gi - Det Norske Akademis ordbok

verb

BØYNINGgir, gav eller ga, gitt, giing

UTTALE[ji:]

ETYMOLOGI

fra nedertysk giben, grunnbetydning 'hale seilet opp til råen', nå oppfattet som gi

BETYDNING OG BRUK

UTTRYKK

gi opp

sjøfart

ved hjelp av gitau og gordinger hale (seilets underlik) oppunder råen

saa gaves storseilet op

(Jonas Lie Gaa paa! 116 1882)
snørerne gaves op

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 197 1879)

| ble halt opp