erobre - Det Norske Akademis ordbok

erobre

verb

MODERAT BOKMÅLerobret, erobret, erobring

preteritum

erobret

perfektum partisipp

erobret

verbalsubstantiv

erobring

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[æro:´brə]

ETYMOLOGI

fra tysk erobern, grunnbetydning der Obere sein, werden 'være, bli den øverste'

BETYDNING OG BRUK

med våpenmakt skaffe seg herredømme over (en by, et land, et område e.l.)

; med makt komme i (statsrettslig) besittelse av

EKSEMPLER

1.1

overført, om utforskning e.l.

som førstemann klare å ta seg frem til

EKSEMPEL

SITAT

i 1953 erobret en birøkter fra New Zealand verdens høyeste fjell

(aftenposten.no 10.12.2008)

1.2

overført

tilkjempe seg, skaffe seg under (sterk) konkurranse, med (stor) anstrengelse

; oppnå

; vinne

EKSEMPLER

SITATER

forventning om å erobre flere stortingsplasser

(Fædrelandsvennen 1930/158/1/1)
om en tre fire år er de første oppdrettskveitene fra Nord-Norge klar til å erobre verden

(Nordlys 09.08.1993/19)
Brann jager, uten at de klarer å erobre ballen

(vg.no 20.10.2007)
bilbransjen internasjonalt priser bilene ulikt i ulike markeder. Det gjør produsentene av strategiske hensyn … for å forsvare eller erobre markedsandeler

(aftenbladet.no (Stavanger Aftenblad) 03.01.2009)

vinne (et menneske) helt og avgjørende for seg

; forføre til å innlede et kjærlighetsforhold

EKSEMPEL

SITATER

men svigerdatteren da … så anerkendende, så erobrende –

(Henrik Ibsen De unges forbund 72 1874)
moderen forsøgte … at erobre ham for stuen

(Kristian Elster Samlede Skrifter II 247)

| å vinne ham slik at han var hos henne i stuen
[stemmen] erobret … ved sin særegne charme

(Morgenbladet 1931/379/5/1)
[skikkelsen] Jonas Wergelands evne til å forføre og erobre, å utløse og la seg opplyse av den sanselige nytelsen i møte med mat, kvinner, kunnskap, arkitektur etc.

(Vinduet 1999 LBK)
Pantalone blir gjerne framstilt som en latterlig, gammel, kjærlighetssyk mann, opptatt av stadig å erobre yngre kvinner

(gyldendal.no 2009)