fiende i en professor Fink, redaktør af Leipziger musikalische Zeitung
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 88)
  • en Lars fra Aure
     (Henrik Ibsen Samlede verker XIX 122)
  • var ikke den dame en fru Linde?
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 53 1879)
  • man [har da] viktigere ting å foreta seg, enn å formidle samtaler til en herr Hoff
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
3.5.3 
brukt foran navn på (især bildende) kunstner når navnet betegner et av kunstnerens verker
EKSEMPEL
  • hun kjøpte en Munch
     | et maleri av Edvard Munch
SITAT
  • jeg vil heller ha en Weidemann enn en Rembrandt på veggen
     (Billedbladet NÅ 1970/nr. 22/27)
3.5.4 
brukt foran navn på berømt person
SITAT
  • det er ikke bare en Holberg, Welhaven, Ole Bull, jeg har lært af
     (Edvard Grieg Artikler og taler 197)
3.5.4.1 
en person (av de dimensjoner, samme type) som
EKSEMPLER
  • med en Churchill som statsminister ville ikke Storbritannia ha godtatt Münchenforliket i 1938
  • vente på en ny Ibsen
3.6 
brukt i forskjellige uttrykk om en ikke nærmere bestemt person eller ting
UTTRYKK
en eller annen
vanligvis med spesifikk referanse
 noe(n) bestemt (hvis nærmere, nøyaktige identitet er uviktig eller ukjent)
  • en eller annen må ha gjort det
  • av en eller annen grunn ble hun hjemme
  • et eller annet skal vi nok finne på
  • der blir altid et eller andet hængende ved en
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 141 1886)
  • han [ville] alltid finne ett eller annet sted å stikke seg bort
     (Jens Bjørneboe Jonas 96 1955)
  • en benådningssøknad fra en eller annen spiondømt er blitt avslått
     (Finn Carling Dagbok til en død LBK 1993)
  • [han] var sikker på å ha sett henne før. Sannsynligvis i en eller annen forestilling
     (Finn Carling En annen vei LBK 1996)
  • det [er] etnolog hun er, folkeminne et eller annet
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
en og annen
noen (ganske) få (som forekommer, opptrer enkeltvis)
  • [de] ligger og raller og roper på vand og på morfin. Men en og anden bærer vi bort
     (Arnulf Øverland Brød og vin 135 1924)
  • bare et og annet bilhorn gjaller i det fjerne
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
  • et og annet halvferdig tømmerhus sto langs den nyanlagte veien
     (Vibeke Løkkeberg Brev til himmelen LBK 2004)
  • de tør opp. Blikkene glir mindre anstrengt, en og annen kommentar faller
     (Vigdis Hjorth Fordeler og ulemper ved å være til 215 2005)
  • et og annet par gikk langs veien. En og annen taxi passerte
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 1 140 2009)
et og annet
kun pronominalt
 litt av hvert
en ___ en annen ___
brukt for å kontrastere
 | jf. ene
  • I galilæere siger et og mener dermed et andet
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 430 1873)
  • en bruger brændevin, en anden bruger løgne
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 57)
     | mens noen bruker brennevin, bruker den andre løgn
  • en fingren i munden putter, en anden står som en klodset blok
     (Henrik Ibsen Digte 106 1875)
en og hver
1 
nå sjelden
 noen hver
; de aller fleste
2 
alle og enhver
  • lysning fik, inden paaskefesten, Anne med den, hun havde kjer, først i sangen af en og hver, saa i kirken af sognepræsten
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 202)
  • den som havde sit knivsblad stukket tvers igennem dem, – en og hver!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 45)
     | hver eneste en av dem
  • staa paa pinde for en og hver
     (Gabriel Scott Kilden 121 1918)
  • det rykka nok litt i dansefoten for en og hver
     (Telemarksavisa 28.10.1999/54)
hva for en
hva slags
; hvilken
3.7 
med generisk, allmenn referanse
 hvilken som helst, enhver (av den art eller gruppe som substantivet betegner)
EKSEMPLER
  • en fugl kan fly
  • et pattedyr føder levende avkom
SITAT
  • en mann skal jo leve
     (Torgrim Eggen Gjeld 40 1992)
UTTRYKK
det skal kule til en trønder
se trønder
4 
brukt for å angi omtrentlig mengde
 | jf. cirka, omtrent
EKSEMPLER
  • en to, tre stykker
  • for en ti års tid siden
SITATER
  • [vi] maatte vente vel en 10 minutter
     (Sophie Dedekam Dagbok og brev fra en reise til Paris i 1845 35)
  • en 17–18, højst 20 år
     (Henrik Ibsen En folkefiende 157 1882)
  • så gav jeg ham en to-tre linjer med til Mortensgård
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 60 1886)
  • det kan nu vel være så en halvandet år siden
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 92 1886)
  • jeg prøvede det for en fjorten dage siden
     (Jonas Lie Faste Forland 103 1899)
  • vor indkjørte distance var bare en fem kvartmil
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 232 1903)
  • om en to tre måneder
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 216 1986)
  • – Hvor mange bor det her egentlig? sa jeg. – En tohundreogfemti, sa han
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 4 16 2010)