Det Norske Akademis Ordbok

spytte

spytte 
verb
BØYNINGspyttet, spyttet, spytting
UTTALE[spy`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt spýta
BETYDNING OG BRUK
1 
sende fra seg spytt man har i munnen
EKSEMPEL
  • det anses som vulgært å spytte
SITATER
  • harking og spøtting
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 8 1923)
  • Terry Utroper så misfornøyd ut og understreket det med å spytte så det klasket i gulvet
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
UTTRYKK
spytte på fingeren
væte fingeren med spytt, især når man blar i en bok e.l.
(gå ned og) spytte i vannet
især sjømannsspråk
 ta seg en tur ned i havnen for å se på livet
spytte i bøssen
se bøsse
spytte i kassen
se kasse
spytte i
overført
 bidra med (et pengebeløp)
  • fondet spyttet i 100 000 kroner
  • er du klar til å spøtte i noen hundrelapper for ei vinflaske?
     (h-a.no (Hamar Arbeiderblad 31.03.2017)
spytte ut
1 
prøve å bli kvitt (noe man har i munnen) som om det var spytt
  • spytte ut tannbeskytteren
  • Roger Høibakk rullet ned vinduet og spyttet ut tyggegummien
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
  • overført
     
    han kliner til bilstereoen så den spytter ut Celine Dion-platen
     (Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
2 
overført, muntlig
 fremsi, komme med (en uttalelse) uten nøling, på en likefrem måte
  • har du noe å si, så spytt ut
  • Martin ble utålmodig. – Så si det da! Spytt ut, gutt!
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
1.1 
brukt med grunnlag i gammel tro på spyttets legende eller magiske evne
EKSEMPLER
  • spytte på (fiske)kroken
     | idet den slippes i vannet
  • spytte etter noen og si tvi-tvi
     | for å sikre vedkommende hell
  • spytte i veggen og si «tvibrent»
     | under gjemselslek; jf. spyttekule
  • spytte i hendene, i neven
     | for å styrke seg (og få bedre tak)
    ; gjøre seg klar til et krafttak
SITAT
  • [han] spyttet tre ganger på vedskien og slengte den på sjøen
     (Regine Normann Nye eventyr 95 1926)
1.2 
brukt for å vise dyp forakt
SITATER
  • blot de nævnte deres egen by, spyttede de af foragt
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 64 1892)
  • han spytted, pegte ud og sagde: Gå!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 211)
  • barnene spytter efter os
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 27 1915)
  • tviet og spyttet de, skulde de faa svi for det
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 45 1915)
  • hin hovmodsdævel, som til stjernerne sig hæver for blot at spytte paa sin digterbror hernede
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 285 1910)
  • [aksjonistene] har spyttet etter politiet og lagret opp brostein til den store trefningen
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
UTTRYKK
spytte seg selv i ansiktet
nedverdige seg ved å tale eller handle stikk mot sin (tidligere uttalte) overbevisning
ikke spytte i glasset
ikke vrake den alkoholen som bys en
; ta godt for seg av drikkevarer
  • skal en tro Niels Juels konduitelister var det svært mange av offiserene som ikke akkurat spyttet i glasset
     (Trygve Width Eventyrlyst 13 1944)
  • de spytta vel ikke i glasset der hvis de fikk satt kjøpevin på bordet
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
måtte søpe den kål man har spyttet i
se kål
2 
sende fra seg (noe man har i munnen) på samme måte som spytt
EKSEMPLER
  • spytte blod
  • det var forbudt å spytte skråtobakk
SITAT
  • voksne og barn lo og spiste [druer], sølte druesaft og spyttet steiner
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
3 
overført, om gjenstand
 sende ut, spy ut vann eller annen materie
SITATER
  • rennen utenfor på hjørnet spytter
     (Gunnar Larsen Bull 226 1938)
  • det er ikke saus, men fett, spyttet ut fra varme stekepanner
     (Ole Robert Sunde All verdens småting 41 1996)
  • overført
     
    han samlet soldatene i bataljon Norske Bjørnejægere rundt seg. – Nå gjelder det å spytte kuler istedenfor blod, gutter
     (Torill Thorstad Hauger Lincolns blå soldat LBK 1990)