Det Norske Akademis Ordbok

voldta

voldta 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå`l:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
se også voldtekt
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 ta, bortføre med vold
SITATER
  • fremmed mand og qvinde ville vi til kongens og til vore egne leier voldtagne føre
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 254)
  • frels mig for dit ridderskaps skyld, ti denne mand vil voldta mig!
  • jf.
     
    du skal ikke mere bli ved å juble, du voldtatte jomfru, Sidons datter!
     (Jes 23,12; 2011: du mishandlede jomfru)
tvinge til samleie ved bruk av vold eller trusler
SITATER
  • umandbare bleve voldtagne, saa de døde
     (Hans Nielsen Hauge Udtog af Kirke-Historien 186 1822)
  • [den] som gaaer paa luur til jomfrubuur, at voldta’e Nora, den møprinzess
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 181)
  • [han] som voldtar døttrene av de bedste ætter
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 159 1925)
  • det var visleg og bra folk, som ikke voldtok jenterne eller traakket ned tykengen
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 228 1917)
  • for litt siden ble jeg forsøkt voldtatt av en vemmelig kontorassistent
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • kvinne (30) rana og voldtatt av mann (43)
     (Kathrine Nedrejord Forbryter og straff 184 2022)
undertvinge med brutal (militær) makt
; erobre
SITATER
  • synger I den [melodien] her, anklager jeg eder for at I voldtager folks moralitet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 28)
  • en voldtat, våpenløs og rådløs masse
     (Arnulf Øverland Vi overlever alt 119 1945)
  • fiender vi ikke kjenner voldtar i etapper landet
     (Herman Wildenvey Filomele 124 1946)
     | om tyskerne våren 1940
3.1 
(brutalt) ta makten over
SITATER
3.2 
overført, sjelden
 overvelde
; besette
; bergta
SITATER
  • høitidelige voldtagende toner
     (Gunnar Heiberg Pariserbreve 61 1900)
  • nu voldtar tonen dette arme ordet
     (Olaf Bull Digte 29 1909)