Det Norske Akademis Ordbok

kle

kle 
verb
BØYNINGkledde, kledd, kleing
UTTALE[kle:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til substantivet klede; se også kledning
BETYDNING OG BRUK
1 
gi, ta klær på
EKSEMPLER
  • faren holdt på å kle barna
  • kle seg etter årstiden, etter været
SITATER
  • [flere koner i bygda] gave sig af med at klæde brude
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 138 1852)
  • klædt eller naken røber du dit begjær!
     (Arnulf Øverland Brød og vin 9 1924)
UTTRYKK
kle av
1 
ta klærne av
 | jf. avkle
  • [hesten satte] ind igjennem stalddøren i fuldt firsprang, saa den klædde af sig baade sæle og slæde
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 64)
     | vrengte, slet av seg
  • [Ragnfrid] klædde av sig og krøp op i sengen
     (Sigrid Undset Kransen 62 1920)
  • enhver amatørskuespillerinne i Norge vil nekte å kle av seg
     (Agnar Mykle Morgen i appelsingult 34 1951)
  • han stirret på Kristine, kledte henne et øyeblikk av med blikket
     (Johan Borgen Lillelord 277 1955)
2 
overført
 blottstille seg
  • skuespillerkunst er ikke å kle på seg, det er å kle av seg
     (Toralv Maurstad For et liv 166 2012)
kle naken
ta alle klærne av
  • jf. romantittelen
     
    Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede
     (Jan Wiese 1990)
  • [jeg hadde] passet nøye på at jeg ikke falt for fristelsen til å kle henne naken i tankene engang
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 652)
kle seg om
ta andre klær på
; bytte klær
  • kle seg om til et selskap
  • nå måtte han kle seg om til måltidet
     (Dag Solstad Spiraler 30 1965)
  • [jeg] tok på kjole når det mørknet og hotellbussen inn til gamlebyen med hotellgjester som også hadde kledt seg om
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
kle opp
ta, gi pene klær på
; pynte med pene klær
  • gad vite hvorfor Elisabeth aldri har kledd opp datteren sin ordentlig?
     (Bernhard Borge Skjult mønster 11 1950)
  • hun har ikke for vane å kle seg opp
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 26 2016)
kle på
ta klær(ne) på
 | jf. påkledd
  • kle av og på barnet
  • barna kler på seg selv
  • hun tog efter kaapen, som forat klæde den paa
     (Knut Hamsun Sult 254 1890)
kle seg ut
ta på seg plagg, drakt eller kostyme som gjør at man ikke ligner seg selv
 | jf. forkle
  • kle seg ut som sjeik, som sjørøver, som prinsesse
  • det er som om han har kledd seg ut i en voksen manns kropp, har farvet håret litt grått
     (Finn Carling Dagbok til en død LBK 1993)
  • du elsket å kle deg ut
     (Mari Lindbäck Balladen om Jenna 15 2004)
kle seg i sekk og aske
se aske
1.1 
refleksivt
 
kle seg
 ta på seg klær
EKSEMPLER
  • kle seg fikst, elegant
  • kle seg med smak
SITATER
  • [den rike mann] kledde seg i purpur og fineste lin
     (Luk 16,19)
  • vi her hjemme kan jo ikke klæde os
     (Arne Garborg Trætte Mænd 20 1891)
     | kle oss elegant
1.1.1 
ta på seg selskapsklær
SITAT
  • hvis man ikke gidder klæ sig, kan man like godt bli hjemme
     (Aftenposten 1935/58/4/4)
1.2 
i adjektivisk perfektum partisipp, oftest adverbielt bestemt
 
kledd
 antrukket
 | jf. også sammensetninger som arbeidskledd, sivilkledd, hvitkledd, svartkledd, sørgekledd, velkledd
EKSEMPEL
  • være smakløst kledd
SITATER
  • selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem [liljene]
     (Matt 6,29)
  • du ønsked dig vel i graatrøien klæd
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 149)
  • [en] prægtigt klædt æthiopier
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 16 1873)
  • [det er] dejligt at gå fint klædt
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 36 1879)
  • [han] er klædt i en luvslidt kavaj
     (Henrik Ibsen Vildanden 3 1884)
  • det ble en drabelig snø- og kuldevinter, men jeg var godt kledd og vel utrustet
     (Finn Alnæs Koloss 290 1963)
  • hun satt midt på gulvet kledd i en hvit sykehuskjortel
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
2 
forsyne, holde med (de nødvendige) klær
SITATER
  • når Gud kler gresset på marken så fint, … hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende!
     (Matt 6,30)
  • refleksivt
     
    lærerindegagen kan hun rundeligt klæde sig for
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 91 1877)
  • han fødde og klædde ham til over konfirmationen
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 15 1917)
UTTRYKK
kle opp
skaffe det nødvendige utstyr av (nye) klær
3 
overtrekke, dekke med (et lag av) klede, tøy, lær, papir e.l. for å pynte, isolere eller beskytte
 | jf. bekle
EKSEMPEL
  • kle en vegg med papp
SITATER
  • klæd liget med alle Norges flag!
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 205)
  • «Kvik» har fåt sig en god varm kasse, klæd med skind
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 262 1897)
  • en trosse, som klædtes med skibsmandsgarn
     (Jonas Lie Rutland 113 1880)
  • [storriggen] maatte klædes et langt stykke opover
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 38 1903)
  • veggene er klædt med fiolblaa fløil
     (Nationen 1934/37/3/5)
  • kle springformen med bakepapir
     (Lise Finckenhagen Slikkepott 16 2013)
  • stivpisk halvparten av fløten og kle kaken med et jevnt lag krem
     (Lise Finckenhagen Slikkepott 16 2013)
3.1 
særlig skipsbygging
 dekke (en vegg, en skipsside e.l.) med planker, bord, plater e.l.
 | jf. bordkle
SITAT
  • kutteren har været diagonalt klædt
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 487 1903)
3.2 
overført, om vegetasjon
 vokse som et dekkende lag over (jordoverflate, fjell)
; dekke
 | jf. blomsterkledd, skogkledd
SITATER
UTTRYKK
kle i
litterært, overført
 la fremtre i
; la uttrykke i
 | jf. ikle
  • [en løgn kan] stadses op med brask og bram, klædes i en nygjort ham
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 11)
     | jf. denne betydningen
  • hvo er I, der mægter at klæde mine lønligste tanker i ord?
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 88 1874)
  • refleksivt
     
    i al fald klæder påtrængenheden sig her i en så troskyldig form at den snarere vækker morskab end forargelse
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 292)
     | gir seg en så troskyldig form, viser seg i en så troskyldig form
3.3 
(dekke ved å) sitte på, ligge på
UTTRYKK
kle steile og hjul
ligge på steile og hjul
 | se hjul
4 
overført, om plagg, drakt eller om holdning, oppførsel e.l., ofte uten tilføyet måtesadverb
 ta seg ut på (eller for)
; stå til
; passe for
 | jf. vankle
EKSEMPEL
  • hatten kler henne dårlig
SITATER
  • hør nu, Karsten, lad os ikke blive sentimentale; det klæder os ikke
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 102 1877)
  • det klær mig rent ut ikke [å tale moral]
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 49 1883)
  • hun spurte ham om [hodetørkleet] ikke klædte hende
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 207 1917)
  • det klær Dem at De retter ryggen
     (Gunnar Heiberg I frihetens bur 32 1929)
  • la mig ikke bli lyrisk, det klær ikke min penn
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 108 1936)
  • jeg synes navnet kler deg
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
4.1 
om person
 passe for, med fordel kunne bære (plagg, drakt av en bestemt form, farge e.l.)
EKSEMPEL
  • hun kler ikke høyhalset kjole
SITATER
  • grønt er ikke let at klæ’
     (Sfinx Vi og Voreses 58 1899)
  • hun kler ikke langt hår
     (Olav Angell Oslo ved midnatt 58 1997)
  • hun kledde skjørt bedre enn bukser
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 218 2014)
  • – Hun har alltid rød leppestift. – Hun kler det
     (Skam Sesong 4, episode 9)
  • [han hadde aldri] sett noen kle graviditeten bedre
     (Heidi Linde Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet 214 2020)