Det Norske Akademis Ordbok

anrop

anrop 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`nrop]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til anrope, jf. tysk Anruf
BETYDNING OG BRUK
tilrop
EKSEMPEL
  • vaktposten stanset den fremmede på anrop
SITAT
  • vi må [i den arabiske basaren] forholde oss til anrop, utstrakte hender og flyktende bilder av mennesker og ting på alle kanter
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
signal som angir at man ønsker forbindelse med en (bestemt) person, en (bestemt) stasjon, et (bestemt) fartøy e.l.
SITATER
  • Eva hadde ikke morset fredag kveld … og hun svarte heller ikke på mitt iherdige anrop
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)
  • anrop fra kunder som ønsket drosje tikket inn
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
UTTRYKK
heise anrop
om flaggsignal
slå anrop
om semaforsignal
sende anrop
om radiosignal o.l.
det å ringe opp eller bli ringt opp
; telefonoppringning
EKSEMPEL
  • tapt anrop
SITATER
  • han tar opp [mobil]telefonen fra lommen, men har ingen ubesvarte anrop, ingen meldinger
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
  • jeg så anropene, men svarte ikke
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 420 2017)