skille - Det Norske Akademis ordbok

skille

verb

MODERAT BOKMÅLskilte, skilt, skilling

preteritum

skilte

perfektum partisipp

skilt

verbalsubstantiv

skilling

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ʃi`l:ə]

ETYMOLOGI

av norrønt skilja; se også skilles og skilt; jf. også skjell og skille

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

fjerne, løsne (noe fra noe)

1.1

refleksivt

løsne

; fjerne seg (fra hverandre)

1.2

(ved fordeling, sortering) fjerne fra hverandre

oppløse (følge e.l.)

2.1

refleksivt

om krem, saus eller annen blanding som er vispet sammen

miste sin ensartede konsistens (især slik at blandingen blir flytende øverst og fastere nederst)

bringe bort, fjerne fra hverandre

3.1

i adjektivisk perfektum partisipp

adskilt

3.2

som s-verb

dele seg

; gå til hver sin kant

3.3

som s-verb

gå fra, forlate hverandre

3.4

refleksivt

(gjensidig) oppløse, ende sitt ekteskapelige forhold (gjennom skilsmisse)

danne, utgjøre grense, skille mellom, til

4.1

danne forskjell eller motsetning (mellom)

4.2

anse som forskjellig

; sette et skille mellom

med formelt subjekt

gjøre fra eller til

; bety

5.1

nå sjelden

angå

; rake

; skjelle

skjelne

6.1

dialektalt

oppfatte

arkaiserende

avgi kjennelse

; dømme

fjerne, løsne (noe fra noe)

EKSEMPEL

skille barken fra veden

SITAT

hodet var skilt fra offerets kropp med samekniv

(Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)

UTTRYKK

skille klinten fra hveten

se klinte

1.1

refleksivt

skille seg

løsne

; fjerne seg (fra hverandre)

EKSEMPEL

barken skiller seg fra stammen

SITATER

leppene skilte seg og ble blå

(Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
et stort isflak skilte seg fra hovedisen

(Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)

1.2

(ved fordeling, sortering) fjerne fra hverandre

EKSEMPEL

skille gutter og jenter

SITATER

skal [bankene] gå videre, må de først skille det sunne fra det usunne

(Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 78 1874)
det var ikke mulig å få dyrene skilt

(Jens Hagerup Juvi 24 1928)

| få fordelt dyrene etter eierne

UTTRYKK

skille ut

plukke, velge ut (fra en gruppe)

skille ut hanekyllingene
refleksivt

den ene [fugle]flok skilte sig ut efter den anden og drog i mindre flokker opover hver sin dal

(Hans Aanrud Fortællinger for barn I 128 1917)

ved deling fjerne og la (noe som er en del av noe) bli selvstendig

de gods som var skilt ut fra Stitgen

(Dag Solstad Roman 1987 179 1987)
en mulig stilling som kordirigent, forutsatt at denne stillingen ble skilt ut fra direksjonen av orkestret

(Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
den nordlige delen av Massachusetts skilt ut som en egen stat, Maine

(Ole O. Moen USA LBK 2005)
han skilte ut tomter til alle barna

(Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)

utsondre

hun hadde begynt å skille ut små svetteperler på huden

(Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)
mye insulin fører til at nyrene skiller ut mindre salter

(Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
peonen skiller ut nektar fra spesielle kjertler i tiden før blomstene springer ut, slik at maurene kommer og beskytter de verdifulle knoppene mot planteetende insekter

(Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 218 2023)

skille bukkene fra fårene

se bukk

oppløse (følge e.l.)

SITATER

vi fulgte … med ham ind gjennem en ny korridor, men skilte snart selskab med ham

(Arne Garborg Mogning og manndom I 50 (1874))
[vi] skilte følge næste dag

(Otto Sverdrup Nyt Land I 105 1903)

UTTRYKK

skille lag

gå fra, forlate hverandre

; gå hver sin vei

| jf. lag

vi tok følge til heisen og skilte lag da jeg gikk av i niende

(Stig Beite Løken Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd LBK 2012)
overført

det er i forspillet at kvinnelig og mannlig seksualitet skiller lag

(Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)

skille tretten

nå sjelden

få tretten, konflikten bilagt, avsluttet

skille trætten Rettet fra: ende trætten

(Henrik Ibsen Samlede verker IV 310)

2.1

refleksivt

skille seg

om krem, saus eller annen blanding som er vispet sammen

miste sin ensartede konsistens (især slik at blandingen blir flytende øverst og fastere nederst)

SITATER

det [var] så varmt at kremen på bryllupskaken skilte seg

(Line Baugstø Brist LBK 1994)
pass på så [sausen] ikke koker. Da skiller den seg

(Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)

bringe bort, fjerne fra hverandre

EKSEMPEL

de hadde et svare strev med å få skilt de to rasende ungguttene

SITATER

[det skrittet] havde skilt mig fra al min slægt og fra alle venner

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 48 1872)
en gammel grusom far, som bare gik omkring og skilte hjerter

(Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 24 1873)
skillende misforstaaelser

(Jonas Lie Faste Forland 164 1899)

| som virker splittende, skaper konflikt
hvem var det som fikk Anna til å skille lårene og gi etter?

(Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
jeg måtte … væte fingrene for å få skilt to av de stive arkene fra hverandre

(Kari Bøge For alt jeg vet 22 2000)

UTTRYKK

skille ad

litterært

bringe bort, fjerne fra (hverandre)

et usaligt spil har skilt os ad

(Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 101)
i brevet lovet han å elske og ære henne til døden skilte dem ad

(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)

skille seg av med

| foreldet skille seg ved

legge fra seg

[jeg hadde] sat bøssen og jagttasken fra mig, og var i færd med at skille mig ved nogle af mine vaade klæder

(Bernhard Herre En Jægers Erindringer 49 1850)
hun skilte sig ved kasteshawlet

(Jonas Lie Rutland 91 1880)

gi slipp på

; kvitte seg med

Jo skilte sig ved felen sin

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn (1870) 49)
I må skille jer af med jert ravende følge

(Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 4 1883)
hun vil ikke skille seg av med [brevet], så hun har det innenfor klærne

(Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)

skille av med

foreldet

befri for

må jeg ikke skille Dem af med [hue og stokk]

(Henrik Ibsen En folkefiende 111 1882)

skille ved

foreldet

berøve for

[øksen] skilte mange fylker ved de gjeveste mænd

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 78)
[dommen] skiller mig både ved arv og gård

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 99)

skille seg (godt/dårlig) fra

komme (godt, dårlig) fra

; utføre (godt, dårlig)

[det er viktig] at jeg skiller mig vel og i al stilhed fra min sendelse

(Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 59 1874)

3.1

i adjektivisk perfektum partisipp

skilt

adskilt

SITATER

det vilde være [tungt] at findes skilt så længe

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 261)
[de vandret] hjemover paa rad og skilt

(Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 263 1918)
man er så vidunderlig skilt fra verden

(Tidens Tegn 1929/162/2/1)

3.2

som s-verb

skilles

dele seg

; gå til hver sin kant

SITATER

skyerne skilles

(Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 129)
følget skilles ad

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 214)
overført

vore veje skiltes, som det plejer at gaa i livet

(Jonas Lie Den Fremsynte 17 1873)
et veikryss, hvor deres veier skiltes

(Dag Solstad Genanse og verdighet 56 1994)
overført

nå skulle deres veier skilles. For framtiden måtte de bære sitt karma selv

(Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)

3.3

som s-verb

skilles

gå fra, forlate hverandre

EKSEMPEL

skilles som gode venner

SITATER

hun havde havt glæde af det brev, han forærede hende, da de skiltes sidst

(Alexander L. Kielland Skipper Worse 237 1882)
først da han sad i baaden, faldt det plutselig over ham, at han skulde skilles fra Sara

(Alexander L. Kielland Skipper Worse 151 1882)
de maatte altid være sammen, de skulde løbe ud og ind og ikke skilles ad

(Knut Hamsun Mysterier 400 1892)
det [hendte] ofte at begge gikk hjem til Herman Busk … . Eller så skiltes de, og gikk hver til sitt

(Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 48 1992)
professor Andersen sa at det var en avtale, og de skiltes

(Dag Solstad Professor Andersens natt 120 1996)

3.4

refleksivt

skille seg

skilles

(gjensidig) oppløse, ende sitt ekteskapelige forhold (gjennom skilsmisse)

| jf. skilt

SITATER

din mor og jeg har besluttet å skilles. Å flytte fra hverandre

(Jens Bjørneboe Blåmann 34 1959)
hun får juridiske problemer hvis hun vil skilles

(Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
dere skulle ha skilt dere, fordi dere ikke orket å leve sammen mer

(Dag Solstad T. Singer 137 1999)
venner av oss hadde skilt seg og giftet seg påny allerede

(Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
det var … etter at moren og faren hadde skilt seg

(Jan Kjærstad En tid for å leve 200 2021)

UTTRYKK

skille seg fra

| skilles fra

(selv velge å) gjøre slutt på, ende ekteskapelig forhold med

Susanne har fått nok av Monas utroskap og vil skille seg fra henne
kronprins Olav må enten frasi seg retten til den norske trone, eller skille seg fra Märtha

(Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)
hvorfor ville Isabelle avsløre sin manns «sidesprang», når hun likevel ikke ville skilles fra ham?

(Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)

danne, utgjøre grense, skille mellom, til

EKSEMPEL

Kjølen skiller Norge og Sverige

SITATER

et lavt åbent gærde skiller haven fra fodstien

(Henrik Ibsen Fruen fra havet 94 1888)
forslaget faldt. Men det skilte ikke mer end omkring 40 stemmer, saa likt stod flokkene

(Samtiden 1912/514 Johannes Ording)
portalen som skilte parken fra bakgården

(Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
overført

ennå skiller det oss godt over ti år i tid

(Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
kun fem meter skilte henne fra Puenthai

(Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
Nesoddlandet som skilte de to fjordarmene [dvs. Oslofjorden og Bunnefjorden]

(Thorvald Steen Det hvite badehuset 24 2017)

4.1

danne forskjell eller motsetning (mellom)

SITATER

[veltalenheten] skiller os fra barbarerne

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 352 1873)
[ordet] som skiller mellem menneskenes flok og troldenes: trold, vær dig selv nok

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 241)
der er jo så mangt og meget, som skiller imellem os

(Henrik Ibsen Vildanden 36 1884)
det [er] ikke lenger noe som skiller meg fra dette boblebadet av kaukasisk genmateriale

(Christopher Friis-Baastad Grøndahl Den sjette søvn LBK 1998)

UTTRYKK

skille seg ut

være (helt) forskjellig fra andre (i en gruppe e.l.)

trangen til å ikke skille meg ut

(Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)
en av gravene skiller seg ut. Den har ingen tradisjonell gravstøtte

(Chris Tvedt Av jord er du kommet LBK 2012)

4.2

anse som forskjellig

; sette et skille mellom

EKSEMPEL

skille sak og person

SITATER

[E.T.A. Hoffmann] skilte ikke mellem den indre og ydre verden

(Nils Kjær Samlede Skrifter III 28)
Claesen skilte sterkt mellom privatliv og arbeid

(Dag Solstad Roman 1987 294 1987)
vi skiller mellom levende og døde gjenstander

(Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)

med formelt subjekt

gjøre fra eller til

; bety

SITAT

dig selv har du aldrig været før; – hvad skiller det så, om tilgavns du dør

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 235)

5.1

nå sjelden

angå

; rake

; skjelle

SITATER

hvad skilte det ogsaa ham, hvor hun var eller ikke var?

(Amalie Skram Samlede Værker I 291)
men fanken – skilte det ham?

(Nini Roll Anker Per Haukeberg 211 1910)

skjelne

SITATER

[tvillingene] vare saa lige, at de ikke kunde skilles fra hverandre ved andet end klædselen

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 209 1879)
han skillet Fonnalands-enken blandt dem, som tok indover

(Hans E. Kinck Masker og mennesker 152 1909)
skille den ene fornemmelsen fra den andre

(Kjersti Ericsson Paradisfugl LBK 2000)
ordene det ikke gikk an å skille fra hverandre

(Johan Harstad Herfra blir du bare eldre LBK 2001)
[hun var] ikke mulig å skille ut fra flokken hun vandret midt inne i

(Geir Grothen Her, sa hun LBK 2001)

6.1

dialektalt

oppfatte

SITAT

han skillet ikke, hvad han sa

(Hans E. Kinck Ungt folk 112 1924)

arkaiserende

avgi kjennelse

; dømme

| jf. skille tretten

SITAT

[tolv menn] skulde skille i Erlend Nikulaussøns sak

(Sigrid Undset Husfrue 434 1921)

Staten

Private stiftelser

Ordbokens brukere