finne
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; finnen, finner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
finnen
ubestemt form flertall
finner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi`n:ə]
ETYMOLOGI
variantform av finn
BETYDNING OG BRUK
person fra Finland
; innbygger av Finland
| jf. kven
SITATER
-
nordmænd, finner, russer, kareler og lapper deltage i disse vandinger og i denne fiskebedrift
-
blandingen er sket med den svage finlap eller med den storvoxede, stærke, trodsige finne: kvænen
-
han [skulle] bevise at ingen kunne slå en finne i å drikke brennevin
-
finnene valgte å trekke seg tilbake fra småstedene på vestsiden av Fiskerhalvøya
-
som kynisk maktpolitiker ville han tvinge finnene til et oppgjør med sine tidligere våpenbrødre