Det Norske Akademis Ordbok

full

full 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfullt
nøytrum
fullt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ful:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt fullr
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som inneholder så mye som det er plass til
; fylt
1.1 
hvor alle plasser er besatt
1.2 
også overført og alminnelig som sisteledd i sammensetninger
 som har stort innhold, rikelig mengde (av noe)
2 
hvor ingen ting mangler
; fullstendig
; komplett
; hel
2.1 
maksimal
2.2 
om måne
 med hele den halvkulen som vender mot jorden, belyst av solen
2.3 
som helt har de egenskaper som substantivet uttrykker
2.4 
brukt som førsteledd i sammensetninger
 til ende
; helt
3 
som utfolder seg, finner sted, ytrer seg i sin hele styrke
3.1 
svulmende
; fyldig
3.2 
om tone
 kraftig og fyldig
3.3 
foreldet, poetisk, som forsterkende adverb
 meget
; særdeles
4 
om person
 som har drukket for mye alkohol og derfor ikke lenger er (helt) herre over seg selv
; beruset
1 
som inneholder så mye som det er plass til
; fylt
 | særlig til forskjell fra tom
EKSEMPEL
  • bekkene går fulle etter regnet
SITATER
  • den gamle rødlakerede brødkurv laa fuld af et opskaaret mørkt, surt brød
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 48 1883)
  • [de] stoppede [skreppen] fuld af mad
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 109 1879)
  • alt det han drak, var glasset lige fuldt
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 57 1879)
  • kjerren var til randen, til overflod fuld av tallerkner
     (Dagbladet 1933/24/3/4)
  • de fandt prammen halv nedsænket og fuld af sjø
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 43 1886)
  • [han] propped dig hodet fuldt med oprørske meninger
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 31 1886)
  • han saa langt paa hende, randt fuld av hende der hun stod, av synet og av erindringerne
     (Peter Egge Lænken 29 1908)
  • aldri blir øyet av syner mett og øret fullt av å lytte
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 280)
  • seilene stod fulle
     (Christian Sparre Den hollandske koff 123 1930)
UTTRYKK
brase fullt
sjøfart
 svinge rærne så seilene fylles
holde fulle seil (holde fullt)
sjøfart
 styre bidevind, men ikke så høyt at seilene begynner å sjevre
  • de kunde nok ikke holde helt fullt der ombord for ikke å seile forbi os
     (Fridtjof Nansen Blant sel og bjørn 149 1924)
ha hendene fulle med/av noe
se hånd
ta munnen for full
se munn
lyve noen full
se lyve
huden full
se hud
stuvende full
se stuvende
1.1 
hvor alle plasser er besatt
EKSEMPEL
  • bussen, salen var full
UTTRYKK
fullt hus
  • konserten gikk bra, Bartóks fiolinkonsert nummer én med Orchestre National de Paris. Fullt hus, stående applaus, ekstranummer
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
for fulle hus
med alle billetter utsolgt
  • operaen Rinaldo … hadde premiere i februar 1711, og … gikk for fulle hus inntil sommeren
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
skyte fullt hus
se hus
1.2 
også overført og alminnelig som sisteledd i sammensetninger
 som har stort innhold, rikelig mengde (av noe)
 | jf. bekymringsfull, effektfull, fantasifull, fordomsfull, forhåpningsfull, hatefull, hemmelighetsfull, håpefull, kraftfull, lengselsfull, omsorgsfull, pietetsfull, redselsfull, respektfull, smakfull, svikefull, taktfull, vindfull, åndfull
EKSEMPLER
  • skoen var full av stein
  • huden var full av røde prikker
  • hun er full av gode ideer
SITATER
  • værelset er ble’t fuldt af røg
     (Henrik Ibsen Vildanden 96 1884)
  • fuld stuen var
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 211)
  • hele hytten havde han fuld af sultne børn
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 54 1879)
  • alle disse mange uforglemmelige dage saa fulde af angst og fryd og af haab
     (Amalie Skram Samlede Værker II 385)
  • han var saa fuld af spik og spilopper
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 209 1879)
  • verden var så rolig og vakker, full av fuglesang og sollys
     (Karl Ove Knausgård Om sommeren 36 2016)
UTTRYKK
fullt av/med
 | fullt opp av/med
rikelig av, med
; flust
  • det var fullt av, med mennesker ute
  • han hadde fullt opp med penger
  • De har nok også fuldt op at bestille
     (Henrik Ibsen En folkefiende 20 1882)
  • sad der ikke saa fuldt med røier om ham [tiuren], at jeg talte syv stykker
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 80 1879)
  • bjørn var her fuldt op av
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 142 1919)
  • der er fuldt op at tage vare på idag
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 10 1883)
være full av fanden/faen
se fanden
2 
hvor ingen ting mangler
; fullstendig
; komplett
; hel
EKSEMPLER
  • være fullt påkledd
  • i full stas
  • hva er ditt fulle navn?
  • full sysselsetting
  • være ved full bevissthet
  • ha fullt herredømme over noe
  • tro noe fullt og fast
  • stormen kom med full styrke
  • et fortissimo i fullt orkester
SITATER
UTTRYKK
full stilling
fulltids arbeid
  • [trappe] ned fra full stilling til en 80% for å ha mer tid sammen med [barna]
     (Motor 2005/nr. 9 LBK)
i fullt mål
rikelig
full kost
alle dagens måltider
slå fullt slag
om ur
 slå slag som viser at en hel time er gått, timeslag
for fulle seil
1 
sjøfart, om seilskute
 seile med alle seil satt
2 
overført
  • LSK for fulle seil mot Ullevaal [for finale i fotball-NM]
     (NTBtekst 25.07.2001)
fulle og hele
 | hele og fulle
fulle
  • jeg [skal ikke] gjengi denne min preken … i sin fulle og hele lengde
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
  • Ellen Agathe Backe, som hennes hele og fulle navn var
     (Pål Gerhard Olsen Si bare ett ord 19 2017)
fullt og helt
 | helt og fullt
fullt ut
  • det som du er, vær fuldt og helt, og ikke stykkevis og delt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 24)
  • du har aldrig holdt helt og fuldt af ham
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 115 1895)
  • kvelden står helt og fullt til vår rådighet
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
  • stedet der ute krevde farmors oppmerksomhet fullt og helt, krevde overgivelse
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
likeså fullt som
like meget som
  • [kvadet] priser mine mænd ligeså fuldt som mig selv
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 128 1872)
  • de er eders avindsmænd så fuldt som mine
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 97 1872)
like fullt
ikke desto mindre
; allikevel
  • det kan blåse og fyke så meget det vil, vi skal lige fuldt kunne finde det alt igjen i snehaugene
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 516 1897)
  • jeg antok at [barnepleieren] var altfor ung til selv å ha barn, like fullt ga hun meg råd
     (Monica Isakstuen Rase 114 2018)
fullt ut
helt
; fullstendig
  • jeg har frigjort mig fuldt ud
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 86 1886)
  • fuldtud sand og oprigtig
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 181)
  • [han utnyttet] ikke sine evner fullt ut
     (Dagbladet 1934/299/3/4)
  • det hender nemlig at vi møter noen vi forstår nesten fullt ut
     (Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 20 1990)
  • [jeg følte] at jeg alltid ville ta meg av alt fullt ut
     ( Trude Marstein Egne barn 184 2022)
til fulle
 (med eldre genitiv av full; jf. norrønt at fullu)
helt
; fullstendig
  • få erfare noe til fulle
  • jeg ved det til fulde!
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 39 1874)
  • Paa ski over Grønland viser til fulle Nansens evner som forfatter
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • i nyere språk med omtolking av genitiven
     
    dristig og forvorpent morsom er særlig sluttfarsen [i filmen] hvor Gina Lollobrigidas fysiske fortrinn er utnyttet til det fulle
     (VG 05.06.1954/5/5)
fullt så
1 
(minst) like så
; vel så
  • [vi] mener os at være fuldt så nære arvinger, som I
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 15 1872)
  • [Hemnes] kommunes ungdomsskole … er fullt så god som de andre ungdomsskoler på Helgeland
     (Nordlands Avis 03.01.1933/2/3)
2 
riktig så
  • hun hadde ikke trodd det var fullt så ille
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
ikke fullt (så)
brukt i sammenligning
 ikke helt
  • hun hadde ikke fullt så mange forpliktelser lenger
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
  • [finnhvalen] ligner en blåhval. Men fargen er mørkere, og den blir ikke fullt så stor
     (Andreas Tjernshaugen Blåhvalen 25 2020)
i full figur
se figur
full pakke
se pakke
(ikke) være ved sine fulle fem
se fem
2.1 
maksimal
EKSEMPEL
  • få full uttelling, fullt utbytte
2.2 
om måne
 med hele den halvkulen som vender mot jorden, belyst av solen
EKSEMPEL
  • månen er full i kveld
SITATER
  • nu løfter månen sig fuld og blank
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 11 1924)
  • han så skuten og isen bortover ligge tydelig som ved fuldt måneskin
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 479 1897)
     | ved fullmåne
2.3 
som helt har de egenskaper som substantivet uttrykker
SITAT
  • hun sitter paa toften saa ret som et lys og greier op for en fuld kar
     (Gabriel Scott Kilden 101 1918)
2.4 
brukt som førsteledd i sammensetninger
 til ende
; helt
 | jf. fullføre, fullgod, fullvoksen
3 
som utfolder seg, finner sted, ytrer seg i sin hele styrke
EKSEMPLER
  • av full kraft
  • full storm
  • blomstene står i fullt flor
  • nyte noe i fulle drag
  • være i full gang
  • satse for fullt
  • kreve full innsats
  • full sommer
SITATER
UTTRYKK
full fart
så stor fart som mulig
  • slå full fart akterover
  • kommandere fuld fart forover
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 243 1903)
i full fart
1 
med høy hastighet
; hurtig
  • kjøre av sted i full fart
2 
på kort tid, med raske bevegelser, handlinger
  • jeg dekker på stuebordet i full fart og rekker akkurat å tenne et lys før det ringer
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
være på full fart (mot/til/fra/ut)
1 
bevege seg med høy hastighet
2 
brukt om noe som skjer på kort tid
  • hele solidaritetstanken var på full fart ut av det norske samfunnet
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
for full musikk
også overført
  • orkesteret svinger inn i gata for full musikk, alle hodene snur seg samtidig og det blir utakt blant skarptrommene en stund
     (Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
full stopp
  • hvis lekkasjene ble oppdaget, ville det føre til full stopp i produksjonen, store tap og konkurs
     (Sverre Knudsen De aller nærmeste LBK 2003)
for full maskin
se maskin
full stemme
fullt register
full stim
se stim
full pinne
se pinne
(gi) full gass
se gass
full rulle
se rulle
3.1 
svulmende
; fyldig
SITATER
  • en bygager med ax saa store og fulde, at han aldrig havde set magen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 55 1879)
  • hendes læber var … fulde og røde
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 61)
  • stemmen min har denne skjelvende klang, og så har jeg denne vuggende gang, håret er pure gull, bysten er høi og full
     (Finn Bø Jeg tar mig den frihet 87 1946)
3.2 
om tone
 kraftig og fyldig
SITATER
UTTRYKK
av full hals
se hals
synge av fullt bryst
se bryst
3.3 
foreldet, poetisk, som forsterkende adverb
 meget
; særdeles
SITAT
  • tre gode alne var mandens maal, og hærderne vare fuldt brede
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 21)
UTTRYKK
fullt vel
litterært
 svært godt
4 
om person
 som har drukket for mye alkohol og derfor ikke lenger er (helt) herre over seg selv
; beruset
EKSEMPLER
  • drikke seg full
  • komme full hjem
  • være drita full
SITATER
  • ha han [Noah] drakk av vinen, ble han full
     (1 Mos 9,21)
  • drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser
     (Ef 5,18)
  • er du fuld og yr?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 216)
  • fortellingens jeg full og gæern finner ut at han ikke er så redd for det meningsløse i livet lenger
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 12 (1960))
  • taleren blev beskyldt for å være full
     (Dagbladet 1931/9/10/2)
  • han var fuld om lørdag
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 124 1882)
  • vi ville på fest, og vi ville drikke oss fulle
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 1 61 2009)
  • drinken min er sterk … Jeg må ikke bli full
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 114)
UTTRYKK
av barn og fulle folk får man høre sannheten
ordtak
 barn og berusede folk sier det som faller dem inn, har ingen hemninger
full som et egg
muntlig
 svært beruset
  • fra pusset eller polert til «full som et egg»
     (Paul Lorck Eidem En herre på byen 60 1941)
full som en alke
se alke