Det Norske Akademis Ordbok

hvile

Likt stavede oppslagsord
hvile 
verb
BØYNINGhvilte, hvilt, hviling
UTTALE[vi:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hvíla; jf. hvile (substantiv) og hvil
BETYDNING OG BRUK
1 
om levende vesen
 være i hvile
; søke hvile
; ta pause, rast
; slappe av
EKSEMPLER
  • hvile fra, etter et arbeid
  • hvile etter maten
  • vi bør hvile før vi fortsetter
  • hun ligger og hviler
SITATER
  • Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning
     (1 Mos 2,3; 2011: fra hele sitt arbeid)
  • seks dager skal du gjøre din gjerning; men på den syvende dag skal du hvile
     (2 Mos 23,12)
  • [vi vil] aldrig hvile, før du sidder på Hårfagers kongestol!
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 103)
     | stanse våre anstrengelser; gi opp
  • han har ikke arnested at hvile ved, ikke brød at bide
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 32 1874)
  • folkene hvilte just til frokost
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 120 1877)
  • nå sjelden
     
    [vi] hviltes lidt ved veien
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 157)
  • dialektalt
     
    borte paa en aasperot maatte han kvile litt
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 16 1919)
  • det var … mere hvilende at sidde ved den lune vig paa en øde ø uden generende naboer
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 4 1918)
     | avslappende
  • etter middag skal vi hvile. Jeg pleier å hvile i stolen, man kan slå rygglenet tilbake
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)
  • bare litt [arbeid] til, sa jeg til meg selv, så skal jeg sove, så skal jeg hvile
     (Cathrine Knudsen Jeg kunne vært et menneske LBK 2011)
  • å hvile er å gjøre noe annet, å bryte med seg selv, sier doktoren
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 212 2016)
UTTRYKK
hvile/sove middag
se middag
hvile på sine laurbær
se laurbær
hvile på årene
slutte å ro uten å ta inn årene
  • dialektalt
     
    de kvilte paa aarene og lydde
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 144)
  • han hvilte på årene et øyeblikk
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • vi hvilte litt på årene og fløt frem og tilbake med bølgene
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
  • [hun] hvilte på årene før hun tok fatt på strømmen mellom Trollskjærene
     (Øystein Lønn Hva skal vi gjøre i dag? LBK 1995)
     | jf. legge seg på årene
  • jf.
     
    otte mænd med hvilte årer sad som otte lig på bårer
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 132)
hvile ut
få, skaffe seg full hvile
; bli (helt) uthvilt
  • jeg skal hvile ordentlig ut i ferien
  • kunde I ikke sætte eder ned og hvile eder ud sålænge?
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 96 1874)
  • hvile os ud, samle kræfter til striden
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 80)
  • dialektalt
     
    kvile ut
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 17 1926)
  • Magnus brukte ikke lang tid på å hvile ut etter kraftanstrengelsen
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
  • jeg må sove, hvile ut før den store dagen
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
  • [du må] hvile lidt ud i sorgen
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 97 1895)
     | søke hvile, glemsel fra sorgen; ikke stadig sørge
hvile på
hvile litt (før man fortsetter)
 | jf. på
  • kanske du kunde ta dig til at greve de hesteskoerne, mens du hviler paa
     (Hans Aanrud Fortællinger III 90 1923)
1.1 
litterært
 innta uanstrengt, liggende stilling (under hvile)
SITAT
  • [han trådte] frem til sengen, hvor jeg hvilte
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 135)
UTTRYKK
hvilende stilling
avslappende, uanstrengt, (halvt) liggende stilling
; hvilestilling
  • [helsefremmende tiltak kan være å] redusere våken tid i sittende, liggende eller annen fysisk hvilende stilling
     (Hitra-Frøya 28.03.2014/10)
  • [den berusede mannen] hadde inntatt en hvilende stilling ved hekken
     (Stjørdalens Blad 27.05.2014/4)
2 
la få hvile, ro
; gi hvile
EKSEMPLER
  • hvile hestene
  • hvile øynene
  • hvile hjernen
SITATER
  • Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på
     (Matt 8,20 (2011))
  • på fjeldet jeg hvilte mine mødige ben
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 30 1883)
  • du må hvile tankerne, Alfred
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 98 1895)
  • saa hviler postmanden hesten sin en stund før han reiser nedover igjen
     (Knut Hamsuns brev V 226)
  • vi lot våre lemmer hvile
     (Ragnar Kvam jr. En sjøreise til Sibir 43 1996)
  • [jeg] hvilte hodet i Kajsas fang
     (Rune Christiansen På ditt aller vakreste LBK 2000)
2.1 
refleksivt
 
hvile seg
 rekreere seg
; gi seg hvile
; ta seg en hvil
EKSEMPLER
  • hvile seg etter det tunge arbeidet
  • nå må du vel hvile deg litt
SITATER
  • nu hvil dig, borger! Det er fortjent. Nu løst er flagget. Dit værk er endt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 368)
     | diktet til stortingsmann Herman Foss
  • sæt Dem nu ned og hvil Dem lidt
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 53 1892)
  • [han ligger] og hviler sig lidt på sofaen
     (Henrik Ibsen Gengangere 28 1881)
  • dialektalt
     
    [hun] har spist og kvilt sig
     (Gisken Wildenvey Andrine og Kjell 201 1934)
  • jeg har sagt til datteren din at hun bør hvile seg
     (Rune Christiansen Intimiteten LBK 2003)
  • han hvilte seg på nærmeste kirkebenk når trøttheten tok ham
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
  • [han ville] la henne hvile seg, la henne slippe alle oppgaver
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
  • det er viktig at mødrene får hvile seg etter fødselen
     (Linn Ullmann Jente, 1983 124 2021)
3 
litterært, om avdød
 ligge begravet (og uforstyrret)
; være stedt til hvile
; sove
EKSEMPEL
  • her hviler NN
SITATER
  • ham sættes bør slig mindeskrift: her hviler Brand
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 252)
  • lad dem hvile, – de som borte er
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 105 1895)
  • de [rike egyptere] kunde hvile sammen med deres gud og konge i den jord, som ved ham var helliget
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 297)
  • hvem hviler under gravsteinen der borte?
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
  • enhver har krav på å få hvile i viet jord
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
UTTRYKK
hvile i fred
se fred
4 
om maskin, redskap eller om virksomhet, aktivitet e.l.; overført
 ha, være (midlertidig) stanset
; (la) stå, ligge stille
; stille(s) i bero
EKSEMPLER
  • saken må hvile
  • hendene hviler i fanget
SITATER
  • vaabenerne have hvilet idag
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 251)
  • det kan godt være at arbeidet mitt bør hvile litt
     (Atle Næss Opp fra det absolutte nullpunkt LBK 1985)
  • en aldri hvilende ansvarsfølelse
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 15 1988)
  • jeg skulle … overtale befolkningen til å la våpnene hvile inntil romerne gjorde sine første trekk
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
4.1 
om område, bygg e.l.
 ligge hen (i en bestemt tilstand)
; ikke være i bruk
SITATER
  • persiennerne var nedrullede, og værelserne hvilte i halvmørke
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 194)
  • åkeren hvilte i et rødlig lysskjær
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)
  • den lille skolebygningen hviler idyllisk blant de frodigste banantrær
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
4.2 
landbruk, om dyrket mark, vekst e.l.
 (i ett eller flere år) ikke gi frukt eller blomster
; ikke være under kultur
; ikke være tilsådd
; ligge brakk
5 
(med sin tyngde) ligge (på)
; støtte seg på, mot
EKSEMPLER
  • gulvet hviler på tykke bjelker
  • bildet hviler mot veggen før det henges opp
SITATER
  • bøssen hviler paa [jegerens] knæ, og hans øine speide omkring
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 15 1850)
  • [han sitter med] albuerne hvilende på knæerne
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 109)
  • [hun] hviler venstre side af hodet på hænderne
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 180 1892)
  • buksen hvilte på hoftene så det ble en glippe mellom linningen og magen
     (Vigdis Hjorth Gjennom skogen 78 1986)
  • vi er som fuglene når de hviler på vingene
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)
  • [hun] stod med hendene hvilende på magen
     (Kristine Næss Rita blir forfatter LBK 2002)
  • de gamle perserne mente at jorden hvilte på en eneste stor safir
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
  • et skjefte hvilende mot foten
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
  • hendene … hviler flatt mot bordplaten
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
  • jeg lukker øynene og hviler hodet inntil veggen
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
UTTRYKK
hvile på
1 
overført
 ha som grunnlag
; være bygget på
  • på disse to budene hviler hele loven og profetene
     (Matt 22,40)
  • hele vort borgersamfund hviler på løgnens pestsvangre grund
     (Henrik Ibsen En folkefiende 149 1882)
  • menneskets vesen … er [ikke] noe fastlagt, men hviler på beslutninger som fattes underveis i livsløpet
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 541 1994)
  • en vurdering som vil hvile på et solid fundament
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
2 
overført; om noe byrdefullt, ubehagelig, om forpliktelse e.l.
 ligge tyngende på
 | jf. påhvile
  • plikten hviler på ham
  • al skyld hviler på mig
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 98 1872)
  • [en] olding, på hvem ingen plet hviler
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 288 1873)
     | hefter ved
  • eders fædrelands skæbne hviler eder tungt på sinde
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 87 1874)
     | tynger, trykker dere
  • krigene som Louis XIV førte, kom til å hvile tungt på den jevne mann i Frankrike
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • ansvaret for Isabelle og Charles hvilte tungt på ham
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • ansvaret for en vellykket landing … hadde hvilt på skipperen alene
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
3 
overført, jus
 være heftet med
  • det hviler stor gjeld på gården
  • selv om det ikke hviler gjeld på samfunnshuset, så må andelslaget [sørge for inntekter]
     (Nordlys 17.11.2003/14)
6 
overført
 være (godt, trygt, fast) plassert
; ligge (på plass, i ro)
SITATER
  • i dine hænder hviler nu min hævn
     (Henrik Ibsen Catilina 31 1875)
     | beror hos deg; er avhengig av deg
  • [han] fant en stein som hvilte godt i hånden
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
  • hans plattfotede føtter hvilte ganske trygt på den nedre [tverrstokken]
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
  • fjæren hviler mellom pekefinger og tommelfinger
     (Tormod Haugen Farlig ferd LBK 1988)
  • Moses … har [ikke] i sinne å forhaste seg, men hviler trygt i sin egen fremstilling
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • [vannet] hviler [igjen] trygt i sitt gamle leie
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
  • han trodde han hvilte trygt i kroppen sin
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
  • hun er så avmålt og hviler så trygt og rolig i seg selv
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
6.1 
om blikk
 være festet (på)
; dvele (ved)
SITATER
  • er det ikke som om solgudens øje med særligt velbehag hvilte på denne stad?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 327 1873)
  • [han] lar blikket hvile på hende
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 181 1892)
  • [ikke ha] noget for øiet at hvile på
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 71 1897)
     | noe som skiller seg ut så øyet kan feste seg ved det
  • ingen, sjøl ikke rektor, klarer å unngå å hvile øynene på bysten hennes
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
  • de grønne øynene hvilte på et eller annet utenfor vinduet
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
  • jeg lar blikket sveipe over alle rundt bordet før jeg lar det hvile på pappa
     (Helga Flatland En moderne familie 41 2017)
6.2 
om lys, mørke, atmosfære, om stemning, preg e.l.
 være utbredt (over)
; ligge (over)
SITATER
  • over vandet hvilede taagen saa tæt, at vi ei engang kunde skjelne aasernes konturer
     (Den Constitutionelle 05.11.1843/3/1 P.Chr. Asbjørnsen)
  • over aaserne paa vestsiden hvilte en rød strime efter solnedgangen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 209)
  • der hvilte en gåde ved ham
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 132 1917)
  • [kvinnen] betar oss ved sin bovine stillstand, sin hvilende ro
     (Agnar Mykle Mannen fra Atlantis 98)
UTTRYKK
hvile over
(kontinuerlig) være over
; til stadighet følge
  • det hviler en forbannelse over stedet
  • en dyster stemning hviler over selskapet
  • Herrens ånd skal hvile over ham
     (Jes 11,2)
  • bor det et fredens menneske der [i huset], skal freden deres hvile over ham
     (Luk 10,6)
  • der vedblev at hvile noget tungt, trykkende over alt derude
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 79 1882)
  • der hviler endnu som et festens skjær over byen
     (Jonas Lie Faste Forland 179 1899)
  • Gunn følte at det hvilte noe midlertidig over det livet de levde
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
  • jeg sto hensunken i beundring … over den fred som hvilte over det hele
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • som en giftig hinne over alt og alle hviler eksosen fra flere millioner kjøretøyer
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
  • han håpet … franskmannens hånd fortsatt hvilte beskyttende over ham
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
7 
matlagning
 la være i ro en viss tid (før tilberedning, servering e.l.)
EKSEMPLER
  • la kjøttet hvile før servering
  • deigen skal hvile i 30 minutter før steking
SITATER
  • la [lasagnen] hvile i 10 minutter før servering, slik at den får satt seg og er litt avkjølt
     (Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)
  • trekk pannen til side og la kjøttet hvile i 5 minutter på et lunt sted
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
  • pakk mørdeigen i plastfilm og la den hvile minst 30 minutter i kjøleskapet
     (Lise Finckenhagen Slikkepott 114 2013)