Det Norske Akademis Ordbok

kors

kors 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; korset, kors
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
korset
ubestemt form flertall
kors
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form kors, av gammeldansk kors, tilsvarer norrønt kross (maskulinum), jf. nynorsk og dialektalt kross (maskulinum); muligens via gammelengelsk *cors, av cross, eller via gammelirsk cross, fra latin crux; denne betydningen med grunnbetydning 'lidelse som en etterfølgelse av Jesus da han bar sitt kors'; i denne betydningen etter middelalderlatin crux interpretum 'fortolkernes kors'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om eldre forhold, især i oldtiden
 torturredskap (brukt i oldtiden) i form av en loddrett pæl med en tverrbjelke som forbrytere nagles fast til med hender og føtter
1.1 
især
 det torturredskap av denne typen som Kristus led døden på
1.2 
i bestemt form
 bibelspråk, religion
 den kristne tro symbolisert ved det torturredskapet som spiller en viktig rolle i kirkens historie
1.3 
overført
 tung tilskikkelse
; tung byrde
; møye
; plage
1.4 
filologi
 sted i en forfatters verk som det er vanskelig å fortolke
; uløselig problem
2 
nå sjelden, brukt i ed, høytidelig forsikring (opprinnelig idet man sverger ved Jesu kors, Jesu offerdød, senere oftest med sterkt svekket betydning) i bekreftende og benektende uttrykk, i utrop av forskrekkelse, forbauselse eller glad forundring
3 
religion, især i den katolske kirke
 tegn (i korsform) med hånd, finger for bekjennelse av troen på den treenige Gud og på frelsen ved Jesu død
; tegn for innvielse og velsignelse, for vern mot onde makter e.l.
4 
gjenstand, figur, tegning med to deler som skjærer hverandre i en rett vinkel, som skal (eller opprinnelig har skullet) etterligne Jesu torturredskap eller være et symbol på hans offerdød)
4.1 
krusifiks
4.2 
gjenstand (av tre, ben eller metall) bestemt til å anbringes over alter, på vegg, kirkespir eller til å bæres i kirkelig prosesjon, gis de døde med i graven e.l.
4.3 
minnesmerke (i tre, jern eller stein) reist over en avdød
; figur innhugget eller støpt i noe, f.eks. på en gravplate
4.4 
blomsterdekorasjon til å legge på grav
4.5 
gjenstand (av (edelt) metall, rav, perler, elfenben, mosaikk, krystall e.l.) til å bæres om halsen som tegn f.eks. på bispeverdighet eller som smykke
4.6 
ordenstegn til å bæres på brystet
4.7 
arkitektur
 grunnriss som mange kirker er bygd over (også i rom som er bygd over slikt grunnriss)
4.8 
tøymerke innsydd eller fastgjort på ornat, kappe eller kjoleerme som tegn på at bæreren har viet seg til kirkens tjeneste, til kamp for troens sak eller til å arbeide for filantropisk formål
4.9 
figur i flagg i form av to rettlinjede bånd som skjærer hverandre i rett vinkel
4.10 
figur, tegning ofte brukt foran navn som tegn på at dets bærer er død, eller foran salmer trykt for å synges ved begravelse e.l.
4.11 
to gjenstander anbrakt kryssvis, tegning malt over dør, på vegg eller på annet sted for å holde trolldom og annet ondt borte
4.12 
to gjenstander (pinner, strå e.l.) som tilfeldigvis kommer til å ligge kryssvis og i folketroen holdes for et varsel (helst) om død og ulykke, eller som legges i slik stilling for å volde ulykke
5 
figur, ornament som har en viss likhet med det kristne kors, men alt i førkristelig tid hos forskjellige folk har vært kjent som symbol på lykke, velsignelse og utvelgelse
6 
gjenstand som av praktiske grunner er laget av to stykker som skjærer hverandre
6.1 
især
 pæl med tverrarmer som er reist for å angi veiretninger ved et veiskille
7 
kryss
7.1 
veikryss
; korsvei
7.2 
arm- eller benstilling hvor armene eller bena krysser hverandre
1 
om eldre forhold, især i oldtiden
 torturredskap (brukt i oldtiden) i form av en loddrett pæl med en tverrbjelke som forbrytere nagles fast til med hender og føtter
1.1 
især
 det torturredskap av denne typen som Kristus led døden på
SITATER
  • [Kristus] forsonet verdens syndeskyld ved døden, ja korsets død!
     (Bernt Lie Mot Overmagt 273 1907)
  • det er ej martyrskab, i ve at dødes på et korsets træ
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 93)
1.2 
i bestemt form
 
korset
 bibelspråk, religion
 den kristne tro symbolisert ved det torturredskapet som spiller en viktig rolle i kirkens historie
EKSEMPEL
  • preke korset
SITATER
  • ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft
     (1 Kor 1,18)
  • nu skal det bæres, korset mod hammeren, troen mod vældet og trodsen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 81 1870)
  • de skal bøje sig ind under korsets nåde
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 162 1873)
  • de forvildede og gjenstridige maatte samles i en stærk og levende kirke under korsets tugt
     (Alexander L. Kielland Sne 54 1886)
  • da troen truedes i Syrien, gik De da did som korsets svorne mand?
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 34 1873)
  • en korsets stridsmand
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 165 1899)
  • den stille, store uke, korsets uke
     (Tidens Tegn 1934/74/2/4)
1.3 
overført
 tung tilskikkelse
; tung byrde
; møye
; plage
EKSEMPEL
  • søsteren din er sannelig et kors
SITATER
  • han vilde sidde hyggeligt inden huse og glemme de tusinder, som gaar korsets tunge gang udenfor
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 193)
  • alderdommen var et brysomt kors
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 15 1919)
  • er det en dag … da Alberte fra morgenen av er et kors og en byrde, sukker fru Selmer uten at henvende sig til hende
     (Cora Sandel Alberte og Jakob 13 1926)
  • [han var] et sandt kors for hele husstanden
     (Gabriel Scott Alkejægeren 14 1933)
     | jf. huskors
  • Kataloniens stilling er nu som før et kors for enhver regjering
     (Morgenbladet 1935/264/5/2)
  • hun var hans kors. Det var hun som forstyrret ham. Hun var hans største bekymring
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
UTTRYKK
bære/ha sitt kors
tåle, leve med en bestemt påkjenning, belastning
  • jf.
     
    i sand kjærlighed bæres korset af begge de elskende
     (Jonas Lie Den Fremsynte 130 1873)
  • han fik bære sit kors og kjæmpe sin kamp som en mand
     (Bernt Lie Mot Overmagt 211 1907)
  • ethvert hus har sit kors desværre, og du er vort
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 21)
     | jf. huskors
  • enhver skal ha sitt kors
     (Aftenposten 1933/332/4/1)
ta sitt (eller noes) kors (opp)
 (etter Matt 10,38)
påta seg en lidelse, en pinefull byrde, oppgave e.l.
  • ta fattigdommens kors op og vandre alle trængslers vei
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 51 1919)
ta et kors på seg
påta seg en byrde
  • jf.
     
    når en har det kors på sig at hede Gregers
     (Henrik Ibsen Vildanden 89 1884)
  • vil De virkelig ta’ sligt kors på Dem igen?
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 198 1890)
1.4 
filologi
 sted i en forfatters verk som det er vanskelig å fortolke
; uløselig problem
 | jf. crux
SITAT
  • at lidelsen er dig et slikt kors for tanken, … det forstår jeg kanske bedre end de fleste
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 90 1929)
2 
nå sjelden, brukt i ed, høytidelig forsikring (opprinnelig idet man sverger ved Jesu kors, Jesu offerdød, senere oftest med sterkt svekket betydning) i bekreftende og benektende uttrykk, i utrop av forskrekkelse, forbauselse eller glad forundring
SITATER
  • ja, ved det hellige kors, tror jeg ikke det er dig!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 22 1873)
  • «Og fru Alving er forhåbentlig hjemme?» – Regine: «Ja kors.»
     (Henrik Ibsen Gengangere 21 1881)
  • «Glem ikke det jeg har sagt dig.» Nei, kors, det skulde hun nok ikke glemme
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 244 1879)
  • Herrens kors, skulde det være muligt?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 275 1873)
  • «Kors i Jesu Christi navn, hvem er det da?» sagde gamle Berthe forskrækket
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 126 1879)
  • Å kors, hvad er det jeg siger?
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 202 1877)
  • kors og kors, hvor du kan lyve!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 10)
  • kors! hvor de [ungene] vare rene og glatte at se til
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 29)
  • kors, hvad er det du har i dig faat?
     (Hans E. Kinck Driftekaren 150 1908)
  • kors i rene for en lei, djevelsk glåm!
     (Carl Vestaberg Rev 17 1929)
UTTRYKK
Guds kors
ed
 | se gud
kors i krøkelse(s navn)
se krøkelse
3 
religion, især i den katolske kirke
 tegn (i korsform) med hånd, finger for bekjennelse av troen på den treenige Gud og på frelsen ved Jesu død
; tegn for innvielse og velsignelse, for vern mot onde makter e.l.
UTTRYKK
gjøre/slå korsets tegn
gjøre tegn (i korsform) med hånd, finger for bekjennelse av troen på den treenige Gud og på frelsen ved Jesu død
 | jf. korse seg
  • slog han korsets tegn for sig?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 245 1873)
  • Gud og den hellige jomfru staa os bi! sagde den tynde og slog kors for sig
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 313 1900)
  • Eli mente at mora ikke måtte slå korsets tegn over ungen
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
  • [presten] snudde seg, gjorde korsets tegn, og gudstjenesten kunne begynne
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 139 2010)
kors på halsen
utsagn, gjerne ledsaget av gest, for å bekrefte at man snakket sant
  • du sier det ikke til noen? – Kors på halsen, æresord!
     (Tove Nilsen Skyskraperengler 19 1982)
  • lover du? Kors på halsen, sa Tom og utførte det rituelle tegnet med en stiv finger
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • – Ikke si det til noen. Ikke engang mamma, sa han. – Kors på halsen, sa jeg
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 163 2009)
4 
gjenstand, figur, tegning med to deler som skjærer hverandre i en rett vinkel, som skal (eller opprinnelig har skullet) etterligne Jesu torturredskap eller være et symbol på hans offerdød)
4.1 
krusifiks
UTTRYKK
krype til korset
 (grunnbetydning 'krype til krusifikset'; om botsgang)
1 
angre sine synder og omvende seg
  • med konkret betydning
     
    vi hadde været til kirken hver dag, og jeg hadde krøpet til korset og kysset det om langfredagen
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 225 1925)
2 
nå særlig
 ydmyke seg ved å søke hjelp som man før har forsmådd eller ved nødtvungen å måtte gå inn på noe man før har avvist
  • disse feige tider, da folk kryber til korset –!
     (Arne Garborg Trætte Mænd 226 1891)
  • når de kommer her op til mig på salen og kryber til korset og trygler mig om at ta’ bankens tøjler igen
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 94 1896)
  • man kan vel gå ut fra at også disse i den 11. time kryper til korset og medundertegner erklæringen
     (Aftenposten 1933/346/2/4)
  • [han] nektet … å bøye nakken for autoritetene og å krype til korset
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
4.2 
gjenstand (av tre, ben eller metall) bestemt til å anbringes over alter, på vegg, kirkespir eller til å bæres i kirkelig prosesjon, gis de døde med i graven e.l.
UTTRYKK
latinsk kors
kors med stamme som er lengre enn armene
  • et grunnriss av Mariakirken med lang skip, tverrskip og korformen av et latinsk kors
     (St. Hallvard 1956/92)
gresk kors
kors med stamme og armer like lange
 | jf. andreaskors
  • i grunnplanet er [kirken S. Fosca] et lite gresk kors innrammet av en åttekantet arkadeomgang
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 328 1997)
4.3 
minnesmerke (i tre, jern eller stein) reist over en avdød
; figur innhugget eller støpt i noe, f.eks. på en gravplate
SITATER
  • næppe skimter man et halvtforfaldet kors mellem gravene
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 470)
  • det træ, som blomstringsløfter gav i festens solskinsvæld, det står, af stormen kvistet af, som kors på Nordens ungdoms grav
     (Henrik Ibsen Digte 75 1875)
  • kisten med dødningehovedet og det sorte kors
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 160 1874)
  • dialektalt
     
    midt i veien var der hugget ind en kross i skarvet
     (Hans E. Kinck Masker og mennesker 207 1909)
     | i det nakne fjellet; jf. skarv
4.4 
blomsterdekorasjon til å legge på grav
4.5 
gjenstand (av (edelt) metall, rav, perler, elfenben, mosaikk, krystall e.l.) til å bæres om halsen som tegn f.eks. på bispeverdighet eller som smykke
SITAT
  • da Paolo Di Nella døde, overtok hans venn Gianni Alemanno det keltiske korset han hadde hatt rundt halsen
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
4.6 
ordenstegn til å bæres på brystet
SITAT
  • idag De skal, som ordensmand, gå stolt med korset midt på brystet
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 204)
4.7 
arkitektur
 grunnriss som mange kirker er bygd over (også i rom som er bygd over slikt grunnriss)
 | jf. korskirke
4.8 
tøymerke innsydd eller fastgjort på ornat, kappe eller kjoleerme som tegn på at bæreren har viet seg til kirkens tjeneste, til kamp for troens sak eller til å arbeide for filantropisk formål
EKSEMPEL
  • tempelherrene bar en hvit ordenskappe med rødt kors
SITAT
  • ta korset
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 155 1872)
     | bli korsfarer
4.9 
figur i flagg i form av to rettlinjede bånd som skjærer hverandre i rett vinkel
 | jf. korsflagg
SITAT
  • det kors i flagets røde bund, det bar vort folk i nødens stund
     (Norske flagsange 55 Jonas Lie)
4.10 
figur, tegning ofte brukt foran navn som tegn på at dets bærer er død, eller foran salmer trykt for å synges ved begravelse e.l.
SITAT
  • så snart jeg har fået fuld visshed for det værste, sender jeg Dem mit visitkort med et sort kors på
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 96 1879)
4.11 
to gjenstander anbrakt kryssvis, tegning malt over dør, på vegg eller på annet sted for å holde trolldom og annet ondt borte
 | jf. tjærekors
4.12 
to gjenstander (pinner, strå e.l.) som tilfeldigvis kommer til å ligge kryssvis og i folketroen holdes for et varsel (helst) om død og ulykke, eller som legges i slik stilling for å volde ulykke
UTTRYKK
(ikke) legge to pinner i kors (for noen)
1 
nå sjelden
 (ikke) gjøre noe for å gjøre (noen) noe ondt, skade (noen)
2 
især
 ((ikke) kunne, gidde) gjøre noe som helst (for å hjelpe (noen), for å bringe noe i stand)
  • han bor elendig, men så legger han ikke to pinner i kors for å få seg noe bedre heller
  • jeg vilde ikke lægge to straa i kors til fordel for den literaturgrens opblomstring her i landet
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 61 (1874))
  • [jeg] grebes af en dyb smerte ved at se hans [min fars] beklemthed uden at kunne lægge engang to straa ikors for at hjælpe
     (Jonas Lie Den Fremsynte 133 1873)
  • nu var altså anledningen der, uten at han hadde lagt to pinder i kors
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 126 1929)
  • [han] hadde [ikke] lagt to pinner i kors for å hjelpe Ask
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 372 1954)
  • jf.
     
    jeg vilde ikke lægge to straa i kors til fordel for den literaturgrens opblomstring her i landet
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 61 (1874))
5 
figur, ornament som har en viss likhet med det kristne kors, men alt i førkristelig tid hos forskjellige folk har vært kjent som symbol på lykke, velsignelse og utvelgelse
 | jf. hakekors, solkors
6 
gjenstand som av praktiske grunner er laget av to stykker som skjærer hverandre
6.1 
især
 pæl med tverrarmer som er reist for å angi veiretninger ved et veiskille
SITAT
7 
kryss
SITAT
  • hun kjenner igjen sin egen gule [badedrakt], med de lange snorene til å binde i kors over ryggen
     (Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)
UTTRYKK
legge noe i kors for noen
overført
 skape vanskeligheter for noen
; føre til at noe går på tverke for noen
7.1 
veikryss
; korsvei
 | jf. stedsnavn som Skedsmokorset
7.2 
arm- eller benstilling hvor armene eller bena krysser hverandre
EKSEMPEL
  • sitte med bena i kors
SITATER
  • han sad der i en temmelig flot stilling med benene overkors paa bænken
     (Jonas Lie Gaa paa! 181 1882)
  • Gunnarstranda satte seg og la bena i kors
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
  • to andre [barn] sitter som tordenskyer med armene i kors og morske blikk rett ned i gulvet
     (Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)
     | som uttrykk for sinne, avvisende holdning
UTTRYKK
ha/legge armene/hendene i kors
også overført
 stå ledig
; være ubeskjeftiget
  • på en måte hadde han sittet med hendene i kors og ventet på henne
     (Runo Isaksen Stylitten 112 2004)