Det Norske Akademis Ordbok

skraput

skraput 
substantiv
UTTALE[skrapu:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd til skrape; annet ledd ut; jf. dansk form skrabud; jf. også uttrykket bukke og skrape
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 bukk med skrapende bevegelse (bakut) av føttene som uttrykk for ærbødig hilsen
SITAT
  • majoren hilste dybt og med et artigt skrabud
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 24 1900)
UTTRYKK
gjøre (et) skraput
hilse ærbødig med bukk og skraping bakut med foten
  • [huslæreren vår] vilde blandt andet indføre den skik, at naar skolen endte om dagen skulde mine brødre gjøre et dybt skrabud
     (Camilla Collett I de lange Nætter 23 1863)
  • de har staat og bukket for fisken som det var for keiseren selv, rent ut sagt gjort skraput for den
     (Gabriel Scott Kilden 30 1918)