erobre
verb
UTTALE[æro:´brə]
ETYMOLOGI
fra tysk erobern, grunnbetydning der Obere sein, werden 'være, bli den øverste'
BETYDNING OG BRUK
1
med våpenmakt skaffe seg herredømme over (en by, et land,
et område e.l.)
; med makt komme i (statsrettslig) besittelse av
EKSEMPLER
-
de fiendtlige styrkene erobret byen
-
erobre en festning
-
det erobrede området
1.1
overført, om utforskning e.l.
som førstemann klare å ta seg frem til
EKSEMPEL
-
Roald Amundsen erobret Sydpolen i 1911
SITAT
-
i 1953 erobret en birøkter fra New Zealand verdens høyeste fjell(aftenposten.no 10.12.2008)
1.2
overført
tilkjempe seg, skaffe seg under (sterk) konkurranse, med
(stor) anstrengelse
; oppnå
; vinne
EKSEMPLER
-
vi fikk til slutt erobret (oss) en plass i den overfylte restauranten
-
erobre en premie
SITATER
-
forventning om å erobre flere stortingsplasser(Fædrelandsvennen 1930/158/1/1)
-
om en tre fire år er de første oppdrettskveitene fra Nord-Norge klar til å erobre verden(Nordlys 09.08.1993/19)
-
Brann jager, uten at de klarer å erobre ballen(vg.no 20.10.2007)
-
bilbransjen internasjonalt priser bilene ulikt i ulike markeder. Det gjør produsentene av strategiske hensyn … for å forsvare eller erobre markedsandeler(aftenbladet.no (Stavanger Aftenblad) 03.01.2009)
2
vinne (et menneske) helt og avgjørende for seg
; forføre til å innlede et kjærlighetsforhold
EKSEMPEL
-
erobre noens hjerte
SITATER
-
men svigerdatteren da … så anerkendende, så erobrende –
-
moderen forsøgte … at erobre ham for stuen| å vinne ham slik at han var hos henne i stuen
-
[stemmen] erobret … ved sin særegne charme(Morgenbladet 1931/379/5/1)
-
[skikkelsen] Jonas Wergelands evne til å forføre og erobre, å utløse og la seg opplyse av den sanselige nytelsen i møte med mat, kvinner, kunnskap, arkitektur etc.(Vinduet 1999 LBK)
-
Pantalone blir gjerne framstilt som en latterlig, gammel, kjærlighetssyk mann, opptatt av stadig å erobre yngre kvinner(gyldendal.no 2009)