Det Norske Akademis Ordbok

anrop

anrop 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; anropet, anrop
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
anropet
ubestemt form flertall
anrop
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`nrop]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til anrope, jf. tysk Anruf
BETYDNING OG BRUK
1 
tilrop
EKSEMPEL
  • vaktposten stanset den fremmede på anrop
SITAT
  • vi må [i den arabiske basaren] forholde oss til anrop, utstrakte hender og flyktende bilder av mennesker og ting på alle kanter
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
2 
signal som angir at man ønsker forbindelse med en (bestemt) person, en (bestemt) stasjon, et (bestemt) fartøy e.l.
SITATER
  • Eva hadde ikke morset fredag kveld … og hun svarte heller ikke på mitt iherdige anrop
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)
  • anrop fra kunder som ønsket drosje tikket inn
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
UTTRYKK
heise anrop
gi flaggsignal
slå anrop
gi semaforsignal
sende anrop
sende radiosignal e.l.
3 
det å ringe opp eller bli ringt opp
; telefonoppringning
EKSEMPLER
  • tapt anrop
  • godta, avvise et innkommende anrop
SITATER
  • han tar opp [mobil]telefonen fra lommen, men har ingen ubesvarte anrop, ingen meldinger
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
  • jeg så anropene, men svarte ikke
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 420 2017)