Det Norske Akademis Ordbok

slite

slite 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLslet, slitt, sliting
preteritum
slet
perfektum partisipp
slitt
verbalsubstantiv
sliting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sli:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt slíta; se også slitt og sliten
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
rive
1.1 
arkaiserende, om eldre forhold
 bryte, oppheve (avtale e.l.)
2 
rive
; rykke
; røske
2.1 
i passiv
 overført
 bli dratt i ulike retninger
; bli utsatt for motstridende påvirkning
; vakle mellom ulike tilbøyeligheter
2.2 
som s-verb (med resiprok betydning)
 overført
 kjempe mot hverandre
; slåss
3 
gjøre medtatt, forringe ved (hard, langvarig) bruk
; påføre slitasje
; gjøre slitt
3.1 
som s-verb (med passiv betydning)
3.1.1 
utsettes for fysisk behandling som fører til gradvis forringing, ødeleggelse
; bli slitt
3.1.2 
bli sliten, trett
; tappes for krefter
4 
anstrenge seg, arbeide hardt
; streve
5 
bevege (seg, noe) med strev
6 
muntlig
 ha det vanskelig, tungt
1 
rive
EKSEMPLER
SITATER
  • [bjørnen hadde] slidt over [lenken], som var om forbenene
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 152)
  • [de holdt i] bannerets duk forat ikke vinden skulde slite den sund
     (Sigrid Undset Korset 221 1922)
  • mange båter har slitt fortøiningene
     (Morgenbladet 1933/338/12/2)
  • broren hadde slitt av den ene sluken [på fiskestanga]
     (Hanne Ørstavik Tiden det tar 142 2000)
  • storstormen sliter seilene i stumper og stykker
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
UTTRYKK
slite av
fjerne (med slit)
; avslite
  • slite av henne klærne
     (Arne Lygre Tid inne 24 2004)
1.1 
arkaiserende, om eldre forhold
 bryte, oppheve (avtale e.l.)
SITAT
  • [ingen forlovet kvinne] skulde vove at ville slite handelen som hendes frænder hadde gjort
     (Sigrid Undset Kransen 214 1920)
2 
rive
; rykke
; røske
SITATER
UTTRYKK
rive og slite
især overført
 dra, rive, rykke fra flere retninger
  • rive og slite for å komme løs
  • [furuen] kunde staa sig, alt hvad vinden rev og sled
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 106)
  • det sled og rev i mig
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 98 1917)
  • de er som ulver, de river og sliter i maten
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 168 1997)
  • sulten rev og slet i tarmene mine
     (Nikolaj Frobenius Andre steder LBK 2001)
  • angsten river og sliter i kroppen
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)
slite seg (løs)
rive seg løs
  • Fagerlin har slidt sig [av tjoret]
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 182)
  • mannen [tok] ham ved armen. Nils slet sig fra ham
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 343)
  • han sleit og vrei sig vetløst for at frelse sig [ut av repet]
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 10 1919)
  • overført
     
    hun prøvde å slite seg løs fra en eller annen banal skam
     (Kjersti Ericsson Far og mor 64 1998)
  • kroken var ikke ordentlig i, så fisken slet seg, og kroken spratt tilbake uten fisk
     (Line Merethe Nyborg Bare mamma som er Gud LBK 2010)
2.1 
i passiv
 
slites
 overført
 bli dratt i ulike retninger
; bli utsatt for motstridende påvirkning
; vakle mellom ulike tilbøyeligheter
EKSEMPEL
  • slites mellom gode og onde krefter
SITATER
  • jeg slites mellom mammas ønske om en fin ferie og pappas totale forvirring og nervesammenbrudd på et fremmed sted
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
  • de rives og slites av indre motsetninger
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
  • jeg slites mellom høystemt patos og hverdagsligheter
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
2.2 
som s-verb (med resiprok betydning)
 
slites
 overført
 kjempe mot hverandre
; slåss
SITAT
3 
gjøre medtatt, forringe ved (hard, langvarig) bruk
; påføre slitasje
; gjøre slitt
EKSEMPLER
  • slite ned
  • slite hull på
  • malingen var slitt av dørstokken
SITATER
  • overført
     
    [hun] slider fløil og silke
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 86)
  • [armen] var slidt nøgen, etsteds endog lige til benet
     (Jonas Lie Den Fremsynte 138 1873)
  • jf.
     
    slide de mægtiges trapper
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 179)
     | tigge
  • overført
     
    aaret efter slet Siri middelskolebænken inde i stiftsstaden
     (Peter Egge Inde i Fjordene 211 1920)
     | gikk på middelskolen
  • overført
     
    al ungdommen blir slitt av hende
     (Sigrid Undset Husfrue 201 1921)
  • jeg slet mine såler på gatens grus
     (Arnulf Øverland Brød og vin 68 1924)
  • slite sine hverdagsklær
     (Arnulf Øverland Brød og vin 127 1924)
UTTRYKK
slite på
1 
bruke, behandle (noe) mye eller hardt, slik at det gradvis ødelegges
  • vask og rens sliter på klærne
  • det [kunne] bli slitt adskilligt på [skiene] udover sommeren når sneen blev våd og kornet
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 20 1897)
  • fru Skår var fin og gikk med vesken på strak arm for ikke å slite på kåpen
     (Marit Nerem To voksne og to barn 94 1985)
2 
overført
 virke stressende, utmattende
; gå (hardt) utover
; prege
  • overtidsarbeid sliter på kreftene
  • [den første vinteren] hadde slitt paa ham
     (Sigrid Undset Husfrue 238 1921)
  • [skammen] slet på meg
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
slite ut
1 
ødelegge, bruke opp ved hard eller langvarig bruk
  • overført
     
    denne ene time har slidt al kjærlighed ud af brystet paa mig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 87)
  • hun gemte huven i tyve år, måtte ikke slite den ut!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 361)
  • noten holdt paa at slide sig ud
     (Jonas Lie Gaa paa! 339 1882)
     | bli utslitt
  • han har slitt ut den forrige [vesken] han hadde
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 91 1997)
2 
gjøre sliten, trett, utmattet
; tappe for krefter
  • et kaos av tanker som sliter henne ut
     (Anne Karin Elstad Maria, Maria… 241 1988)
  • du spør så mye, Nina. Du sliter meg ut
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul 121 1997)
slite opp
bruke opp
; oppslite
  • [et travelt liv] der sled op kræfterne
     (Jonas Lie Rutland 239 1880)
  • med refleksivt objekt
     
    [jeg kan] ikke gå her ude på landet og slide mig op for syge folk
     (Henrik Ibsen Gengangere 147 1881)
     | streve meg helseløs
slite silke av armod
se armod
slite med helsen
se helse
3.1 
som s-verb (med passiv betydning)
 
slites
3.1.1 
utsettes for fysisk behandling som fører til gradvis forringing, ødeleggelse
; bli slitt
SITAT
  • når skjortekravene ble slitt, snudde hun dem, så de kunne slites på begge sider
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
3.1.2 
bli sliten, trett
; tappes for krefter
SITAT
4 
anstrenge seg, arbeide hardt
; streve
EKSEMPEL
  • slite for føden
SITATER
  • han trælled og sled
     (Henrik Ibsen Digte 87 1875)
  • Marthe [lå] og sled med søvnen
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 69 1886)
     | kjempet mot søvnen
  • han stræved og sled for at løfte sig op med sin byrde
     (Amalie Skram Samlede Værker II 233)
  • han har kone og tre børn og slider nat og dag for at skaffe mad til redet
     (Arne Garborg Trætte Mænd 98 1891)
  • man faar slite for føden
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 117)
  • han havde arbejdet og slidt for børnene
     (Thomas Krag Ada Wilde 135 1896)
  • her sliter det norske folk sit ensomme liv i kamp mod stenen
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 80 1897)
  • konene sliter med husarbeid
     (Tidens Tegn 1929/91/16/4)
  • nei, her sleit ikke et menneske helsa av seg
     (Magnhild Haalke Jord som venter 122 1950)
     | jf. helse
  • hele livet slet hun og gjorde sin plikt
     (Line Baugstø Speilbilder 111 1997)
  • kjevene mine er som fastlåste, jeg sliter med å få åpnet munnen
     (Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
  • [presidenten] skal slite hardt for å bli gjenvalgt
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
  • et minne jeg har, som jeg sliter med å bli kvitt
     (Cathrine Knudsen Jeg kunne vært et menneske LBK 2011)
UTTRYKK
slite hund
muntlig
 slite som en hund, i utakknemlig arbeid
 | jf. hundeliv
  • gå der og slite hund som journalist
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 61 1938)
slite i det
arbeide trutt og iherdig
; henge i
  • han sliter i det med jorden til haven
     (Gabriel Scott Kilden 68 1918)
slite seg helseløs
anstrenge seg, arbeide så hardt at man blir syk
  • [vil du] gå og slide dig helseløs for de skidne ungernes skyld?
     (Henrik Ibsen Gengangere 16 1881)
  • hvorfor sliter folk seg helseløse og bruker hele livet på å skaffe mest mulig penger, slik at de kan kjøpe seg en masse nytteløse ting?
     (Sigbjørn Mostue Mørkeboka LBK 2009)
slite seg ut
overanstrenge, overarbeide seg
; bli utslitt
 | jf. forslite seg
  • slide sig ud for en betaling, der netop saavidt holder livet oppe
     (Alexander L. Kielland Fortuna 76 1884)
  • hans kontorarbeide overmandet ham og slet ham ut
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 243 1915)
  • hun slet seg ut med unger og vasking
     (Tonje Røed Ferie 154 1999)
  • jeg sliter meg ut med disse nattlige reiser jeg ikke husker noe av når jeg våkner
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
slite og slepe
se slepe
5 
bevege (seg, noe) med strev
EKSEMPEL
  • slite seg frem i motvind
SITATER
UTTRYKK
slite seg gjennom/mot (noe)
komme seg gjennom noe slitsomt
; nå et mål med strev
  • overført
     
    [skoleuken] begyndte at slide sig henimod lørdag og søndag
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 234)
  • overført
     
    de hadde sittet alle fire i dagligstuen og slitt sig gjennem eftermiddagen
     (Sigrid Undset Jenny 181 1911)
  • [lektor Elias Rukla hadde] slitt seg gjennom sine elevers ufullstendige tankevirksomhet i samfulle 25 år
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 17 1994)
slite sammen
samle, bringe sammen med strev
6 
muntlig
 ha det vanskelig, tungt
EKSEMPLER
  • de sliter i ekteskapet
  • han sliter på skolen
SITATER
  • drømmene har vekket meg nesten hver natt … Ja, jeg sliter
     (Sigbjørn Mostue Mørkeboka LBK 2009)
  • Axel er en kontrollfreak og ingen særlig varm person … Det er en dårlig kombinasjon hos en ektemann, og Ingvild slet
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
  • de kummerlige forhold vi … slet under
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • småfuglene sliter når det kommer store snømengder
     (NRK Buskerud 23.01.2009)
UTTRYKK
slite med
streve med, ha problemer med (noe)
  • slite med en skade
  • slite med leksene
  • slite med gjeld
  • de samme onder som Russland fremdeles sliter med
     (Vidkun Quisling Russland og vi 111 1930)
  • det kan være alt fra spedbarnskolikk til trassalder og pubertet som foreldre sliter med
     (Porsgrunns Dagblad 27.01.1993/4)
  • tungen min slår seg vrang igjen; jeg sliter med hver stavelse
     (Ingri Lønnebotn Hun var en liten kvinne jeg ikke kjente særlig godt 60 1997)
  • de multiresistente bakteriene sliter med å få et solid fotfeste i Norge
     (Dagsavisen 03.01.2004/6)
  • du kan få støtteundervisning hvis det er spesielle fag du sliter med
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
  • [misjonsforeningen] sliter med å rekruttere nye medlemmer. I dag har foreningen kun tre medlemmer, og den yngste er over 70 år
     (Tvedestrandsposten 21.03.2015/7)
slite vondt
 | slite ondt
streve og lide
  • jf.
     
    i otte aar havde han set moderen slite ildt og vidste vel, hvor skylden var
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 195)
     | jf. ill
  • det hadde været en haard færd [for kong Sverre]. Det hadde været at slite ondt, at fryse, at sulte, at gaa sig dødstræt
     (Fredrik Paasche Kong Sverre 31 1923)
  • Jakob fik ikke stræve og slite vondt og saa tilslut bare bli en saan en, som er mindre fin og litt underklasse
     (Cora Sandel Alberte og Jakob 148 1926)
  • de fikk bare gå der med sig selv og greie sig så godt som de kunde og slite vondt hver evige dag
     (Gabriel Scott De vergeløse 138 1938)
  • gik han ikke her og slet ondt og bodde paa et loftrum med en liten parafinlampe til lys
     (Knut Hamsun Paa gjengrodde stier 174 1949)
  • de slet vondt under turen nordover
     (Tim Greve Fridtjof Nansen 1861–1904 73 1973)