Det Norske Akademis Ordbok

synge

synge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsang, sunget, synging
preteritum
sang
perfektum partisipp
sunget
verbalsubstantiv
synging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt syngja, syngva; jf. sang
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
frembringe toner, melodi med stemmen (særlig melodi med tilhørende ord)
1.1 
utdanne seg, ta undervisning i sang
1.2 
med (indre) objekt
 fremføre, la lyde i sang
1.3 
med tillegg som angir virkning eller resultat
1.4 
fremstille, spille (rollefigur) gjennom sangopptreden (i opera)
1.5 
kirkevesen
 forrette med sang (og annen tjeneste) ved alteret
2 
om dyr, særlig fugl
 frembringe lyd som har karakter av toner eller melodi
3 
overført
 klinge (rikt og fyldig eller høyt og metallisk)
; tone
; ljome
3.1 
med formelt subjekt etter adverbet så; også overført
 klinge høyt og sterkt (med gjenlyd)
; smelle (med etterklang)
3.2 
avgi (eller gi fornemmelse av) høy, jevn (ofte susende, summende, surrende) lyd
4 
under tale veksle på en karakteristisk måte mellom høyt og lavt toneleie
4.1 
i adjektivisk presens partisipp
 om tale, språk
 som (for andre) har et melodisk preg
5 
overført
 gi uttrykk for sterk følelse (især av glede)
5.1 
i adjektivisk presens partisipp
 sjelden, om innstilling, sinnstilstand e.l.
 som er preget av, vitner om glede, sorgløshet
6 
overført
 dikte (i vers)
6.1 
transitivt, foreldet
 dikte om (i vers)
; besynge
1 
frembringe toner, melodi med stemmen (særlig melodi med tilhørende ord)
EKSEMPLER
  • være glad i å synge
  • synge i et kor, et band
  • synge i dusjen
  • synge på en vise
  • synge rent, falskt
     | jf. ren, falsk
  • synge av full hals
     | jf. av full hals
SITATER
  • hans hår var hvidt, men han lo og sang
     (Henrik Ibsen Digte 84 1875)
  • juble og synge
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 164 1899)
  • jf.
     
    [Rubinstein] forstår å synge på sitt instrument
     (Arbeiderbladet 1938/246/5/4)
     | spille med rik og fyldig klang
  • et 100-mannskor som var sunget sammen til et fortreffelig hele
     (Nationen 1939/97/2/7)
     | var øvet opp til velfungerende samsang
  • i dusjen synger han høyt og fandenivoldsk på en tekst han har diktet til seg selv
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 41 1985)
  • Nikolai er i kjempehumør. Han går syngende ut på gaten
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • hun scatter, synger som en Selmer sølvtrompet, uten ord
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)
UTTRYKK
synge for
arkaiserende
 | se for
synge inn
1 
synge (en sang) for opptak
 | jf. spille inn
  • lillesøsteren hans … sang inn en melodi på en kassettspiller
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)
  • den unge vokalistens største hit het Marina. Hun sang den inn på plate
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
2 
markere innledningen til (en høytid e.l.) ved å synge
  • synge julen inn
synge opp
overført
 tale, erklære med høy og klar røst
; rope ut
  • det varte lit, før hun på sin bergensk kunde synge op, hvem hun var
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 293)
synge ut
1 
bære (en avdød) ut av hjem, sykehus, kirke mens man synger (salmer)
  • da liket blev sunget ut sa Eleseus endog nogen pene ord over kisten
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 243 1917)
2 
synge eller rope kraftig
; rope ut
  • alle mann til pumpene, synger skipperen ut
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1936/441/6/4)
  • han var i overlag godt humør der han for, han fikk lyst til å synge ut den store betydning hans hjerte bar på
     (Gerd Brantenberg Augusta og Bjørnstjerne 283 1997)
3 
overført
 si (klart og tydelig ifra) hva man mener
  • du får synge ut hvis du har noe på hjertet
  • under valgkampen synger [han] ut sin ærlige mening uten taktiske hensyn
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 91 1955)
  • av og til følte hun behov for å synge ut mot dem som uttalte seg nedlatende om fattige skjebner de visste lite eller ingenting om
     (Sigrun Slapgard Dikterdronningen 20 2007)
  • hvis man opplever noe som er galt, bør man ikke synge ut?
     (Christian Refsum Ingen vitner for vitnet 11 2007)
synge seg opp
1 
varme opp sangstemmen med stemmeøvelser
2 
etter hvert bli bedre, sikrere i sin synging
  • Nationen 1939/259/2/5
synge på siste verset
overført
 | se vers
1.1 
utdanne seg, ta undervisning i sang
EKSEMPLER
  • synge med en kjent sangpedagog
  • hun har gått og sunget i flere år
1.2 
med (indre) objekt
 fremføre, la lyde i sang
EKSEMPLER
  • synge en sang, en vise
  • synge julesanger
SITATER
  • englene har sunget sine lovsange for mig
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 109 1873)
  • på stereoen synger Bjarne Brønnbo «for gjort e gjort og sagt e sagt» med vibrato
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
UTTRYKK
synge noe(n)s pris
se pris
1.3 
med tillegg som angir virkning eller resultat
SITATER
  • mod i sine børn hun synger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 60)
  • hun sang sig lige ind i himmelen
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 129 1882)
  • syng mig hjæm, hvis I kan, jeg vil dø i mit land, syng mig fræm til mit hjæm!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 88)
1.4 
fremstille, spille (rollefigur) gjennom sangopptreden (i opera)
SITAT
  • Jussi Bjørling sang bøddelen Martin Skarp på en storartet måte
     (Morgenbladet 1934/143/5/3)
1.5 
kirkevesen
 forrette med sang (og annen tjeneste) ved alteret
EKSEMPEL
  • synge messe
SITATER
  • synge for alteret
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 110)
  • [presten og klerken] gik til kirken for at synge aftensang
     (Sigrid Undset Husfrue 89 1921)
2 
om dyr, særlig fugl
 frembringe lyd som har karakter av toner eller melodi
SITATER
  • med indre objekt
     
    der fløi en fugl over granehei, som synger forglemte sange
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 196)
  • græshopperne rundt om mig sang akkurat i hjemmets toner
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 8 1858)
  • fuglene sang i træerne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 5)
  • det var kun en gjøg som sang deroppe
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 346)
  • i søkket der Akerselva renner, har man hørt nattergalen synge og sett hønsehauk slå duer
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
3 
overført
 klinge (rikt og fyldig eller høyt og metallisk)
; tone
; ljome
SITATER
  • orglet synger indfor grinden
     (Henrik Ibsen Digte 131 1875)
     | lyder, klinger med melodi
  • et smil, som sang i sjælen ind
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 18)
  • dernede [i gruvene] synger malmen
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 76 1896)
  • bjelderne singled og sang
     (Arne Garborg Trætte Mænd 214 1891)
  • ruter blev slaat ud og sprosser brukket, saa glasstumper sang
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 163 1895)
     | singlet
  • lade ordet synge som lyden af en buesnor!
     (Jonas Lie Faste Forland 103 1899)
  • hugg i hugg smaldt og sang
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 179)
  • han slog en stor syngende latter op
     (Knut Hamsun Rosa 177 1908)
  • det er som dit sind og dit legeme synger sammen
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 49)
  • ljåen synger over landet
     (Nationen 1938/158/4/4–7)
  • nu hørte han [hunden] støte i foten; losen kunde synge når som helst
     (Carl Vestaberg Rev 101 1929)
  • en vakkert syngende tone
     (Nationen 1939/57/5/7)
  • [dikteren Kathleen Raine] finner det enkle, klare, plastiske uttrykk, og hennes sprog synger
     (Lorentz Eckhoff En verden 114 1964)
  • det hendte jeg våknet om natten før avreisen og hørte hjulene synge på skinnene
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • isen «synger» ved store temperaturforandringer og før den blir tjukk og faller til ro
     (Nationen 12.01.2008/20)
3.1 
med formelt subjekt etter adverbet så; også overført
 klinge høyt og sterkt (med gjenlyd)
; smelle (med etterklang)
 | jf. så
SITATER
3.2 
avgi (eller gi fornemmelse av) høy, jevn (ofte susende, summende, surrende) lyd
SITATER
  • med objekt
     
    fossen synger fjernt sin melodi
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 5 1850)
     | jf. synge
  • blodet suste og sang for hans øren
     (Amalie Skram Samlede Værker II 108)
  • [samovaren] suste og sang
     (Bernt Lie Mot Overmagt 186 1907)
  • [gassblusset] brændte med sagte syngende surren
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 273)
  • havvinden synger i øret
     (Gabriel Scott Kilden 143 1918)
  • elvesus sang
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 29 1929)
  • motoren durer og synger og summer
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • stillheten sang mot ørene hans som et enstonig sus
     (Margaret Skjelbred Andrea D 180 2006)
4 
under tale veksle på en karakteristisk måte mellom høyt og lavt toneleie
4.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
syngende
 om tale, språk
 som (for andre) har et melodisk preg
EKSEMPEL
  • norsk oppfattes ofte som et syngende språk
SITATER
  • hun [mumlet] med sig selv i en syngende tone
     (Amalie Skram Samlede Værker II 336)
  • dette syngende, slæbende, men godmodige … sprog [bergensk]
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 19 1896)
5 
overført
 gi uttrykk for sterk følelse (især av glede)
SITAT
  • det sang igjennom ham, han var sanseløs av glede
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 177 1960)
5.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
syngende
 sjelden, om innstilling, sinnstilstand e.l.
 som er preget av, vitner om glede, sorgløshet
SITAT
  • gå frem som i ungdom og bare syngende uforstand
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 189 1919)
6 
overført
 dikte (i vers)
SITATER
  • [skaldene] sang jo saatit om «de kneisende fjelde»
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 38)
  • [folket] synger kun naar det i sit indre bærer paa mere end det kan raade med
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 134)
  • jeg levde mere end jeg sang
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 194)
  • [at vi var unge mens Bjørnstjerne Bjørnson enda levde] har git os en sikker fortrøstning som han har sunget ind i os
     (C.J. Hambro Taler 8 1931)
6.1 
transitivt, foreldet
 dikte om (i vers)
; besynge
SITATER